Boka drøfter hvordan eldreomsorgen kan arbeide med mat og ernæring, og går inn på spesielle utfordringer i dette arbeidet. For fagfolk som kommer i kontakt med eldre og mat: hjemmehjelpere og -sykepleiere, leger, tannleger, og andre. Med stikkordliste bak i boka. Illustrert.

Med hovedvekt på det forebyggende arbeidet i tjenester for barn og unge, beskriver forfatterne forskjellige typer arbeid og metoder til bruk i ernæringsarbeidet i tjenestene. Dessuten formidler de sine kunnskaper om arbeid med ernærings- og kostholdsspørsmål i tjenestene for eldre, psykisk utviklingshemmede og fremmedkulturelle. For personell i de kommunale helse- og sosialtjenestene som arbeider med ernærings- og kostholdsspørsmål eller med mat direkte. Med stikkordregister.

Boka gir en innføring i arbeidet med mat og ernæring i helse- og sosialtjenesten. Lærebok i ernæring for helsefaglige høyskoleutdanninger inneholder anbefalinger for kostholdet til friske mennesker i ulike aldre og livsfaser og ernæringsmessige råd og tiltak for syke mennesker. Boka er utarbeidet etter læreplanens mål om kunnskaper i grunnleggende ernæring. I tillegg til ernæringslære tar boka opp både praktiske og kliniske problemstillinger slik de framtrer i ulike deler av helse- og sosialtjenesten. Boka har oppgaver, henvisninger til fordypningsstoff, ordforklaringer og stikkordregister.

249 Barn født utenfor lovlig ekteskap Anne-Hilde Nagel Pleiebarna og kampen om samfunnsansvaret 1900-1915 Astri Andresen 268 280 Mødrehjemmene - filantropiske prosjekter i sosialhjelpstatens tid Hanne Marie Johansen 294 Maternitet og de castbergske barnelover Anna M. Peterson 306 Katti Anker Møllers tale Moderskapets frigjørelse. Kari Tove Elvbakken 318 328 Ugifte mødre - fra moralsk avvik til anerkjent familieform Ida Blom Enslig mor - forståelse av "problemet» og trygd gjennom 100 år Liv Johanne Syltevik KOMMENTAR 339 Fra «mor og far» til «likestilte foreldre» som grunnlag for velferdsstatens familiepolitikk Kari E. Wærness BOKOMTALE Geir Kjell Andersland (red.): De castberske barnelovene 1915-2015 349 - en antologi Kari Tove Elvbakken 325 Index 2015

Hva er helse og hva er sykdom? Svaret på dette spørsmålet er kulturelt betinget og i stadig endring. På 1930-tallet var for eksempel slankekampanjene begrunnet i et ønske om å bevare ungdomstypen. På 1990-tallet kan vi i kosmetisk odontologi finne klare anvisninger om hva som er en ungdommelig tannstilling, og hva som er en alderdommelig. Denne boken undersøker de forestillingene som ligger til grunn for slike billedliggjøringer av både den syke og den sunne og riktige kroppen. Forfattere går inn på en rekke arenaer som blant annet også omfatter tuberkulosebekjempelsens historie, fertilitetsklinikkenes etnologi og røntgenbildets sosiologi. Forfatterne av Helsebilder - sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv - Bente Gullveig Alver, Anne Karen Bjelland, Ida Blom, Kari Tove Elvbakken, Tove Fjell, Lise Widding Isaksen, Kirsti Malterud, Per Måseide og Per Solvang - utgjør forskergruppen Helse og sykdom i kulturelt perspektiv ved Universitetet i Bergen. Gruppen er opprettet med støtte fra Norges forskningsråd, og forskerne representerer humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fag.

Helseopplysning har en lang historie som statlig oppgave. Gjennom ulike former for opplysningsvirksomhet har offentlige og halv-offentlige institusjoner arbeidet for å få innbyggerne til å leve sunt og holde sykdom fra livet. Oppfordringer, påbud, opplæring og appeller har med vekslende vekt vært virkemidler i arbeidet for å fremme befolkningens helse. Boken omhandler opplysningsvirksomhet, kampanjer og aksjoner for å bedre folkehelsen fra 1930-årene og fram til etter årtusenskiftet. Opplysningsarbeid for bedre kosthold, røykestopp, mer fysisk aktivitet, bedre mental helse og kamp mot narkotika behandles i hvert sitt kapittel, og ses i forhold til hverandre. Norsk forebyggingspolitikk generelt og arbeidet med helseopplysning spesielt presenteres innledningsvis i en historisk ramme og sammenlignes med tilsvarende politikk i Sverige og Danmark. Reisen til helseland er aktuell for studenter innenfor helsefagene og for alle som arbeider med eller har interesse for helse- og sosialpolitiske spørsmål. Bidragsyterne er statsvitere og har alle arbeidet med helsepolitiske forskningsspørsmål ved Rokkansenteret i Bergen. Kari Tove Elvbakken er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Hun var tidligere forskningsdirektør ved Rokkansenteret. Hennes forskningsområder har vært helsepolitikk, forebyggende helsearbeid og reguleringspolitikk. Dag Stenvoll er forsker ved Rokkansenteret i Bergen. Han er blant annet opptatt av politisk språkbruk og forholdet mellom statlig regulering og enkeltpersoners selvbestemmelse.

Arild Brock: Konflikthåndtering i hverdagen (8. februar 2001) Michael Baziljevich: Fra atomer til planeter (15. februar 2001) Tellef Raustøl: Nasjonal retorikk - lokale krav. Borgernes møte med de offentlige tjenester (22. februar 2001) Kristin Ørjasæter: Kjærlighet og kvinnesyn i Camilla Colletts forfatterskap (8. mars 2001) Hans-Jacob Haga: Ny viten om gamle plager (15. mars 2001) Tordis Ørjasæter: Sigrid Undset og Nini Roll Anker - et vennskap (22. mars 2001) Kari Tove Elvbakken: Hygiene - historie, vitenskap og politikk (29. mars 2001) Jon Martin Sundet: Biologi og miljø i menneskets personlighet og utvikling (5. april 2001) Trond Skard Dokka: Det kristne menneskesyn (12. april 2001) Lars Gunnar Lingås: Menneskesynet i livssynshumanismen (19. april 2001) Trond Berg Eriksen: Det postmoderne menneske (26. april 2001) Oskar Vistdal: Å bruke tunga slik den er skapt (3. mai 2001) Lars S. Vikør: Noreg i Europa - Eit språkleg annleisland? (10. mai 2001) Valerij Berkov: Hva vet nordmenn og russere om hverandre? (17. mai 2001) Svein Aage Christoffersen: Kristendom og verdensbilde (25. mai 2001)

«Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.» Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle. Abortkamp - maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven. BIDRAGSYTERE Agnethe Lund | Anette Garpestad | Anne Natvig | Anne Silja Leer | Anonym | Arne Lein |Berge Solberg | Cathrine Borge | Ellen Arnstad | Emma Larikka | Fride Ørn | Ganesh Acharya | Guro Sibeko | Gyrid Gunnes | Hanne Sigbjørnsen | Hege Ulstein | Ida Jackson | Ingebjørn Bleidvin | Ingibjörg Meyer-Myklestad | Ingrid Fevang | Ingvild Kjerkol | John Ivar Johansson | Karethe Hoft Solstad | Kari Tove Elvbakken | Kristian B. Jacobsen | Kristin Myrås | Line Schou | Linn Junker Nygård |Marianne Marthinsen | Marlene Ytterland | Marte Nustad | Mette Løkeland |Mina Adampour | Nils-Halvdan Morken | Nils-Øivind Haagensen | Ole-Erik Iversen | Pål Øian | Sandra Bruflot | Sandy Goldbeck-Wood | Sigrid Bonde Tusvik | Siri Bruskeland | Siri Fransson | Solfrid Grøndahl | Solveig G. Sandelson | Stine Andreasen | Tilde Broch Østborg | Trine Eilertsen | Vips Wærn

God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Høyoppløst bilde Bla i boken Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.

Stor og flott antologi med jule- og vinterfortellinger fra våre mest kjente forfattere. Les om blant annet teskjekjerringa, Mummitrollet, Lotta fra Bråkmakergata, Lillesøster, Snekker Andersen og Ole Brumm. Kjente og kjære fortellinger og populære julesanger presentert i et vakkert design med et stort format og fargeillustrasjoner. En super høytlesningsbok full av jule- og vinterhistorier som gir minnerike lesestunder for høytlesere og ivrige lyttere.

Boken Diakoni i velferdssamfunnet: Mangfold og dilemmaer tar utgangspunkt i at de menneskelige behovene for tilhørighet og anerkjennelse, samt arbeid, god bolig, ernæring og helsehjelp, er store og blir større. Diakonale aktører, etablert av ildsjeler og kirker og inspirert av Bibelens rettferdighetsbudskap, har gått i bresjen i å møte menneskelige behov. Forventningene til diakonale aktører er fortsatt betydelige, til tross for politiske, religiøse og demografiske endringer. Samtidig har diakoniaktørene problemer med å leve opp til idealene fra profetene og Jesus om rettferdighet og om fiendekjærlighet. Forfatteren diskuterer de mulighetene og utfordringene som diakoniaktørene står overfor som følge av nedbygging av velferdsstaten, demografiske endringer og avveiningen mellom global rettferdighet og nasjonal solidaritet. Hans Morten Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og statsviter med doktorgrad i juss. Han har skrevet over 100 artikler, bøker og kapitler. I 2016 mottok Haugen VIDs pris for fremragende forskningsinnsats. «Korleis kan diakonien forsette å vere nyskapande i dagens sekulære og fleirreligiøse velferdsstat? Boka inviterar til refleksjon over kva evangeliet i handling betyr i dagens og morgondagens Norge.» Tove Giske, Professor i sjukepleie, Fakultetet for helsefag, Bergen VID og President Nurses Christian Fellowship International «Nasjonale og globale endringer utfordrer hjemlig diakonalt arbeid og dets aktører. Hans Morten Haugen er en merittert forsker som med denne boken stimulerer til ny diskusjonen om diakoniens moralske og politiske dilemma.» Aud Tønnessen, Dekan ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo «Det er fint å ønske velkommen til en bok som setter diakonale aktørers verdiforankring, tjeneste og vilkår så tydelig og konkret inn i velferdssamfunnets rammevilkår.» Kari Gran Bøe, Administrerende direktør ved stiftelsen Diakonova Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.