Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvordan skal vi leve for å handle på beste måte i denne verden? Slike spørsmål har mennesker undret seg over i flere tusen år, og vi stiller dem fortsatt. ?Handling, valg og ansvar undersøker hvilke svar som gjennom historien har blitt gitt på hva det innebærer å være et handlende, velgende og ansvarlig menneske. Dette er noen av de mest sentrale spørsmål i filosofien og filosofiens historie, særlig innen etikken og moralfilosofien. Forfatterne tar for seg tenkere fra hele filosofihistorien: fra Sokrates, Platon, Aristoteles, Aquinas, Hobbes, Hume, Kant, Marx, Kierkegaard og Nietzsche, til nyere filosofer som Jean Paul Sartre, Simone de Beauvoir, John Rawls og Hans Skjervheim. Hvordan man til forskjellige tider har reflektert over slike problemstillinger, har vært betinget av historiske og samfunnsmessige forhold i samtiden. Denne boken er skrevet ut fra en tanke om at kjennskap til hvordan etiske problemstillinger til ulike tider har vært behandlet, kan bidra til bedre forståelse også av vår egen tid og vårt eget liv. Lars Steinar Hauge har magistergrad i filosofi med fagene filosofi, vitenskapsfilosofi og historie. Han har undervist i filosofi og vitenskapsfilosofi i mange år ved Universitetet i Bergen, høgskoler og Folkeuniversitetet, og er for tiden fast ansatt ved NLA Høgskolen i Bergen. Han er også siden 2010 knyttet til Universitetet i Athen som gjesteprofessor i filosofihistorie og vitenskapsfilosofi. Hauge har tidligere utgitt blant annet Tankebaner, bind 1 (1999) og bind 2 (2000), Vitenskap og sannhet (2001), Filosofia (2002), Vitenskap og språk (2005), Demokratiets vugge (2013) og Frihet, ansvar, menneskeverd (2014). Silje Haga er cand. philol. med hovedfag i filosofi fra Universitetet i Bergen. Hun er fast ansatt som høgskolelektor ved NLA Høgskolen i Bergen og har undervist i filosofihistorie, logikk, etikk og menneskesyn ved NLA siden 2001. Hun er også knyttet til Bergen Arkitektskole som foreleser.

Hvite løgner er ofte ment å skåne andre, mens svarte løgner bare gagner oss selv. Slik i et språk om svart-hvitt er det vanlig å omtale løgn og moral. Den moralske virkeligheten er imidlertid full av gråtoner, og det er i en slik mer kompleks og vanskelig verden vår følsomme etiske klokskap må finne veien. En handling er sjelden helt rett eller helt gal. Samtidig handler ikke moral bare om subjektive følelser eller sosiale normer, men er forankret i allmenn refleksjon over hva det betyr å være menneske. Denne boken har derfor sine røtter i følgende grunnspørsmål: Hvordan kan vi leve et fritt og godt liv med fornuftens hjelp? Boken gir deg en grundig innføring i den systematiske etikken i perspektiver på og teorier om moralske spørsmål. Den er strukturert rundt fem etiske hovedtemaer: sannhet, frihet, rettferdighet, velferd og godhet. I denne tematiske gjennomgangen blir du presentert for en rekke eksempler og dilemmasituasjoner, samtidig som du får innsikt i de moralfilosofiske hovedtradisjonene til blant andre Aristoteles (dydsetikk), Immanuel Kant, (pliktetikk), Jeremy Bentham og John Stuart Mill (nytteetikk), og John Rawls (kontraktsetikk). Boken inneholder også et eget kapittel om etisk argumentasjon, samt et om etikkens eksistensielle sider og om religion og moral, og er derfor godt egnet som lærebok i etikk for høyskole- og universitetsstudier. Frode Nyeng er dosent i filosofi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og har lang erfaring med undervisning i etikk. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet Etiske teorier (1999), Det autentiske menneske (2000), Etikk og økonomi (2002), Eksistensens filosofi (2003), Følelser (2006), Nytelse (2010) og Etikk og samfunnsansvar (2011).

En velskrevet gjennomgang av filosofiske og ideologiske posisjoner i politisk tenkning. Gjennomgående revidert og med nye kapitler. «Politisk tenkning» er en lettfattelig introduksjon til politiske teorier, ideologier og tenkere. Boken presenterer sentrale standpunkter innenfor politisk filosofi, med det for øye å forklare hvilke premisser disse hviler på og vise oppbygningen av resonnementene fra premisser til konklusjon. Samtidig beskriver den de viktige politiske ideologiene som tankebygninger. Målet er å oppøve lesernes evne til selvstendig drøfting og vurdering av politisk argumentasjon. De filosofiske standpunktene som Politisk tenkning tar for seg, spenner over et bredt register - fra Platon og Aristoteles via Thomas Aquinas og Machiavelli til John Rawls og Martha Nussbaum. Det samme gjelder ideologiene - fra kommunisme og fascisme til feminisme og økologisk aktivisme. Denne tredje utgaven av boken er gjennomgående revidert. Forfatterne har utvidet introduksjonene til naturrettsteori, Thomas Hobbes, John Locke, Jean-Jaques Rousseau, John Stuart Mill, samt liberalisme og kommunitarisme. Boken inneholder også flere nye kapitler - om Hannah Arendt, politisk islam, egalitarisme og sosialdemokratiet. Politisk tenkning har etablert seg som en populær lærebok ved universiteter og høgskoler i Norge og andre land. Det er en tilgjengelig og oversiktlig innføringsbok som ikke forutsetter spesielle forkunnskaper innenfor filosofi eller statsvitenskap. Boken kan leses med utbytte av alle som interesserer seg for politiske og filosofiske spørsmål: Grunnleggende innsikt i politisk filosofi og ideologi er avgjørende for å forstå den politiske historien så vel som den dagsaktuelle politiske debatten.

Som ny

Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

Boka har en generell introduksjon til etikk, samt en samling tekster om emnet.

Den er som ny, og er i veldig god tilstand

Pensum til Statsvitenskap 1100 Politisk teori

Boken er en presentasjon av sentrale moderne politiske teoretikere: John Rawls, Jürgen Habermas, Axel Honneth, Charles Taylor, Robert Nozick, Ronald Dworkin, Michel Foucault, Richard Rorty, Pierre Bourdieu, Niklas Luhmann, Martha Nussbaum, Giorgio Agamben og Nancy Fraser. Disse tenkerne er i forskjellig grad involvert i flere av de sentrale politisk-filosofiske debattene som preger samtiden, som for eksempel debatten om multikulturalisme eller overnasjonalitet. Boken sikter mot å gjøre leseren bedre i stand til å ta stilling til sentrale spørsmål i samtiden og åpner for en sammenligning av de forskjellige perspektivene.

<p>For much of the twentieth century improvement in the situation of disadvantaged communities was a focus for urban planning and policy. Yet over the past three decades the ideological triumph of neoliberalism has caused the allocation of spatial, political, economic, and financial resources to favor economic growth at the expense of wider social benefits. Susan Fainstein's concept of the "just city" encourages planners and policymakers to embrace a different approach to urban development. Her objective is to combine progressive city planners' earlier focus on equity and material well-being with considerations of diversity and participation so as to foster a better quality of urban life within the context of a global capitalist political economy. Fainstein applies theoretical concepts about justice developed by contemporary philosophers to the concrete problems faced by urban planners and policymakers and argues that, despite structural obstacles, meaningful reform can be achieved at the local level.</p><p>In the first half of <i>The Just City</i>, Fainstein draws on the work of John Rawls, Martha Nussbaum, Iris Marion Young, Nancy Fraser, and others to develop an approach to justice relevant to twenty-first-century cities, one that incorporates three central concepts: diversity, democracy, and equity. In the book's second half, Fainstein tests her ideas through case studies of New York, London, and Amsterdam by evaluating their postwar programs for housing and development in relation to the three norms. She concludes by identifying a set of specific criteria for urban planners and policymakers to consider when developing programs to assure greater justice in both the process of their formulation and their effects.</p>

Denne boken er veldig nyttig og interessant for de som interesser seg i filosofi. Den er også pensum i politisk filosofi.

This volume originated as lectures for a course on political philosophy that Rawls taught regularly at Harvard in the 1980s. In time the lectures became a restatement of his theory of justice as fairness, revised in light of his more recent papers and his treatise Political Liberalism (1993). John Rawls offers a broad overview of his main lines of thought and also explores specific issues never before addressed in any of his writings. Rawls is well aware that since the publication of "A Theory of Justice" in 1971, American society has moved farther away from the idea of justice as fairness. Yet his ideas retain their power and relevance to debates in a pluralistic society about the meaning and theoretical viability of liberalism. This book demonstrates that moral clarity can be achieved even when a collective commitment to justice is uncertain.

Ubrukt

Frågorna om mänskliga rättigheter och om rättvisa är i dag aktuellare än på mycket länge. Ett viktigt bidrag till denna förnyade diskussion lämnade 1971 John Rawls genom sitt arbete En teori om rättvisa, som diskuterar centrala frågor om rättigheter och principer för fördelning. Ett vanligt problem med rättighets- eller rättviseteorier är att man ofta presenterar flera principer som strider mot varandra. Om man t ex utgår ifrån den utilitaristiska principen om »största möjliga lycka för största möjliga antal individer» kan denna lätt hamna i motsättning till den enskildes människovärde. Är det exempelvis rätt att offra en eller flera människor om en sådan handling garanterar största möjliga lycka för största antal individer? Svarar vi nej på den frågan måste vi utgå ifrån en annan princip. Men också den kan visa sig komma i konflikt med vår »moraliska intuition». Det är sådana problem som Rawls försöker lösa. Det är ingen överdrift att säga att hans bok väckt uppmärksamhet långt utanför fackfilosofernas kretsar.John Rawls försöker på sätt och vis klargöra vilken rättviseprincip som den moderna liberala demokratin kan grundas på.Samtidigt vill han visa att det finns principer som varje rationell och moralisk person måste ansluta sig till. Metodologiskt påminner hans tillvägagångssätt om Hobbes, Locke och Kant; han argumenterar utifrån en kontraktsteoretisk tradition. Annorlunda uttryckt: Om du befann dig i en situation där du inte visste hur det skulle gå för dig i livet, vilken rättviseprincip skulle du då välja? Rawls använder här »naturtillståndet» som en fiktion. Om vi befann oss i ett »naturtillstånd» eller i en »ursprungsposition», vad skulle då vara ett förnuftigt val av rättviseprincip? Det står åtminstone klart att en rationell individ inte kan välja principer som fungerar självdestruktivt.Rawls grundtanke är att ojämlikhet måste tjäna den som har det sämst, det vill säga att en viss ojämlikhet är legitim när den innebär att de som har det sämst likväl får det bättre än de annars skulle haft det utan denna ojämlikhet. Detta är den så kallade differensprincipen.

John Rawls (1921-2002) er en av vår tids mest innflytelsesrike filosofer. Hans viktigsts bidrag er innenfor politisk filosofi. Bokens to essays, "Folkenes lov" og "En reformulering av ideen om offentlig fornuft" er sammen en kulminasjon av John Rawls' mer en femti år lange refleksjon om liberalisme og om noen av vår tids mest presserende problemer. Rawls' grunnleggende spørsmål - som han søker å besvare i i boken - er hvordan vi, verdens folk, kan leve i fredelig sameksistens.

Som ny. Finnes på pensumlisten i STV1100-politisk teori(UiO)