Denne verdenshistorien forteller om hverdagslivet, og om store oppfinnelser som har endret hverdagslivet - fra Steinalderen, gjennom Antikken, Middelalderen, nyere tid og helt frem til i dag. Boken passer for barn i skolealder - og for nysgjerrige i alle aldre. Mindre barn vil også glede seg over å studere tegningene og høre voksne lese og forklare. Vi lover dere alle frydefulle tegninger og en spennende og lærerik tekst! Denne verdenshistorien forteller om hverdagslivet, og om store oppfinnelser som har endret hverdagslivet - fra Steinalderen, gjennom Antikken, Middelalderen, nyere tid og helt frem til i dag. Boken passer for barn i skolealder - og for nysgjerrige i alle aldre. Mindre barn vil også glede seg over å studere tegningene og høre voksne lese og forklare. Vi lover dere alle frydefulle tegninger og en spennende og lærerik tekst! «Spennende om kvinneliv i Napoleons hær» er ingressen til anmeldelsen av Janneken Øverland i Klassekampen: Bokmagasinet. På magebindet hos Tanum, Karl Johan, står det: «Likte du TV-serien «KRIG og FRED»? Da må du lese franske Maries dagbok! En hel ungdomsgenerasjon preges av Napoleonstidens dramatiske omveltninger. Dette er levende historie, med nye og litt uvante perspektiver. Anbefales!»

Bygget på en brevsamling, dagbøker og samtaler med mennesker som har ståt Cora Sandel nær, forteller biografien om offisersdatteren fra Kristiania og Tromsø, som debuterte i 1926, 46 år gammel, med romanen "Alberte og Jakob". Her kommer Øverland tett inn på hovedpersonen og hennes miljøer, i en biografi om kvinneroller, frihetstrang og kunstnerdrømmer. Om et nødvendig oppbrudd, en malerkarriere som ble avbrutt, forfatterskapet som overtok og om barnet som krevde sitt; om fattigdom og kunstneriske seire. Med en rekke registre. Illustrert.

Cora Sandel regnes av mange som en av Norges største forfattere. Dette skyldes ikke minst romantrilogien om Alberte, som gir et dyptloddende psykologisk portrett av en kvinne som står imot ytre press og følger sin egen vei som kunstner. Alberte og Jakob er første bok i denne trilogien, som det tok Sandel 13 år å fullføre. Et annet sterkt kvinneportrett tegnes av Katinka Stordal i Kranes konditori, der også småbylivets smålighet og stivbente sosiale normer tas på kornet. Sandels beste byr på et utvalg av de beste fortellingene hennes, redigert av Janneken Øverland. I tillegg fins en overraskende ekstratekst helt til slutt i boken.Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880.1974), var 46 år gammel da debutromanen Alberte og Jakob forelå i 1926. Som ung var det maler hun ville bli, og i trilogien om Alberte skinner hennes bakgrunn innenfor malerkunsten tydelig igjennom. Sandel er ellers kjent som en stilistisk elegant forfatter med stor menneskekunnskap og sans for humor.

Atlas er 16 år gammel og dødelig syk. Han orker ikke mer av behandlingen, og stikker av med toget, til København. Der driver han rundt i gatene, og treffer etter hvert den 15 år gamle Molly. Hun bor litt her og der, og føler seg ikke hjemme noe sted. Sammen vandrer de gjennom byen, besøker Christiania, forsøker hele tiden å nærme seg hverandre, finne ut av tingene. En usedvanlig vakker og klok roman som tar livets største spørsmål på absolutt alvor, helt uten sentimentalitet. «Meningen med Atlas fremstår på den ene siden som en gatesmart, oppdatert samtidsskildring, og på den andre som en sorgvakker ungdomsbok om gryende kjærlighet og død ...» Janneken Øverland, Klassekampen

Huset med den blinde glassveranda var Herbjørg Wassmos debut som romanforfatter og hennes første bok i trilogien om Tora. Det er en gripende beretning om et ensomt barn, med en fåmælt og innesluttet mor som har nok med sitt kjærlighetsløse slit, og med en stefar som misbruker henne. Lyspunktet i tilværelsen finner hun hos tante Rakel og onkel Simon, som representerer de gode kreftene i livet.For denne romanen ble Herbjørg Wassmo innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1981.«Det er så godt, så godt.» Tinic Talén, VG«En fin miljøskildring og et drama om lys og mørke.»Sissel Lange-Nielsen, Aftenposten«Wassmo har avlurt detaljene den poesien som måtte finnes, slik at leseren ser og lever med. Samtidig har hun funnet et språklig uttrykk for denne hverdagslighetens poesi som bærer gjennom en hel roman. Og hun har en historie å fortelle.» Janneken Øverland, Ny Tid

Sankthansaften er det sommerstemning på øya Askholmen. Akkurat denne dagen kan man plukke sju slag blomster, legge dem under hodeputa, og kanskje blir drømmene virkelighet. Sommeren er barnas tid, varmen dirrer i luften, og det frister å bade. Likevel er det noe som truer. Dagen markerer et vendepunkt, det går mot mørkere tider. Bakenfor en tynn hinne av trivialitet, bak en tilsynelatende velfungerende velferdsstat, finnes sterke nedbrytende krefter. Kan hende er det vakre i livet forgjengelig, og svik, løgn og destruktivt begjær det egentlige og bestandige? «Maria Olerud lever seg inn i barnas perspektiv med sanselige noveller. (...) Olerud lykkes med å framkalle sterke enkeltscener ved bruk av få ord (...) «Forfatteren lykkes med å bruke et enklere språk, uten å fordumme de innsiktsfulle erfaringene hun er opptatt av å formidle. Det mest gjennomførte ved Blomsterkrans er hvordan livene på øya denne ene dagen, synes å fortsette ved bokas slutt, som minnene fra en endeløs sommerkveld.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «Maria Oleruds novelledebut viser en forfatter med et godt blikk for detaljer. (...) Språkleiet, særlig barn og ungdommers, er friskt, for ikke å si freidig. Ordvalget er levende og reklamepåvirket. (...) Blomsterkrans er en ung, kvikk og ubehagelig novellesamling.» Janneken Øverland, Morgenbladet «Olerud viser uansett fram barnets blikk på omverdenen, et blikk vi som voksne ofte glemmer. Det er fint å bli påminnet det en gang iblant.» Eirin Andresen Betten, Klassekampen «Med få unntak legger Olerud blikkpunkt og fortellerperspektiv til barn og unge, og etablerer et gjennomgående element av uro og usikkerhet, som bryter med og kontrasterer de lyse og lette sommerskildringene med solkrem og flørting ved sjøen. (...) Språket er enkelt, tidvis muntlig, tilpasset de ofte unge jeg-fortellerne. Komposisjonen er ambisiøs, uten å være intrikat, og selv om alt her ikke oppleves like vellykket, står vi overfor det som med en anmelderklisjé kalles «en lovende debut».» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

For almenne og øk/adm. fag, Musikk, dans, drama og Idrettsfag.

Seks kjente nordmenn beskriver sitt femtitall, midt mellom fremtidsro og kald krig, respatex og bryl. Vitnene tegner sammen et fargerikt bilde av tiden, minnerikt og fascinerende. Illustrert med tidstypiske bilder, med et register over 50-åras viktigste begivenheter.

Denne boken byr på møter med barne- og ungdomstid for dagens 50-åringer. Blant bidragsyterne er Sigbjørn Nedland som hyller den gamle radioen, Janneken Øverland beskriver hvordan det var å vokse opp i femti-årene og Olav Solvang minnes ungdomstidens musikk. Men boken har også noe å si dagens 50-åring, der han eller hun står nå. Trond Blindheim forteller hva markedsførere vet om dagens 50-åringer, Torgrim Eggen skriver om frykten for å bli akterutseilt på datafronten og Jorunn Fragge forteller om da hun startet eget firma da hun fylte 50.

Burlesk familiedrama fra en av Russlands største nålevende forfattere! «Mamma! Er dette begynnelsen på en krim?» «Nei, Osia, en såpeopera. De forsvunne dobbeltgjengerbarna! Mamma, vi kommer for sent.» «Slutt å tulle, Serjozja. Jeg sier det igjen: Vi vet ikke hvem dere reiser til.» «Til faren vår, vel.» To unge kvinner havner på samme rom på fødeavdelingen og føder side om side. Alina har nettopp blitt forlatt av sin forlovede, og Masja dør under fødselen. I håp om at det vil gi sønnen hennes et bedre liv, bytter Alina om på de to guttebarna. Men på dette sykehuset i Moskva er hun ikke alene om å ta seg til rette: Barn selges, kjøpes og kidnappes over en lav sko. Forbyttingen blir begynnelsen på en ellevill forvekslingskomedie, en blanding av absurd såpeopera og burlesk samfunnssatire og et slående portrett av hverdagssurrealismen i kjølvannet av Sovjetunionens fall. Ljudmila Petrusjevskaja (f. 1938 i Moskva) er forfatter og dramatiker. Hennes verker var lenge svartelistet i hjemlandet og ble først allment tilgjengelig på 80-tallet. På 90-tallet begynte hun å oppnå suksess etter å ha blitt nominert til den russiske Booker-prisen. I ettertid har hun vunnet en lang rekke priser, blant annet Trumf-prisen, som er Russlands mest prestisjetunge pris. Hun regnes i dag som en av Russlands største nålevende forfattere og verkene hennes har blitt oversatt til mer enn 30 språk. Tidligere er «Det var en gang en jente som la an på svogeren sin, og så hengte han seg: Kjærlighetshistorier» utgitt på norsk av Solum Bokvennen. «Petrusjevskaja viser at den litterære tradisjonen som frembrakte Dostojevskij, Gogol og Babel fortsatt lever i beste velgående.» The Daily Beast «En av Russlands fremste nålevende forfattere.» The New York Times «... et friskt og frodig kvinneperspektiv inn i den moderne, oversatte litteraturen.» Janneken Øverland, Klassekampen

Cora Sandel er i dag ansett som en av de helt sentrale forfatterne i Norge på 1900-tallet. De upåaktede liv er den første artikkelsamlingen om hennes forfatterskap og springer ut av litteraturfestivalen Ordkalotten som ble viet Cora Sandel i Tromsø 2003. Sandel-kjennere fra Norge, Sverige og USA skriver blant annet om Sandels romaner og noveller, om mottakelsen av bøkene, om sensurinngrep i Alberte-trilogien under krigen, om Cora Sandels forhold til Tromsø og om hennes familiebakgrunn. Det er også første gang Cora Sandels sønn, Erik Jönsson, forteller om sin mor. Videre har tre kvinnelige forfattere bidratt med Cora Sandels innvirkning på deres forfatterskap. Cora Sandel har gitt oss en rekke fascinerende kvinne- og kunstner-portretter og viser en sjelden klokskap i å utforske sosiale relasjoner. Sentralt i forfatterskapet står også en outsider- eller eksilproblematikk, samt opprør mot konformitet og undertrykkelse. Cora Sandel var en stor stilist, en til tider impresjonistisk stil er koblet til en detaljrikdom og presisjon i uttrykket, ofte med en bittersøt ironi, som gjør at bøkene fortsatt er like aktuelle som da de kom ut for første gang. Cora Sandels debutroman Alberte og Jakob (1926) var en umiddelbar suksess. Trilogien om Alberte har siden kommet i mange utgaver. Romanen Kranes konditori (1946) ble dramatisert for scene, oppført som radioteater og filmatisert. Senest i 2001 turnerte Riksteatret med en nydramatisering av romanen. Kjøp ikke Dondi (1958), Sandels siste roman, har også blitt dramatisert. I samtiden var Cora Sandel vel så kjent for sine noveller, hun publiserte i en rekke magasiner, tidsskrifter og ukeblader, noveller som senere ble samlet i til sammen fire novellesamlinger, foruten den selvbiografiske boka med fortellinger Dyr jeg har kjent (1946). I 1973 ga Steinar Gimnes ut Barnet som elsket veier med noveller og fortellinger som ikke tidligere forelå i bokform. Bidragsytere er Erik Jönsson, Janneken Øverland, Gun-Britt Sundström, Ellen Rees, Tone Selboe, Nina Marie Evensen, Steinar Gimnes, AnnaCarin Billing, Ragnhild Nilstun, Eva Jensen, Margunn Hageberg og Henning Howlid Wærp.

Quilts have become a cherished symbol of Amish craftsmanship and the beauty of the simple life. Country stores in Lancaster County, Pennsylvania, and other tourist regions display row after row of handcrafted quilts. In luxury homes, office buildings, and museums, the quilts have been preserved and displayed as priceless artifacts. They are even pictured on collectible stamps. Amish Quilts explores how these objects evolved from practical bed linens into contemporary art.In this in-depth study, illustrated with more than 100 stunning color photographs, Janneken Smucker discusses what makes an Amish quilt Amish. She examines the value of quilts to those who have made, bought, sold, exhibited, and preserved them and how that value changes as a quilt travels from Amish hands to marketplace to consumers. A fifth-generation Mennonite quiltmaker herself, Smucker traces the history of Amish quilts from their use in the late nineteenth century to their sale in the lucrative business practices of today. Through her own observations as well as oral histories, newspaper accounts, ephemera, and other archival sources, she seeks to understand how the term "Amish" became a style and what it means to both quiltmakers and consumers. She also looks at how quilts influence fashion and raises issues of authenticity of quilts in the marketplace.Whether considered as art, craft, or commodity, Amish quilts reflect the intersections of consumerism and connoisseurship, religion and commerce, nostalgia and aesthetics. By thoroughly examining all of these aspects, Amish Quilts is an essential resource for anyone interested in the history of these beautiful works.