Ressurspermen binder læreverket sammen Den er oversiktlig og gir god hjelp i å navigere mellom de ulike komponentene. Det er tydelige henvisninger til både basisbok, tekstsamlinger og oppgavebok.Ressurspermen inneholder mange konkrete undervisningsopplegg og ett vell av kopioriginaler til både basisbok og tekstsamlinger. Her finnes også ekstratekster og ulike type oppgaver, vurderingsskjemaer og lysark.Ressurspermen er delt i seks hovedområder:1 Generell del (med blant annet forslag til progresjon i treårsløpet, evalueringsskjemaer, tips for differensiering og ulike læringsstiler)2 Kontekst Basisbok . metodiske forslag3 Kontekst Tekster 1 og Kontekst Tekster 2 . innledning4 Kontekst Tekster 1 . metodiske forslag5 Kontekst Tekster 2 . metodiske forslag6 Lysark

Magnetisk Resonanstomografi (MR) er en avbildningsteknikk med stadig økende medisinsk betydning. Andreas Abildgaard forklarer opptaksmekanismer og bildedannelse med MR og gir en innføring i MR-sekvenser og spesialteknikker. Forfatteren presenterer og forklarer den delen av MR-fysikken som er mest relevant for radiografer og radiologer, og setter den i sammenheng med praktisk bruk av MR-maskinen. MR-undersøkelser gir informasjon om både anatomi og funksjon. For lesere uten forkunnskaper kan MR-verdenen lett bli overveldende, med mange rare begreper og mye som skjer samtidig. Det er hverken mulig eller ønskelig at radiografer og radiologer skal kjenne alle detaljer om denne avanserte teknologien. Samtidig er det viktig å ha visse grunnkunnskaper som gir god MR-radiografi og riktig bildetolkning. Hensikten med denne boka er å formidle disse grunnkunnskapene på en forståelig måte. Det er lagt stor vekt på å dele opp og dosere informasjonen slik at den blir lettere tilgjengelig. Begrepsforklaringer er fordelt utover i teksten, slik at de kommer når det er bruk for dem. Boka forklarer både spesifikke MR-begreper og mer generelle fysikkbegreper der det er nødvendig. I første del av boka forklarer forfatter den generelle teknikken for MR bildedannelse. I den andre delen omtaler forfatter mekanismene for sekvensvekting, etterfulgt av kapitler om spesialteknikker som MR-angiografi, diffusjon og spektroskopi. Boka omtaler også MR-kontrastmidler, MR-artefakter og MR-sikkerhet. «Med boka «MR for radiografer og radiologer - fysikk og fysiologi» har Andreas Abildgaard lykkes med å gjøre tungt fagstoff lett tilgjengelig i en velskrevet bok som er morsom lesning.» Kathinka Dæhli Kurz, Noraforum «Temaene er velvalgte. Kapitlene omhandler akkurat de spesialsekvenser og temaer jeg tror radiologer flest vil ønske å ha med i en gjennomgang. Figurbruken er gjennomtenkt og velbegrenset. At Abildgaard klarer å forklare alt dette på en enkel og svært god måte på bare 196 sider, er godt gjort! Å forklare ting enkelt og forståelig er en kunst som ikke alle lykkes like godt med, men her får forfatteren dette til vel så godt som i noen annen bok jeg har lest om emnet.» Arne Malthe Skjold, «Tidsskrift for Den norske legeforening»

Thomas Hylland Eriksen: Darwinismen: Er debatten slutt? (14. mars 1998) Knut Bjørlykke: Hvorfor er det olje og gass på norsk sokkel, og hvor lenge vil disse ressursene vare? (21. mars 1998) Thomas Chr. Wyller: Demokratiet og miljøkrisen (4. april 1998) Espen Munch: Maskerade og felleskap på nettet (18. april 1998) Finn Magnussen: Voldelig adferd hos unge mennesker (25. april 1998) Harald Berntsen: Fra sekstienere til sekstiåttere (2. mai 1998) Ole Gjems Onstad: Den umulige skatten (9. mai 1998) Trond Skard Dokka: Fromhet og naturvitenskap. Om religionens rolle for den vitenskapelige revolusjon (23. mai 1998) Kjell Haug: Hva vet vi om røykevaner og helseskader? (30. mai 1998) Harald Møllendal: Kjemi mellom stjernene (6. juni 1998) Amalie Christie: Beethovens brev og notater (13. juni 1998) Finn-Erik Vinje: Hvordan snakket Henrik Ibsen? - Om talemålet på 1800-tallet (20. juni 1998) Kathinka Evers: Varför tolerans? (27. juni 1998) Ole O. Moen: USA - Visjon og virkelighet. Grunnlovsverket i lys av vår samtid (4. juli 1998) Torgeir Bruun Wyller: Hva er livskvalitet? (11. juli 1998)

For Lydia (41), en skilt kriminolog med svakhet for rufsete typer, byr jakten på kjærligheten både på eventyr og ydmykelser. Slette husmorferdigheter, et enormt omsorgsbehov, og en like stor vilje til å la tvilen komme folk til gode, er noen av Lydias mange svakheter.Men hun gir ikke opp, det skal hun ha. For kanskje gjemmer den store kjærligheten seg i Rakkestad, en tidligere spillutvikler med et slumrende alkoholproblem og en svært tvilsom konflikthåndteringsevne? Fins harmonien hos Sigurd, en sosionom med klokkertro på dyreassistert terapi? Eller er det den introverte kjønnforskeren Stein, med sin store fascinasjon for onani og kjønnsproblematikk, som er mannen i hennes liv? Heldigvis har hun sønnen Nebbe og søstera Ivar, som alltid står parat til å fiske henne opp når livet sporer av. Hjerteråte er en morsom, sår og original roman, skrevet med sjeldent språklig overskudd.

Rosendal Kammermusikkfestival, en festival som Leif Ove Andsnes har tatt initiativet til. Festivalens hovedkomponist er Franz Schubert (1797-1828), særlig hans sene verk, som er preget av den sykdom han måtte kjempe med både fysisk og psykisk. Derfor undertittelen Schubert 1828. Schubert var komponist i den tidlige romantikk hvor mange av de ledende åndene som Wilhelm Heinrich Wackenroder (1773-98), Ludwig Tieck (1773-1853), Friedrich Wilhelm Schelling (1775-1854) og Carl Gustav Carus (1789-1869) blant mye annet var opptatt av forholdet mellom musikk og maleri, toner og farger. Derfor har vi gjort dette til hovedtema for de to utstillingene. Den første tar for seg 1800-tallets romantiske landskapsmaleri i Tyskland og Norge som på flere måter tematiserer dette forholdet. Det gjorde også Franz Schuberts venn, maleren Moritz von Schwind (1804-71). Han forsøkte bl.a. à male en Beethoven-symfoni (riktignok omgjort til programmusikk) og á gjenskape de såkalte Schubertiadene, hvor Schubert bokstavelig talt spilte hovedrollen. Dessverre er bare noen få bilder originalverk, men de plansjene vi har fått laget gir ihvertfall et visst inntrykk av verkene selv. På festivalen skal også Arne Nordheims komposisjon Partita für Paul (1985) fremfores, derfor har vi valgt Paul Klee og Vasilij Kandinskij som tema for den andre utstillingen. Og her med originalverk, länt inn fra Bergen Kunstmuseum. Disse kunstnerne videreførte og utdypet forholdet mellom maleri og musikk, fordi det abstrakte maleri lå nærmere musikken enn det figurative, og også var et forsøk på å gjøre maleri til visuell musikk. Slik er det en rød tråd gjennom de to utstillingene, selv om de ved første øyekast kan virke svært forskjellige. Gunnar Danbolt Kurator for utstillingen

"Hvem er Kathinka egentlig? Eller rettere, hva? En heks?" George gjentok nattens spørsmål til Magnus i håp om et solid og sann ferdig svar. "En prøvelse", stemmen var solid nok, "hun er en sann og stor prøvelse". Eva og George så sjokkerte på ham, de hadde jo hatt inntrykk av at ekteskapet var så uvanlig godt. Men blikket hans var fylt både av varme og kjærlighet da han fortsatte: "Enhver virkelig velsignelse kommer alltid forkledd som en prøvelse." Lite gjennomtenkte valg gjør at tre fremmede mennesker tilbringer en sommer sammen. Det blir en reise både på det indre og ytre plan, som får vidtrekkende konsekvenser for den enkelte. Marit Jahr er psykolog med mange års erfaring fra familiearbeid. Hun har tidligere utgitt to bøker: "Til Barnets beste" (Alma Mater 1998) og "Veien til meg selv" (Aschehoug 1995). I tillegg har hun publisert en rekke essays og andre tekster.

Anne Jorunn Kydland Lysdahl: Sang for Norden - studenterskandinavismen rundt 1850 (8. november 2001) Kathinka Evers: Har forskere ansvar? Vitenskapsetikk som politisk utfordring (15. november 2001) Nils Petter Gleditsch: Fra krig om olje til krig om vann? (22. november 2001) Elsbeth Wessel: Ingeborg Bachmann og kjærlighetens anarki (29. november 2001) Elisabeth Eide: Anna Jacobsen - en kvinnelig misjonær i Kina (6. desember 2001) Ann Helene Bolstad Skjelbred: Skal du på julebord i år? En førjulstradisjon i historisk perspektiv (13. desember 2001) Einar Thomassen: Jesu hemmelige ord - Thomasevangeliet og andre apokryfe evangelier (20. desember 2001) Ola Stafseng: Ellen Key og Barnets århundre (27. desember 2001) Rolf Nyboe Nettum: Christen Pram, Norges første romanforfatter (3. januar 2002) Ingun Grimstad Klepp: Jeans og den «lille sorte» - Hvorfor yndlingsklær er mer miljøvennlige enn andre klær (10. januar 2002) Pål Aas: Kjemiske og biologiske våpen - hvor farlige er de? (17. januar 2002) Henning Hagerup: Langt mer enn fire grep - Alf Prøysens bruk av litterære genre (24. januar 2002) Sigurd Sandmo: En hovedstad for spedalske. Bergens berømte leprahistorie (31. januar 2002) Dagne Groven Myhren: Til hygge og harme. Folkemusikk-programmenes barndom i norsk radio (7. februar 2002) Thomas Chr. Wyller: Monarki eller republikk? (14. februar 2002)

Ingenting her tilhører meg er en sår og kompleks debutroman om grenser og ujevne maktforhold. Thea er 15 år gammel, har skilte foreldre og føler seg utenfor. Hun har begynt på videregående, men sliter med å finne seg til rette. Det finnes én person som ser Thea for den hun er, nemlig vikarlæreren Kathinka. Kathinka inviterer Thea med på café, tilbyr henne sigaretter, gir henne klær og en sølvring. Og, etter hvert, en massasje. Hva er det Kathinka vil med Thea? Og hvilke konsekvenser får det for henne å bli sett for første gang av en som tøyer grensene for det akseptable? I denne sterke debutromanen fortelles en historie om hva som kan skje med et ungt sinn når grenser blir lekt med og flyttet på. Relasjonen mellom lærer og elev blir etter hvert forstyrrende, men for Thea dreier det seg om å få tilfredsstilt det sterke behovet for og lengselen etter å bli sett og lyttet til. Sophia Saenger har skrevet en dypt menneskelig roman, som er svært gjenkjennelig for alle som en gang har vært gjennom den sårbare ungdomstiden.

In this book eight South-Asianists explore the Indian phenomenon known as 'un-touchability'. Historically untouchability was a set of discriminative practices that bound the lowest castes to low-status jobs and restricted their social mobility. Formally the practice was abolished with the constitution of the independent India, and in order to compensate for the social and economic setback caused by centuries' discrimination a reservation policy that guaranteed the former untouchables access to education and jobs was introduced. These measures have changed the life conditions of the targeted groups, but they have also created tensions in a society where many other groups experience economic stress. First of all they have preserved caste itself as something that matters in the competition for economic benefits. Thereby they have created today's paradox: That caste assertiveness has become a means to counter inequalities. Four essays (Andrew Wyatt, Simon Charsley, Kathinka Froystad, and Marie-Caroline Saglio-Yatzimirsky), all based on field work carried out in the late 1990s, address these present issues. Three essays (Mikael Aktor, Eleanor Zelliot, and Jocelyn Clarke) explore pre- and late-colonial material, while the introduction by Robert Deliege is a critical discussion of the combination of caste rhetoric and confrontation strategy in today's Dalit movement.