Ponni er blitt sammen med fotballfrelste Johan. Men er hun egentlig forelsket? Helgeturen med rideklubben skal vise seg å gi svaret - i tillegg til en masse dramatikk. Sammen med venninnene Maja og Lise møter Ponni en bevæpnet hestetyv og dessuten den kjekke sønnen til formannen i rideklubben, som stjeler et kyss ... "Ponni og gjengen" er en serie om tre hestegale venninner og deres mange humoristiske påfunn.

Lise er sjelden å se i stallen. Venninnene Ponni og Maja sitter igjen med alt arbeidet, og dessuten et stort spørsmål: Hva skjer med Lise? Det viser seg at Lise har fått en ny venninne, en jente med skumle venner og lite til overs for trauste rideskolehester. Så viser det seg at hun også er butikktyv. Lise må reddes! Med Maja på ferie i India, må Ponni ta seg av den storstilt redningsaksjonen. Og den blir dramatisk.

En serie om tre vidt forskjellige jenter og deres hverdag med hester, skole, gutter og vennskap

Jacques Alain Miller: Encyklopædi. Kirsten Hyldgaard: Psykoanalysen mellem den hermeneutiske tolkning og den analytiske tydning. Jeannine Martin: Faderen hos Lacan - fra myte til funktion, fra signifiant til symptom. René Rasmussen:Mellem begæret og nydelsen. François Leguil: Kærligheden i kuren. Jesper Visti Hansen: Den analytiske diskurs. Harly Sonne: Lacan-effekten - en lokalhistorie.

Ponni er blitt sammen med fotballfrelste Johan. Men er hun egentlig forelsket? Helgeturer med rideklubben skal vise seg å gi svaret - i tillegg til en masse dramatikk.

Bærboka inneholder alt det du trenger av kunnskap og inspirasjon for å kunne høste og ivareta alle våre bærslag på beste måte. Bær er rike på antioksidanter og svært sunne, ikke bare å spise, men også som motivasjon for mosjon i skog og mark. Boka bugner av gode tips om safting, sylting og andre konserveringsmetoder. Den har også hele 247 oppskrifter på hvordan du lager velsmakende retter og drikker av bærene. Hva med en enkel blåbærdram som en avslutning på høstens viltmiddag? Eller bringebæreddik til sommerens salater? Og hva med å prøve rognebærgelé til elgsteika neste gang, istedenfor rørte tyttebær? Boka tar for seg alle bær du finner i hager og ute i skog, mark og fjell. I tillegg til de vanlige sortene tar boka også for seg mindre vanlige bær, som hegg, krekling, kreker, teiebær og rypebær. Om forfatteren: Kirsten Winge er fra Trondheim og bosatt i Trysil. Hun er biolog, anerkjent villmarkskokk og kjent for å utgi gode kokebøker basert på råvarer fra naturens spiskammer. Hun har gitt ut flere kokebøker der viltkjøtt har vært tema og har også gitt ut bøker med fokus på bær. Ove Bergersen er bokas fotograf, fra Trondheim og bosatt på Ås. Han er biolog og seniorforsker på Bioforsk Jord og Miljø. Bergersen er medlem av Norske Naturfotografer, NN, og er særlig kjent for sine makrobilder av insekter og planter.

Sunne og fulle av antioksidanter! I Norge har vi en sterk tradisjon for å høste fra naturens skattekammer. Blåbær og tyttebær er velkjente for de fleste, men det er flere bærtyper du kan sanke! I Norske bær finner du grundige presentasjoner av 23 ulike bærsorter fra natur og hage: utseende, hvor du finner dem, hva de smaker, om oppbevaring, og hvilke ernæringsmessige og medisinske kvaliteter de har. I tillegg får du et vell av oppskrifter med bær som tilbehør eller som hovedingrediens: i fast, rørt, syltet, kokt eller i flytende form. Kirsten Winge er biolog og anerkjent villmarkskokk med en rekke matbøker med natur som råstoff bak seg. Ove Bergersen er biolog og anerkjent naturfotograf.

Då Synne kjem i puberteten, styrtar ho gjerne inn bak ei lukka dør på rommet sitt, for å få vere aleine med det ho ikkje ønskjer at dei vaksne skal røre ved: løyndommane jentene har mellom seg på skulen, ofte pakka inn i noko; ei låg røyst eller innsida av ei hand, eller ein lapp, hastig krølla saman og kasta bort på pulten hennar. I friminutta finn jentene glede i å kviskre og vere stinne av noko dei andre ikkje kjenner til, og samlar seg alle stader der dei kan styrte inn og hekte ein krok på døra; tronge båsar på toaletta, der det så vidt er plass til dei, og det nesten ikkje er luft igjen til gispa dei støyter ut når dei får sjå bildet som ei av dei har med seg, av ein gut i åttande. Dei veit ikkje heilt kva dei skal gjere med dei nye, yre kjenslene som har begynt å herse med dei: Som sjeldne fuglar kjem dei frå ein framand stad og sporar opp adressa deira med sikkert instinkt. Straks dei slår seg til, bruser dei med vengene og fører dei opp i lett luft, så dei ikkje lenger kjenner grunnen under seg, men føler at dei svever, for så å la dei falle bratt til bakken igjen. Om tida: I timane på ungdomsskulen på midten av 60-talet sørgjer lærarane for at elevane ikkje skal gløyme at dei er norske. Songtimen kvar laurdag er som ei messe der dei sver truskap til landet og folket, og til Gud, som vakar over dei heile tida; i timane i norsk blir dei kjende med tekstar av Aasen og Vinje, og gamle kvad frå norrøn tid, så dei ikkje skal vansmekte av mangel på næring, og få voksteren klipt av. I radioen annankvar fredag kan ungdommane lytte til «Ti i skuddet», der dei kan la songane til pop-grupper som Animals og Pussycats og Dave Clark Five ta med seg noko av det som har demt seg opp i dei gjennom dagane; det dei ikkje har funne ord for sjølv, eller synest at dei kan seie på ein annan måte.

32 sunne oppskrifter på fristende og næringsrike drikker som frukt- og grønnsakjuice, smoothie, shake og te. Alle drikkene i Drikker som gir energi er laget av friske frukter og grønnsaker eller urter. I denne boka får du vite mer om hva du kan drikke for å få mer energi, overskudd og en bedre helse. Hvilke frukter, grønnsaker og urter virker for eksempel rensende, hvilke er bra for huden, hvilke styrker immunforsvaret, hvilke er bra for fordøyelsen? Andre bøker i serien: Mat som gir energi, Trening som gir energi, Yoga som gir energi.

Av redsel for at noe fælt skal skje med datteren deres, Synne, har moren og faren laget klare grenser for hva hun får lov til å gjøre; «eit paradis med tjukke strekar, som ho ... må vite å halde seg innanfor; som dei ventar at ho skal halde seg innanfor. Og dersom ho går over strekane, så gapar dei og ber seg, og drar ho fort inn igjen.» Fordi Synne vet at moren og faren og andre voksne vil det beste for henne, prøver hun å gjøre som de sier. Og snart kommer dagen da hun skal flytte opp til loftet helt alene, der det fins mørke kott og branntau som hun må kaste seg ut med, hvis det skulle begynne å brenne. Om tida: I Norge i slutten av 50-tallet kjøper en ennå mange steder melk i spann, og sitter med øret tett inntil radioen for å få med seg rundetidene til Knut Johannesen og replikkene til Rolf Kirkvaag i Det spørs. Etter hvert kan en se folk stå og stirre på en skjerm i vinduet til butikker der de selger fjernsyn, i håp om at prøvebildet der inne skal begynne å røre på seg. Når de endelig får fjernsyn selv, "sluker dei alt, som ein ikkje skulle tru ville interessere dei: pausefiskar og program om maleri og reportasjar frå gruvene på Svalbard" ... "Det grå lyset samlar i seg alt det ( dei ) har lengta etter: Ein stad der dei kan leggje frå seg all uro og bare la seg fryde." De slipper til og med å engste seg for ungene: De kommer hjem før foreldrene får sukk for seg, fordi de gjerne vil se klokka og fjernsynsvertinnen, før Ten-pluggen starter.

Det ekle brevet Viktoria fikk på julaften, leder henne ut på jakt etter mer informasjon om datteren Lillebas opphav. Underveis oppdager hun den sanne identiteten til brevets avsender. Han stirret på henne, som om han forsto hva hun tenkte. «Men herregud, Viktoria! Du kan vel ikke for alvor tro at det er jeg som er far til Lilleba?» En lang rekonvalesens venter Kirsten. Ulykken har satt sitt preg på henne, på både godt og vondt. Men en ulykke kommer sjelden alene, og fortiden har det med å innhente en …

Den som alltid er i godt humør finnes ikke. Men vi har ingen kultur for å være sint. I kirken har en et språk for fromhet og et fortilbedelse, men ingen for sinne eller smerte. Sinne har 3 hovedkilder: 1. Du eller jeg misforstår, 2. Jeg er redd og 3. Jeg er såret. Du vet at du blir sint av og til. Da er det sunt å finne en god måte å være det på.

De finnes midt iblant oss - i Norge, i 2013. De fleste av dem lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle om det i aviser og sensasjonsmedier, og uten at det blir til egne tv-programmer, som gjør det de har opplevd til noe eksotisk, spesielt og underholdende. Vi snakker om mennesker med erfaringer som man kan kalle ikke-hverdagslige, ekstraordinære; eller, med et mer ladet ord: paranormale. Erfaringene kan være noe som skjer eller kommer til helt uten at det er på deres eget initiativ, og derfor fremstår som uventet eller ubedt: Helbredelse uten hjelp av legevitenskap, erfaringer av dødes nærvær, uro i hus, visjoner av engler, og av andre skikkelser. Noen ganger er dette skremmende, og andre ganger til trøst. Alt dette finnes i Norge i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i. Det skjer med alle typer mennesker: med professorer og fyrvoktere, med leger og sekretærer, med prester og prinsesser. Det skjer med mennesker som har, eller har hatt, kristen tro, og ikke bare i det 'alternativreligiøse feltet'. Dette krever at vi tenker på nytt om forholdet mellom tradisjonell religion og slike erfaringer. Denne boken løfter frem utfordringene slike erfaringer representerer for fag som vanligvis har forvaltet dem: teologi, religionsvitenskap og etnologi. Henriksen og Pabst har intervjuet et utvalg vanlige nordmenn om deres opplevelser og erfaringer, både om deres såkalt 'paranormale' opplevelser og om reaksjonene de har møtt hos sine nærmeste, sine bekjente, i menigheten eller på jobben. De har særlig lagt vekt på å formidle dette i et språk som tar erfaringene på alvor, som ikke harselerer eller stiller seg til doms over fenomener de intervjuede opplever som sanne. Samtidig finner de gode og faglige begreper og perspektiver på disse fenomenene, slik at ulike fagfelt, journalister og debattanter forhåpentligvis kan nærme seg dette religiøse feltet på en åpen og utforskende måte. «Dette er en svært interessant og relevant bok. Den er lettlest, grundig, og spennende i kraft av det pirrende ved historiene som fortelles, og den teoretiske drøftingen av tolkningene. Viktigst er det at den gir oss ny kunnskap om tabubelagte fenomener i den menneskelige sfære akademikere tradisjonelt ser ut til å sky.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum «(...) «Uventet og ubedt» er en interessant studie av et interresant fenomen. Den bør kunne vekke interesse i både teologiske og religionsvitenskapelige miljøer, så vel som i kulturfagene for øvrig.» Siv Ellen Kraft i Teologisk tidsskrift