En taxibuss og ei flygeku som flyr på superhjertebensin, har skjønt det. "Vi må hjelpe hverandre til å være trygge i den farlige trafikken!" Til å lære barna dette, får Teo hjelp. De får se hvor magisk det er å bruke refleks. Vennene til Teo er forskjellige. Det er flott å være annerledes. De som er slemme må passe seg, ellers kan de få en flytende flygeku spesial midt i planeten!

Denne boken er et bidrag til fag- og kvalitetsutvikling i sosialt arbeid. Forfatterne benytter evalueringsteori, sosialt arbeids metode og egne erfaringer til å vise hvordan praksisforankret evaluering kan bidra til fagutvikling og økt kvalitet i tjenestene.Praksisforankret evaluering handler om hvordan sosialarbeidere selv kan arbeide systematisk og kritisk for å forbedre egen praksis, og beskriver hvordan ulike tilnærminger til evaluering kan bidra til dette. Boken gir en innføring i generell evalueringsteori og -historikk, og viser hvordan praksisforankret evaluering plasserer seg i forhold til ulike tilnærminger til evaluering. Boken er viktig for praktikere og ledere i sosial- og helsetjenesten og studenter på tilsvarende utdanninger. Anne Halvorsen er sosiolog ved avdeling for økonomi og samfunnsfag, Universitetet i Agder. Jorunn Gjedrem er sosionom og cand.polit., ved Barneverntjenesten i Kristiansand.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Individuell plan er et viktig virkemiddel innen helse- og omsorgstjenesten for å sikre et tjenestetilbud som er individuelt tilpasset, helhetlig og sammenhengende. Boken tar opp sentrale rettslige problemstillinger ved individuell plan. Den gir en vurdering av hvem som har rett til individuell plan, hvem som er ansvarlig for å utarbeide en slik plan og hvilke krav som stilles til innholdet i planen. Videre redegjøres det for hvilke krav som stilles til samarbeid og koordinering mellom tjenestepersonell og med pasienten/brukeren/tjenestemottakeren, samt kravet om å tilby koordinator og etablere koordinerende enheter. Boken gir også en vurdering av hvilke muligheter det er for å påklage manglende utarbeidelse av individuell plan. I tillegg gis det en vurdering av andre sentrale planredskaper innen velferdsretten, der kvalifiseringsprogram står sentralt. Boken er rettet mot studenter innenfor helse- og sosialfag på høgskole- og universitetsnivå, mot personell i kommuner og spesialisthelsetjeneste og mot personer med omfattende hjelpebehov, deres pårørende og aktuelle organisasjoner. Alice Kjellevold er dr. juris og professor emerita tilknyttet Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger. Liv Jorunn Baggegård Skippervik er utdannet sosionom og jurist. Hun er universitetslektor ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger.

Hvorfor utvikler skoler seg så ulikt? Lokal skoleutvikling tar for seg dette spørsmålet og viser hvordan skolens lokalmiljø stedet der skolen er påvirker skolens utvikling. Boken diskuterer hvordan skolen utvikler seg i relasjon til sine lokale omgivelser og de forventninger til deltakelse, fellesskap og utdanning som finnes der. Denne lokale prosessen påvirker hvordan skolen utvikler forventninger til lærerne, elevene og skolens undervisning. Målet med skoleutvikling er en bedre skole for elever og lærere. En bevissthet om lokale verdier og holdninger gir dermed valgmuligheter i utviklingen av skolekulturen, hevder forfatteren. Som verktøy i utviklingen av et inkluderende læringsmiljø, presenteres en planleggingsmodell, en metode for veiledning av elever i deres sosiale læring (Drop-In) og en metode for hvordan lærere kan analysere sin skole (Teach-In) for å kunne være aktive pådrivere i skoleutvikling. Jorunn H. Midtsundstad er professor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Hun har forsket på hvordan ulike skoler gir forskjellige betingelser for undervisning og for å utvikle elev- og lærerroller. Midtsundstad har skrevet flere artikler om didaktikk, danning og skoleutvikling. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Det er viktig å forstå grunnleggande tenking innanfor både sosialt arbeid og juss i arbeids- og velferdstenesta. I sosialt arbeid er kjernen å understøtte prosessar som fremmar problemløysing, meistring og deltaking. Jussen har fokus på rettar og rammer som ein del av løysingane, og rettsreglane utgjer normer for handling. Denne boka viser korleis rettsreglar og hjelpeprosessar samspeler ved Nav-kontor. Rettleiarane i Nav-kontor har ulike faglege bakgrunnar, men dei forvaltar alle rettsreglar og utfører sosialt arbeid. Boka diskuterer sentrale tema der arbeidet er i dette skjeringspunktet, som kommunikasjon, samarbeid og skjønnsutøving. Målet er å utforske sider ved arbeids- og velferdstenesta som kan inspirere til fagleg diskusjon. Boka er relevant for den som interesserer seg for arbeid i Nav-kontor. Ho er nyttig for studentar som treng å forstå bakanforliggande prosessar i fagutøvinga, og for Nav-tilsette som vil reflektere over sin eigen praksis. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Liv Jorunn Baggegård Skippervik er universitetslektor i velferdsrett ved Universitetet i Stavanger. Ho er utdanna sosionom og jurist og har lang erfaring frå arbeid i Nav-kontor. Siv Oltedal er professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger. Ho er utdanna sosionom og sosiolog og har brei forskarerfaring, mellom anna frå Nav-kontor.

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere håndterer en økt rettsliggjøring av skoleverket. Ved å belyse samspillet mellom rettslig regulering og profesjonelt skjønn i styring og ledelse av skolen, synliggjør forfatterne hvordan rettslige normer får konsekvenser for skolens pedagogiske praksis. Målet er å bidra med kunnskap som kan hjelpe ledere i skoleverket til å forme en kunnskapsbasert praksis til beste for elever, lærere og samfunnet. Forfatterne presenterer resultater fra det tverrfaglige forskningsprosjektet «Skolelederes faglige skjønn i håndteringen av rettslige standarder» med bidrag fra pedagoger, jurister og rettssosiologer. Boken retter seg mot alle som er opptatt av rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen rettsregler har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Den er også aktuell for utdanning av skoleledere og for ledere i praksisfeltet. Kristian Andenæs er professor emeritus i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Helga Aune, Jeffrey Brooks Hall, Camilla Herlofsen, Vibeke Norheim Holm, Håkan Hydén, Henning Jakhelln, Stine Jeppesen, Berit Karseth, Kersti Kelder, Ulf Leo, Sven Nilsen, Eli Ottesen, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Guri Skedsmo, Trond Welstad (UiO) og Per Wickenberg.

Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare. Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp. Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi. Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Intertekst påbygging vg3 er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Boka dekker norsk for påbygging til generell studiekompetanse. I denne boka får du trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Boka inneholder en omfattende tekstsamling. I nettressursen finner du gode verktøy for å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Intertekst påbygging vg3 er også tilgjengelig som digital bok.

Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst vg3 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens vg3, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst vg3. I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka. Intertekst vg3 er også tilgjengelig som digital bok.

Hemmelig kode – juridisk metode er en bok om juridisk metode for folk som ikke er eller har tenkt å bli jurister. Mange ulike yrkesgrupper bruker rettsregler. Denne boken er for deg som er student, og andre som skal bli trygg på bruk av rettsregler som del av yrkesutøvelsen. Boken skal lære deg det vesentligste om rettsbruk. Kunnskap om juridisk metode er avgjørende viktig for å finne frem til og forstå rettsregler korrekt. Rammene og redskapene i velferdsstaten er i stor grad rettslig regulert. Boken gir deg kunnskaper om hvordan du skal finne frem til og tolke rettsregler, og hvordan du selv kan trene på å bruke regler. Bokens første del handler om sentrale elementer i juridisk metode. Deretter rettes søkelyset mot rettskildene og tolkning av disse. Bokens siste del er praktisk og er rettet mot studentens og praktikerens egentrening i det å skrive og ta juridiske beslutninger, og løse eksamensoppgaver. Boken benytter eksempler fra sosialfag og barnevern. Pia Moum Hellevik har i tillegg til å være jurist en bachelorgrad i psykologi. Hun arbeider ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og underviser i barnevernrettslige tema på bachelor- og masternivå. Liv Jorunn B. Skippervik er utdannet sosionom og jurist. Hun har lang erfaring fra offentlig forvaltning og arbeider i dag ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hennes undervisningsområder er innen velferdsrett.

Ved å anlegge et relasjonelt perspektiv på ledelse, utfordrer forfatterne en individualistisk oppfatning av ledelse preget av mål-middel-tenkning. Et sentralt fokus i boken er rektors rolle som pedagogisk leder. Skolelederens handlingsrom og hverdagens mange dilemmaer blir løftet fram og drøftet. Gjennom dette skriver forfatterne seg inn i dagens aktuelle skolevirkelighet med reformer på alle nivå, fra grunnskole til høgskole. Et hovedmål med å styrke den pedagogiske ledelsen i skolen er å bidra til å utvikle en innovasjonsorientert læringsstruktur i organisasjonen. Bidragsyterne er Otto Laurits Fuglestad, Sølvi Lillejord, Johnny Tobiassen, Svein Rognaldsen, Carl Cato Wadel, Jorunn Møller, Olga Dysthe, Dag Lotsberg og Bengt Persson. «Flere forskeres artikler gir en interessant og fengslende bok som setter pedagogisk ledelse i en sammenheng.» (Skolelederen 5/97)

Geriljabroderi-aksjonen startet med en liten Facebook-gruppe som ble opprettet i 2008. To år seinere har gruppen over 15000 medlemmer, og prosjektet har resultert i en rekke utstillinger over hele landet. Aksjonen har frigjort broderiet fra det nusselige og trygge, og åpnet for frisk humor og personlige budskap. Boka inneholder bakgrunnshistorien og deltagerhistorier, samt tekster om broderiet som kulturelt fenomen. Og ikke minst er den gjennomillustrert med om lag 280 fargebilder. Blant artikkelforfatterne finner vi designer Kjell Nordström (Baron von Bulldog), konservator Kari-Anne Pedersen (Norsk Folkemuseum), kunsthistoriker Jorunn Veiteberg (professor ved KHIB) og Christer Dynna (redaktør i tidsskriftet Kunsthåndverk). Dette er den eneste, offisielle boka om Geriljabroderi-prosjektet.