Demokratiopplæring har fått stor plass i skolens nye læreplaner. Historie og demokrati tar utgangspunkt i demokratiets økende utfordringer internasjonalt og nasjonalt. Med analyser og eksempler fra moderne norsk historie ønsker boka å bidra til økt kunnskap og vilje til å bevare og utvikle demokratiet. Boka stiller spørsmål som kan utvikle kritisk tenkning og refleksjon over vår egen samtid og framtid. Hovedmålgruppen er studenter og lærere i samfunnsfag, men boka henvender seg også til øvrige historieinteresserte. Les anmeldelsen i Historisk tidsskrift Geir K. Almlid er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Almlid har en doktorgrad i statsvitenskap fra University of East Anglia og hovedfag i historie fra NTNU. Hans arbeidsfelt er norsk og internasjonal politikk og moderne historie. Jon Reitan er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Reitan har en doktorgrad i historie fra NTNU om holocaust i norsk etterkrigskultur. Hans arbeidsfelt er moderne historie, kollektive minner og samfunnsfagdidaktikk.

Demokratiopplæring har fått stor plass i skolens nye læreplaner. Historie og demokrati tar utgangspunkt i demokratiets økende utfordringer internasjonalt og nasjonalt. Med analyser og eksempler fra moderne norsk historie ønsker boka å bidra til økt kunnskap og vilje til å bevare og utvikle demokratiet. Boka stiller spørsmål som kan utvikle kritisk tenkning og refleksjon over vår egen samtid og framtid. Hovedmålgruppen er studenter og lærere i samfunnsfag, men boka henvender seg også til øvrige historieinteresserte. Les anmeldelsen i Historisk tidsskrift Geir K. Almlid er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Almlid har en doktorgrad i statsvitenskap fra University of East Anglia og hovedfag i historie fra NTNU. Hans arbeidsfelt er norsk og internasjonal politikk og moderne historie. Jon Reitan er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Reitan har en doktorgrad i historie fra NTNU om holocaust i norsk etterkrigskultur. Hans arbeidsfelt er moderne historie, kollektive minner og samfunnsfagdidaktikk.

"Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I 1851 ble den såkalte jødeparagrafen i Grunnloven endret slik at jøder fikk adgang til Norge. Vel tretti år senere innvandret noen få jødiske familier til Trondheim. Jødene hadde sin kulturelle, religiøse og geografiske bakgrunn i små landsbysamfunn i dagens Polen og Litauen. I 1905 gikk familiene sammen om å stifte Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem, og i 2005 feirer verdens nordligste jødiske trossamfunn hundre år. Denne boken skildrer jødenes vei fra Øst-Europa til Trondheim og hvordan jødene tok vare på sin kulturarv, samtidig som de ble en del av bysamfunnet. Holocaust påførte jødene i Trondheim store tap - halvparten av menighetens medlemmer var borte da freden kom i 1945. Kampen for å gjenopprette det jødiske samfunnet, og bearbeidingen av de traumer som ble påført generasjonene etter folkemordet, er også sentrale tema i boken. Boken bygger blant annet på nytt materiale fra jøder som vokste opp i Trondheim, både i mellomkrigstiden og i tidlig etterkrigstid, og er rikt illustrert med fotografier som ikke er publisert tidligere. Jon Reitan er historiker og museumsleder ved Falstadsenteret i Levanger.

Mellom 1933 og 1945 etablerte Nazi-Tyskland og deres allierte mer enn 40 000 ulike fangeleirer, gettoer, tukthus og fengsler. Nazistene brukte disse stedene til å internere og eliminere politiske motstandere, utnytte fangers arbeidskraft og til å gjennomføre folkemord og systematiske massedrap. Dette nettverket av fangeleirer spredte seg til Norge under andre verdenskrig, og representerte et ytterpunkt i demokratiets møte med en brutal okkupasjonsmakt. Høsten 1941 etablerte nazistene SS Strafgefangenenlager Falstad noen mil nord for Trondheim. Falstad hadde fram til da eksistert som et statlig skolehjem for vanskeligstilte barn. I løpet av krigsårene satt omkring 4 200 kvinner og menn fra vel 15 nasjonaliteter innesperret på Falstad. Etter frigjøringen i mai 1945 til 1949 var leiren en del av det norske etterkrigsoppgjøret og er et bilde på utfordringene som myndighetene måtte løse i overgangsfasen mellom diktatur og demokrati. Denne boken plasserer Falstad inn i et bredere nasjonalt og internasjonalt perspektiv, med andre verdenskrig, etterkrigsoppgjøret og krigens minnekultur som omdreiningspunkt.

Falstad har tjent både som oppdragelsesanstalt og skolehjem for "vanartede gutter", tysk SS-leir under andre verdenskrig, landssvikfengsel etter krigen, spesialskole for barn og ungdom, og som museum. I 2006 åpnet Falstadsenteret som nasjonalt senter for studier av krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Denne framstillingen er avgrenset til Falstads to perioder som fangeleir i årene 1941-49. I 1941 tok det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim beslag i Falstad skolehjem og omdannet stedet til SS Strafgefangenenlager Falstad. Falstad var SS-leir fram til 8. mai 1945. Dagen etter frigjøringen var leiren i drift under et nytt regime - denne gang som sonings- og varetektsanstalt for landssvikfanger og tyske krigsforbrytere. Innherad tvangsarbeidsleir ble avviklet i 1949. Denne boken omhandler flere sider ved de to ulike leirenes indre liv. Boken bygger på mye nytt arkivmateriale, deriblant muntlige kilder og hittil upubliserte fotografier. Jon Reitan er konservator ved Falstadsenteret og har tidligere utgitt boken Jødene fra Trondheim. Trond Risto Nilssen er førstekonservator ved Falstadsenteret.

Mellom 1933 og 1945 etablerte Nazi-Tyskland og deres allierte mer enn 40 000 ulike fangeleirer, gettoer, tukthus og fengsler. Nazistene brukte disse stedene til å internere og eliminere politiske motstandere, utnytte fangers arbeidskraft og til å gjennomføre folkemord og systematiske massedrap. Dette nettverket av fangeleirer spredte seg til Norge under andre verdenskrig, og representerte et ytterpunkt i demokratiets møte med en brutal okkupasjonsmakt. Høsten 1941 etablerte nazistene SS Strafgefangenenlager Falstad noen mil nord for Trondheim. Falstad hadde fram til da eksistert som et statlig skolehjem for vanskeligstilte barn. I løpet av krigsårene satt omkring 4 200 kvinner og menn fra vel 15 nasjonaliteter innesperret på Falstad. Etter frigjøringen i mai 1945 til 1949 var leiren en del av det norske etterkrigsoppgjøret og er et bilde på utfordringene som myndighetene måtte løse i overgangsfasen mellom diktatur og demokrati. Denne boken plasserer Falstad inn i et bredere nasjonalt og internasjonalt perspektiv, med andre verdenskrig, etterkrigsoppgjøret og krigens minnekultur som omdreiningspunkt.

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt. Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privatpraktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft. Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapiarbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn-Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg, Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith-Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl-Olsen.

Her drøfter forfatterne hvordan forskning og kunnskap basert på denne, blir brukt i styringen av samfunnet. I bokas teoretiske del presenteres faglige og prinsippielle spørsmål om bruk og ikke-bruk av samfunnsforskning i politiske beslutningsprosesser. I bokas andre del legges resultatene fra to empiriske case-studier frem. For studenter i statsvitenskap, offentlig administrasjon, sosiologi og journalistikk, samt studenter i samfunnsvitenskapelig metode og for forskere. Med noter, referanser og stikkordregister.

Denne boka er ei samling av dialektord og tekster frå Ålen og Haltdalen. Den første delen bygger særleg på den handskrivne ordsamlinga til Hans Haugen og på den samlinga av ord og uttrykk som Per Olav Almås har lagt inn på internett. Også mindre samlingar har gått inn i den leksikalske delen. Tekstene omfattar bl.a. ein soldatsong av Mons Lie frå 1807, segn og dikt av Anders Reitan, ordtak oppskrivne av Jens Halstein Nygård og ei saftig skildring av Oppsøttu oppi Motbakka av Jon Østeng Hov. Arnold Dalen har redigert og kommentert denne samlinga. Han er pensjonert professor på NTNU og har nordiske dialektar, spesielt trønderske dialektar, som spesialitet. Han har, saman med Tor Erik Jenstad, gitt ut Trønderordboka og har skrivi om trønderdialektane i perioden 1950 tilbake til 1500-talet i Trøndersk språkhistorie

Hva følte du da? er en bok som vil glede alle som er interessert i sport, og ikke minst alle som ikke er det. Stafett er stafett!Jon Herwig CarlsenHadde den gått inn, ville det vært mål.Joe RoyleVi går ut og varmer opp i rektangulære sirkler.Ishockeytreneren Christer AbrahamssonSportsjournalistikk er vanskelig. Prestasjoner skal beskrives, følelser skal formidles, ofte i samme øyeblikk som tingene skjer. . Tross sitt rykte er sportsjournalistene blant de fremste ordkunstnerne i norsk presse. Det skal for eksempel være registrert over 100 norske ord for å sette en fotball i mål: beine, tuppe, nikke, dundre, kline osv. Av og til kan det likevel gå litt over styr, både for journalister og utøvere, når store følelser og begivenheter skal formidles på direkten.Atle Nielsen, journalist og tidligere kommentator i TV2 og TV3, har samlet slike gullkorn gjennom flere sesonger og fra mange sportsgrener. Fotballen er spesielt sterkt representert . det er kanskje ikke tilfeldig; det spilles mye fotball, og 2 x 45 minutter er lang tid å skulle fylle med ord. Men andre idrettsgrener er også til stede i rikt monn!Hva følte du da? er en bok som vil glede alle som er interessert i sport, og ikke minst alle som ikke er det.

I denne forteljinga møter vi gamle Hadoula, eller Frangoyannou, ei bitter kvinne og eit offer for dei sosiale tilhøva som ramma kvinner i Hellas på den tida, og som framleis gjer det i mange land og kulturar. Romanens bodskap om kvinneundertrykking er på mange vis universell og framleis aktuell mange stader i verda. Brotsverka til Hadoula er grunngitt med ei slags misforstått medkjensle, inspirert av eit edelt mål om å hindra liding og uverdig liv i trældom. Alexandros Papadiamantis er i dag ein del av den greske litterære kanon. Reisande som kjem til Skiáthos med fly vil kunne sjå at han har gitt namn til flyplassen på heimstaden, eit teikn på at han er ein høgt skatta forfattar i heimlandet Hellas. Boka er omsett frå engelsk av Jon O. Lorentzen.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Boken dekker pensum i makroøkonomi på de fleste høyskoler og universiteter. Den er bygget opp på samme måte som ulike lærebøker innen faget. «Makroøkonomi - kort og godt» gir en konsis innføring i makroøkonomi og forklarer de viktigste modellene og teoriene i faget. Leseren introduseres for de grunnleggende makroøkonomiske størrelsene og sammenhengene. Sentralt i boken er realligningen. Forfatteren har særlig vektlagt å presentere sammenhenger som er relevante for å forstå hvordan norsk økonomi fungerer. I boken tar forfatteren for seg emner som «den norske modellen», realligningen, nasjonalregnskapet, samlet produksjon og etterspørsel, multiplikatorteori, finanspolitikk, åpen økonomi, arbeidsmarkedet, lønninger, priser og inflasjon. Pengemarkedet og valutamarkedet har fått egne kapitler. Boken er egnet for alle studenter som tar makroøkonomikurs på bachelornivå, og er spesielt velegnet som repetisjonsbok i forbindelse med eksamensforberedelser. "Makroøkonomi - kort og godt" inneholder en rekke oppgaver. Løsninger til oppgavene finner du på bokens nettside.

Dette er det første bandet i verket Norsk historie frå vikingtid til vår tid. Bandet dekkjer perioden frå ca. 800 og fram til reformasjonen. I tillegg til politisk og økonomisk utvikling legg forfattarene vekt på vanlege folks levekår og sosiale og religiøse forhold.

Nordisk Råds litteraturpris 2015! Jon Fosses kritikarroste og lysande kjærleikstrilogi om Asle og Alida samla i ei bok. Andvake (2007) er ei vakker og urovekkjande forteljing om spelemannen Asle og kjærasten Alida. Huslause og søvnlause vandrar dei i regnet i Bjørgvin. Dei drep for å skapa eit liv for seg sjølv og barnet dei ventar. I Olavs draumar (2012) møter vi Asle på veg for å skaffe ringar. Asle og Alida skal bli ektefolk. I staden endar Asle med å bøte med livet for gjerningane sine. I det siste bandet, Kveldsvævd (2014), får vi vite korleis det gjekk med paret som ofra samvitet for kjærleiken gjennom gamle Ales, dotter til Alida. Vi følgjer Alida og den vesle sonen Sigvald tilbake til Dylgja, staden Asle og Alida ein gong rømte frå. Trilogien er eit meisterverk om to elskande som prøver å finne sin stad i verda.