Norsk barnelitteraturhistorie er standardverket for alle som er interessert i norsk barne- og ungdomslitteratur. Verket gir ei samla framstilling av den norske litteraturen for barn og unge gjennom meir enn 200 år, og omfattar skjønnlitteratur, både den kritikarroste og den populære, og faglitteratur. Verket drøftar og utviklinga av den barnelitterære institusjonen - i bokbransjen, bibliotek, skole og forsking - og korleis andre media har gjort bruk av og påverka barnelitteraturen. Den nye utgåva av verket er revidert for tida etter 1970 og er utvida med litteraturen frå 2005-2015 med nye forfattarskap, teksttypar, tema og skrivemåtar, og med nye illustratørar og visuelle uttrykksformer. Revisjonen omfattar heile tidsrommet 1970-2015. Norsk barnelitteraturhistorie legg vekt på samspelet mellom barnelitteraturen og skiftande litteratursyn i samfunnet, og viser korleis litteraturen utviklar seg mellom kunst og pedagogikk. Verket er gjennomillustrert. Ein komplett digital bibliografi over alle omtalte forfattarskap, utarbeidd av Anne Kristin Lande, forskingsbibliotekar, er tilgjengeleg for nedlasting her: https://cdn.shopify.com/s/files/1/0721/6979/files/Bibliografi.pdf?v=1591270237

Gitt ut av bokklubbens lyrikkvenner

Her foreligger en samlet utgave av Inger Hagerups lyrikk, fra hennes åtte diktsamlinger og tre bøker med barnevers, og dessuten to avdelinger med dikt som opprinnelig ble utgitt uavhengig av diktsamlingene. I tillegg inneholder boken en rekke av forfatterens gjendiktninger fra fremmede språk. Inger Hagerup er fremfor alt kjærlighetens dikter og lodder dypt i forholdet mellom kvinne og mann. Men hun er også dødens dikter. En tredje egenskap er hennes opprørske engasjement, som kan få brennende intenst uttrykk, ikke minst i dikt fra okkupasjonstiden. Hennes lyrikk for barn hører til det beste som finnes.

Photo essays by Oddleiv Apneseth, Ingvild Vaale Arnesen, Linda Bournane Engelberth, Andrea Gjestvang, Ellen Lande Gossner, Eivind H. Natvig, Karin Beate Nøsterud, Monica Larsen, Marie Sjøvold and Helge Skodvin. The Norwegian Journal of Photography, published every other year, was established in 2010 as an arena where independent photographers who work in the interface between traditional press photography on the one hand and art photography on the other can present the full scope of their projects. It offers an environment that provides encouragement and constructive criticism. 210 color and b/w images • Introduction text: Alex Webb and Rebecca Norris Webb. • Translation to English: Linda Sivesind • Editing and layout: Rune Eraker, Gösta Flemming, Laara Matsen and Espen Rasmussen in co-operation with the photographers. Design: Gösta Flemming • Published in co-operation with NJP/Fritt Ord • Softcover with flaps • 205 x 265 mm • 384 pages • English • 2013 Winner of Swedish Publishing Award's “Visual Price” 2013. Diploma in Best Book Work of the Year 2013 at the Royal Library, Denmark.

Årboka Litteratur for barn og unge har i år 10-årsjubileum. Ungdomslitteraturen har lenge synt ei spennande utvikling her til lands, både i motivområde, tematikk og skrivemåtar. Denne utgåva av Årboka Litteratur for barn og unge handlar om både norsk og nordisk ungdomslitteratur. Åse Marie Ommundsen drøftar tendensar som knyter ungdomslitteraturen til ei seinmoderne livkjensle, og årbokas portrettsamtale med Sverre Henmo gir innsyn i vurderingar og val hos ein mangfaldig forfattar som ønskjer å kommunisere med unge lesarar. I ei større drøfting av faglitteraturen for ungdom ser Nina Goga nærare på systematiseringa av denne litteraturen. Nettopp mangfaldet i den gjer den vrien å plassera, og kanskje kan dette vere eit kvalitetsteikn. Denne utgåva av årboka introduserer to nye faste postar. Den eine er "Nordiske nedslag", der årboka denne gongen presenterer nye forfattarnamn og trendar i dansk og svensk barne- og ungdomslitteratur. Den andre er "Ny litteratur 2006", der lesarane får eit oversyn over viktige boktypar og enkeltbøker i året som gjekk. Årboka inneheld dessutan to artiklar om bildebøker, ein artikkel om suksess for norsk barnelitteratur i utlandet, eit intervju med avtroppande barnebokredaktør Guri Vesaas og essay av Einar Økland, Finn Øglænd og Bjørn Ingvaldsen. Årboka Litteratur for barn og unge inneheld elles statistikk og fag- og forskingsbibliografi og er ei nyttig handbok for lærarar, studentar, bibliotekarar, kulturarbeidarar, litteraturskribentar, forfattarar og alle andre som arbeider med og interesserer seg for barne- og ungdomslitteratur. Årboka Litteratur for barn og unge er eit forum for kritikk, forsking og formidling. Redaktørar: Per Olav Kaldestad har skrive fleire barne- og vaksenbøker. Han har i mange år arbeidd som norsklærar i lærarhøgskolen. Karin Beate Vold har lang erfaring med forsking og formidling av barne- og ungdomslitteratur. Ho er direktør for Norsk barnebokinstitutt (NBI).

Fra en mengde vinkler tar boka for seg Ole Brumm og Hundremeterskogen, i artikler av blant andre Henry Notaker, Tor Edvin Dahl, Karin Beate Vold, og Sigmund Mjelve. Illustrert.

Arild Stubhaug: Niels Henrik Abel og hans tid (7. desember 1996) Kaare Aksnes: Johannes Kepler og planetsystemets utforskning (14. desember 1996) Olav Albert Christophersen: Når ble Jesus født? (21. desember 1996) Hallstein Høgåsen: Kva er tid? (28. desember 1996) Elsbeth Wessel: Robert Musil og drømmen om Tusenårsriket (11. januar 1997) Bjarne Bjorvatn: Om farsotter og fattigdom (18. januar 1997) Ove Kr. Sundberg: Martin Luther og musikken (25. januar 1997) Egil Tveterås: Streiftog gjennom norsk bokhandel (1. februar 1997) Torbjørn Helle: Papir, det menneskevennlige materialet (8. februar 1997) Inge Lønning: Philip Melanchthon 500 år (15. februar 1997) Astrid Lorenz: Conradine Dunker - Memoarforfatter og familieforsørger (22. februar 1997) Karin Beate Vold: Radiostemmene som forandret barnelitteraturen (1. mars 1997) Elisabeth L'orange Fürst: Mat og kvinnelighet (8. mars 1997) Egil Bakke: Markedsøkonomi og konkurransepolitikk (15. mars 1997) Alv Egeland: Naturvitenskap i grenseland

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å bedre, opprettholde eller fremme folkehelsen. Det sentrale i arbeidet er å påvirke forutsetningene for levekår og helse. For å lykkes er det nødvendig med innsats på mange områder i samfunnet, og der folk bor og lever sine liv. Flertallet av norske barn i alderen 1 - 5 år tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Derfor er det viktig å inkludere barnehagene i folkehelsearbeidet. Å utvikle barnehagen til en arena for sunne måltider og variert fysisk aktivitet forutsetter et personale med faglig-pedagogisk kompetanse i å tilrettelegge og skape rammer for helseatferd blant små barn og samarbeid mellom personale, foreldre og andre i lokalmiljøet. Planlegging av folkehelsetiltak må se utfordringene på måltids- og aktivitetsområdene i et miljø- og individperspektiv og omforme offentlige signaler om måltider og fysisk aktivitet blant små barn til praktiske folkehelsetiltak. Små barn trenger fysiske rammer som legger til rette for at de kan ta sunne måltidsvalg og være i tilstrekkelig fysisk aktivitet den tiden de oppholder seg i barnehagen. De har også behov for å oppleve at det sosiale miljøet barna imellom og mellom personalet og barna støtter sunne valg. En god pedagogisk gjennomføring av folkehelsetiltak i barnehagen vil utvikle små barns motivasjon for å velge sunn mat og være fysisk aktive. Boka vil være av interesse for studenter i førskolelærerutdanningen, alle som arbeider i barnehagen og alle som samarbeider om barnehagens pedagogiske aktiviteter. Bidragsytere er: Carolyn Ahmer, Lene Frost Andersen, Ingunn Fjørtoft, Ellen Haug, Asle Holthe, Karin Kippe, Karen Lassen, Inger Marie Lindboe, Torbjørn Lundhaug, Marit Rødbotten, Oddrun Samdal, Ellen Beate Hansen Sandseter, Ella Marie Ursin Steen, Helene Torsteinson, Britt Unni Wilhelmsen og Eli Kristin Aadland.

Sommerperler er den første boken i et helt nytt konsept for en fast utgivelse hver sommer. I sommerperler får du 18 noveller skrevet av norske kvinnelige toppforfattere. Dette er en miks av litterære og underholdende noveller. Legg deg på stranden, og drøm deg bort med sommerens perler. Disse forfatterne er med: Karin Fossum, Anne B. Ragnde, Merethe Lindstrøm, Herborg Kråkevik, Amalie Skram, Cora Sandel, Bjørg Vik, Liv Køltzow, Sidsel Mørck, Gro Dahle og flere kjente.

The summer house Månen (2021) is situated at Hamburgö on the Swedish west coast. .The discovery of two rock shelves at approximately the same height sparked the idea of spanning the hill's natural ravine with a bridge, thus allowing this unique area of the site to remain untouched", as Per Olaf Fjeld reflects in his essay .Full Moon": .The house as a suspended object appears to have just landed or rather docked in place." Manthey Kula partners Beate Hølmebakk and Per Tamsen designed Månen as a home where practice and family life are closely linked. The small, clear cut and precisely detailed wooden building refines a long-term tradition in Norwegian architecture. Spatially, Månen reflects the potentials of the site, an informal program of in- and outdoor living, and explores the architectural ideas of a summer house. This 30th volume of asBuilt presents the full set of drawings for the Månen project, including sketches for the structure by the renowned engineer Finn-Erik Nilsen. Photographs by Karin Björkquist & Sébastien Corbari document the building set in the granite landscape close to the sea. Essay by Per Olaf Fjeld. Edited by Karl Otto Ellefsen and Dagfinn Sagen.

Medisinen har ikkje eit godt nok språk for dei kjenslene og erfaringane folk får ved psykiske sjukdommar og plager. Jan Inge Sørbø viser at det er litteraturen som er den store og romslege kjelda til slik innsikt og forståing. Dette kan ikkje erstatta diagnosesystema og fagkunnskapen, men litteraturen kan supplera og stundom korrigera dette. Det skarpe skiljet mellom frisk og sjuk, galen og normal, er gjerne mindre viktig i skjønnlitteraturen. Vi møter ofte innsiktsfulle og kloke røyster som har erfaringar på begge sider av slike skilje. For den som sjølv kjempar med slike vanskar, kan det liggja både gjenkjenning og trøyst i gode romanar og dikt. Sørbø gir døme frå bøker av m.a. Beate Grimsrud, Olav H. Hauge, Karin Fossum, Arne Garborg, Alfred Hauge, Gunvor Hofmo, Göran Tunström og Lars Amund Vaage.

Den 14. utgaven av Solørboka, som kom ut før jul i 2005, er utseendemessig svært forskjellig fra tidligere utgaver. Den nye utgaven er fargerik, og stoffet presenteres på en spennende måte. Men om boka skiller seg meget klart ut fra de 13 tidligere utgavene, er den laget over samme lest, og har tatt vare på fine tradisjoner. Fortsatt er Solørboka først og fremst ei årbok for lokal litteratur og historie. Det er Trysil-forlaget som har utgiveransvaret for Solørboka nå, etter en avtale som ble inngått med Solør Litterære Forum i fjor. Den kommer imidlertid fortsatt ut i Solørforlagets navn og med Solørforlagets ISBN-nummer. Thorbjørn Bakken i Trysil-forlaget er ny redaktør. Han synes det er meget interessant å arbeide med dette prosjektet fordi det i Solør er et så rikt litterært miljø. Mange dyktige bidragsytere med tilknytning til de tre kommunene har levert stoff til boka eller har kommet med tips og ideer. I tillegg er det laget reportasjer og intervjuer, og det er kjøpt inn både bilder og tegninger for å illustrere situasjoner som beskrives. Bakken vil særlig framheve tegneren Hilde Aaseth i Stange. Trysil-forlaget har nyttiggjort seg hennes streker i mange sammenhenger, og hun vil være en fast leverandør til Solørboka framover. Men hun er ikke den eneste illustratøren: Naturmaleren Kjell Strømsmoens akvarell til tekst av Sven R.Gjems er en pryd. Innholdet i Solørboka 2005 spenner vidt, fra Bjørn Frangs beretninger fra Finnskogen i gamle dager til Aase og Roar Moe som satser stort både ved Dæsbekken og på Grundsetmart'n. Her er dikt, fotografier og tegninger. Blant dem som har levert dikt, er 81 år gamle Amund Lindberget, som tidligere i år ble hedret med æresmedlemskap i Hedmark Forfatterlag. Bjørnar Sømoen tar oss med til Dan Andersson hjemtrakter, mens Britt Karin Larsen forteller livaktig om minner fra et danselokale. At Dagfinn Grønosets bestefar var fra Grue visste du kanskje ikke? Kanskje heller ikke at det var en Grue-mann som i sin tid eide garder der Trysil-forlaget i dag holder til? I Solørboka får du vite det meste om dette og mye mer. For eksempel: I bøkene bor din tvillingsjel (Sven R. Gjems om Sigrid Undset med mer...), Historien skriver vi sjøl (Merete Wiger), Ord og uttrykk fra Finnskogen (Tove Ulberget), Utopier, om grønne bølger og røde slagord (Terje Haugdal), Når krisen er størst er nøden nærmest, et tann-drama fra virkeligheten (Roy Enger). I år er det 10 år siden storflommen herjet i Solør, i det alt vesentlige i Åsnes og Grue. Dette markeres på behørig vis. Thorbjørn Bakken mener at selv om flomjubileet for lengst er nevnt i aviser og andre medier, så hører stoffet helt klart hjemme også i ei årbok, med tanke på ettertiden. Dessuten er noe av det som står i boka, skrevet ut fra andre innfallsvinkler enn de vi kjenner... Noe som er helt nytt, og foreløpig nærmest et eksperiment, er "Bok i boka". Bakerst i den nye Solørboka er det en illustrert artikkel som går over mange sider og utdyper et tema. Den er levert av Beate Østre Monge, og handler om barndomsminner som hennes tante Aase Østby, født Nyheim, (1925 - 1992) skrev ned. Hennes røtter er i Solør og andre steder i sørfylket.

Frå 2008 har Norsk Forfattersentrum arrangert Forfattarforelesinga for å auka det seine litteratursnakket i det offentlege, kjappe rom. F2 husar 28 av forfattarforelesingane (perioden 2011-14). I tillegg kjem ein appendiks med fem liknande foredrag frå Nansenskolens serie Forfatternes hus som dei arrangerer under Norsk Litteraturfestival. Dei fleste av forelesingane har vore på trykk (kortversjon) i Dagsavisen, Klassekampen eller Morgenbladet. Nokre av tekstane kan også finnast i forfattaranes eigne essaybøker. Dette er i sum dei beste litteraturtankane i Norge og vil, saman med samlinga F, kunna tena som referanseverk for forfattarpoetikkar i lang tid framover. Forfattarforelesingane utfordrar og systematiserer litteraturtankane til kvar einskild forfattar. Lesarane finn tendensar og krysningspunkt. Dei kan finna vidare motivasjon til å lesa ein Bergsvåg, ei Linnestå eller ein Gunnerud. Ikkje løysinga, den endelege nøkkelen, for den finst ikkje. Men motivasjon. Trykk du på F2-knappen, blir det lysare. Bare prøv. [frå føreordet] Bidrag frå: Inghill Johansen, Bjørn Sortland, Beate Grimsrud, Hans Herbjørnsrud, Cecilie Løveid, Helge Torvund, Håvard Rem, Hanne Bramness, Jan Erik Vold, Kristine Næss, Gunnar Wærness, Steinar Opstad, Vigdis Hjort, Jørgen Gunnerud, Merethe Lindstrøm, Paal-Helge Haugen, Tor Åge Bringsværd, Karin Moe, Bror Hagemann, Tove Nilsen, Tyra Teodora Tronstad, Henning H. Bergsvåg, Ingrid Storholmen, Kristine Tofte, Torstein Bugge Høverstad, Aasne Linnestå, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Gunnar Staalesen, Gunstein Bakke, Ingeborg Arvola, Anne Gjeitanger, Arne Hugo Stølan

Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole. Denne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser. Bokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard. Ole Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning. Elin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.

14 hunder. En kvinne. Tusen kilometer. En kamp med seg selv, naturkreftene og konkurrentene. Tre ganger har Marit Beate Kasin deltatt i Finnmarksløpet, et beintøft kappløp på over 100 mil i noen av de mest krevende og øde fjellområdene i landet. En indre og ytre reise, fra å være nybegynner i langdistanse hundekjøring, til å bli Norgesmester og sammenlagtvinner i Europas lengste hundeløp. Gjennom gripende historier fra et tiår som hundekjører forteller Marit om sin altoppslukende lidenskap. Om et liv i storm og stillhet, tett på naturen og hundene. Dette er en bok om å leve enkelt og drømme stort. Om samspillet mellom mennesker og dyr. Om kreftene i naturen og i oss selv, og hvordan møtet med ekstreme situasjoner og utfordringer gjør oss sterkere. «Bærer du med deg respekt og kjærlighet, og åpner opp for naturen og menneskene du møter, blir du i ett med alt, og kraften vokser til en sterk, ustoppelig energi.»