Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen. Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar. Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter. Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg. «[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.

Karriereveiledere har som mål å hjelpe veiledningssøkende med å ta gode valg i forhold til utdanning, arbeidsliv, jobbsøking og karriere. Denne boka tar utgangspunkt i selve veiledningssamtalen og forklarer hva karriereveiledning er, hvorfor man driver med det og hvordan man gjør det. Boka gir innsikt i grunnleggende problemstillinger knyttet til karriereveiledning, slik som etiske vurderinger, kvalitet og kompetanse samt forholdet mellom teori og praksis. Forfatterne diskuterer utfordringer knyttet til karriereveiledning på ulike konkrete arenaer, blant annet i skolen, i høyere utdanning, i møte med voksne og internt i organisasjoner. Boka inviterer også til faglig refleksjon og debatt omkring karriereveiledning. En praktisk og nyttig bok for alle som jobber med karriereveiledning og andre former for veiledning. Også studenter, praktikere, ledere og teoretikere på feltet kan få ny innsikt og inspirasjon fra boka. Som et av Norges eldste og største karrieresentre, har Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo redigert og levert bidrag til boka. Redaktørene Tonje Foosnæs Gravås og Ingjerd Espolin Gaarder har lang fartstid som veiledere ved senteret, og er nå ansatt i VOX, Nasjonal enhet for karriereveiledning. De øvrige bidragsyterne er Kjersti Isachsen, Anders Lovén, Anne- Britt Markman, Monika Nerland, Tord Reine, Karianne Nyheim Stray, Heidi Sønstebø og Tone Vassbotn.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

I 1452 trykket Gutenberg den første katolske bibelen. 100 år senere hadde det umulige skjedd. Europa hadde gjennomlevd den første kristne religionskrig, Pavens by Roma hadde blitt plyndret av en forbannet keiser, og fyrster hadde begynte å nasjonalisere kirkens eiendommer. Forholdet mellom katolikker og protestanter polarisert til bristepunktet. I 1995 la Microsoft inn en web-leser i Office-pakken. 25 år senere skriver Silvija Seres at 12 nye digitale teknologier kan endre verden like mye som boktrykkerkunsten gjorde. Norge kommer til å bli radikalt endret. Staten og Dataen er en kraftfull fortelling om hvorfor det er nå vi bestemmer hvordan Norge vil endres de neste 50 årene. "Boken forklarer mange av utrykkene bak "digitalisering" på en enkel og forståelig måte." Karianne Melleby, Director Corporate Partnerships. Startup Lab "Herlig fremtidsoptimisme på vegne av norsk tech-industri og det norske samfunn." Sven Størmer Thaulow, teknologidirektør, Schibsted. "Jeg håper du blir digitaliseringsminister." Aino Olaisen, styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen, største eier i Nova Sea.

«En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen» sa Per Fugelli i 2009. Det er godt tenkt - men livet er ofte komplekst og utfordrende, og det er ikke alltid like lett å gi faen i bekymringer og hverdagsstress, grubling, tankekjør og sin egen indre kritiske stemme. Spørsmålet blir derfor: hva kan vi egentlig gi mer faen i? Og viktigst av alt: hvordan gjør vi det? Denne boken handler om normalpsykologien ved det å være menneske. Den handler om hva som skjer med oss dersom vi prøver å mestre livets utfordringer gjennom å gruble på fortiden, stresse i nuet og bekymre oss for morgendagen, og om hvordan vi kan ta mer bevisste valg om hva vi trygt kan bruke mindre tid og krefter på. Boken er for øvrig garantert fri for «visdomsord-i-solnedgang» og «Bli-en-vinner»-teknikker.

Kvaliteten på tekstene elevene skriver, har nær sammenheng med kvaliteten på skriveoppgavene de får. Derfor er måten oppgavene er formet på, så viktig. Oppgavene skal være relevante, motiverende og tydelige de skal invitere til skriving. Skriveoppgavene og hvordan de er designet, er ett av flere aspekter ved skriveprosesser i skolen. Det er imidlertid overraskende hvor liten oppmerksomhet skriveoppgavene har fått i skriveforskningen sammenlignet med andre sider ved skriveopplæring, for eksempel skriveundervisning, veiledning og vurdering av skriving. Denne antologien omfatter artikler om skriveoppgaver i flere fag på ulike trinn, og oppgavematerialet er hentet fra lærebøker, eksamener og tester og fra læreres egenproduserte oppgaver. Forfatterne er skriveforskere og fagdidaktikere med forskjellig fagbakgrunn, og de har varierte innfallsvinkler til analyse og vurdering av skriveoppgaver. Skriveoppgaver studeres som egne typer tekster og analyseres blant annet ut fra hvordan de får fram skriveoppdrag, formål og mottaker, og ut fra hvordan de forberedes og introduseres i klasserommet. Ikke minst analyseres ulike oppgavedesign i lys av skriveteorier. Boken er særlig egnet for skriveforskere, lærerstudenter og lærere i alle fag. Hildegunn Otnes er professor i norskdidaktikk ved NTNU Med bidrag fra Cecilie Bach, Jannike Ohrem Bakke, Sindre Dagsland, Peter Hobel, Camilla Stabel Jørgensen, Anne Holten Kvistad, Annette Lykknes, Anita Normann, Hildegunn Otnes, Karianne Skovholt, Jorun Smemo, Hanne Solem, Aslaug Veum og Sigrid Ørevik.

Amahl Pellegrino er seriemester og toppscorer i Bodø/Glimt. For 20 år siden var det lite som tydet på at den spedbygde unggutten skulle nå drømmen sin. Da «Pelle» var liten hadde ikke moren hans råd til å betale for fotballtreningen. Da han var ung fikk han beskjed om at han hadde dårlige holdninger og at han var for tynn. Amahl ga seg ikke. Som 30-åring fikk han endelig sitt store gjennombrudd. Bredde, frivillighet og kameratskap har vært avgjørende for Amahls vei til toppen. Nå er han bekymret for utviklingen: Hva skal norsk fotball være? For hvem? Har vi sett den siste Pellegrino i norsk fotball? Dette er historien om hvordan en sta gutt fra Hedensrud i Drammen kunne bli fotballproff mot alle odds.

En vakker fortelling fra årets nye julekalender på NRK. Bli med til Stjernefolket og opplev den eventyrlige forhistorien til Elly. Årets julekalender på NRK handler om ni år gamle Jo, som opplever at foreldrene skal skilles. Midt i den vanskelige tiden møter Jo den jevnaldrende jenta Elly, som besitter helt spesielle egenskaper. Det han ikke vet, er at Elly er fra en annen verden og tilhører det magiske Stjernefolket. I denne rikt illustrerte boken får vi et innblikk i Ellys liv før handlingen i julekalenderen tar til. Da visste hun ikke om vår verden og bodde blant sine egne langt mot nord. Faren prøver å lære henne å kontrollere kreftene sine, men egenrådige Elly har sitt syn på hvordan ting skal gjøres. Det skal komme til å ende med dramatikk.

The works of Karl Leonhard Reinhold (1757-1823) were a major factor in the development of post-Kantian philosophy, yet his exact contribution is still under discussion. This book investigates how Reinhold's background in Enlightenment influenced his reception of Kant?'s critical philosophy. From his pre-Kantian efforts up to the point where he began distancing himself from the master, Reinhold's own philosophical development takes center stage. This development, rather than critical philosophy, was the main ingredient of Reinhold's contribution to post-Kantian philosophy.