Årstidene i tekst og bilder

Sakprosaen er overalt. Den bygger samfunnsinstitusjoner og knytter mennesker sammen. Sakprosa er lover, søknadsskjemaer, bruksanvisninger, kjærlighetsbrev og avisreportasjer. Den er informativ, morsom, tørr, spennende, vakker og opprørende og mye mer. Med denne boken ønsker forfatterne å fremvise bredden i sakprosaens fremstillingsformer og funksjoner. De presenterer leserne for en omfattende tekstsamling, og tar dem med på utforskningen av denne litteraturens sjangre, kontekster og betydningslag. Kirsten Kalleberg er norsklektor og leder for LNUs skriftstyre. Astrid Elisabeth Kleiveland er norsklektor og redaktør for tidsskriftet Norsklæreren.

Boken tar for seg kristen kunst og arkitektur i den vestlige verden gjennom tidene. Den er delt inn i følgende epoker: tidlig kristen kunst og bysantinsk kunst, middelalderen, romansk kunst, gotikken, renessansen, barokken og rokokkoen, klassisismen og romantikken, art nouveau og modernismen. Med navn- og stedsregister.

C. Kragh-Müller: Lykkelandet? Thomas Wedel: Menneskets grundbehov. Arthur Janov: Hvad vil forældre med børn? Maria Montessori: Barnets arbejde. Barbro Lennéer-Axelson: Den første kærlighed. Karsten Schnack: Barnlighed og udvikling.Nicholas Tucker: Hvad er et barn? Johan Cullberg: Om tidlig angst og uro. Selma Fraiberg: En fabel. Anna Wahlgren: Kunsten at opdrage et barn så angsten får tag i det. Svend Heinild: Tillid. Erik H. Erikson: At holde fast - og give slip. D.W. Winnicott: Hvornår er et barn normalt? Jean Liedloff: Betydningen af nærhed og aktivitet. A.S. Neill: Ufrie børn - og frie. Janusz Korszak: Hvordan man elsker et barn. Alice Miller: Et barn frygter ikke sine forældre uden en grund. Erik Bøttzauw: Sansning og fortolkning. Melanie Klein: Kærlighed og had. John Bowlby: Tab og tilknytning. Dorothy Dinnerstein: Den hånd der vugger barnet styrer verden. Karen-Lykke Poulsen: Opdragelsens mål og elendighed.¤John Holt: Børns behov - og voksnes. Bruno Bettelheim: Børn og tv. Ronald D. Laing: Den vold vi kalder kærlighed - og det normale. Henry Miller: Børnene. Frédérick Leboyer: Fødslen

Andreas Håtveit er mannen som helt på egen hånd trente seg opp til å bli en av de største norske profilene i vinter-OL i Sotsji. Han sjarmerte en hel nasjon da han jublet som en vinner over fjerdeplassen i den nye øvelsen slopestyle. Det var avslutningen på ti år som en av verdens beste moderne skikjørere. I denne boka blir du bedre kjent med en mann som insisterte på velge sin egen vei til toppen. Kristen tro, en flyvende bror med filmkamera, 30.000 timer på ski og et absolutt krav om å få gjøre ting på sin måte er noen av ingrediensene i oppskriften, som til tider har vært vanskelig å svelge både for freeskimiljøet og Norges Skiforbund. Forfatteren Thomas Kleiven har fulgt Håtveit fra han kom med skiene i hånda og spurte om å få være med de store gutta i Hemsedal til han stod på toppen av pallen i X Games. Han gir et fascinerende innblikk i en nyskapende utøver, gleden ved å stå på ski og den nye skiidretten som er i ferd med å ta over den snødekte delen av verden.

Sagt om boka KULISTEINEN -Kva står det? Kva har stått på den delen av steinen som er borte? Skal den øvste eller nedste lina lesast først? Slike spørsmål kan det bli årsverk av. I den ferske boka tolkar norrønfilologen Elise Kleivane temmeleg overbevisande den øvste lina som «Tore og Hallvard reiste denne steinen etter Ulfljot». Men statusen til Kulisteinen har ankerfeste i den andre lina: «Tolv vintrar hadde kristendommen vore i Noreg». Steinen på øya Kuli byr på den eldste skriftlege framstillinga av landsnamnet vårt som er funne. Det er derfor han har status som nasjonal dåpsattest. Men når var det gått tolv vintrar etter at kristendommen kom til Noregi? Eller, sagt med andre ord: Kor gammel er Kulisteinen? Så gammel som berre råd, vil naturlegvis nordmøringar seie. Og vi får hjelp av Elise Kleivane. Det er ofte sagt at Kulisteinen stammar frå rundt år 1000, og 1034 er ei datering som går igjen. Kleivane vil lenger attover: «Det er ikkje noko ved innskrifta som gjer at ho ikkje kan vere så gammal som kring midten av 900-talet.» Den flotte boka om Kulisteinen har mange forfattarar, skarpskodde på kvart sitt felt. Arkeologen Øystein Ekroll fortel at Kulisteinen først er omtala i eit manuskript frå 1810, skrive av presten på naboen Edøya. Sia er det skrive og sagt mykje om steinen, som i 1913 vart frakta til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Men det var først i 1956 runeforskaren Aslak Liestøl avslørte at Kulisteinen er ein nasjonal skatt. Svein Sæter, Tidens Krav 20.11. 2021 --- Boka Kulisteinen. grensemerke i tid og rom er en artikkelsamling som belyser mange spørsmål knyttet til steinen og for en historieinteressert og særlig for en nordmøring er dette fascinerende lesning. Verken Agatha Christie eller George Simenon kunne ha gjort det bedre. Steinen må settes inn i en nordmørsk sammenheng, noe Arne Kruse lykkes med. Han trekker steinen og øya inn i vikingtidens historiske rammer og viser hvordan de ulike stedsnavn kan utdype forståelsen av steinens rolle og betydning. Odd W. Williamsen viser sammenhengen mellom Kulisteinen og de to steinene i henholdsvis Sverige og Danmark som også markerer innføringen av kristendommen i disse landene. Mens Jon Vidar Sigurdson forsvarer, og forsvarer overbevisende, at Kulisteinen må ha blitt reist kort etter slaget på Stiklestad, og derfor styrker teorien om at det var Olav Haraldsson var den avgjørende kristningskongen. Kristenretten forandret Norge i lovverk, kongsrolle og mentalitet og det var Olav som var den store beveger. Ellers er det mye å glede seg over i denne boka. Et funn for nordmøringer og glede for den som setter pris på vakker bokkunst. Karsten Alnæs, Tidens Krav 20.11. 2021 ------------------------------------------- For om lag tusen år siden ble det reist en runestein på Kuli. På steinen var det ristet inn et kors og en tekst i runer. Runene forteller at landet nå er kristent. Dette er første gangen som vi kjenner til at navnet på Norge er skrevet på norsk jord. Derfor kaller vi Kulisteinen for «Norges dåpsattest». Kulisteinen er den første og den eldste innførselen i det nasjonale registeret «Norges dokumentarv», som er et underbruk av UNESCOs «Memory of the world»-program. I 1913 ble steinen hentet til Trondheim og Vitenskapsmuseet. Den hadde til da vært brukt som bygningsmateriale i en låve. Først i 1956 ble det gjort en lesning av runene på steinen. Vi mener at alle i Norge bør kjenne til denne viktige gjenstanden i norsk historie. Arkitekturhistorikeren Eir Ragna Grytli har omtalt Kulisteinen som det eldste stående byggverk i landet, en merkestein mellom forhistorisk tid og middelalder. Steinen er sentral i «Gurispelet». På denne bakgrunn ble det arrangert en «Kulisteinkonferanse» på Smøla i mars 2019, i samarbeid mellom Smøla kommune, NTNU, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nordmøre museum. Som del av konferansen samlet eksperter seg til et såkalt «grubleseminar». Seminaret viste at det var mer enn nok materiale til en bok. Dyktige forskere og fagfolk fra ulike fagfelt, fra flere universiteter, institutter og museer, fra forvaltningen og flere fylkeskommuner, er med. Alle er ivrige på å finne ut mer og å formidle den nye kunnskapen om Kulisteinen. Vi vil gi ut en bok som både er tilgjengelig og interessant for en vanlig, historieinteressert leser, og som også oppfyller kravene til en vitenskapelig publikasjon. NTNU Vitenskapsmuseet og Nordmøre museum er inne med betydelige ressurser. Vi takker også for pengestøtte fra Smøla kommune, Varig forsikring, Møre og Romsdal fylkeskommune, Institutt for sammenliknende kulturforskning, Jan H. Leithes minnefond i Nordmøre historielag og Møre bispedømme. Denne boken fungerer også som Årbok for Nordmøre museum 2021,

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

En gjennomrevidert utgave som bidrar til fagutviklingen i vernepleie, med videreutvikling av fagbegreper, modeller og arbeidsformer. Boken fletter teoretiske perspektiver sammen med eksempler fra tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognisjon, autisme, sansetap, psykisk lidelse eller rusvansker. Den tar utgangspunkt i nyere forståelser av funksjonshemming, med et særlig blikk på individuell tilrettelegging for deltakelse og likestilling. I siste del utforskes hvordan et helsefremmende perspektiv kan kombineres med praktisk-metodiske tilnærminger som Aktiv Støtte og Positiv Atferdsstøtte for å bidra til begripelige, håndterbare og meningsfulle dagligliv for personer med utviklingshemming. Boken har tre teoretiske hovedbidrag: Lokal kunnskapsutvikling dreier seg om kollektive former for kunnskap som bare kan utvikles nær og i samspill med tjenestebruker, og kan ha en avgjørende betydning i utformingen av individuelt tilpassete tjenester. Inviterende og insisterende praksis retter søkelys mot uformell tvang og gir innspill til hvordan tjenester til personer med svekket beslutningskompetanse kan forene deres menneskerett til selvbestemmelse med tjenesteyternes ansvar for å ivareta andre vesentlige hensyn. Med utgangspunkt i tekster om faglig skjønn fra «relasjonelle» så vel som atferdsanalytiske fagmiljøer tar modellen Tre struktureringsnivåer for seg hvordan helse- og omsorgstjenester kan utformes med en forsvarlig balanse mellom spontanitet og planmessighet. Boken er skrevet for bachelor i vernepleie av syv vernepleiere: Dagrunn Sømme, Jan Christian Olsen, Kirsten Kvitvær Leidland, Nina Thorbjørnsen, Sølvi Linde, Thomas Owren og Ulf Ingar Wangensteen Berge.

Denne boka er skrevet for deg som er i siste del av grunnskolelærerutdanningen (syklus 2). Du skal lese om temaer som du trenger i videreutviklingen av din profesjonelle kompetanse, og som vil være relevante for å utvikle et masterprosjekt. Disse temaene er kommunikasjonen mellom lærer og elev, klasseromsforskning, profesjonsfaglig digital kompetanse, likeverdig opplæring, spesialpedagogikk, sårbare elever, samarbeid i skolens profesjonsfellesskap, mangfold og lærerens samfunnsansvar. Bokas kapitler er skrevet av Nils Breilid, Hanne Christensen, Thomas Eri, Rolf B. Fasting, Monica Johannesen, Simon Michelet, Cecilie Pedersen Dalland, Kirsten E. Thorsen, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim, som alle er ansatt ved lærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Kirsten E. Thorsen og Hanne Christensen er bokas redaktører. Kirsten E. Thorsen er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun har mange års erfaring som lærer, skoleleder og lærerutdanner i pedagogikk. Lærerkvalifisering og utfordringer i spenningen mellom teori og praksis i lærerutdanning er hennes forskningsfelt, og hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler samt bokkapitler innenfor dette emnet. Hanne Christensen er dosent i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Etter flere år i grunnskolen som lærer og skoleleder har hun nå arbeidet i lærerutdanningen i over tjue år. FoU- arbeidene omhandler i stor grad skoleutvikling, klasseledelse og lærerkvalifisering. Hun har på disse feltene publisert artikler og bøker rettet mot studenter, lærere og forskere.

Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm

Du har begynt i lærerutdanning. Du har bestemt deg. Du skal bli lærer. Denne boka handler om hvordan du som student skal få best mulig utbytte av profesjonsutdanningen. Det å utdanne seg til lærer skjer i samspillet mellom faglig og utvikling av egen lærerkompetanse; sosialiseringen til læreryrket starter den dagen du begynner i utdanningen. Gjennom læring av ny kunnskap, øving i praksis og refleksjoner i fellesskap med medstudenter dannes grunnlaget for å utvikle din læreridentitet. Forfatterne beskriver viktige sider ved kvalifiseringsprosessen fram til det å bli lærer. De tar opp temaer som personlig og profesjonell identitet, krav og forventninger til læreren, skikkethetsvurdering og språkkompetanse. Tenk-og-skriv-oppgaver som er lagt inn i de ulike kapitlene, kan brukes både individuelt og sammen med medstudenter

I denne boken poengterer forfatteren at barnehagens hverdagsaktiviteter er en vesentlig danningsarena. Danning forutsetter at barn kan medvirke og ha påvirkning på hverdagsaktiviteter og rutiner, som måltid, lek og situasjoner i garderobe og på bad. Å praktisere og realisere barns medvirkning i slike aktiviteter er utfordrende fordi hverdagsaktivitetene befinner seg i ulike spenningsfelt rammet inn av faktorer som fysisk miljø, struktur og organisering, regler og motstand, relasjoner og kommunikasjon. Forfatteren presenterer og drøfter barns medvirkningsmuligheter i praksisfortellinger og eksempler. Hensikten er å inspirere og utfordre barnehagefolks refleksjon og praksis. Boken er primært rettet mot barnehagelærerutdanningen, men er også relevant for barnehagepersonaler. Kirsten Elisabeth Jansen har vært førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og undervist ved barnehagelærerutdanningen i tjue år. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning, og har skrevet flere fagbøker og artikler innen pedagogiske fagområder og temaer. Selv om hun nå er pensjonist, deltar hun i prosjekter og arbeider fremdeles med kompetanseutvikling innen barnehagesektoren.

Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle? I dag forstår vi arbeidet med traumatiserte på en litt annen måte enn for bare få år siden. Moderne traumebehandling innebærer å kunne roe og regulere nervesystemet, trene på å være til stede her og nå, arbeide med å integrere de følelsene som aldri ble anerkjent eller tålt, og å arbeide med den overlevelsestrategien personen har utviklet. Det er forfatternes ambisjon å vise hva som er god traumebehandling i dag. De ulike kapitlene bygger på undervisningen som erfarne og faglig engasjerte psykologer utviklet innenfor rammen av «Tryggere Traumeterapeuter» (TT), RVTS Østs traumefokuserte kompetanseprogram for spesialisthelsetjenesten. «Traumebehandling» retter seg spesielt mot behandling av mennesker med komplekse traumelidelser og dissosiasjon og kan ses som en videreføring av «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006). Trine Anstorp er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) og spesialist i klinisk psykologi. Gjennom klinisk praksis, forskning og undervisning har hun bidratt til å utvikle et aktivt fagmiljø når det gjelder forståelse og behandling av komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Kirsten Benum er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk psykologi. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013). De øvrige bidragsyterne fra TT-programmet er Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund, Ingunn Holbæk, Ragnhild Kjøsnes, Katinka Thorne Salvesen, Torunn Støren, Ragnhild Utgarden og Judith van der Weele. I tillegg bidrar Janina Fisher, Gro Fersnes, Dag Nordanger og Anne Strand (tidligere pasient som skriver under psevdonym).

Praksisfortellingene som presenteres i denne boken, er hentet fra det myldrende livet blant de yngste barna i barnehagen. I dette frodige, livlige fellesskapet finnes utallige fortellinger som belyser faglige og spennende temaer. Vi analyserer fortellingene for å få frem kunnskap, og utfordrer etablerte forestillinger som knyttes til lek og kultur, hverdagsrutiner, samspill og læring, didaktikk, samt medvirkning og demokrati. Praksisfortellingene er dokumentasjon, og disse tolkes gjennom en analytisk struktur. Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om det småbarnspedagogiske feltet og til innsikt i de yngste barnas evne til aktiv deltakelse og medvirkning i egne og andres liv. Høyoppløst bilde Bla i boken Anne Tove Fennefoss og Kirsten E. Jansen har begge undervist i pedagogikk ved Universitetet i Agder i mange år. De har deltatt i forskningsprosjekter om barns medvirkning og de yngste barna i barnehagen. Begge har skrevet flere bøker som brukes i barnehagelærerutdanning.

Denne boken henvender seg først og fremst til bachelorstudenter i vernepleie og tar for seg den sosialfaglige delen av vernepleie. Vernepleie er et ungt fag, og forfatterne ønsker å bidra til fagutvikling ved å presentere nye fagbegreper og videreutvikle etablerte modeller og arbeidsformer. Her synliggjøres vernepleiefaglig praksis overfor voksne personer med funksjonsnedsettelser som psykisk utviklingshemning, døvblindhet, multifunksjonshemming, alvorlig psykisk lidelse, rusvansker og autisme, med særlig fokus på hverdagsliv. Hjelp til funksjon og mestring, selvstendighet og deltakelse kan like gjerne handle om å bidra til å endre folks omgivelser som å utvikle det de selv kan og klarer. Forfatterne viser at vernepleie krever både generell fagkunnskap, ferdigheter i kunnskapsutvikling, analytisk evne, faglig skjønn og kritisk refleksjon. Boken er pedagogisk bygget opp, med spesifiserte læringsmål til hvert kapittel. Utfordrende teori gjøres tilgjengelig og lettfattelig gjennom praksisnære fortellinger. Foruten redaktørene er bokens bidragsytere Leif Kåre Fjelde, Kirsten Kvitvær Leidland, Lars-Ove Nordnes, Jan Christian Olsen, Dagrunn Sømme og Nina Thorbjørnsen.