Gåtefulle forteljingar. I ein hage møtest to gamle kjende som kanskje ikkje kjenner kvarandre likevel. I luftrommet over Himalaya veit ein pilot at tap av kontroll kan få fatale følgjer. Utstasjonert på dei aude kasakhstanske slettene stoppar ein mann ut eit ekorn han har tenkt å gi vekk som kjærleiksgåve. På Nordic Noir-fabrikken produserer dei bestseljande kriminallitteratur under elendige arbeidsvilkår. Novellene i «Slutten på historia» er prega av underliggjande uro, impulsar ein ikkje rår over, minne som sviv, og noko gåtefullt som skurrar i det ytre eller det indre. Dei nyskrivne novellene i denne samlinga presenterer styrken og breidda i den nynorske litteraturen. Her får forfattarane briljere i kortformat, lett tilgjengeleg for lesaren. Novellene er skrivne av Frode Grytten, Gaute M. Sortland, Mette Karlsvik, Mads Rage, Siv Østrem Peersen, Kjersti Rorgemoen, Siri Økland og Endre Tveit. Boka presenterer òg ein debutant, Therese Bakkevoll. «Slutten på historia» er tredje utgåva i den årlege novelleantologien Nye nynorske noveller.

Purkene snudde seg er Magna Bekk sine notat frå livet som Magna Bekk. Notata består av ei rekkje episodar, ankedotar og minne: om å bli fridd til i det offentlege rom, om den villeiande begeistringa for den historiske hesten Kloke Hans, om eit forstemmande forsøk på å gå på dansekurs, om ei kort karriere som sjåfør på bokbussen og om oppvekst og frilansarbeid på svinefarm. Men mest av alt er Purkene snudde seg driven fram av hovudpersonen si særmerkte oppleving og vurdering av verda: skeptisk, analytisk og svært vittig.

Boken består av tekster, bilder, tegninger, collager som skal være et hån mot den gode smak og det rådende litterære klimaet.

Tekstar av studentane ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland, fordjupningskurs i skapande skriving 2004/05: Anne Helene Guddal - Mari Ulset - Jacob Joneberg - Jane Toreskaas - Bodil Bjelland - Maren Ingeborg Hvamstad - Mazdak Shafieian - Agnes Ravatn - Peder Knutsen Samdal - Rune F. Hjemås og Kjersti Rorgemoen.

Noen av våre fremste og mest lovende forfattere under 30 år skriver litterære essays omkring sine egne interesser. Det er duket for et aldri så lite mestermøte på den unge litteraturens arena. Med bidrag fra Thomas Marco Blatt, Eivind Hofstad Evjemo, Frank Lande, Agnes Ravatn, Ole Petter Arneberg, Lisa Charlotte Badouin Lie, Kjersti Rorgemoen, Brynjulf Jung Tjønn, og Lars Petter Sveen.

12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under den såkalte «koronaens tid» - for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen «Logg 12. mars-1. mai 2020». Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Simen Hagerup, Jonny Halberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Dette er den første norske læreboka om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Den gir en lett forståelig innføring i hvordan funksjonshemmedes menneskerettigheter bør forstås og praktiseres, og hvordan «universelle» menneskerettighetsprinsipper kan gjennomføres i praksis.Den nye interessen for funksjonshemmedes menneskerettigheter kommer blant annet som følge av opprettelsen av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2006, og Norges ratifisering av denne i 2013. Konvensjonen blir i den internasjonale faglitteraturen omtalt som et paradigmeskifte for hvordan vi ser på funksjonshemming, og den har ført til nye forpliktelser ikke bare for norske myndigheter, men også for dem som til daglig jobber med funksjonshemmede. Boka vil først og fremst være en lett forståelig innføring i funksjonshemmedes menneskerettigheter rettet mot universitets- og høyskolestudenter innenfor fag som vernepleie, (spesial)pedagogikk, ergoterapi og sosialt arbeid. Boka vil også være nyttig for fagfolk på menneskerettighetsfeltet, funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og for praktikere som jobber med mennesker med funksjonshemming.«Dette er Norges første lærebok om menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og det er en bok som fortjener et bredt publikum blant både praktikere, studenter og andre med interesse ikke bare for menneskerettighetene til denne gruppen, men også for menneskerettigheter generelt.»Kjetil Mujezinovic, Tidsskrift for Rettsvitenskap "Den här boken kan varmt rekommenderas för alla. Den är utomordentligt välskriven och pedagogiskt upplagd. En bok att användas helt enkelt i såväl undervisning som i kritiska diskussioner om samhället i vår tid och om framtiden."Jörgen Lundälv, Socialmedicinsk tidskrift 6/2019Om forfatter

Korleis kan vi støtte elevar i å bli gode skrivarar? Kva verktøy kan ein bruke på ulike steg i skrivinga, og kva tilbakemeldingar fungerer? Og korleis kan grammatikkundervisning integrerast i skriveopplæringa? Skriveboka. Innføring i skriveopplæring er ei lærebok i skrivedidaktikk. Dei ulike forfattarane presenterer skriving frå ei rekke vinklar, for å vise korleis ein best kan hjelpe elevane i å bli betre skrivarar. Boka tar føre seg kva former for skriving skulen har lagt vekt på og kva former for skriving gjeldande læreplan fremjar. Boka inkluderer eit mangfald av tekstlege uttrykk, elevgrupper og didaktiske grep. Alt er illustrert med talrike elevtekstar frå alle steg i grunnskulen. Målgruppa for boka er lærarstudentar og lærarar som underviser i norsk i grunnskulen.

HR og personalledelse gir en innføring i viktige temaer som skal danne grunnlag for videre fordypning i et fag som favner bredt og blant annet omfatter psykologi, sosiologi, statsvitenskap, antropologi, rettsvitenskap og økonomi. Den engelskspråklige forkortelsen HR (Human Resources) har gradvis etablert seg i det norske arbeidslivet som en betegnelse på fagområdet menneskelige ressurser. Boken er skrevet med bakgrunn i norske forhold og norsk lovgivning og inneholder mange praktiske eksempler, diskusjonsoppgaver og caser fra norsk arbeidsliv. Boken passer svært godt for studenter på bachelornivå og for folk som jobber med HR-relaterte arbeidsoppgaver. Den er også nyttig for mellomledere som har personalansvar, og som trenger mer kunnskap om det å være en personalleder. OLAV JOHANSEN er høyskolelektor i ledelse ved Høyskolen Kristiania. Han er cand.paed. fra Universitetet i Oslo og har lang erfaring med arbeid innen HR og ledelse i arbeidslivet. Han underviser i og er fagansvarlig for forhandlinger og påvirkningsprosesser ved flere høyskolestudier og har skrevet en lærebok om dette. HELENE SÆTERSDAL er førstelektor og instituttleder ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Hun utviklet og igangsatte bachelorstudiet i HR og personalledelse samme sted. Hun har undervist i og jobbet med HR-fag i hele sitt yrkesliv og er utdannet arbeids- og organisasjonssosiolog.

Ernæring - mer enn mat og drikke er en lærebok som først og fremst er beregnet på studenter som tar bachelorgrad i sykepleie. Boken kan brukes gjennom alle tre studieårene. Andre helsearbeidere kan også ha nytte av den. Det er en hovedtanke i boken at ernæring er et grunnleggende behov som sykepleier har ansvar for. Når Ernæring - mer enn mat og drikke nå foreligger i femte utgave, er alle kapitlene revidert og oppdatert. Noen av kapitlene er omstrukturert. I tillegg til grunnleggende ernæringskunnskaper tar boken for seg kosthold ved ulike sykdommer og sykdomstilstander, og i forhold til ulike aldersgrupper. Den fokuserer også på ernæringens betydning for å forebygge sykdom og underernæring. De nye kostrådene fra Helsedirektoratet er inkorporert i boken. Hvert kapittel følges av studiespørsmål og sykepleiefaglige problemstillinger, og lærestoffet er godt illustrert med figurer og tabeller. Boken inneholder også aktuelle internettadresser. Kjersti Sortland er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Hun har undervist sykepleierstudenter i ernæring i mange år, og har deltatt i ulike prosjekter knyttet opp mot ernæring.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen