Dette er en praktisk lærebok i bruk av finanskalkulatorene HP-17B og HP-19B.Tradisjonelt har neregnongsoppgaver innen finansiering og investering blitt løst ved hjelp av tidkrevende arbeid med rentetabeller og ordinær kalkulator.Nå kan dette gjøres på en langt enklere måte. Denne boken viser hvordan.

Boken er beregnet på alle som studerer økonomi og skal ta eksamen i matematikk. Boken inneholder seks eksamenssett i matematikk med fullstendige løsninger. Løsningene til hver oppgave inneholder også en teoretisk del der studentene får repetert de relevante delene av pensum. I tillegg er det en mengde tips om hvordan man utnytter en grafisk lommeregner til å kontrollere svaret man kommer fram til.

Håndboka er skrevet for å styrke sosionomens kompetanse til å yte økonomisk hjelp og veiledning. Den har to helt konkrete siktemål: Den skal brukes som et oppslagsverk ved utarbeidelse av husholdningsbudsjetter, og den skal brukes som en "kokebok" i bruk av elektronikse regneark når en skal sette opp slikebudsjetter. Alle trinn i dette arbeidet er gjennomgått i detalj, og forfatteren har utarbeidet en enkel budsjettmodell på diskett for dette formålet.

Boken retter seg mot universitets- eller høyskolestudenter og voksenopplæringsstudenter som har større eller mindre innslag av økonomi og administrasjon i sine studier. I boken finner man både eksempler på hvordan reelle eksamensoppgaver kan løses, og kommentarer til konstruerte eksamenssvar.

Korleis kan eit distriktsområde utnytte ressursar og mulegheiter til å skape verdiar som gir grunnlag for å bu og arbeide der? Det kan vere mange ulike svar på dette spørsmålet, men vårt svar i denne boka er innovasjonsøkosystem. Med det meiner vi eit samarbeid i nettverk mellom tre hovudgrupper av aktørar, nemleg forskings- og utdanningsmiljø, offentlege styresmakter og bedrifter. Innovasjonsøkosystem bygger på undersøkingar av nettverk med ulik grad av suksess når det gjeld å «få humler til å fly». Vi har dessutan gjort undersøkingar blant ungdommar for å kartlegge karriereplanar, eldsjelfaktor og entreprenørlyst. Bidragsytarane har variert bakgrunn og er frå Høgskulen på Vestlandet (Sogndal), Vestlandsforsking, NTNU (Ålesund), NMBU (Ås), Koszalin University of Technology (Polen) og Hordaland fylkeskommune. Boka eignar seg for alle med interesse for næringsutvikling, regional utvikling og ungdommar sine karriereval. Det vil seie personar tilknytte skular, høgskular og universitet (studentar, lærarar, forelesarar, forskarar), personar som arbeider med politikkutforming og -gjennomføring (politikarar, tilsette i verkemiddelapparatet og administrativt tilsette i kommunar, fylke eller stat), og andre aktørar knytte til verdikjedene i ulike bransjar (finansinstitusjonar, investorar, LO/NHO og andre organisasjonar i arbeidslivet). Redaktør for boka Jon Gunnar Nesse er tilsett som førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Bidragsytarar: Jon Ivar Håvold, Johannes Idsø, Grzegorz Kwiatkowski, Øyvind Heimset Larsen, Kristin Løseth, Jon Gunnar Nesse, Ove Oklevik, Kristine Skarbø, Ingjerd Skogseid, Torbjørn Årethun.

En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelduft. "Magnhild" er en chick lit-roman for deg som hater chick lit. "En skarp, morsom og tankevekkende debutroman!" Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (6'er)

For å idømme erstatning må det være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. Dette er et av de generelle og ulovfestede vilkårene for erstatningsplikt i norsk rett. Boken, som er forfatterens doktoravhandling, presenterer årsakskravet i historisk, komparativt og teoretisk perspektiv. Den historiske delen av boken dekker årsakskravets idéhistoriske opprinnelse, dets utvikling i tysk rettsvitenskap på 1800-tallet og videreutviklingen av dette frem til dagens norske erstatningsrett. Den komparative delen av boken presenterer formuleringen av årsakskravet i nordiske, kontinentaleuropeiske og common law-land. Den gir også en oversikt over formuleringen av årsakskravet i overnasjonale og transnasjonale europeiske rettskilder. Den teoretiske delen av boken presenterer en analyse og kritikk av erstatningsrettens årsakskrav. Forfatteren argumenterer for at årsakskravet angår spørsmål om metode. Videre argumenterer forfatteren for at det er nødvendig å skille mellom påstander om årsakssammenheng i aktuelle begivenhetsforløp og kontrafaktiske hypoteser, og mellom ulike typer kontrafaktiske hypoteser. I tillegg drøfter forfatteren bruken av karakteristikker av årsakssammenhengen eller årsaksfaktorer som «påregnelighet», «nærhet» og «vesentlighet», og i hvilken grad det er behov for disse begrepene for å trekke erstatningsansvarets grense. Boken vil kunne være nyttig for advokater og dommere, samtidig som den kan være interessant for universitetsansatte og studenter som er i berøring med grunnleggende erstatningsrett.

Norsk straffeprosess bind 2 behandler rettsmidlene og tvangsmidlene etter straffeprosessloven som trådte i kraft 1. januar 1986. rettskrav, erstatning for uberettiget straffeforfølgning og straffefullbyrdelse.

Lensmannen Krøger forferdes ved synet av Johannes Hopsvik. Skolemesterens skjebne ryster også Somby-huset, der Isak får et skyssoppdrag som skremmer ham. I Alaska raser vinterstormene. Ande og redningsmannskapet sliter med å komme de sultne hvalfangerne til unnsetning. Men isødet skjuler mer lidelse og død. Det skjuler dødens ansikt.

Hvilke forbindelser finnes mellom litteratur og vitenskap? Hvilken betydning har teknologiske nyvinninger og randsonene av menneskelig kunnskap for våre daglige liv? Stemmer det, som noen hevder, at 1900-tallets science fiction, en gang en både uglesett og elsket sjanger, i dag er blitt fullt integrert både i populærkulturen og den allmenne fiksjonslitteraturen? I så fall: Hvilke litterære muligheter åpner seg, og hvilke tradisjoner er det da på tide å gå på oppdagelsesferd i? Vagant nærmer seg alle disse spørsmålene, i et innholdsrikt temanummer på 144 sider. I Vagants tredje nummer i 2009 møter man observatorier og antenneskoger i det arktiske isødet, et romanverk som tar for seg de to neste milliarder år, et manifest for kyborger, Primo Levis høysang til de første menneskene på månen, historien om hvordan Mme Blavatskys teosofi spredte seg i Buenos Aires på 1890-tallet, Johannes V. Jensen på ekstatisk tur til Verdensutstillingen i Paris i 1900, norske science fiction-fanziner fra 1970- og 80-tallet, JG Ballards fremtidsskildringer av forsteder, flyplasser og bilulykker, Dietmar Daths evolusjonsfantasier om verden etter menneskene, en teori om hvorfor Star Trek aldri har slått gjennom i Norge, Stig Sæterbakkens forklaring på hvorfor jorda er flat - og mye mer. Følg Vagant på nettet - oppdateringer annenhver mandag www.vagant.no.

Hvilke forbindelser finnes mellom litteratur og vitenskap? Hvilken betydning har teknologiske nyvinninger og randsonene av menneskelig kunnskap for våre daglige liv? Stemmer det, som noen hevder, at 1900-tallets science fiction, en gang en både uglesett og elsket sjanger, i dag er blitt fullt integrert både i populærkulturen og den allmenne fiksjonslitteraturen? I så fall: Hvilke litterære muligheter åpner seg, og hvilke tradisjoner er det da på tide å gå på oppdagelsesferd i? Vagant nærmer seg alle disse spørsmålene, i et innholdsrikt temanummer på 144 sider. I Vagants tredje nummer i 2009 møter man observatorier og antenneskoger i det arktiske isødet, et romanverk som tar for seg de to neste milliarder år, et manifest for kyborger, Primo Levis høysang til de første menneskene på månen, historien om hvordan Mme Blavatskys teosofi spredte seg i Buenos Aires på 1890-tallet, Johannes V. Jensen på ekstatisk tur til Verdensutstillingen i Paris i 1900, norske science fiction-fanziner fra 1970- og 80-tallet, JG Ballards fremtidsskildringer av forsteder, flyplasser og bilulykker, Dietmar Daths evolusjonsfantasier om verden etter menneskene, en teori om hvorfor Star Trek aldri har slått gjennom i Norge, Stig Sæterbakkens forklaring på hvorfor jorda er flat - og mye mer. Følg Vagant på nettet - oppdateringer annenhver mandag www.vagant.no.

Hvilke forbindelser finnes mellom litteratur og vitenskap? Hvilken betydning har teknologiske nyvinninger og randsonene av menneskelig kunnskap for våre daglige liv? Stemmer det, som noen hevder, at 1900-tallets science fiction, en gang en både uglesett og elsket sjanger, i dag er blitt fullt integrert både i populærkulturen og den allmenne fiksjonslitteraturen? I så fall: Hvilke litterære muligheter åpner seg, og hvilke tradisjoner er det da på tide å gå på oppdagelsesferd i? Vagant nærmer seg alle disse spørsmålene, i et innholdsrikt temanummer på 144 sider. I Vagants tredje nummer i 2009 møter man observatorier og antenneskoger i det arktiske isødet, et romanverk som tar for seg de to neste milliarder år, et manifest for kyborger, Primo Levis høysang til de første menneskene på månen, historien om hvordan Mme Blavatskys teosofi spredte seg i Buenos Aires på 1890-tallet, Johannes V. Jensen på ekstatisk tur til Verdensutstillingen i Paris i 1900, norske science fiction-fanziner fra 1970- og 80-tallet, JG Ballards fremtidsskildringer av forsteder, flyplasser og bilulykker, Dietmar Daths evolusjonsfantasier om verden etter menneskene, en teori om hvorfor Star Trek aldri har slått gjennom i Norge, Stig Sæterbakkens forklaring på hvorfor jorda er flat - og mye mer. Følg Vagant på nettet - oppdateringer annenhver mandag www.vagant.no.

Hvilke forbindelser finnes mellom litteratur og vitenskap? Hvilken betydning har teknologiske nyvinninger og randsonene av menneskelig kunnskap for våre daglige liv? Stemmer det, som noen hevder, at 1900-tallets science fiction, en gang en både uglesett og elsket sjanger, i dag er blitt fullt integrert både i populærkulturen og den allmenne fiksjonslitteraturen? I så fall: Hvilke litterære muligheter åpner seg, og hvilke tradisjoner er det da på tide å gå på oppdagelsesferd i? Vagant nærmer seg alle disse spørsmålene, i et innholdsrikt temanummer på 144 sider. I Vagants tredje nummer i 2009 møter man observatorier og antenneskoger i det arktiske isødet, et romanverk som tar for seg de to neste milliarder år, et manifest for kyborger, Primo Levis høysang til de første menneskene på månen, historien om hvordan Mme Blavatskys teosofi spredte seg i Buenos Aires på 1890-tallet, Johannes V. Jensen på ekstatisk tur til Verdensutstillingen i Paris i 1900, norske science fiction-fanziner fra 1970- og 80-tallet, JG Ballards fremtidsskildringer av forsteder, flyplasser og bilulykker, Dietmar Daths evolusjonsfantasier om verden etter menneskene, en teori om hvorfor Star Trek aldri har slått gjennom i Norge, Stig Sæterbakkens forklaring på hvorfor jorda er flat - og mye mer. Følg Vagant på nettet - oppdateringer annenhver mandag www.vagant.no.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Forbrytelser i utvalg behandler nærmere en rekke sentrale forbrytelser i straffeloven. Volds-, seksual- og formuesforbrytelsene krenker viktige sider ved individets frihet. Narkotikaforbrytelser spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie. I mange straffesaker inngår en kombinasjon av disse forbrytelsestypene. Boken setter søkelys på hva som etter loven kjennetegner de utvalgte forbrytelsene. Forfatterne har lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike vilkår i det enkelte straffebud. Målgruppen er alle som studerer, arbeider med eller på annen måte interesserer seg for strafferett. Boken supplerer fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff (2019). Forfatterne er professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.