De to essayene i denne boken omfatter to linjer i norsk historie etter 1814 - en radikal og en konservativ linje. verdenskrig som står i fokus. I "Høyre gjennom hundre år" tar Seip opp Høyres rolle i norsk historie fra 1880 til 1980.

Boken er delt i to. Første del tar for seg embetsmannsstatens dannelse og framvekst i tidsrommet 1814 til 1860. Andre del dekker tidsrommet 1850 til 1884 og tar for seg embetsmannsstatens oppløsning og undergang og det nye organisasjonsamfunnet som vokser fram. Har litteratur-og kildeanvisninger, navneregister og innholdsregister.

En spennende, profilert samling artikler, innlegg og foredrag skrevet i tidsrommet 1940 til 1977.

Et foredrag holdt i Politisk Forum 24. januar 1980 under tittelen "Bølgene i Høyre gjennom hundre år 1880-1980".

De to essayene i denne boken omfatter to linjer i norsk historie etter 1814 - en radikal og en konservativ linje. verdenskrig som står i fokus. I "Høyre gjennom hundre år" tar Seip opp Høyres rolle i norsk historie fra 1880 til 1980.

En av norsk historieforsknings nestorer belyser hva politisk ideologi betyr både i historien og i tolkningen av historien. begrepet rettstat og en større studie av A.M. Schweigaard og liberalismens dilemma.

En Fakkel-bok. Bind 1 : Tidsrommet 1814 - ca. 1860. I dette bindet behandles embetsmannsstatens oppkomst og fremvekst.

I essayets form drøfter boken demokratiets synlige midtpunkt, han og hun som fronter partiet i regjeringen, Stortinget og i offentligheten. Den handler om politisk lederskap i Norge fra krigens slutt til i dag. Hvem blir leder? Hvordan fylles lederrollen? Hva mener politikere selv er krav som må stilles til dem? Hvordan foregår skifte av leder? Hvordan innvirker mediene på partienes valg av leder? Rasmussen trekker på et utvalg av teorier og modeller om politisk lederskap; mest av alt hentes inspirasjon fra sosiologen Max Weber og historikeren Jens Arup Seip. Terje Rasmussen er sosiolog og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

I denne boka diskuterer forfatteren forutsetningene for å forstå historie. Sentrale inspirasjonskilder er Francis Bacon (forfatter av den induktive metodens klassiske skrift), Emilio Betti (som argumenterte for den metodologiske hermeneutikken), Paul Ricoeur (historiefilosof, hermeneutiker og narrativist), Jens Arup Seip og Karl Marx. I første del posisjonerer forfatteren seg gjennom omtale av fire bøker som på ulike måter fremmer bestemte syn på historiefagets rolle og betydning. I andre del diskuterer han historiefagets egenart og går mer i dybden på områdene hermeneutikk, induksjon og narrasjon. Her blir analytisk narrasjon satt opp mot modelltvangen i statsvitenskapen, og boka avrundes med en sammenfatning av forfatterens kritiske syn på postmodernismen.

Hvorfor er det viktig å legge bedre til rette for læreres skjønnsutøvelse? Hvordan kan ledere bidra til å skape god skjønnsutøvelse i barnehage og skole? Hvor langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg i møte med profesjonsskjønnet? Denne boken handler både om profesjonsyrkenes skjønnsutøvelse i barnehage og skole og om ledernes ansvar for tilrettelegging. Forfatternes intensjoner er å gi innsikt i lærernes rett og plikt til å utøve skjønn i sin hverdag. For å kvalitetssikre skjønnet viser forfatterne at det bør stå i en faglig og kollegial sammenheng, i en løpende, lederinitiert kollokviegruppe. Det vil både være utviklende for den enkelte som skal utvise skjønn, og for alle andre deltagere i gruppen. Boken henvender seg til lærere, ledere og tillitsvalgte i barnehage og skole, og studenter og lærere innenfor lærerutdanningene. Den har også viktige budskap til alle som er opptatt av utdanning og god profesjonsutøvelse, enten de har et politisk, administrativt eller juridisk utgangspunkt.