I 40 år har Kjartan Fløgstad reist i Russland. Frå Sibir til Austersjøen, frå Svartehavet til Kolahalvøya har han sett stadig nye sider av eit forunderleg naboland. No reiser han austover på ny - 100 år etter den store revolusjonen. I denne boka oppsøker Fløgstad restane av Sovjetunionen slik dei ser ut i dag - arkitektur, byplanar og monument, både revolusjonære ruinar og fråflytta luftslott, utopiar og mareritt. Både i dagens Russland og i andre delar av den tidlegare Austblokka spør Fløgstad kva som står att av dette korte hundreåret med sovjetsosialisme. Og ikkje minst: Kva betyr desse minna i dag? I mur og glas og stål og betong og laminat er ein særegen arv framleis med oss, rett over grensa til vårt største naboland mot aust, som minne om draumen om eit anna samfunn. Dette er òg ei personleg reise gjennom fem tiår av historia til vårt store naboland i aust. «Eg har vore forfattar og delegat i Moskva, Tallinn, Jerevan, og i Syftikar, hovud staden i Komi-republikken. Eg har bada i Pitsunda ved Svartehavet. I Norilsk i Nord-Sibir har eg ræppa om E 76 over Haukelifjell på kulturpalasset med 42 grader minus utanfor vindaugo. Eg har drukke kvas frå tankbil og vodka av flaska.» Frå forordet.

Kjartan FløgstadDalen Portland Dalen Portland er ein underhaldningsroman, ei karnevalistisk forteljing med djupe røter i den pikareske romanen. Sjømannen Rasmus Høysand er eventyrfiguren på stadig reise ut i verda, med eit lager av fantastiske forteljingar og historier. Industriarbeidaren Arnold Høysand representerer den lokale utviklinga på industristaden Lovra. Sentralt i romanen står feiringa av tilværet og ikkje mist trua på den skapande krafta i folkeleg erfaring. Dalen Portland rommar både samfunnsanalyse og politisk satire, og blir rekna som eit av dei mest sentrale verka i Fløgstads forfattarskap. Fløgstad fekk Nordisk Råds litteraturpris for Dalen portland i 1977.

Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Det var begynnelsen på den nazistiske litteraturpolitikken i Norge under andre verdenskrig. I årene som fulgte sto tyskerne og det norske NS-regimet bak sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag - og storstilte utgivelseskampanjer av ideologisk «godkjente» bøker. Mange norske forfattere gjorde motstand. Andre sluttet seg til nasjonalsosialismen, eller bisto kulturpolitikken deres. Hvordan skulle man håndtere denne virkeligheten etter krigen? I mai 1945 ba Hjemmefronten Forfatterforeningen og de andre kulturorganisasjonene om å gjennomføre et oppgjør blant medlemmene. I desember 1945 forelå dommen fra Den norske Forfatterforenings Æresrett: 18 medlemmer ble varig ekskludert fra foreningen på grunn av NS-medlemskap - mens 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander av andre årsaker. Blant disse siste var viktige navn i norsk litteraturhistorie som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey. I denne boka har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad undersøkt bakgrunnen for Æresrettens dom: Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers? På æren løs er en viktig kartlegging av en avgjørende, men lite kjent del av norsk litteraturhistorie - og en utforsking av litteraturens politiske rolle, både under diktaturet og i det demokratiske samfunnet.

Det er 1978. Ein mann løftar jarn i kjellaren på Gunneng videregåande skule medan lærarane har fest med raudvin og ABBA i etasjen over. Ein bombekastar forsvinn frå Soma Leir, den militære etterretninga rører på seg. Det gjer også to av lærarane ved Gunneng. Saman med mannen i kjellaren køyrer dei austover i ein begravelsesbil med tung last i kista bak. I Oslo skal Begin og Sadat motta fredsprisen. Fimbul er ein roman i kliv over fortid og forfedrar, om vår tids tomrom, om grensa mellom fornuft og galskap, og om trongen til å få orden på verda.

En baldakin i Wenche Myhres hagestue. Lørdagssirkuset med Rita Westvik. Kjartan Fløgstads roman Det 7. klima. En advarsel om kulturelt selvmord. Alle disse fenomenene kan samles under paraplyen «postmodernisme», et begrep som på 1980- og 1990-tallet appellerte sterkt til mange i Norge, før fascinasjonen brått tok slutt. Da postmodernismen kom til Norge følger sporene av et ord og reaksjonene det utløste: jubel, nysgjerrighet, forvirring, sinne. Gjennom intervjuer, reportasjer og samtidige kilder fortelles historien om postmodernismen på norsk, fra arkitektur og litteratur til filosofi og statsvitenskap. I tillegg reflekterer forfatteren over hvordan strømningen påvirket hans egen generasjon: de som ble voksne på 1990-tallet. Boka er et mentalitetshistorisk portrett, en akademisk farse, en mulig intellektuell tragedie og et forsøk på å forstå hvilken arv postmodernismen etterlot oss. På mange måter kom fenomenet sent til Norge. Men kanskje var det egentlig forut for sin tid? Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er idéhistoriker og tidligere journalist i Morgenbladet. Da postmodernismen kom til Norge ble nominert til både Kritikerprisen og Brageprisen for beste sakprosabok 2016.

Stein Ørnhøi er læreren som blei kringkastingsmann, politiker, samfunnsdebattant og nå endelig har kommet fram til målet: kokebokforfatter. "Elg i badekar" er et essay om mat, matkultur og respekt, respekt for råvarene, for tradisjonen, for nyskaping. Med desserttillegg av Ragnhild Haug. Foto av Ragnhild Haug og Øystein Paulsen. Jeg har hatt æren av å sitte ved Stein Ørnhøis bord. Jeg har sett jordnære menn og kvinner sveve etter slike høytider. Lars Saabye Christensen som har skrevet aperitiff. I spørsmål om mat er politikaren Stein Ørnhøi totalt upolitisk kompromisslaus, teoretisk såvel som i praksis. Det skal vera friske råvarer på kjøkkenbenken og skikkeleg handverk ved komfyren. Kjartan Fløgstad som har skrevet avec.

Stilen er tørr, nøktern, presis. Hans litterære univers er alt annet enn det: speil og labyrinter, drømmer og uendelige biblioteker, arabiske legender, kinesiske myter og islandske sagaer, kryssende tidsplan og virkeligheter flettet inn i hverandre. Kombinasjonen er uimotståelig. Jorge Luis Borges (1899-1986) var også poet, oversetter og kritiker, men det var kortprosafortellingen som skulle bli hans form fremfor noen. I Samlede fiksjoner fremstår fortellingene han skrev gjennom 50 år i hele sin imponerende bredde, fra samlingen Nederdrektighetens verdenshistorie (1935) til de siste novellene som kom ut bare få år før forfatterens død. Stor innflytelse "Mer enn noen annen fornyet han det skjønnlitterære språket og banet dermed veien for en bemerkelsesverdig generasjon av latinamerikanske romanforfattere," skrev forfatter og senere nobelprisvinner J.M. Coetzee i The New York Review of Books i 1998, da Samlede fiksjoner forelå på engelsk. "Gabriel García Márquez, Carlos Fuentes, José Donoso og Mario Vargas Llosa har alle vedstått seg sin gjeld til ham." Men det er langt flere, på andre kontinenter, som står i gjeld til Borges, bl.a. filosofen Jacques Derrida, franske nyromanforfattere som Alain Robbe Grillet, postmodernister som Paul Auster, og, i Norge, Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad. Mer enn noen annen fornyet han det skjønnlitterære språket. J.M. Coetzee Utenfor Argentina var Borges imidlertid ganske ukjent før han i 1961 ble tildelt den nyopprettede, internasjonale Prix Formentor, som han delte med Samuel Beckett. Da hadde Borges allerede passert de 60. Prisen fikk fart på berømmelsen og sørget for et internasjonalt gjennombrudd med utgivelser både i USA og Europa - og for invitasjoner til å gjesteforelese verden over. Nobelprisen fikk han aldri, til manges frustrasjon, og angivelig også til sin egen. Borges var politisk konservativ. Ifølge Coetzee hevdet forfatterens støttespillere at hans politiske ytringer ødela for ham. En utmerkelse han tok imot fra Chiles diktator Augusto Pinochet, styrket neppe kandidaturet. Fortellingens grenser Allerede på 1930- og 1940-tallet utviklet Borges den særpregede litterære stilen der han utforsker filosofiske og eksistensielle problemstillinger; vår virkelighetsoppfattelse og fortellingens og språkets begrensninger. Flere av tekstene ble først publisert i det argentinske, men internasjonalt orienterte tidsskriftet Sur. Mest kjent er nok enkelte fortellinger fra samlingen Fiksjoner, som kom i 1944: "Tlön, Uqbar, Orbis Tertius" handler om landet Uqbar, kun omtalt i et eneste eksemplar av et leksikonbind, og som på forunderlig vis er forbundet med en annet planet, Tlön, oppdiktet av et hemmelig brorskap. I "Hagen med stier som deler seg" velger den kinesiske spionen Yu Tsun, for å fullføre sitt oppdrag under 1. verdenskrig, å drepe den eneste personen som har funnet essensen i en labyrintisk bok av spionens forfar. I "Pierre Menard, forfatteren av Don Quijote" vil forfatteren skrive Don Quijote på nytt, ikke en ny versjon, men Miguel de Cervantes' egen, ord for ord. Han rekker bare noen kapitler, men jamen blir de ikke enda bedre enn Cervantes'! "Utenfor Argentina var han ukjent før han ble tildelt den nyopprettede Prix Formentor i 1961" Det er bare å la seg overvelde. Ikke minst av "Babels bibliotek", der bøkene i hyllene i uendelige antall etasjer med sekskantede gallerier inneholder "alle tenkelige kombinasjoner av de noen og tjue ortografiske symbolene (...), alt det som lar seg uttrykke, på alle språk. Alt: fremtidens historie til punkt og prikke, erkeenglenes selvbiografier, Bibliotekets vederheftige katalog ..." etc.,etc., inkludert "mil på mil med meningsløs kakofoni, verbalt rot og usammenhengende vrøvl." Den blinde bibliotekaren Påfallende mange av Borges' tekster dreier seg om eller tar utgangspunkt i litteratur, eksisterende og ikkeeksisterende bøker og forfattere, og, ja, nettopp, biblioteker: Forfatteren Borges var også bibliotekar. Han ble født i Buenos Aires i 1899 og vokste opp i en velstående middelklassefamilie. Moren var av britisk herkomst, og i hjemmet ble det snakket både spansk og engelsk. Fransk og tysk lærte han da familien i 1914 flyttet til Sveits for at faren skulle få behandling for sin øyelidelse, en sykdom som sønnen arvet, og som skulle gjøre ham blind før han fylte 50. "En verden av speil og labyrinter, drømmer og uendelige biblioteker." Borges vendte tilbake til Argentina i 1921, publiserte dikt og essays i samtidens litterære tidsskrifter og debuterte med en diktsamling i 1923. I 1937 ble han ansatt i statsbiblioteket i Buenos Aires, men fikk sparken da Juan Perón ble president i 1946. Kortprosasamlingen Alef ga han ut i 1949. Etter militærkuppet i 1955 ble Borges utpekt til direktør for Argentinas nasjonalbibliotek. Da var han for lengst blitt helt blind, men det stoppet ikke forfattervirksomheten: En rekke nye samlinger kom fra hans hånd med ujevne mellomrom: Gjøreren (1960), Til mørkets pris (1969 ), Brodies rapport (1970), Sandboken (1975) og noen sene noveller, samlet under tittelen Shakespeares minner (1983). Borges døde i Genève i 1986. Samlede fiksjoner har et innledende essay av Gabi Gleichmann, skrevet spesielt for Verdensbibliotekets lesere. Gleichmann er forlegger, forfatter, kulturskribent og tidligere leder i den svenske PEN-klubben. I 2012 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med slektskrøniken Udødelighetens elixir, en roman om jødenes tusenårige historie i Europa.

Boka følgjer den vidgjetne Hertingen frå han er ein neve stor til han, så og seie, blir ein neve jord.

Boka består av tre artikler; "Maskinen i ånda", "Kampen om Norway city" og "Dei ytterste ting", hvor forfatteren kommenterer fenomener i norsk samtid på sin egen, personlige måte.

Kjartan FløgstadU3 Med utgangspunkt i den såkall U2-skandalen frå 1960 har Fløgstad skrive ein samansett roman. Helten, jagerpiloten og arbeidarsonen Alf Hellot frå Lovra, blir biletet på veksten fram mot samanbrotet i den sosialdemokratiske etterkrigsoptimismen. Etter ei "eksemplarisk" utvikling i militæret og gjennom ekteskapet ser han etter kvart den kalde krigens stormaktsspel og korleis sosialdemokratiet Norge er i lomma på USA.