I denne boken poengterer forfatteren at barnehagens hverdagsaktiviteter er en vesentlig danningsarena. Danning forutsetter at barn kan medvirke og ha påvirkning på hverdagsaktiviteter og rutiner, som måltid, lek og situasjoner i garderobe og på bad. Å praktisere og realisere barns medvirkning i slike aktiviteter er utfordrende fordi hverdagsaktivitetene befinner seg i ulike spenningsfelt rammet inn av faktorer som fysisk miljø, struktur og organisering, regler og motstand, relasjoner og kommunikasjon. Forfatteren presenterer og drøfter barns medvirkningsmuligheter i praksisfortellinger og eksempler. Hensikten er å inspirere og utfordre barnehagefolks refleksjon og praksis. Boken er primært rettet mot barnehagelærerutdanningen, men er også relevant for barnehagepersonaler. Kirsten Elisabeth Jansen har vært førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og undervist ved barnehagelærerutdanningen i tjue år. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning, og har skrevet flere fagbøker og artikler innen pedagogiske fagområder og temaer. Selv om hun nå er pensjonist, deltar hun i prosjekter og arbeider fremdeles med kompetanseutvikling innen barnehagesektoren.

Praksisfortellingene som presenteres i denne boken, er hentet fra det myldrende livet blant de yngste barna i barnehagen. I dette frodige, livlige fellesskapet finnes utallige fortellinger som belyser faglige og spennende temaer. Vi analyserer fortellingene for å få frem kunnskap, og utfordrer etablerte forestillinger som knyttes til lek og kultur, hverdagsrutiner, samspill og læring, didaktikk, samt medvirkning og demokrati. Praksisfortellingene er dokumentasjon, og disse tolkes gjennom en analytisk struktur. Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om det småbarnspedagogiske feltet og til innsikt i de yngste barnas evne til aktiv deltakelse og medvirkning i egne og andres liv. Høyoppløst bilde Bla i boken Anne Tove Fennefoss og Kirsten E. Jansen har begge undervist i pedagogikk ved Universitetet i Agder i mange år. De har deltatt i forskningsprosjekter om barns medvirkning og de yngste barna i barnehagen. Begge har skrevet flere bøker som brukes i barnehagelærerutdanning.

Kan barn under tre år påvirke barnehagens formelle læringsarbeid? Boken drøfter eksempler og viser at det er mulig å beskrive hvordan medvirkning og læring kan arte seg i barnehagen, men ikke ut fra vedtatte metoder eller didaktiske planer. Å samarbeide med barn under tre år i læringsaktiviteter krever at personalet har oppmerksomheten rettet mot barnas utsagn og innspill, og ikke hovedsakelig mot sin egen kunnskap og formidlingsprosess.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

Demokrati som livsform er det sentrale i bokens kapitler. Hvordan kan vi forstå barnehagens ulike aktiviteter, rutiner og relasjoner som demokratiske praksiser? Er demokrati som begrep eller som konstruksjon egnet til å forstå barns hverdag og oppvekst? Med utgangspunkt i varierte teoretiske perspektiver drøfter forfatterne premisser for demokratiske prosesser i barnehagen. Motstand, overskridelser og forhandling er grunnleggende for demokratidannelse og kan leses inn i barns fellesskap, lek og læringsaktiviteter. Det handler ikke om å finne én riktig praksis, men om å skape vilkår for deltakelse og fellesskap preget av åpenhet og vilje til å endre barnehagens mange praksiser. De ulike kapitlene i boken baserer seg på praksisrelaterte forskningsprosjekter og knytter slik sammen teori og praksis. Kirsten Elisabeth Jansen har undervist ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder i tjue år. Hun har deltatt i flere utviklings- og forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning. Jansen har skrevet flere fagbøker og artikler relatert til barnehagefeltet. Hun er nå pensjonist. Jon Kaurel er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med en avhandling som omhandler de siste femten års barnehagepolitikk, og har tidligere arbeidet som seniorrådgiver i Utdanningsforbundets sentrale sekretariat. Turi Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet førskolelærer og har hovedfag i pedagogikk. Pålerud har arbeidet i barnehage, i førskolelærerutdanningen og i barnehagelærernes fagforening. Hun har også skrevet og redigert bøker for profesjonen og barnehagelærerutdanningen.

Praksisfortellingene som presenteres i denne boken, er hentet fra det myldrende livet blant de yngste barna i barnehagen. I dette frodige, livlige fellesskapet finnes utallige fortellinger som belyser faglige og spennende temaer. Vi analyserer fortellingene for å få frem kunnskap og utfordrer etablerte forestillinger som knyttes til lek og kultur, hverdagsrutiner, samspill og læring, didaktikk samt medvirkning og demokrati. Praksisfortellingene er dokumentasjon, og når vi tolker og analyserer disse fortellingene, betrakter vi dette som pedagogisk dokumentasjon. Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om det småbarnspedagogiske feltet og til innsikt i de yngste barnas evne til aktiv deltakelse og medvirkning i egne og andres liv. Anne Tove Fennefoss og Kirsten E. Jansen er begge førstelektorer i pedagogikk ved Universitetet i Agder. De underviser i småbarnspedagogikk i førskolelærerutdanningen. Begge er involvert i forskning om medvirkning og de yngste i barnehagen.

Boken beskriver og drøfter en læringsstrategi som hviler på en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Den starter i praksisfeltet, med praksisfortellingen. Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser fra et yrkesfelt. Når en analyserer og reflekterer over praksisfortellingen, berøres deltakernes erfaringer, verdier og ervervet kunnskap. Ulike teoretiske perspektiver blir nødvendige for å utvikle og forstå fortellingen. Det vil si at praksisfortellingen blir belyst fra flere synsvinkler, og i dialogen blir en utfordret til å se andres synspunkter - og tenke nye tanker. Denne læringsstrategien benyttes i undervisning og prosjekt- og utviklingsarbeid. Strategien kan også være en tilnærming til personalutvikling. Boken kan brukes i ulike yrkesrettede studier, på arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren og i barnehage og skole. Anne Tove Fennefoss (t.v) og Kirsten Jansen (t.h) er begge høgskolelektorer og førskolelærere med hovedfag i pedagogikk. De underviser i pedagogikk ved Høgskolen i Agder.

Åpen barnehage som pedagogisk virksomhet er kanskje lite kjent. Mange tror at det er en slags kafé eller et møtested som først og fremst har et sosialt formål. Senere års forskning viser derimot at åpen barnehage bærer sitt navn som pedagogisk virksomhet med rette. Den åpne barnehagen kan fungere som nettverksbygger mellom foreldre med ulik bakgrunn og etnisitet, og dens funksjon som støtte og møtested med lav terskel for nybakte foreldre i nærmiljøet har vist seg å ha stor betydning. Denne boken presenterer ulike dimensjoner ved det frodige livet som utfoldes i åpen barnehage. Hensikten er å gi informasjon om samarbeid med foreldre, om ulike aktiviteter og pedagogiske virkemidler, om ledelse og utviklingsarbeid og om barnehagepolitiske spørsmål. Profesjonelle yrkesutøvere innen barnehagefeltet, studenter og lærere ved barnehagelærerutdanningen og politikere vil ha nytte av boken når de skal orientere seg i det mangfoldige barnehagelandskapet. Bokens bidragsytere har alle tilknytning til barnehagefeltet og til driftsformen åpen barnehage. Noen av forfatterne arbeider i slike barnehager og var deltakere i det store kompetanseløftet for ansatte i åpen barnehage (KOMÅP) i regi av Utdanningsdirektoratet i 2017. Andre bidro til gjennomføringen av kompetanseløftet som forelesere, veiledere eller medlemmer av referansegruppen. Kirsten Elisabeth Jansen har vært førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og har undervist ved barnehagelærerutdanningen i tjue år. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter, særlig relatert til barns medvirkning. Jansen var veileder og medlem av referansegruppen for KOMÅP-prosjektet. Øystein Lund Johannessen er seniorforsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon ved VID vitenskapelige høgskole. Lund Johannessens primære forskningsfelt er interkulturell kompetanse i offentlig profesjonsutøvelse, særlig i skole og barnehage. Lund Johannessen har mange års erfaring med FoU-prosjekter og utvikling og faglig ledelse av videreutdanninger innen dette fagfeltet. Lund Johannessen var prosjektleder i KOMÅP-prosjektet. Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun har flere års erfaring som styrer i barnehage og har lang erfaring fra DMMH med undervisning, forskning og kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Hun har vært veileder i KOMÅP-prosjektet og medlem av referansegruppen for prosjektet.

Vibeke er stevnet av det danske riksrådet, og både hun og Elisabeth frykter for utfallet når de skjønner at Kirsten Munk er innblandet. Jacob følger dem på reisen, til Elisabeths glede. Men moren er fast bestemt på å finne et godt gifte til henne - og vet ikke at de to unge har fått sterke følelser for hverandre ...

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

Sakprosaen er overalt. Den bygger samfunnsinstitusjoner og knytter mennesker sammen. Sakprosa er lover, søknadsskjemaer, bruksanvisninger, kjærlighetsbrev og avisreportasjer. Den er informativ, morsom, tørr, spennende, vakker og opprørende og mye mer. Med denne boken ønsker forfatterne å fremvise bredden i sakprosaens fremstillingsformer og funksjoner. De presenterer leserne for en omfattende tekstsamling, og tar dem med på utforskningen av denne litteraturens sjangre, kontekster og betydningslag. Kirsten Kalleberg er norsklektor og leder for LNUs skriftstyre. Astrid Elisabeth Kleiveland er norsklektor og redaktør for tidsskriftet Norsklæreren.

Roman

Nye rammebetingelser og organisasjonsformer forandrer oppfatningen av velferdstjenestene og innholdet i dem. Betydningen av at de som mottar velferdstjenester, stadig oftere blir betraktet som aktører med brukerinnflytelse eller som kunder i et marked, er et selvstendig tema. Den norske velferdsstaten er under press. Befolkningen ønsker fordelene, men nøler med å betale regningen. Det er blitt et krav at tjenestene må effektiviseres, og endringer som innføres, er inspirert av det som kalles New Public Management. Boken handler om hvordan tradisjonsrike arbeidsformer innenfor velferdstjenestene møter nye trender. Forfatterne setter søkelys på omstillingsprosessene og utforsker hvordan reformer og nye ideologier konkretiseres i praksis. De beskriver endringer i de ansattes arbeidsvilkår og drøfter hvordan nye vilkår påvirker møtet mellom yter og bruker. Boken er rettet mot studenter som videreutdanner seg innenfor sosialfag, trygderettigheter og arbeidsetat, og alle andre som arbeider innenfor velferdstjenestene. Boken er redigert av Rannveig Dahle og Kirsten Thorsen. Andre bidragsytere er Tone Alm Andreassen, Therese Andrews, Jorunn Theresia Jessen, Olaug Lian, Elisabeth Gjerberg og Mia Vabø. Rannveig Dahle, dr.philos., er forsker og leder for et strategisk program ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Kirsten Thorsen, dr.philos., er forsker ved NOVA og professor II ved Senter for aldersforskning i Tromsø.

Denne antologien handler om Ola Viker (1897-1972) - i sin samtid en lest og hyllet romanforfatter. I dag nevnes hans navn sjelden - hvorfor? Viker skriver om ting han har erfart: Hvilke fortidens hemmeligheter en skog gjemmer, ondskap og godhet på en norsk storgård, hva fordypning og trygghet kan gjøre med fantasien, og ikke minst hva et flygende åndsliv kan gjøre for en forfatter. Ola Vikers poetiske prosa springer ut av hjemstedets gåtefulle mangfold. Men med sine dype spørsmål favner den alltid videre: Hvordan avgrenses en person? Hvilke kilder kan en forteller øse av? Hvordan felle legitime dommer over sin neste? ?? Ved det gamle dommerbordet i Tingsalen, fra den gang gården var tingsted, kretser Vikers penn rundt mysterier som Ulvegraven og Månemyra - i det skapende mellomrommet mellom natur og kultur. Kraften i forfatterens visjoner er nesten ikke til å tro; leseren forvandles fort til en skikkelse i romanen Kilden: "Je trur itte auga mine. Hvem er det som kaverer for auga mine?" Det som engang boblet opp i forfatterens sinn, "bobler opp" for leserens øyne. Tekster av: Anne Lise Jorstad, Rolf Vige, Helge Nordahl, Steingrímur Njálsson, Hans Kolstad, Øystein Wang, Elisabeth Vallevik Engelstad, Kjell Madsen, Kjetil Berthelsen, Johan Borgen, Paul Gjesdahl, Steinar Gimnes, Hans Herbjørnsrud, Åsmund Bjørnstad, Kirsten Viker Lunde, Hauk Aabel, Johan Borgen, Jul Haganæs, Asbjørn Aarnes

Den nasjonale skolelederutdanningen har vært et tilbud til skoleledere i Norge siden 2009. Utdanningen skal være effektiv og føre til at skoleledere lykkes som ledere. Samtidig opplever skoleledere at de får stadig nye lederoppgaver og møter nye lederutfordringer. Den tydeligste forventningen er rettet mot å drive skoleutvikling, og profesjonsutvikling trekkes fram som avgjørende for å utvikle kvalitet i skolen. Hva innebærer det å lede skoleutvikling? Hva skjer i praksis? Hvilke utfordringer møter skolelederne i ledelsesarbeidet ved egne skoler, og hva skal til for å lykkes? Boka består av åtte casekapitler og tre teoretiske kapitler. For å se hvilke spor utdanningen har satt i praksis, har forfatterne undersøkt hvordan skoleledere som har deltatt i den nasjonale skolelederutdanningen, har ledet utviklingsarbeid ved egne skoler. Marit Aas, Brit Bolken Ballangrud og Kirsten Foshaug Vennebo er bokas redaktører. Fred Carlo Andersen, Hilde Forfang, Ann Margareth Gustavsen, Kristin Helstad, Mette Marit Jenssen, Trond Lekang, Lars Arild Myhr, Lars Aage Rotvold, Idunn Seland, Åse Slettbakk og Elisabeth Stenshorne er bidragsytere.

Bidragsyterne er Odd Nicolai Nansen, Kristin Skogen Lund, Mette Manus, Marianne Bratteli, Leif Tronstad, Helge Hjort, Axel Scheel, Elisabeth Vislie, Trym Staal Eggen, Tomm Berntsen, Elisabeth Gjems Egge, Kari Evang, Jan Skaalebraaten og Kirsten Kokkin. I denne boken forteller etterkommerne til flere av våre aller største krigshelter om sine foreldre og besteforeldres erfaringer fra andre verdenskrig. Dette er historier om enkeltmennesker som i ung alder utviste ufattelig heltemot, handlekraft og viljestyrke, men også humanisme og evne til å stå imot ekstrem ondskap. Hvem var disse heltene våre og hva gjorde krigen med dem? Historier fra Hjemmefrontens Milorg, Osvald, Pelle og Oslo-gjengen til Kompani Linge.

Hvordan er det mulig å oppleve seg kalt i dag, i en tid hvor religiøse autoriteter er svekket, samtidig som interessen for det religiøse ikke er borte? Og hvordan kommer erfaringer av kall - og fravær av kall - til uttrykk i litteraturen? Denne boken undersøker betydningsfulle verk fra skandinavisk samtidslitteratur, og spør hvordan ulike former for kallserfaring beskrives i denne litteraturen. Flere av bidragene kommer inn på hvordan forfatteren kan oppleve skrivingen som et kall, og hvordan litteraturen kaller på en leser. Boken inneholder også teoretiske og idéhistoriske bidrag med eksempler fra andre kontekster. Forfatterne som analyseres er Kirsten Hammann, Jon Fosse, Henrik Ibsen, Francis Jammes, Karl Ove Knausgård, Kristian Lundberg, Kristine Næss, Dag Solstad, Lars Amund Vaage og Hanne Ørstavik. Med bidrag av: Svein Aage Christoffersen, Espen Dahl, Cassandra Falke, Stine Holte, Kristina Leganger Iversen, Rolv Nøtvik Jakobsen, Jakob Lothe, Kari Løvaas, Marius Timmann Mjaaland og Elisabeth Oxfeldt.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Elisabeth er svært skeptisk når hun kommer til sin nye fosterfamilie, men hun oppdager med en gang at de er annerledes. Hun har aldri møtt en slik varm, kristen familie før. Hun er likevel redd for at Johnson-familien skal gå lei, og etter hvert begynner det å skje merkelige ting på gården. Elisabeth får skylda, og hun må finne ut hvordan hun skal bevise at hun er uskyldig.