Anders skriver til bjørnen. Han er lei seg for far er bortreist. Han føler seg forsømt av mor og er litt irritert på lillesøsteren, Synnøve. Hun har ødelagt den fineste billedboken, og klint honning på teddybjørnen, og brukket en støttann på elefanten hans. Anders kan ikke skrive, men bjørnen kan heller ikke lese, så det gjør ikke noe.

Nå vet du alt sammen, kjære bjørnevennen min, og du må ikke bli forbauset når vi dukker opp hos deg. Du kan gjerne besøke oss også, hvis du har lyst. Kanskje kunne vi danse sammen? Det ville være gøy! «Anders, den dansende elefanten, og vennen hans, den dansende Bjørnen!!» Med et slikt dansenummer trenger vi å opptre bare hver tredje måned. Resten av tiden kan vi gå tur i skogen, eller ligge og slappe av i hiet ditt og spise mange tonn med honning!

Beskrivning saknas från förlaget. Kolla gärna upp förlagets (Vs Verlag Fur Sozialwissenschaften) hemsida, där det kan finnas mer information.

En beretning fra Norsk Polarinstitutts Sydpolsekspedisjon i 1977.