Dette læreverket i to bind gir en samlet oversikt over de indremedisinske sykdommene. Bidragsyterne presenterer moderne diagnostikk og behandling etter gjeldende internasjonal standard, slik det praktiseres i de beste norske fagmiljøene. Verket består av bidrag fra et stort antall aktive klinikere og forskere fra de ulike indremedisinske fagområdene. Mangfoldet av forfattere og deres tilknytning til norske sykehus er læreverkets styrke. Bøkene er pedagogisk oppbygget: Hvert kapittel begynner med en introduksjon og avsluttes med en oppsummering, og alle fagfelt er rikt illustrert. Et omfattende stikkordregister gjør det enkelt å fi nne frem. Indremedisin I og II er skrevet for studenter innen medisin og tilgrensende helsefag, men er også egnet som oppslagsverk for leger og helsepersonell. Medisinsk illustratør: Kari C. Toverud Bind I er organisert i fire deler: - Generell indremedisin - Endokrinologi - Gastroenterologi - Hematologi Bind II er organisert i fem deler: - Infeksjonsmedisin - Kardiologi - Lungemedisin - Nyremedisin - Geriatri Fagredaktører: Kåre I. Birkeland, professor i endokrinologi, Oslo universitetssykehus Lars Gullestad, professor i kardiologi, Oslo universitetssykehus Lars Aabakken, professor i indremedisin og gastroenterologi, Oslo universitetssykehus

Dette læreverket i to bind gir en samlet oversikt over de indremedisinske sykdommene. Bidragsyterne presenterer moderne diagnostikk og behandling etter gjeldende internasjonal standard, slik det praktiseres i de beste norske fagmiljøene. Verket består av bidrag fra et stort antall aktive klinikere og forskere fra de ulike indremedisinske fagområdene. Mangfoldet av forfattere og deres tilknytning til norske sykehus er læreverkets styrke. Bøkene er pedagogisk oppbygget: Hvert kapittel begynner med en introduksjon og avsluttes med en oppsummering, og alle fagfelt er rikt illustrert. Et omfattende stikkordregister gjør det enkelt å fi nne frem. Indremedisin I og II er skrevet for studenter innen medisin og tilgrensende helsefag, men er også egnet som oppslagsverk for leger og helsepersonell. Medisinsk illustratør: Kari C. Toverud Bind I er organisert i fire deler: - Generell indremedisin - Endokrinologi - Gastroenterologi - Hematologi Bind II er organisert i fem deler: - Infeksjonsmedisin - Kardiologi - Lungemedisin - Nyremedisin - Geriatri Fagredaktører: Kåre I. Birkeland, professor i endokrinologi, Oslo universitetssykehus Lars Gullestad, professor i kardiologi, Oslo universitetssykehus Lars Aabakken, professor i indremedisin og gastroenterologi, Oslo universitetssykehus

Ny. Koster ca 1000 ny.

Indremedisin I og II, som raskt har etablert seg som en grunnbok i medisinstudiet, kommer her i en oppdatert utgave. De fleste kapitlene er gjennomrevidert, og det har kommet til tre nye kapitler om henholdsvis covid-19 og pandemi, atrieflimmer og atrieflutter, og funksjonelle mage-tarmsykdommer. De to bindene gir en samlet oversikt over de indremedisinske sykdommene. Bidragsyterne presenterer moderne diagnostikk og behandling etter gjeldende internasjonal standard, slik det praktiseres i de beste norske fagmiljøene. Verket består av bidrag fra et stort antall aktive klinikere og forskere fra de ulike indremedisinske fagområdene. Mangfoldet av forfattere og deres tilknytning til norske sykehus er læreverkets styrke. Bøkene er pedagogisk oppbygget: Hvert kapittel begynner med en introduksjon og avsluttes med en oppsummering, og alle fagfelt er rikt illustrert. Et omfattende stikkordregister gjør det enkelt å finne frem. Indremedisin I og II er skrevet for studenter innen medisin og tilgrensende helsefag, men er også egnet som oppslagsverk for leger og helsepersonell. Medisinsk illustratør: Kari C. Toverud Bind I er organisert i fire deler: Generell indremedisin Endokrinologi Gastroenterologi Hematologi Bind II er organisert i fem deler: Infeksjonsmedisin Kardiologi Lungemedisin Nyremedisin Geriatri Oppdatert kunnskap skrevet av norske spesialister Fagredaktører: Kåre I. Birkeland Professor i endokrinologi, Oslo universitetssykehus Lars Gullestad Professor i kardiologi, Oslo universitetssykehus Lars Aabakken Professor i indremedisin og gastroenterologi, Oslo universitetssykehus

I det lange førespelet til det norske samanbrotet 9. april 1940 var det mange, både politikarar på toppnivå, høge embetsfolk og vanlege, godtruande menneske som gløymde at å bevare freden krev meir enn berre å ynskje fred. Den må også arbeidast for og sikrast med menneskelege, tekniske og økonomiske ressursar. Major Torheim, som både opplevde krigen og som befalskuleelev var vitne til ein del av dei styrande sine forsømingar på desse felta, har skrive denne bok som eit minne til framtida.

Flygelplaneten er en bok bestående av to historier, begge skrevet av Kåre Nesstrand, som dessverre gikk bort i 2013. Kåre var svært kritisk til mye av det han gjorde, men novellen «Flygelplaneten» som opprinnelig var skrevet til datteren Thea, var han svært stolt av. Den var ment å være en barnefortelling for voksne. Den andre novellen i boken heter «Møte med annerledes» og er en humoristisk fortelling. Det er mye av Kåre i begge fortellingene. Det morsomme og selvironiske, men også det mørke, følsomme og filosofiske.

Østkantens Oslo var en fargerik bydel midt på 30-tallet, hvor arbeidere hadde slått seg ned med sine familier. Ofte var det slik at gatene var delt i to, en side med leiegårder der bakgårdene var som oaser av blomster og liv, og den andre siden, solsiden, der familiene eide sine egne hus. Faren til Kåre, som nå var en gammel mann, hadde tjent gode penger som kolonialhandler i byen og var en av dem som bodde på solsiden. Etter at han ble enkemann var han kjent som en notorisk kvinnejeger. Til den gamles fortvilelse fulgte ikke sønnen Kåre i hans fotspor, han trivdes best på en gammel kafé der eldre menn vanket, lykkelig uvitende om hemmelighetene som vil tynge hans sinn. Tove Gilje (f. 1948 i Oslo). Større enn kjærligheten er hennes første roman. Gilje har lenge arbeidet med mellommenneskelige forhold, både som leder for krisesenter for voldsutsatte kvinner og barn, og senere med flyktninger og asylanter.

Det finnes mange måter å lese leseleksa på. Leselyst og leseglede er viktige stikkord i Kåre Kverndokkens tanker om god leseundervisning. De går som en rød tråd i boka, hvor leseren får innblikk i en rik og variert lesemetodikk. De 101 forskjellige lesemåtene som presenteres i boka, er utformet som konkrete og praktiske råd og opplegg. Samtidig er dette forankret i den aktuelle forskningen som ligger til grunn for metodikken, og boka bygger en bro mellom akademisk teori og klasserommets praksis. Kverndokken tar også opp spørsmålet om hva elevene bør lese, og diskuterer hvilke kriterier man kan legge til grunn ved valg av læreverk og litteratur i skolen. 101 måter å lese leseleksa på er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers lesing på ulike trinn og i ulike fag i hele det 13-årige undervisningsløpet. Kåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Gjennom sine populære norsklæreverk både lesebøker og språkbøker har han i en årrekke vært med på å prege norskfaget i skolen. Kverndokken driver flere videreutdanningskurs for lærere i lesing og skriving. «Stikk i strid med Kverndokkens påminnelser, oppfordrer jeg til å lese, ja nærmest pådytter jeg mine lærerkolleger denne boka!» - Guro Havrevold, Bedre skole «Kverndokken er en entusiastisk formidler fra leseforskningen som klarer noe av det vanskeligste: Å ta leseopplæringen inn i klasserommet med nye praksiser og grep for å styrke elevens forståelse.» - Sture Nome, Norsklæreren «Boka kan anbefales til foreldre som ønsker å anspore sine barn (og seg selv) til økt leseengasjement. De vil også kunne ha utbytte av mange av undervisningsoppleggene, som like gjerne kan gjennomføres hjemme, som samspill mellom foreldre og barn.» - Ståle Johnsen, Utdanning

VESTLANDETS HISTORIE er den første verkelege landsdelshistoria som blir gitt ut i Noreg. I tre bind tek verket for seg samanbindande tilhøve og samhandling i landsdelen gjennom tidene, men òg motkrefter i form av lokale ulikskapar og spenningar. Vestlandet blir sett både innanfrå og utanfrå – i forhold til resten av landet og ei større omverd. Det første bindet, NATUR OG NÆRING, handlar om samspelet mellom naturvilkår og næringsdrift i landsdelen gjennom tidene. Sjøvendinga – frå første stund med fiske og fangst, etter kvart sjøfart, og i nyaste tid havbruk og olje- og gassutvinning – har heile tida vore sterk, også etter at mykje av samferdsla er flytta over til land og luft. Likevel var landbruket hovudnæringa gjennom tre–fire tusenår fram til 1800-talet. Frå midten av dette hundreåret slo industrien rot, og Vestlandet er i dag industrilandsdelen i Noreg. I sysselsetjinga dominerer likevel no offentleg og privat tenesteyting. Det andre bindet, SAMFUNN, handlar om samfunnsdanning og samfunnsorganisasjon i landsdelen frå mellomalderen til i dag. Landskapa frå Sunnmøre til Agder fekk ein sams samfunnsorganisasjon da dei blei eit eige ting- og lovområde under Gulatinget, og seinare blei heile Vestlandet bunde saman av det dominerande handelsknutepunktet og styringssenteret i Bergen. I samfunnsutviklinga gjennom de siste fem hundre åra legg bindet vekt på det vestnorske bygdesamfunnet, by- og tettstadsutvikling, tilhøvet mellom sentralmakt og vestnorsk periferi, folkerørsler og frivillige organisasjonar. Framstillinga munnar ut i eit oversyn over vestlandssamfunnet i dag. Det tredje bindet, KULTUR, handlar om den mangslungne og rike kulturutviklinga på Vestlandet frå trusskiftet i mellomalderen til i dag. Opningskapitlet ser vestnorsk identitet i eit historisk perspektiv. Den vidare framstillinga går inn på kristendom og kyrkje i mellomalderen og religiøse forhold i etterreformatorisk tid, særleg lekmannsrørsle og religiøse vekkingar. Det blir gitt eigne oversyn over språkutvikling og litteratur, Vestlandet som motiv i biletkunsten, og utviklinga av musikk og scenekunst. Ein epilog samlar trådane i bindet og heile trebindsverket. «…eit assortert skattkammer. Eg nøler ikkje med den konklusjonen at det kan vere julegåva til patriotiske vestlendingar.» Professor emeritus Kåre Lunden i Dag og Tid, 1. desember 2006 «Både i tekst, bilder, register, fotnoteapparat, layout og papirkvalitet oser det av kvalitet» Ole Kallelid i Stavanger Aftenblad 28. november 2006 «Det går gjerne inflasjon i begrepet praktverk i forlagenes markedsføring i disse førjulstider, men forlaget Vigmostad & Bjørke kan med rette bruke det om sin nye vestlandshistorie.» Ole Kallelid i Stavanger Aftenblad 28. november 2006 Alle bestillinger av verket via nettbutikken leveres portofritt!

Annet bind i Kåre Holts trilogi om kong Sverre.

Første bind i Kåre Holts stort anlagte trilogi om kong Sverre. Vi lar Carl Fredrik Engelstad i Aftenposten føre ordet: "Her bygger det opp til et virkelig storverk i norsk diktning."

Første bind i Kåre Holts stort anlagte trilogi om kong Sverre. Her bygger det opp til et virkelig storverk i norsk diktning.

Første bind i Kåre Holts stort anlagte trilogi om kong Sverre. Vi lar Carl Fredrik Engelstad i Aftenposten føre ordet: "Her bygger det opp til et virkelig storverk i norsk diktning."

Kommandør Peter WesselTordenskiold,Kattegats skrekk,er hovedpersonen i kåre holts roman, en kjappkjeftet friskfyr, en grovkornet og kvinnekjær oppkomling,men en dyktig sjømann og en ærgjerrig og dristig leder i krig. Handlingen går rett inn i faktiske og sentrale begivenheter i norsk historie; Carl XII`s beleiring av Fredriksten festning. Fredrikshalds brann og slaget i Dynekil. Rundt vår 25 årige sjøhelt stiger det frem et fargeriktog mangfoldig persongalleri;kong Carl selv,stadskaptein Peder Colbjørnsen, kapteinløytnant Michael Tønder, skipspresten Caspar Brun, kosterlosen Halfvard Brynhildsson og hans myndige søster Ellen , matroser og soldater,tjenestejenter og sovekvinner. Som et høydepunkt i skildringen står slaget på Dynekil havn der Tordenskiold og hans menn ødelegger hele den svenske flåten med forsyninger og krigsutstyr - en nøyaktig så å si minutt til minutt beskrivelse som eimer av salt sjø, tjære og krutt, ildebrann og død.

Romanen, som plasserer Kåre Holt i første rekke blant våre historieskildrere, er beretningen om Sverres barndom på Færøyene og hans første år i Norge. Herfra hører vi om at han blir fører for birkebeinerne og at han tar kongsnavn etter slaget på Re.