Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Denne boken tar for seg styring, organisering og ledelse i barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer. Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført. Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser har boken en ambisjon om å identifisere og analysere barnehagens ledelses-, organiserings- og styringsordninger i nye rammebetingelser. Den presenterer organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin virksomhet. Boken henvender seg til studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen, barnehagemyndighetene og eiere. Forfatterne er alle statsvitere og ansatt ved Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen.

Barnehageleiing i praksis er ei lærebok i administrasjon og leiing, skriven for kunnskapsområdet «Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærarutdanninga ». Boka gir ei innføring i gjeldande teori om korleis leiing blir utforma, og kva rammefaktorar som gjer at leiinga tek ulik form i ulike kontekstar. Teorien blir drøfta ved hjelp av praktiske døme og empiri frå oppdatert norsk forsking på området. Vidare gir læreboka studentane eit teoretisk rammeverk som kan brukast til å støtte seg på i praksis i framtidig barnehageleiing.

Barnehagelærerprofesjonalitet handler om å arbeide i et spenningsfelt der oppfatningen av hva kvalitet er, varierer stort. Både offentlige myndigheter, forskning og ulike eiere vier det pedagogiske arbeidet i barnehagen stor oppmerksomhet. Foreldre har fått sterk brukermakt, og mange barnehager integreres i store eierorganisasjoner med sentralt styrt faglig ledelse. Dette ses av og til som en trussel mot barnehagelærernes profesjonsstatus, men det kan også ses som konkurrerende forestillinger om hva profesjon er. I «Barnehagelærerprofesjonen» drøftes ulike profesjonsambisjoner, og forfatterne diskuterer spenninger mellom ulike hensyn i det pedagogiske arbeidet. Det legges stor vekt på hva tilgjengelig forskning sier om både vektlegginger i et pedagogisk spenningsfelt og omgivelsenes omforming av barnehagelærerprofesjonen. Forfatterne Kjetil Børhaug og Marit Bøe har med seg medforfatterne Hege Fimreite og Gerd Sylvi Steinnes på tre av kapitlene i boken.

Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule. Boka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid. Kjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.

Den norske barnehagesektoren er kjenneteikna av at kommunale og ei rad ulike private aktørar driv barnehagar. Somme av dei er svært store og ressurssterke, medan andre er nokså små. Er dei også ulike når det gjeld tilnærminga dei har til barnehageverksemd? Har dei ulike verdigrunnlag, vektleggingar, konkurransetilnærmingar eller syn på korleis barnehagen skal knytast til oppvekstfeltet elles? Legg dei ulike organisatoriske rammevilkår for profesjonell autonomi og fagleg utvikling? Dei private aktørane er ikkje fullt ut underlagt offentleg styring, samstundes er dei avhengige av kommunal godkjenning og finansiering. Sektoren har sterke innslag av nettverksstyring, der aktørane har stor fridom i utforminga av tilbodet og i korleis dei vil samarbeida med andre. Denne boka er eit bidrag til innsikt i korleis styringsstrukturen i sektoren fungerer, med vekt på eigarane og korleis dei verkar inn på barnehagetilbodet. Boka gjer bruk av empiri frå to prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, SOL-prosjektet (Styring, organisering og leiing i barnehagesektoren) og Læring for leiing-prosjektet (intervju- og spørjeskjemadata). Boka er aktuell for leiarar på ulike nivå i barnehagesektoren, for forskarar og for studentar på fordjupingsnivå.

Barnehagefeltet har i løpet av få år gjennomgått store forandringer og utviklet seg til en betydelig samfunnssektor. Denne boka gir lederne av denne sektoren ny og nødvendig kunnskap, og de får oversikt over det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere skal jobbe i. Barnehageledelsen har ansvar for barnehagens forhold til omverdenen. Det krever god innsikt i hvordan sektoren er bygd opp politisk og administrativt. Ledernes utfordringer kan være å representere barnehagen i politiske prosesser, det kan være å følge opp ulike former for styring, og det er å ta ansvar for lokal iverksetting av vedtak gjort av andre. Men det er også samarbeid med ulike instanser og lokale nettverk, til beste for barn. Og det er ledelse i en konkurransesituasjon. Boka er delt i to hoveddeler og har 12 kapitler: Del 1 Aktører og rammer Del 2 Barnehagepolitiske avgjørelser og prosesser rundt barnehagen En lærebok for studenter og lærere i samfunnsfag og i området Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen. Den er også skrevet for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager, og for forskere. Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, ved Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) i Trondheim. - Boka er skikkelig bra. Lettlest og lett forståelig. Den gir meg en hel masse aha-opplevelser jeg må ta meg tid til å reflektere rundt. Det er rett og slett en super, SUPER bok! - (Anniken Lind, barnehagelærer i bydel Grünerløkka og masterstudent i barnehagepedagogikk ved HiOA.)

Hvilken betydning har den økte vektleggingen av barnehagen som læringsarena for styring og ledelse på ulike nivåer i barnehagesektoren? Hvordan blir det økende ansvaret fulgt opp og ivaretatt, og hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen? Kunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen. Artiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet. Redaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.

3.utgave

Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. Forfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. Kjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Odd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. Åshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen.

3.utgave

I samfunnskunnskap skal elevene lære å tenke kritisk og perspektivrikt om ulike samfunnsspørsmål. Det er nedfelt i læreplanen. Dette må lærebøkene stimulere til gjennom å gi ulike perspektiver og kritiske innfallsvinkler. I denne boken spørres det om lærebøkene i samfunnskunnskap for ungdomsskolen gjør dette. Hvilke samfunnsbilder formidler lærebøkene? Viser de at det kan være ulike perspektiver og forståelser av samfunnsforholdene? Stiller de kritiske spørsmål, og gir de elevene et utgangspunkt for selv å stille kritiske spørsmål? Klargjør de at det i et demokrati er mulig å påvirke politiske, sosiale, økonomiske forhold? Eller gir de endimensjonale bilder der det bare er én måte å forstå samfunnet på og ingen kritiske innvendinger? Boken diskuterer også hvordan man kan problematisere forskjellige samfunnsforhold. Den er derfor et utgangspunkt for en mer kritisk og problematiserende undervisning i skolens samfunnskunnskap. Boken er skrevet både på bokmål og nynorsk. Kjetil Børhaug er førsteamanuensis ved universitetet i Bergen. Jonas Christophersen er førstelektor ved Høgskolen i Bergen.

Boken brukes i pensum for barnehagelærerutdanningen.

Hvordan kan man implementere barnehagens formålsparagraf? Hvordan heve kompetansen blant personalet? Hva er kvalitet for de yngste barna? Og hva skjer med barnehageledelsen i en endret politisk kontekst? Forfatterne tar for seg forskjellige sider av jobben som barnehageleder, med en faglig tyngde som skriver seg fra en unik kombinasjon av teori og praksis. Redaktørene er Margareth Eilifsen og Anders Dysvik. Med seg har de følgende bidragsytere: Beate T. Bekken, Therese W. Borgland, Kjetil Børhaug, Hege Cecilie Eikseth, Annette Ekeberg, Mette Kristin E. Engeset, Gry Engstad, Vigdis Foss, Kirsti Eriksen, Ida Cecilie Gullaksen, Katrine Langgård, Siri A. Lindseth, Isabel Mortensen, Marit Nikolaisen, Lene Norup, Hedda Svele, Terje Viggen og Inger Ådland.