I "Asmorelda" møter vi en kvinnelig sensibilitet og verdensanskuelse knyttet til biologien, til et sjeleliv som er både anlytisk og følsomt. I "Manns minne og andre vendepunkt" legges det større vekt på den mannlige part i møtet mellom kvinne og mann.

To sterke romaner i mellom en perm om de ulike fortellerperspektiver etter en fest.

Boka skildrer en 13-åring på terskelen mellom barn og ungdom. May er kusinen til Pia. May har ikke noe mål å arbeide mot. Hun søker i alle retninger, føler seg mislykket og har ingen kontakt med moren. Hun står alene og tror at det er hennes skjebne. Så kommer Pia på besøk og Mays liv forandres.

"Etter festen" er en frittstående oppfølger til "Til og fra fest" (2010), der vi fulgte musikeren Espen til en 70-årsfeiring som ble skjebnesvanger. Som utenforstående deltaker i familiesammenkomsten ble han observatør så vel som katalysator, og da verten ble funnet død, framsto han som mistenkt. I årets roman blir hendelsene sett fra en annen synsvinkel. Vi følger jubilantens eldste datter Ragna i ukene etter feiringen. Romanen beskriver familiescener som er like gjenkjennelige som de er ekstreme. Opprullingen avdekker ikke bare hvem den skyldige er, men også hva limet som samler en familie, kan bestå av.

Espen har havnet i en blindgate, ikke bare som musiker. Et løfte om penger, et gjensyn med en tidligere kjæreste og en invitasjon til en bursdagsfeiring utenbys lokker ham ut på veien igjen. Det ser ut som om han skal gå lysere tider i møte. Men så får en uventet hevnakt og dårlig dømmekraft rystende konsekvenser. Veien tilbake blir ikke som ventet. "Til og fra fest" er en roman om en mann som ønsker å bli elsket og lagt merke til - og en roman som nådeløst og presist avdekker de mekanismer som settes i gang mellom mennesker som ikke vil hverandre vel.

I god stand men har noen bruksmerker Noe slitasje på omslaget

En ungdomsroman om Pias siste vår på ungdomsskolen. I motsetning til venninnen Vigdis, som alltid gjør som de andre, er Pia en litt original type som ofte tør være seg selv, i hvert fall utad. Inni seg kjenner hun seg både sterk og svak - sikker og redd på samme tid. Spesielt i forholdet til kjæresten Rune føler hun at hun kommer til kort. Forfatteren skilder en ung jente i overgangen mellom barn og voksen, hennes forhold til foreldre og til venner og hennes følelser og opplevelser av hverdagen med forelskelse, gleder, sorg og savn.

Speilet fanger handler om avhengighet og løsrivelse, forelskelse og savn. På en innsiktsfull måte skildrer Kari Bøge en ung jente i overgang mellom barn og voksen. Svanesang er en spenende kriminalfortelling, en fin kjærlighetshistorie og ikke minst en samfunnsengasjert bok som tar opp aktuelle og viktige spørsmål. Handlingen i Hver sin lyst sees både med Nernias og Jons øyne. Slik blir misforståelser og forskjeller synlige, og lesere av begge kjønn kan få et innblikk i hverandres tenkemåte.

I Ryggen fri møter vi igjen Pia fra Speilet fanger (1986). Pia er nå snart 18 år og er fortsatt sammen med Rune. Sett utenfra virker alt vellykket og flott. Men Pia føler seg fanget i et forhold hun ikke lenger ønsker, hun synes hun lever et liv på andres premisser. Hun gjør det slutt - og får problemer med konsekvensene. Hun vet ikke hvem hun er, hva hun vil eller hvem hun kan stole på. Og så forelsker hun seg igjen.

Fire personer og fire bevisstheter med hver sine forutsetninger, hver sine lengsler mot større uavhengighet som er like sterke som lengselene mot sterkere tilhørighet og nærhet. I bokas fem sammenkjedete fortellinger reflekterer de over forholdet de har til hverandre, over sin tilkortkommenhet, men også over sine muligheter til opprør - og til forsoning.

Eskil Ås har komponert sitt livsverk, men etter uroppførelsen får han ingen anmeldelser, ingen ovasjoner. Han og konen lever i en utmattende ekteskapskamp, og samtidig sliter han med en økende smerte i benet. For å komme til hektene drar han alene til en hytte ved sjøen. Når kroppen kollapser og han blir liggende lammet i sengen, begynner han å ransake det som til nå har vært hans liv. Romanen driver leseren gjennom smerten, sammenbruddet og sykehusoppholdet, gjennom fortvilelsen, løsrivelsen og den frigjørende desperasjonen som slipper ham ut på den andre siden, på et helt nytt sted.

Lin har øye for detaljer og sammenhenger. Dette har gjort henne til en anerkjent keramiker. Å ha sans for estetikk har likevel sin pris, og å finne en balanse mellom det hun vil fremstå som, og den hun er, koster henne dyrt. Simon, hennes samboer, er filmlærer, og gjennom ham oppdager hun enda mer finslepne måter å iscenesette seg selv på. Men noe skurrer, hun får ikke tak i hva det er, før tilfeldigheter fører henne inn på noe hun tror er et rett spor. Det involverer hennes forhold til Simon og hennes tidligere venninne Viviann, og fører henne fram til et vendepunkt helt annerledes enn hun hadde tenkt seg. Dette er en frittstående fortsettelse av Viviann, hvit, Lyset er så hvitt om sommeren, Viviann og Lin og Søster Viviann.

En kvinne ankommer en øy. Hun husker ikke hvem hun er eller hvor hun kommer fra; eiendeler og pass er blitt borte, og hun drar ikke kjensel på noen i reisefølget. Det gir henne en uventet følelse av frihet å ikke vite . for eksempel hva øya heter, eller hvorfor hun er der. Når hun ikke har en fast identitet å spille opp til, trenger hun ikke legge krefter i å bli sett, og slik får hun mer overskudd til å se. Hun gir seg selv navnet Jas, og full av glede lar hun seg føre med på en reise innover på øya. Hun tar alt som det kommer, og ingenting for gitt . til og med det som skjer stiller hun spørsmålstegn ved; om det er drøm eller virkelighet, og om det i tilfelle er hun eller en annen som drømmer det. Det hun opplever danner grunnlag for nye ideer, mens gamle tankemåter ryddes til side når de ikke kan bekreftes av det hun ser og erfarer. Øya hun er kommet til, styres imidlertid av motsatte prinsipper: Der holdes visse ideer i hevd for enhver pris, og det får konsekvenser å ikke kjenne reglene og kodene hun må forholde seg til. For alt jeg vet både oppsummerer og viderefører Kari Bøges forfatterskap. Med sitt dypt sanselige og klare språk er denne romanen på sporet av noe helt nytt.

Romanen starter idet Jorunn får beskjed om at hennes eneste datter, Kira, har vært utsatt for en ulykke og ligger i koma. Helt fra datteren har vært liten har hun tatt avstand fra sin enfoldige mor. Hun har giftet seg med en rikskjendis og lever et liv der moren og egne røtter er helt fortrengt. På sykehuset oppstår det et sterkt møte mellom henne og svigersønnen som er på hennes egen alder. For første gang i livet møtes hun med varme og respekt, og hun blomstrer opp og åpner seg. Hennes evne til ikke å dele ut skyld får svigersønnen til å fortelle om omstendighetene omkring ulykken. Og resultatet er at nettopp spørsmål om skyld og ansvar dukker opp, understrømmene kommer opp i lyset. Det spesielle motet Jorunn har utviklet for å klare seg gjennom livet er det som bærer dem igjennom.

I denne tredje boka om Viviann bor hun i London og kommer til Norge for å besøke venninnen Lin. I løpet av den uken besøket varer, konfronteres de to kvinnene med hverandre og med en rekke spørsmål det blir livsavgjørende for dem å finne svar på. Det blir et opprivende oppgjør der Viviann hele tiden ligger foran Lin i erkjennelse. Boka kan leses uavhengig av de andre bøkene om Viviann.