Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Hvilken betydning har skolen i denne sammenheng? Hvordan kan skolen møte barn og unge på en måte som fremmer demokrati, anerkjennelse, likeverd og rettigheter for alle i et flerkulturelt samfunn? Dette er et ambisiøst spørsmål som kan belyses ut fra ulike faglige vinkler, og som har både teoretiske, praktiske og politiske implikasjoner. Denne antologien har som mål å stimulere til refleksjon og diskusjon og dermed bidra til at beslutninger som lærere, skoleledere og skoleeiere gjør, kan være gjennomtenkte og ikke tilfeldige. Forskere med bakgrunn i fagtradisjoner som pedagogikk, historie, rettsvitenskap, medievitenskap, filosofi, sosiologi og sosialantropologi bidrar med ny kunnskap og empiri for å forstå skolens rolle i det flerkulturelle samfunnet. I en kritisk forståelse av det flerkulturelle rettes fokus mot samfunnets institusjoner innen politikk, utdanning, media og lovverk, og man prøver å analysere hvordan mye av det vi tar for gitt, bidrar til å påvirke, forme og endre samfunnet. Bidragsyterne i boken har følgende insitusjonstilknytning: Kariane Westrheim, Universitetet i Bergen Thor Ola Engen, Høgskolen i Hedmark Astrid Tolo, Universitetet i Bergen Trond Erik Welstad, Universitetet i Oslo Elisabeth Eide, Høgskolen i Oslo og Akershus Steinar Bøyum, Universitetet i Bergen Yael Harlap, Universitetet i Bergen Hanne Riese, Universitetet i Bergen Carla Chinga-Ramirez, NTNU Trond Solhaug, NTNU Kari Hagatun, Universitetet i Bergen Kariane Westrheim og Astrid Tolo er førsteamanuenser ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Denne boken handler om grunnlagsspørsmålene og de historiske utviklingslinjene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Spesialpedagogikk som fagområde er etterspurt i Norge, men mye av forskningen i dag har i stor grad vært knyttet til praksisfeltet. Målet med denne boken er å ta for seg noen utvalgte utviklingslinjer slik at det dannes et utgangspunkt for å starte en diskusjon om fagets innhold, identitet og utvikling. Forhåpentligvis vil dette føre til mer forskning som retter et søkelys mot det spesialpedagogiske fagområdets opphav. Boken består av 13 solide fagfellevurderte bidrag som samlet belyser og viser sentrale temaer og problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Boken er skrevet for studenter, forskere og fagfolk. Bokens redaktører er Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes. Bidragsytere har vært Anne-Lise Arnesen, Kari Hagatun, Kariane Gärtner Westrheim, Øyvind Wiik Halvorsen, Line T. Hilt, Bente Hvidsten, Berit H. Johnsen, Tamara Kalandadze, Hege Knutsmoen, Kjersti Lea, Astrid Lenvik, Frøydis Morken, Anne Grethe Norbeck, Kathrin Olsen, Solveig Magnus Reindal, Malin D. Silkstone, Eva Simonsen og Øystein Skundberg. Elisabeth Hesjedal (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Bjarte Furnes (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.

Kariane snakker med leikene sine. Dei er vennene hennar. Ein dag kjem ei anna jente, ei levande jente med grøne auge. Ei bok om å vere redd, å forsvare seg, og å våge å nærme seg andre menneske.

Denne boka gjev ei grunnleggjande innføring i norsk språkhistorie og er skreddarsydd for grunnskulelæraren. Forfattarane fortel historia om norsk språk, og skildrar dei viktigaste endringane, frå urnordisk, via norrønt og mellomnorsk, og fram til moderne norsk. Språkleg mangfald, variasjon og endringar i fortid og samtid står sentralt i fagfornyinga. I boka er det lagt stor vekt på å visa skulerelevansen til fagstoffet og korleis dette kan bli formidla i klasserommet. Ingvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho er filolog, og er oppteken av tekst, språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv. Budal har tidlegare mellom anna skrive om grammatikk og grammatikkdidaktikk, nynorskdidaktikk, og norrøn omsett litteratur. Karine Stjernholm (fødd 1978) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Østfold. Ho er sosiolingvist, og er spesielt oppteken av språkideologi. Stjernholm underviser i språk og samfunn, fleirspråklegheit, språkplanlegging og språkhistorie på lærarutdanninga og på masterprogrammet Master i norsk i skulen. Bernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han underviser i norsk språk og litteratur, er utdanna lærar og norrønfilolog, og han forskar på kultur og språk i norrøn tid, og på norskdidaktikk.

Master i norsk. Metodeboka 1 og 2 gir deg som masterstudent i norsk steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man går fram for å skrive en masteroppgave med høy vitenskapelig kvalitet. Her er korte og kyndige introduksjoner til en rekke interessante tema, problemstillinger og metoder innenfor norskfaget. Enten du vil skrive om litterære samtaler i klasserommet, elevers skriveutvikling, gjøre litterære eller grammatiske analyser, forske på nett-tekster eller dykke ned i språkhistorien: Disse bøkene hjelper deg! Master i norsk. Metodeboka 1 tar for seg forskningsmetoder du kan benytte for å analysere norskfagets tekster: ulike muntlige og skriftlige skjønnlitterære og sakprega tekster, enten de er styringsdokument, læreboktekster, eller tekster elevene møter i hverdagen. Master i norsk. Metodeboka 2 presenterer metoder du kan bruke for å studere norskfaget i klasserommet og i samfunnet ved bruk av informanter. Kapitlene beskriver hvordan du kan samle inn og analysere ulike typer datamateriale, og legger særlig vekt på forsking på muntlige og skriftlige aktiviteter som er vanlige i norskundervisningen. Bøkene er velegnet for studenter som tar master i lærerutdanningene (1.-7. og 5.-10. trinn), lektorutdanningene (8.-13. trinn) og i disiplinfaget nor(di)sk. Redaktører for bøkene er Randi Neteland og Leiv Inge Aa. Neteland er postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen. Aa er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er forskere og lærerutdannere med spisskompetanse på hver sine felt: Irmelin Kjelaas, Karine Stjernholm, Marit Olave Riis-Johansen, Randi Solheim, Gudrun Kløve Juul, Wenke Mork Rogne, Mari Nygård, Magnhild Selås og Edit Bugge.

Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen. Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar. Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter. Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg. «[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.

Karriereveiledere har som mål å hjelpe veiledningssøkende med å ta gode valg i forhold til utdanning, arbeidsliv, jobbsøking og karriere. Denne boka tar utgangspunkt i selve veiledningssamtalen og forklarer hva karriereveiledning er, hvorfor man driver med det og hvordan man gjør det. Boka gir innsikt i grunnleggende problemstillinger knyttet til karriereveiledning, slik som etiske vurderinger, kvalitet og kompetanse samt forholdet mellom teori og praksis. Forfatterne diskuterer utfordringer knyttet til karriereveiledning på ulike konkrete arenaer, blant annet i skolen, i høyere utdanning, i møte med voksne og internt i organisasjoner. Boka inviterer også til faglig refleksjon og debatt omkring karriereveiledning. En praktisk og nyttig bok for alle som jobber med karriereveiledning og andre former for veiledning. Også studenter, praktikere, ledere og teoretikere på feltet kan få ny innsikt og inspirasjon fra boka. Som et av Norges eldste og største karrieresentre, har Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo redigert og levert bidrag til boka. Redaktørene Tonje Foosnæs Gravås og Ingjerd Espolin Gaarder har lang fartstid som veiledere ved senteret, og er nå ansatt i VOX, Nasjonal enhet for karriereveiledning. De øvrige bidragsyterne er Kjersti Isachsen, Anders Lovén, Anne- Britt Markman, Monika Nerland, Tord Reine, Karianne Nyheim Stray, Heidi Sønstebø og Tone Vassbotn.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

Samtaleanalyse. En praktisk innføring er den første boka som i sin helhet presenterer etnometodologisk samtaleanalyse, eller CA (Conversation Analysis), på norsk. Forfatterne viser hvordan metoden kan brukes til å forske på og forbedre samtaler i arbeidslivet, særlig i skolen og i helse- og omsorgstjenesten. Boka gir en praktisk innføring i hvordan man utfører samtaleanalyse. Leseren får kunnskap om grunnleggende strukturer i samtaler, innsikt i hvordan samtaler brukes av profesjonsutøvere i ulike situasjoner, og utvikler forståelse for samtaleanalyse som vitenskapelig metode. Forfatterne etablerer norske fagbegreper og presenterer et rikt eksempelmateriale fra institusjonelle samtaler. Boka er aktuell for studenter på master- og PhD-nivå som skal utføre samtaleanalyse for første gang, særlig innen lærerutdanning, helsekommunikasjon og i språk- og kommunikasjonsfag. Den er også aktuell for lærere og helse- og omsorgspersonell som vil lære mer om samtaler i sin profesjon, og for profesjonsutdannere, forskere og andre som er interesserte i anvendt språkvitenskap, sosial interaksjon, kommunikasjon og kvalitativ forskningsmetode.

I 1452 trykket Gutenberg den første katolske bibelen. 100 år senere hadde det umulige skjedd. Europa hadde gjennomlevd den første kristne religionskrig, Pavens by Roma hadde blitt plyndret av en forbannet keiser, og fyrster hadde begynte å nasjonalisere kirkens eiendommer. Forholdet mellom katolikker og protestanter polarisert til bristepunktet. I 1995 la Microsoft inn en web-leser i Office-pakken. 25 år senere skriver Silvija Seres at 12 nye digitale teknologier kan endre verden like mye som boktrykkerkunsten gjorde. Norge kommer til å bli radikalt endret. Staten og Dataen er en kraftfull fortelling om hvorfor det er nå vi bestemmer hvordan Norge vil endres de neste 50 årene. "Boken forklarer mange av utrykkene bak "digitalisering" på en enkel og forståelig måte." Karianne Melleby, Director Corporate Partnerships. Startup Lab "Herlig fremtidsoptimisme på vegne av norsk tech-industri og det norske samfunn." Sven Størmer Thaulow, teknologidirektør, Schibsted. "Jeg håper du blir digitaliseringsminister." Aino Olaisen, styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen, største eier i Nova Sea.

«En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen» sa Per Fugelli i 2009. Det er godt tenkt - men livet er ofte komplekst og utfordrende, og det er ikke alltid like lett å gi faen i bekymringer og hverdagsstress, grubling, tankekjør og sin egen indre kritiske stemme. Spørsmålet blir derfor: hva kan vi egentlig gi mer faen i? Og viktigst av alt: hvordan gjør vi det? Denne boken handler om normalpsykologien ved det å være menneske. Den handler om hva som skjer med oss dersom vi prøver å mestre livets utfordringer gjennom å gruble på fortiden, stresse i nuet og bekymre oss for morgendagen, og om hvordan vi kan ta mer bevisste valg om hva vi trygt kan bruke mindre tid og krefter på. Boken er for øvrig garantert fri for «visdomsord-i-solnedgang» og «Bli-en-vinner»-teknikker.

Norsk for påbygging er en sammenslått lærebok og tekstsamling. Lærebokteksten er differensiert på to nivåer. Teksten på nivå én er basisstoffet om emnet i et lettfattelig og tydelig språk. På nivå to blir perspektivet utvidet og elevene får gå mer i dybden eller bredden. Hele veien er lærestoffet anskueliggjort med tekstutdrag og kommentarer. Til hvert hovedkapittel er det en egen del som heter "På vei mot eksamen". Her vil ulike oppgaver forberede elevene på eksamen. Læreboka er en fellesutgave med tekster både på bokmål og nynorsk.

Kvaliteten på tekstene elevene skriver, har nær sammenheng med kvaliteten på skriveoppgavene de får. Derfor er måten oppgavene er formet på, så viktig. Oppgavene skal være relevante, motiverende og tydelige de skal invitere til skriving. Skriveoppgavene og hvordan de er designet, er ett av flere aspekter ved skriveprosesser i skolen. Det er imidlertid overraskende hvor liten oppmerksomhet skriveoppgavene har fått i skriveforskningen sammenlignet med andre sider ved skriveopplæring, for eksempel skriveundervisning, veiledning og vurdering av skriving. Denne antologien omfatter artikler om skriveoppgaver i flere fag på ulike trinn, og oppgavematerialet er hentet fra lærebøker, eksamener og tester og fra læreres egenproduserte oppgaver. Forfatterne er skriveforskere og fagdidaktikere med forskjellig fagbakgrunn, og de har varierte innfallsvinkler til analyse og vurdering av skriveoppgaver. Skriveoppgaver studeres som egne typer tekster og analyseres blant annet ut fra hvordan de får fram skriveoppdrag, formål og mottaker, og ut fra hvordan de forberedes og introduseres i klasserommet. Ikke minst analyseres ulike oppgavedesign i lys av skriveteorier. Boken er særlig egnet for skriveforskere, lærerstudenter og lærere i alle fag. Hildegunn Otnes er professor i norskdidaktikk ved NTNU Med bidrag fra Cecilie Bach, Jannike Ohrem Bakke, Sindre Dagsland, Peter Hobel, Camilla Stabel Jørgensen, Anne Holten Kvistad, Annette Lykknes, Anita Normann, Hildegunn Otnes, Karianne Skovholt, Jorun Smemo, Hanne Solem, Aslaug Veum og Sigrid Ørevik.

Amahl Pellegrino er seriemester og toppscorer i Bodø/Glimt. For 20 år siden var det lite som tydet på at den spedbygde unggutten skulle nå drømmen sin. Da «Pelle» var liten hadde ikke moren hans råd til å betale for fotballtreningen. Da han var ung fikk han beskjed om at han hadde dårlige holdninger og at han var for tynn. Amahl ga seg ikke. Som 30-åring fikk han endelig sitt store gjennombrudd. Bredde, frivillighet og kameratskap har vært avgjørende for Amahls vei til toppen. Nå er han bekymret for utviklingen: Hva skal norsk fotball være? For hvem? Har vi sett den siste Pellegrino i norsk fotball? Dette er historien om hvordan en sta gutt fra Hedensrud i Drammen kunne bli fotballproff mot alle odds.

Med digital utgave og læringsressurs. Aktiveringskode til 5. Oktober 2023.