Hvor begynner en fortelling? Under en granrot, kanskje. Ja, under en granrot. Der lå det en liten grå en. Han lå sammenkrøpet med snuten under halen. En hund. Men det visste han ikke. Han hadde ikke noe minne. Det var bare et stort hull inni ham, noe som gnog, en hunger etter varmen og det sterke, lunkne som fylte munnen, etter tispens bitt i nakkeskinnet og slikkingen i munnviken når hun kom utenfra med fremmede lukter i pelsen. Hvordan hadde han havnet under granen? Det husker han ikke, og ikke hadde han kunnet fortelle. Men Kerstin Ekman har fortalt hans historie: enkel, sterk og fengslende i hver linje.

Året er 1916 da jordmoren Hillevi Klarin kommer til fjellbyen Svartvattnet i Jämtland. Hun møter en hard verden preget av fattigdom og uvitenhet. Hillevi forblir en fremmed og er ensom i sitt arbeid. Bokens annen hovedperson er gutten Elis, som rømmer hjemmefra og til Norge og simulerer hukommelsestap for å skape seg et nytt liv som kunstner. Det er Hillevis fosterdatter, Kristin, som er fortellingens beretter, en gammel kvinne som ser tilbake på nesten et helt århundre. Hun er lenken mellom levende og døde, og det er hun som kan høre vannet i bekken tale. Boken er den første i trilogien Vargskinnet.

Det skjer et grusomt dobbeltmord ved Svartvattnet i Nord-Sverige.

I «Skapelsens sukk og klage» reflekterer Kari Løvaas over menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Bokessayet tar form av et «bestiarium» av omsorgsfulle lesninger og dristige assosiasjonssprang, som omfatter en mengde mytiske og litterære dyr og skikkelser. I denne første delen av bestiariet befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia, en värmlandsk Kong Lear. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. Blant de øvrige veiviserne kan nevnes: Walter Benjamin, Karin Boye, Lars Ahlin, Paul Celan, Lars Amund Vaage og Kerstin Ekman.

Hekseringene er først og fremst ei bok om klasseundertrykkelse og kvinneforakt. Den henter handlinga fra en liten svensk stasjonsby på slutten av 1800-tallet. I Springkilden fortsetter fortellinga om menneskene i stasjonsbyen på begynnelsen av 1900-tallet. Englehuset fører handlinga gjennom 30-årene og fram til tida etter den andre verdenskrigen.

Ulf Norrstig, pensjonert jaktleder, er fortelleren i Kerstin Ekmans tette historie, som utspiller seg i det nordlige Hälsingland. Etter møtet med ulven begynner han å tenke nytt når det gjelder jakta, dyrene og skogen. Med alderen dukker nye minner opp.

Kerstin Ekman har i denne romanen latt seg inspirere av Hjalmar Söderbergs klassiker "Doktor Glas", hvor de evig aktuelle temaer som lidenskap, laster og lengsler i forhold til den enkeltes og samfunnets moral tas opp. Samtidig får forfatteren det forrige århundres Stockholm - med byens mennesker, stemninger, hus og gater - til å stige fram fra skyggene.

Hylle 209

"Herrene i skogen" er ifølge forfatteren oppfyllelsen av en gammel drøm. Hun ville skrive en bok med skogen som hovedperson. Etter mer enn 30 års arbeid forelå denne storslåtte og originale beretningen om skogens trær, dyr og planter, om dens mørke hemmeligheter og dens lyse gleder. En kjærlighetsreise kan man også kalle beretningen, for under linjene vibrerer hele tiden Ekmans fryd over skogsrommet og hennes frykt for at det skal forsvinne. Forfatterens store innsikt i litteratur, historie og botanikk, hennes steile historiske perspektiv, personlige tilstedeværelse og dikteriske kraft, gjør "Herrene i skogen" til et enestående kulturelt og eksistensielt leseeventyr. Som flere anmeldere har påpekt, er det kanskje ingen andre enn Kerstin Ekman som kunne ha skrevet en bok som dette.

Trilogi

Hylle 221. Helt ny.

En modern klassiker av Kerstin Ekman I början av sjuttiotalet är Svartvattnet en tynande norrländsk by bland många andra. Då händer något. Ett dubbelmord långt ute i väglöst land. Det går arton år innan någon börjar ana sanningen om det som skett. Och då blir det lika farligt igen därute i myrlandet. Händelsen har blivit en mörk kraft med verkan in i många människors liv. Det är dessa människor Kerstin Ekmans roman handlar om, deras försök att rädda minne och sammanhang fast de bor i den skugga av glömska som ligger över landsbygdens byar och små samhällen. Men i lika hög grad är det en roman om ett landskap. Människan har farit illa fram med det. När de stora skogsbolagen drar sig tillbaka är det för alltid förändrat av hyggen, vägnät och grustäkter. Kvar är de namnlösa platserna i starrens rike, gungande våta tuvor och sorlande vatten under marken. Vattnet viskar och jämrar, isande klart eller sugande svart. I sommarens bleka nattljus tycks händelser och platser sväva och vandra, lika svårgripbara och tvetydiga som människors minnen och handlingar. Händelser vid vatten utkom första gången 1993 och belönades bl.a. med Augustpriset, Svenska Deckarakademins pris och Nordiska rådets pris. Sedan dess har romanen gjort ett segertåg över världen och översatts till ett stort antal språk.

Boken inneholder tre kriminalromaner av ulike forfattere.

Kari Løvaas' Hjemsøkelser. Et bestiarium II er en frittstående oppfølger til essaysamlingen Skapelsens sukk og klage, som fikk svært positiv omtale da den utkom i 2022. I Hjemsøkelser fortsetter Løvaas sin undersøkelse av hvordan syndefallsfortellingen har satt spor i vår kulturelle bevissthet. Er fortellingen om utdrivelse og himmelsk hjemlengsel forbeholdt mennesker, spør hun, og i forlengelsen av det: Skapninger som ikke kan gjenkjennes som menneskelige, kan de krenkes i det uendelige? Kari Løvaas beveger seg uhindret mellom personlige betraktninger og lesninger av filosofiske og litterære klassikere og kuriosa. Via forfattere som Karin Boye, Rainer Maria Rilke, Kerstin Ekman, Torgny Lindgren, Aksel Sandemose, John M. Coetzee, Mary Shelley og Paul Celan lar Løvaas seg hjemsøke av dyr og syndebukker med og uten horn, og av golemer, mannslinger og monstre, som Kafkas apen Rødepetter og Thomas Hobbes' Leviatan.

"Skutersporet var en strek over myras hvite ark, og der nede løp ulven. Som en grå spøkelseshund trådte den frem og tilbake i snødrevet som ble pisket opp av rotorbladene". To menn fanger en ulv i en svensk skog og kjører den sørover i natten. Ti år er gått siden «trolljegeren» Susso Myrén la ut på en ufrivillig og farlig jakt gjennom de svenske skogene. En jakt som ledet til at barnerøveren Lennart Brösth og trollsekten hans ble oppløst, og Brösth sperret inne. Nå bor Susso i et hus dypt inne i skogen, med et gammelt ekorn som eneste selskap. Når Brösth rømmer fra psykiatrisk sykehus, skjønner Sussos mor at datteren må advares. "Stalpi" - det samiske ordet for ulv - er den etterlengtede oppfølgeren til Stefan Spjuts uhyggelige spenningsroman "Stallo". Vi tas med til Myrén-slekten og til et norrland der troll, vetter, nisser og skrømt er mer enn gammel folketro. Dette er et sted der troll forvandler seg til dyr - bjørn, gaupe , mus - og ulv: vesener som kryper inn i sinnet på deg og tar over. Hvis man tror på troll, da er man bare rar. Men hvis man vet at de finnes, da er man forbannet.