Er vi som befolkning blitt sykere og mindre motstandsdyktige overfor livspåkjenninger enn tidligere? Eller har vi bare blitt flinkere til å gjenkjenne sykdom? Kanskje er det samfunnets forståelse av hva som er normalt og unormalt som har endret seg? Stadig flere av våre livsområder og problemer blir forstått gjennom biomedisinske forklaringsmodeller og behandles av helsevesenet. I denne antologien undersøker forskere fra Norge, Sverige og Danmark medikalisering i Norden fra ulike faglige perspektiver og ser på hvilke sosiale og kulturelle trekk som spiller inn. Er det noen særegne sider ved Norden som bidrar til å forme vår mentalitet i en stadig «sykere» retning? Bidragsytere er Kjersti Bale, Hanna Bornäs, Svend Brinkmann, Birgitta Haga Gripsrud, Bjørn Hofmann, Thomas Johansson, Johannes Lunneblad, Mari Lye, Ylva Odenbring, Aina Olsvold, Anders Petersen, Knut Stene-Johansen og Lisbeth Thoresen.

Den här boken handlar om vad som menas med ett mångkulturellt samhälle och dess relation till utbildning i allmänhet och förskolan specifikt. Sedan 1970-talet har den svenska förskolan varit en del av samhällets politiska intentioner och en mötesplats för människor med olika bakgrund och erfarenheter. I dagens styrdokument beskrivs förskolan som en social och kulturell mötesplats som ska stärka och förbereda barnen för ett liv i ett allt mer internationaliserat samhälle. Genom arbetet i förskolan ska varje barn få möjlighet att känna del­aktighet i sin egen kultur och utveckla känsla och respekt för andra kulturer. Med utgångspunkt i en studie gjord på en förskola och med exempel från vardagliga situationer i förskolan behandlas områden som: förskolans uppdrag det mångkulturella samhället etnicitet och identitet interkulturell pedagogik. Det här en reviderad upplaga av Den mångkulturella förskolan: Mot­sägelser och möjligheter. Innehållet i boken har uppdaterats med aktuell forskning och med de förändringar som skett i läroplanen sedan den första upplagan publicerades. Författaren har också haft som avsikt att på ett tydligt sätt lyfta fram hur man i förskolan kan arbeta på ett sätt som är socialt inkluderande och främjar ett mångfaldsperspektiv. Bokens målgrupp är blivande och verksamma lärare i förskola, fritidshem, förskoleklass och skola. Boken är också lämplig som fördjupning och fortbildning för socionomer och andra yrkesgrupper vars arbete vänder sig till barn och ungdomar. Andra upplagan

Matematikkstudier krever stor egeninnsats, og oppgavetrening er en viktig del av læringsprosessen. Denne boka inneholder oppgaver for innlæring og repetering av emnene i læreboka Matematikk for ingeniørfag samt fasit til disse.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Forbrytelser i utvalg behandler nærmere en rekke sentrale forbrytelser i straffeloven. Volds-, seksual- og formuesforbrytelsene krenker viktige sider ved individets frihet. Narkotikaforbrytelser spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie. I mange straffesaker inngår en kombinasjon av disse forbrytelsestypene. Boken setter søkelys på hva som etter loven kjennetegner de utvalgte forbrytelsene. Forfatterne har lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike vilkår i det enkelte straffebud. Målgruppen er alle som studerer, arbeider med eller på annen måte interesserer seg for strafferett. Boken supplerer fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff (2019). Forfatterne er professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Boken gir en bred og helhetlig tilnærming til hvordan lærere kan skape engasjement og utforskertrang hos elevene. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Forfatterne viser hvordan slike metoder kan brukes som redskap i pedagogisk virksomhet for å øke elevers trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Bidragene i boken er varierte, med perspektiver fra, og på tvers av, ulike fagfelter. Antologien henvender seg til lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping. Redaktører for boken er Kristine Høeg Karlsen og Gunhild Brænne Bjørnstad. Øvrige bidragsytere er Marius Akerbæk, Bennyé D. Austring, Liv Anne Fossbråten, Elisabeth Giske, Johannes Hafnor, Målfrid Irene Hagen, Egil Hjertaker, Ellen Høeg, Birgitte Nordahl Husebye, Joakim Karlsen, Einar Krossbakken, Marianne Maugesten, Pål Kristian Moe, Monica Nordbakke, Virginia Lockhart-Pedersen, Marianne Puvatcha, Dan Roger Sträng, Solveig Toft, Merete Cornét Sørensen og Ilmi Willbergh.

Ny bok med storfavoritten Bjørn Beltø! En religiøs thriller, fylt til bredden med spenning, action og historie. Ved å vise Bjørn Beltø nærgående stalkerbilder av datteren Angelina i London, truer religiøse ekstremister ham til å oppspore originalmanuskriptet til den bibelske Johannes' åpenbaring. Hvis manuskriptet i det hele tatt finnes. I jakten møter Bjørn en amerikansk tv-evangelist, gamle esoteriske selskaper og amerikanske etterretningstjenester. Religiøse fundamentalister ønsker å innfri Guds løfte om Jesu annet komme. Da må de klare å utløse den bibelske dommedag. En motvillig og usikker Beltø må forsøke å avsløre terroristenes redselsfulle plan - og stanse dem før det er for sent. 666 er en bok for alle oss som lar oss forføre av Egelands umettelige nysgjerrighet og fantasi.

I god stand, noen markeringer.

Denne boken handler om utvikling av estetiske arbeidsmåter i KRLE-faget. Det gjenspeiles i kapitler om bruk av kunst og bilder, om drama, sang og dialog og om livsmestring, stillhet og sanselighet i undervisningen. Etter fagfornyelsen finnes det et stort behov for faglige tekster om estetiske arbeidsmåter i skolen. Den nye læreplanen vektlegger læringsprosesser som er elevaktive, kroppslige, undersøkende og dialogiske. Også i planen for KRLE-faget vektlegges disse perspektivene. Antologien springer ut av et forsknings- og utviklingsprosjekt i forskergruppen Didaktikk og estetisk læring i KRLE ved NLA Høgskolen. Prosjektet har vært et samarbeid mellom fagmiljøene KRLE og drama og har særlig sett på utviklingen av estetiske arbeidsmåter i KRLE i lærerutdanningen. Boken bidrar med ny kunnskap om KRLE-undervisning og er relevant for studenter innenfor lærerutdanning og KRLE. Antologiens redaktører er Kim Larsen og Ståle Johannes Kristiansen. Gunnar Danbolt, Mona Helen Farstad, Sæbjørg Hageberg Kjeka, Wenche Langeland, Ruth Hol Mjanger, Ane Malene Sæverot, Ingrid Trætteberg og Geir Winje er bidragsytere. Kim Larsen er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og underviser i KRLE og IKT. Ståle Johannes Kristiansen er professor i teologi, filosofi og kunst ved NLA Høgskolen.

Blodmåne er den andre boken i den kritikerroste Københavnserien om politietterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner. En død mann blir funnet i en snøskavl i Ørstedparken. Det viser seg at mannen er en kjent personlighet fra motebransjen, og at han er blitt myrdet på bestialsk vis. Polititet setter alle ressurser inn i jakten på morderen. Det er etterforskerparet Jeppe Kørner og Anette Werner som får i oppgave å løse saken. Jeppe oppdager at hans beste venn, skuespilleren Johannes Ledmark, er en bekjent av drapsofferet. Men Johannes er forsvunnet i løse luften, og Jeppe kan ikke avgjøre om vennen selv er i fare, eller om han er involvert i det som har skjedd. Men at ting ikke alltid er slik de tilsynelatende ser ut, vet den pensjonerte snushanen Esther de Laurenti bedre enn noen. Og hun går i beina på politiet og starter sin egen etterforskning, noe som skal vise seg å være langt fra risikofritt.