I denne boken presenteres sosialpedagogisk praksis slik vi møter den i barnevernspedagogens yrkesutøvelse. Forfatteren knytter praksisen til sentrale teorier om sosialpedagogikk, samtidig som det understrekes at praksisen må utformes i genuine møter mellom den profesjonelle og klienten. Sosialpedagogisk teori bidrar til forståelsen av individets dannelse og utdanning, samtidig som samfunnsperspektiv og fellesskapsforståelse er viktig. Sosialpedagogikkens fokus er "de pedagogiske nødsituasjoner" og endringsarbeid med barn og unge står sentralt. Storø viser hvordan teoriene og praksisene griper inn i hverandre og konkretiserer det sosialpedagogiske arbeidet. Forfatteren legger vekt på personlig og profesjonell kompetanse i møte med de handlingskravene man møter i pedagogisk arbeid. Sentrale temaer er relasjon, refleksjon, perspektivering, struktur, systematikk og kontekst. Språket og et sosialkonstruksjonistisk perspektiv er viktige redskaper. Boken henvender seg både til studenter og praktikere. Særlig til barnevernspedagoger, men også vernepleiere, sosionomer og andre yrkesgrupper som arbeider med utsatte barn og ungdommer og deres familier, vil ha nytte av den. Jan Storø er barnevernspedagog og cand.polit. Han arbeider som førstelektor ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo. Storø har tidligere publisert bla På begge sider av atten. Om ungdom, barnevern og ettervern Universitetsforlaget 2001.

Denne boka inneholder 333 ord og begreper. Forfatterne har valgt ut de ordene som er viktigst å forklare i oppstarten av bachelorstudiet til barnevernpedagog, sosionom og vernepleier. Ordforklaringene er ment som en første hjelp til å komme inn i språket til de profesjonene boka henvender seg til. Boka handler altså om ord, og gir deg en inngang til å forstå ordene. En dypere forståelse av profesjonsfagene begynner med en slik grunnforståelse. Målet er at du skal komme i gang med å sette deg inn i fagspråket. Men det er også riktig å si at boka handler om språk. Som profesjonsutøver jobber du med mennesker ved å snakke med dem du møter. Det er ved hjelp av språket du kan gi hjelp og støtte, samarbeide og løse konflikter, og dermed utøve yrket. Jan Storø er dosent i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag på OsloMet - storbyuniversitetet. Han underviser på bachelorutdanningen til barnevernpedagog og er spesielt opptatt av sosialpedagogikk, ettervern for unge med barnevernsbakgrunn, vitenskapsteori og fagskriving. Jon Arne Løkke er dosent i atferdsanalyse og merittert underviser ved Avdeling for helse og velferd på Høgskolen i Østfold. Han underviser på bachelorutdanningen til vernepleier og er spesielt opptatt av atferdsanalyse, høgskolepedagogikk, miljøterapi og vitenskapsteori.

I denne boken presenteres sosialpedagogisk praksis slik vi møter den i barnevernspedagogens yrkesutøvelse. Forfatteren knytter praksisen til sentrale teorier om sosialpedagogikk, samtidig som det understrekes at praksisen må utformes i genuine møter mellom den profesjonelle og klienten.

Dette er en bok om å skrive. Forfatteren har selv lang erfaring som skriver, og presenterer her noen grunnleggende ferdigheter i skrivehåndverket. Hans mål er å bidra til at også fagskrivere, som ofte følger den mer regelstyrte akademiske skriveformen, kan utvikle en friere form som bygger på god formidling gjennom en fortellende skrivestil. Et hovedbudskap er at det å skrive er en kreativ aktivitet og et håndverk som man kan lære seg ved å trene. Skrivingen er skapende virksomhet, selv om den handler om fag, forskning og teori. Å skrive en fagbok er å stikke hodet fram. Noen gjør det uten videre. Andre må jobbe med seg selv først, enten det er for å våge å ta rommet eller for å utvikle seg som skriver. I denne boka får den uerfarne fagskriveren tips til å arbeide både med sine skriveferdigheter og med å styrke sin tro på egen skriving. Boka inneholder mange eksempler og tips til formidling av fag. Jan Storø er dosent i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag, OsloMet. Han underviser på bachelorutdanningen til barnevernpedagog og er spesielt opptatt av sosialpedagogikk, vitenskapsteori, språk, fagskriving – og film. Storø har skrevet flere lærebøker og artikler, noen av dem om å skrive fram faget sitt. Han holder også skrivekurs.

Boken tar for seg barnevernets arbeid med ungdom skal flytte ut av fosterhjem eller institusjon, og over i en selvstendig tilværelse. Forfatteren er opptatt av at ettervernstiden er et viktig mellomspill i et ungt menneskes liv, og at godt ettervern kan bidra til at utsatt ungdom får en god start på voksenlivet. Har litteraturliste og stikkordregister.

Barnevernsstudie

Klar, ferdig . FLYTT er en praktisk bok som gir deg gode tips og nyttige verktøy når du vil flytte for deg selv! Boken hjelper deg med spørsmål som:Er jeg klar til å flytte for meg selv?Hvordan finne et sted å bo?Hvordan komme i gang med skole eller jobb?Hvordan styrer jeg pengene mine?Hvordan bør jeg forholde meg til venner og familie?Hvordan avslutter jeg kontakten med barnevernet?Hvem kan hjelpe meg hvis jeg får problemer nå? Boka er delt i to hoveddeler. Den første delen er for ungdom, den andre delen er for voksne som skal hjelpe den unge på veien til et selvstendig liv.

Det finst mange kryssande krav og forventningar til dei som jobbar innan barnevern. Denne boka om profesjonsetikk handlar nettopp om det; om korleis ein kan finne fram til best mogleg handlingsval når situasjonar blir vanskelege og tvilen melder seg. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. Her blir også etiske refleksjonsmodellar gjennomgått og forfattarane viser korleis systematisk refleksjon kan hjelpe oss i vanskelege situasjonar. Andre del av boka går inn på typiske etiske utfordringar ein kan møte som barnevernspedagog. Etter ein gjennomgang av bakgrunnen for dagens organisering av barnevernet og faglege normer og verdiar, tek forfattarane for seg typiske dilemma i dette arbeidsfeltet. Dette handlar ofte om interessemotsetningar, som mellom barnets interesser på den eine sida og vaksnes interesser på den andre, eller mellom omsynet til enkeltindividet på den eine sida og samfunnets interesser på den andre sida. Boka presenterer fleire aktuelle case og viser korleis ein kan arbeide med etisk refleksjon for å komme fram til gode handlingsval i desse situasjonane. Jan Storø er dosent emeritus ved OsloMet - storbyuniversitetet, og filmkritikar. Han er forfattar av fleire fagbøker innanfor barnevern, ettervern, skriving og sosialpedagogikk. Einar Aadland er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.

Visedikteren og protestsangeren Jack Berntsen (f. 1940) var en markant lederskikkelse i den nordnorske kulturrevolusjonen på 70-tallet. Han bidro mer enn noen til at nordlendingene tok i bruk dialekten sin i full offentlighet. Jack var sjøl den første som sang på nordnorsk på plate. «Kor e hammaren, Edvard» ble symbolet på nei-folkets kamp mot norsk medlemskap i EU. Ingen steder var motstanden sterkere, enn i nord. Denne biografien om Jack er også en fortelling om Nord-Norge, om en landsdel som retter ryggen opp - på kulturens vinger, til gløden av visesang ved bålet. (forlagets omtale) «Det var nødvendig å få belyst kraftsenteret Jacks liv og virke. Han vokste fram av et Nord-Norge i endring, men også i lys av en større verden. Denne boka tar oss med på denne reisen, på engasjerende og usentimentalt vis. Billy Jacobsen tar ansvar for å plassere Jack inn en kulturell og politisk ramme. Dessuten blir vi kjent med mennesket Jack. Dette er god lesning, det lyser fortellerglede av hver side.» - Dosent på OsloMet og musikk.aktivist på 70-tallet, Jan Storø (Oslo, 2019) «Det var uten tvil Kor er hammaren Edvart eller Bygdevise som ble symbolet for den kunstneriske og litterære frammarsjen som fant sted i nord utover på 1970-tallet. Det litterære budskapet var som skapt for tiden: utkant-Norges politiske oppgjør med sentralmyndigheter og kapitalkrefter som toppet seg i EF-striden først på syttitallet.» - Finn Stenstad (Fram fra de hundrede mile - Nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992). «Jeg mener vi har mistet vår største kulturpersonlighet. Kanskje store ord. Men jeg mener hvert bidige. En flott fyr med en utrolig scenesjarm som man knapt har sett maken til. Det lyste hjertelighet og varme av ham, både på scenen og privat. Nord-Norge har tapt en av sine største sønner.» - Arthur Arntzen, 2010. «Jack skrev ikke bare kampsanger. Han var både lyriker og humorist, og skrev stadig nye tekster som tok samtida på kornet.

Jan Hedh har i många år varit en föregångare och inspiratör när det gäller bakning, både för proffs och amatörer. Han har givit ut ett tiotal böcker som också översatts till flera språk. Nu samlar han sina favoriter. Nästan 200 recept på bröd, det bästa ur sin tidigare produktion: grundrecept på levainbröd och lantbröd, grova bröd, egna smaksatta favoriter som bröd med rödbetor, äpple, kummin och sesamfrön och jordärtskocksbröd, samt svenska klassiker som vörtbröd och tekakor. Även söta bröd har fått ett kapitel, där man frestas att baka vetebröd i alla tänkbara former: wienerbröd, munkar och karlsbader. Många bröd kräver varken mycket tid eller vana, medan en del ska förberedas med surdeg, levain eller poolish. Om detta finns ett teoretiskt avsnitt där Jan Hedh pedagogiskt avslöjar kemin bakom surdegens bubblande mysterier och utlovar förhöjda smaker, ökad hållbarhet och den där fina elasticiteten på brödet åt den som lär sig konsten.

I ett år jaktet Koht på den norske mannen. Om hun ikke fant hele sannheten, er det ikke tvil om at han i denne boken trer tydelig fram, i full bredde! Jan Johansen er det vanligste navnet på norske menn, det finnes 839 av dem. Koht gyver løs på sitt emne med forskerens grundighet - her er spørreundersøkelser, statistiske data og deltakende observasjoner. Hun bringer fram ny innsikt gjennom oppriktig ydmykhet («Jeg skjønner ham godt, jeg.»), og hun holder koken med sin kontinuerlige nysgjerrighet. Koht går veien om de livsviktige detaljene («Hva har han på brødskiva og i garasjen?»), og hun finner svarene på de store spørsmålene («Har han draget?» og: «Hvordan er det med forholdet til mor?»). Boken er skrevet i samarbeid med Pernille Rygg. TV-serien om Jan Johansen vakte stor oppmerksomhet da den gikk på NRK i vinter.