Denne boka handler om barn og unges oppvekstprosess. Den viser hvordan personlig utvikling skjer i samspillet mellom medfødte egenskaper og relasjoner til andre. Et sentralt perspektiv i boka er hvordan man kan styrke unges utvikling på en best mulig måte. Forfatterne presenterer forskning og teori innen fagfeltet og introduserer nye begreper og temaer som er sentrale. Blant annet drøftes grønn omsorg, hvordan meninger dannes i et postmodernistisk samfunn, og hvilken betydning den virtuelle verdenen har for barn og unge. Boka er skrevet for fagfolk og studenter innen barnevern, pedagogikk, spesialpedagogikk og vernepleie. Den er også nyttig for alle som arbeider med barn og unge innen skole, miljøarbeid eller som terapeuter. Boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016

Et helt vanlig barn er en bok som ser på mangfoldet i barns utvikling. Boken viser hva som kan forventes av et vanlig barn, og hvordan variasjon hos barn kan forklares innenfor et normalitetsspekter. Et vanlig barn med en vanlig oppvekst skal ikke forveksles med det å være lik alle andre. Alle barn er unike og skal få lov å kjenne på og bli anerkjent for sin individualitet. Det å anerkjenne «vanligheten» er en del av dette. Hensikten med boken er å presentere et motsvar til den økende tendensen til å se på barn med tanke på hvilken støtte de har behov for. Svært mye av barns utvikling er godt innenfor det vanlige, selv om det ikke følger en gjennomsnittsnorm. Forfatteren ser at mange av barna som hjelpeapparatet og barnehage/skole har vært bekymret for, har utviklet seg til flotte voksne med selvstendig liv. I ettertid stiller hun spørsmål ved om barna og foreldrene ble påført unødvendig stress gjennom all den velvillige og faglige oppfølgingen de ble «påført». Kanskje is i magen og kunnskap om variasjon hos barn hadde vært god nok oppfølging for flere av disse barna? «Hvis det normale blir en smal sti, kan det bli flere som ikke finner den», skriver Kjersti Ericsson i Korsvold (2016). Dette er bokens røde tråd - og en oppfordring om å se etter ressurser og normalitet hos barn.

Barnehagelærerprofesjonens yrkesutøvelse skjer i et komplekst pedagogisk felt hvor arbeid med barn, kollegaer og foreldre kan organiseres ulikt. Det er viktig å få frem denne kompleksiteten gjennom ny forskning, tett på praksis i barnehagen. Bokens mål er å gi aktører i barnehagefeltet innblikk i ulike sider av barnehagelærerrollen. I rollen som barnehagelærer har du mulighet til å påvirke barn og familiers hverdag. Barnehagelærerrollen utøves i spenningene som oppstår mellom ulike verdier, og i strukturer og prosesser. I boken drøftes noen av utfordringene gjennom ulike måter å arbeide på. Kapitlene presenterer flere fagdisipliner og belyser blant annet kulturelt mangfold, ledelse, foreldresamarbeid, grensesetting og arbeid med rammeplanens fagområder. Redaktørene Sigrid Bøyum og Hilde Hofslundsengen har med seg bidragsyterne Astrid Bakken, Ane Bergersen, Johanna Birkeland, Eli Bjørhusdal, Mari Engesæter, Kirsten Flaten, Hege Fimreite, Kristin Rostad Gangstad, Linn Stokke Guttormsen, Merete Nornes-Nymark, Kari-Anne Bottegaard Næss, Dag Skram, Lena Skjerdal, Lisbeth Ljosdal Skreland og Anne Grethe Sønsthagen.

Denne boken handler om angsttilstanden sosial angst og hvordan denne overlapper med sjenanse. Ved å kombinere historier, teori og erfaringer fra egen praksis gir forfatteren svar på spørsmål som: - Hvordan kommer sosial angst og sjenanse til uttrykk hos barn? - Hvorfor blir enkelte situasjoner så angstfylte for noen barn? - Hva kan barnehagen og skolen gjøre for å redusere sosial angst og sjenanse hos barna? - På hvilke måter kan barnehagen og skolen samarbeide med foreldrene for å gjøre barnets hverdag så lite angstfylt som mulig? Boken vil gjøre ansatte i barnehager og skoler bedre i stand til å oppdage barn som sliter med sosial angst og sjenanse, og gi dem kunnskap til å hjelpe barnet med å håndtere og redusere disse følelsene.

Edvard Befring har vært en pioner innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk siden slutten av 1960-tallet. I «De pedagogiske kvalitetene» belyser han faglige perspektiver som har vært, og er, sentrale innenfor norsk spesialpedagogikk. Mulighetene for læring er nærmest grenseløse, men barn og unge i dag har dessverre et langt større læringspotensial enn det samfunnet og skolen legger til rette for å realisere. Befring peker på fire sentrale pedagogiske nøkler vi kan ha nytte av. I første rekke handler nøklene om lærernes vitale rolle for elevenes læring, utvikling, trivsel og trygghet. Vi trenger innsikt i læringens og opplæringens vesen, innsikt som bidrar til å frigjøre den mest lovende ressursen i samfunnet vårt: barn og unge. De gode lærerne, med sin personlige kompetanse, løftes fram i boka som pedagogiske veivisere i en tid hvor administrativ detaljstyring av skolens opplæring er altfor omfattende. For mange vil store personlige belastninger i skolen ødelegge for deres livsmestring og psykiske helse. Det er derfor viktig å legge stor vekt på livsmestrende læring og realisering av en elevtilpasset og rettferdig skole. Boka retter seg mot studenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og i lærerutdanning. Edvard Befring er professor emeritus i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han var Norges første professor i spesialpedagogikk og har skrevet en rekke fagbøker innenfor feltet. «Forfatteren gir oss grunnlag for å reflektere over egen praksis og holdninger. Innholdet bør ha interesse for alle som treffer barn og ungdom i skole og andre institusjoner.» Kirsten Flaten i Bedre Skole nr. 4-18.

Denne boken handler om hvordan lærere kan støtte sjenerte elever i å mestre skolehverdagen bedre. Ved hjelp av små fortellinger, teori og praktiske tips forklarer forfatteren hva sjenanse er, hvordan sjenanse kan oppleves for eleven og hva en lærer bør vite om denne utfordringen. Litt sjenanse kan man leve godt med, og boken viser til både positive og negative sider ved sjenanse. Det er når sjenansen blir omfattende, at den kan få negativ innflytelse på faglig og sosial utvikling og hindre eleven i å få utnyttet sitt potensial. Det er ikke alltid eleven trenger så mye hjelp til å komme videre, men en lærer som ser problemet og tar tak i det når det trengs, er gull verdt. Kirsten Flaten arbeider som dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har også lang erfaring fra hjelpeapparatet og har arbeidet mye med sjenerte elever i skole og barnehage. Hun har skrevet flere bøker og artikler om temaet sjenanse. Flaten bor i generasjonsbolig med barn og barnebarn og er sådan tett på barn i mange aldre.

Denne boken handler om angsttilstanden sosial angst hvordan denne overlapper med sjenanse. Ved å kombinere historier, teori og erfaringer fra egen praksis gir forfatteren svar på en rekke spørsmål.

På et mystisk sted kalt Eventyrlandet, leker Imre lykkelig sammen med sin venn Leah. Så en dag må Imre forlate Eventyrlandet. Han har fått kontakt med familien sin på den andre siden. En utrolig reise begynner og en familie på fire skal snart bli til fem. Eventyrlandet er en forunderlig fortelling som åpner opp for en spennende og filosofisk tilnærming til unnfangelsen av barn og opplevelsen av svangerskapet. Den virkelige verden kobles til den åndelige med en sjarmerende naturlighet, hvor Imres vei til sin nye familie blir en tankevekkende og varm begivenhet. Eventyrlandet er rikt go vakkert illustrert av Edith Flåten. Marit Kirsten Guttorm har oversatt boka fra norsk til nordsamisk.

Denne boken utforsker de ypperste bygningene og strukturene i verden, fra antikke til moderne. Alle disse arkitekturperlene er hentet både fra virkelighetens og fantasiens verden og er bygd opp kloss for kloss; fra det historisk korrekte Giza-platået til en perfekt utført replika av en romferge. Arkitektoniske ikoner som Frank Lloyd Wrights Fallingwater og Taj Mahal presenteres side om side med spillfavoritter som kjempemessige flytende draker og fantasislott.

Sunne og fulle av antioksidanter! I Norge har vi en sterk tradisjon for å høste fra naturens skattekammer. Blåbær og tyttebær er velkjente for de fleste, men det er flere bærtyper du kan sanke! I Norske bær finner du grundige presentasjoner av 23 ulike bærsorter fra natur og hage: utseende, hvor du finner dem, hva de smaker, om oppbevaring, og hvilke ernæringsmessige og medisinske kvaliteter de har. I tillegg får du et vell av oppskrifter med bær som tilbehør eller som hovedingrediens: i fast, rørt, syltet, kokt eller i flytende form. Kirsten Winge er biolog og anerkjent villmarkskokk med en rekke matbøker med natur som råstoff bak seg. Ove Bergersen er biolog og anerkjent naturfotograf.

Megastjerne med dramatisk liv Kirsten Flagstad trakk like mange tilhørere til sine konserter som de største rockebandene i vår tid. 250.000 bare i Chicago. Hun var megastjernen på operascener verden over. Hennes stemme var som flytende gull på sort fløyel, sa en av hennes kollegaer på Metropolitan i New York. Applausene etter forestillingene kunne vare opptil en halvtime. Etter 1. akt i en Wagner-opera på Metropolitan ble hun kalt ut 22 ganger for applaus. Den musikalske historien om Kirsten Flagstad forteller om en enestående kunstner med verdenstriumfer. Den menneskelige historien forteller om et musikalsk genis dramatiske liv gjennom år med forfølgelse og urett. Det tyske storforlaget Penguin Random House Verlagsgruppe GMBH, har allerede kjøpt rettighetene for Tyskland, Østerrike og Sveits.

Dette er en roman om Karsten Alnæs' oppvekst i Hønefoss. Den handler om byen, familien, men først og fremst om de forunderlige bedriftene til de små flåteseilerne, mesterdetektivene, skihopperne og fugleforskerne Harald, Karsten, Svenn og Roald. Om deres epokegjørende utforsking av heiser, stabbur, løkker og jenter, og deres overraskende møter med tatere, predikanter og lærerinner. Bakenfor alle farger er en bok full av humor og vidd om det gåtefulle barndomslandet og det evige kameratskap. Men det er også en beretning om krigen og etterkrigstiden og frykten for døden, om de voksnes fortielse og vold mot barn, og derfor også om sår i sjelen som aldri kan leges.

Ongoing interest in the turmoil of the 1960s clearly demonstrates how these social conflicts continue to affect contemporary politics. In The Bad Sixties: Hollywood Memories of the Counterculture, Antiwar, and Black Power Movements, Kristen Hoerl focuses on fictionalized portrayals of 1960s activism in popular television and film. Hoerl shows how Hollywood has perpetuated politics deploring the detrimental consequences of the 1960s on traditional American values. During the decade, people collectively raised fundamental questions about the limits of democracy under capitalism. But Hollywood has proved dismissive, if not adversarial, to the role of dissent in fostering progressive social change.Film and television are salient resources of shared understanding for audiences born after the 1960s because movies and television programs are the most accessible visual medium for observing the decade's social movements. Hoerl indicates that a variety of television programs, such as Family Ties, The Wonder Years, and Law and Order, along with Hollywood films, including Forrest Gump, have reinforced images of the ""bad sixties."" These stories portray a period in which urban riots, antiwar protests, sexual experimentation, drug abuse, and feminism led to national division and moral decay. According to Hoerl, these messages supply distorted civics lessons about what we should value and how we might legitimately participate in our democracy.These warped messages contribute to ""selective amnesia,"" a term that stresses how popular media renders radical ideas and political projects null or nonexistent. Selective amnesia removes the spectacular events and figures that define the late-1960s from their motives and context, flattening their meaning into reductive stereotypes. Despite popular television and film, Hoerl explains, memory of 1960s activism still offers a potent resource for imagining how we can strive collectively to achieve social justice and equality.

Bordets Glæder. Mat og Vin til Hverdag og Fest. 1. utg. Utgitt på Steenske forlag i 1925. Trykket på Kirstes Boktrykkeri, Oslo. En gammel skatt som veldig sjelden kommer for salg. Inneholder bl.a. spesialretter fra en rekke kjente personer: Oda Krogh, Ingeborg Caprino, Hulda Garborg, Marie Hauge, Bokken Lasson, Alexandra Thaulow, Barbara Ring, Augusta Sinding, Thekla Welhaven, Jens Wang og Rønnaug Søremshaugen. Les hva andre skriver om boken: http://www.damene.no/kultur/bordets-glaeder/ https://www.facebook.com/1119430441418914/posts/1188370961191528/ Klipper fra den siste: Bordets glæder fra 1925 av Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich er den mest sitattunge matbok som finnes på norsk. Antikvariatet som selv foretrekker skogsbæryoghurt fremfor sausemat, har ikke lest de andre, men bare vet at det er sånn. Øvre Richter Frich visste hva han snakket om. Han skrev bare i store ord, var smellfet og karakteriseres av sin biograf Christopher Hals Gylseth som «en slags leilighetsdranker». Det er selvfølgelig et godt utgangspunkt for å skrive med tyngde om mat og drikke. De innledende betraktningene om måtehold og raffinement kan trygt tas med en klype salt: «Der findes en materialisme, som fylder os med avsky. Det er den kritikløse gaflen i sig og den helt igjennem ukontrollerte drik.» Det er praktfullt inkonsekvent alt sammen. «Næst efter amerikanerne er vel nordgermanerne det mavesvakeste folk i verden. Yankeeerne mishandler sig ved hurtigspisning og isvand, vi ødelegger os ved en ensidig, tungt fordøyelig menu, drik og storæteri.» Frich sognet passende nok til Frisinnede, partiet mot partivesen, for de ubundne individualisters rett. «Politikeren iler fra bordet til sit snak, forretningsmanden slænger servietten hurtig fra sig for at ordne med sine penger, embedsmanden glemmer at tygge i bekymring for statens ve og vel, arbeideren skynder sig fra arbeidspladsen og hjemmet for at tygge klassekampens drøv, og ungdommen jazzer sig bort i alskens forloren tomhet.» Bordets glæder er en litterær kokebok, uten de gørre oppskriftene. Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich konsentrerer seg om kokekunstens store linjer, rammen om de festlige måltider og det flytende og røkende tilbehør. Selv for nachspiel og nattmat gis det retningslinjer. Når gjestene har spist, drukket og snakket seg trette, kunne man tenkt seg at man avsluttet, men nei: «Vi anser det ikke for klokt at slippe sine gjester netop under en slik depression,» og dermed kommer instruksene for «den røde natmat», «kold persillespækket faarestek» og sild, litt smågodt i de små timer. Til dette er det vel bare å rape med åpen munn og ønske velkommen igjen. Øvre Richter Frich er ellers kjent for en rekke røverromaner. Han var en stor mann og ble omtalt som Skandinavias sterkeste mann. Når han hadde solgt en bok ble det stor fest med venner - og selvfølgelig god mat og vin som han ble ekspert på. Innbundet i rustrød sjirting med gullskrift i ryggen. 182 sider i svært god stand. (Nær ulest). Boken er trykket opp i flere nyopplag helt opp til vår tid, men dette er 1. utgaven.

«For først når formen er brutt ned, kan en ny oppstå, som gir rom for det som før ikke fantes, eller som det før ikke fantes plass til. Da er en ny inngang til virkeligheten skapt.» Karl Ove Knausgård i «Så mye lengsel på så liten flate». «Reven i glassmonteren» er fortellingen om pastoren som mistet troen på Gud. Mange år senere fant Rune Stormark tilbake - ad omveier. Og ble prest! Hva skjedde? Hva tok plass som et nytt bankende hjerte i en duggfrisk og jordfestet, sterk, men tilbakelent kristen tro? Vi lever i en ny tid. Kirken er på defensiven. Kristendommen har blitt en fremmed tro for stadig flere. Samtidig blomstrer en «digital åndelighet», og naturens mysterier forbauser naturvitenskapen. Framtiden, om enn uforutsigbar, ligger der åpen og forlokkende - dersom klimautfordingene løses. Hva har kristendommen egentlig å tilby i en tid som vår? Boken utforsker samtiden, kulturen og historien, og forfatteren kommer på sporet av den tapte Gud. En sti gjennom en foranderlig verden.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.