Boken inneholder vitser som alle kretser rundt det å fly.

Boken inneholder kjente og ukjente vitser, replikker og historier, både sanne og usanne, fra fotballmiljøet.

Tannlege Øiestad på Sunndalsøra har samlet på muntre tannlegehistorier like lenge som han har fikset folks tenner. I denne boka kan du more deg over bortimot to hundre av de beste historiene - muntert illustrert av Inge Grødum.

Forfatteren av denne boka har lang erfaring med fotball, og her presenterer han omkring 200 vitser og anekdoter om idretten. Illustrert.

Denne boken tar for seg spørsmål om daglig tannhelse. Forfatterne deler erfaringer fra sitt arbeid som tannlege og kommer med råd, tips og nyttig informasjon. Har register.

Verdens beste flyvitser.

Å forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å komponere gode tekster det er noe av hensikten med denne boka og dens repertoar av skrivegrep. Alle de 101 skrivegrepene er utformet som konkrete og praktiske råd og opplegg. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning, og boka bygger bro mellom akademisk teori og klasserommets praksis. Den er ment å gi læreren og lærerstudenten grunnlag for en rik og variert skrivemetodikk. De konkrete skrivegrepene gjør at boka fungerer som en håndbok i skriveundervisning. I tillegg kan du lese om: - skriving som grunnleggende ferdighet - skriving som prosess og produkt - bruk av eksempeltekster - skrivepedagogikkens utvikling - sakprosaskriving - nynorskelevens identitet som sidemålsskriver - lærer- og skoleledersamarbeid om styrking av skriveundervisning i alle fag - og mye mer. 101 skrivegrep er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers skrivekyndighet i hele det 13-årige skoleløpet. Kåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeider først og fremst med lese- og skrivedidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen og artikler innenfor ulike disipliner i faget. Seneste utgivelser: 101 måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestillinger og tekstvalg (2012) og Gutter og lesing (2013). Med bidrag fra: Norunn Askeland, Jannike Ohrem Bakke, Olga Dysthe, Henning Fjørtoft, Frøydis Hertzberg, Dagrun Skjelbred og Johan L. Tønnesson.

Hva er forholdet mellom tekst og historie? Hvordan preges tekstene vi skaper av tida de tilhører? Hvordan griper tekstene selv inn i historien? Denne boka tilbyr både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster. Spørsmålene om relasjonene mellom tekst, tid og rom er noen av de eldste i humanvitenskapene, og de er like avgjørende i dag. "Tekst og historie" er en introduksjon til historisk lesing av tekster, skrevet av en gruppe forskere med bakgrunn fra litteratur, tekstvitenskap, lingvistikk og historie. Gjennom konkrete teksteksempler drøfter boken de viktigste begrepene på feltet, og gir et originalt innblikk i de forskjellige fagtradisjonenes perspektiver. Slik tilbyr boka både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster selv, fra hieroglyfene til Aftenposten, fra 1700-tallets romaner til statsministerens nyttårstale. Boken retter seg både mot studenter og forskere i de humanistiske fagene, og et allment lesende publikum. Forfatterne utgjør forskergruppen Tekst/historie ved Universitetet i Oslo. "La [det] vere sagt med eing gong (...) dette prosjektet har begeistra denne bokmeldaren." Sissel Rosland i Nytt norsk tidsskrift 2 - 2009

Inneholder plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77, forskrifter, rikspolitiske bestemmelser, rundskriv fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet og oversikt over meldinger fra Statens bygningstekniske etat. Med oversikt over annen lovgivning som har betydning på plan- og bygningsrettsområdet, domsregister, litteraturliste og stikkordregister. Har liste over begreper i forskriftene til plan- og bygningsloven.

Rapportsjangeren roper ikke på opp.merksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne - vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». Rapportenes lave status stemmer imidler.tid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskaps.baserte» demokratiet. På tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. Bidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsen.utvalget; Gjørv.kommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikke.lesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-.forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn. Bokens redaktør er Kristian Bjørkdahl. Bidragsyerne er Svein Østerud, Hilde Reinertsen, Desmond McNeill, Silje Maria Tellmann, Erlend A. T. Hermansen, Göran Sundqvist, Steven Yearley, Asunción Lera St. Clair, Kjersti Fløttum, Des Gasper, James Painter, Johan L. Tønnesson, Kristian Bjørkdahl, Ole Jacob Madsen, Kristin Asdal, Aud Solbjørg Skulstad, Barbara Czarniawska og Simon Neby.

Under 2. verdenskrig stod forfatteren en gang og ventet på Montebello trikkestasjon. Helt uventet og i vilt løp, krysset plutselig en flyktende russisk krigsfange trikkeskinnene og hoppet over et nærliggende, høyt hagegjerde. Like hurtig som han kom, like hurtig ble han borte. Alt skjedde i løpet av ganske få sekunder. Hvor ble han av? Hva møtte han senere? Les forfatterens versjon. Johan L. Ulstrup, født 15. oktober 1923 i Oslo, debuterer med sin første bok i en alder av 86 år. Under 2. verdenskrig tok han artium ved Oslo Katedralskole. På grunn av krigssituasjonen måtte han avbryte en påbegynt universitetsutdannelse. Han flyktet fra byen og gikk i dekning på en gård i Minnesund. Senere tok han organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo. I sitt yrkesaktive liv har han arbeidet med musikk, film og teater.