Forvaltning og politikk er et uvurderlig verktøy for deg som ønsker å forstå den norske sentralforvaltningens oppbygning og virkemåte. Den offentlige forvaltningen spiller en viktig rolle i det norske politiske systemet på fire styringsnivåer: det overnasjonale, det nasjonale, det regionale og det lokale. Denne boken er en grundig og pedagogisk introduksjon til sentralforvaltningens oppbygning og virkemåte. Forfatterne vektlegger blant annet den historiske utviklingen, verdigrunnlaget, prosedyrene, trekk ved personalet, utformingen av sentrale roller, forholdet til omgivelsene og nye reformer. Boken gir i tillegg en innføring i sentrale trekk ved overnasjonal, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, deriblant oppbygning, virkemåte og reformer. Femte utgave er gjennomgående oppdatert om endringer i forvaltningens oppbygning og nyere trender i forvaltningspolitikken. Hvert kapittel har læringsmål, oppsummering, spørsmål til diskusjon og forslag til videre lesning. Boken retter seg særlig mot studenter i statsvitenskap, sosiologi og andre samfunnsfag og mot ansatte i forvaltning og i nærings- og organisasjonsliv.

Forvaltning og politikk er et uvurderlig verktøy for deg som ønsker å forstå den norske sentralforvaltningens oppbygning og virkemåte. Den offentlige forvaltningen spiller en viktig rolle i det norske politiske systemet på fire styringsnivåer: det overnasjonale, det nasjonale, det regionale og det lokale. Denne boken er en grundig og pedagogisk introduksjon til sentralforvaltningens oppbygning og virkemåte. Forfatterne vektlegger blant annet den historiske utviklingen, verdigrunnlaget, prosedyrene, trekk ved personalet, utformingen av sentrale roller, forholdet til omgivelsene og nye reformer. Boken gir i tillegg en innføring i sentrale trekk ved overnasjonal, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, deriblant oppbygning, virkemåte og reformer. Femte utgave er gjennomgående oppdatert om endringer i forvaltningens oppbygning og nyere trender i forvaltningspolitikken. Hvert kapittel har læringsmål, oppsummering, spørsmål til diskusjon og forslag til videre lesning. Boken retter seg særlig mot studenter i statsvitenskap, sosiologi og andre samfunnsfag og mot ansatte i forvaltning og i nærings- og organisasjonsliv.

Hva har det å si at offentlige beslutninger treffes i gråsonen mellom ulike forvaltningsnivåer? For politikerne og forvaltningen kan dette skape samordningsproblemer, mens for innbyggerne kan det være vanskelig å lokalisere politiske beslutninger, plassere og utkreve ansvar. Som svar på utviklingen har de offentlige styringsinstitusjonene utformet en forvaltningspolitikk for økt styringskapasitet og en demokratipolitikk for økt styringsrepresentativitet. Boken forener en forvaltningsforskningstradisjon med en demokratiforskningstradisjon i den hensikt å forstå konsekvensene av offentlig institusjonsutforming både for myndigheter og innbyggere. Artiklene i boken belyser et hittil lite utforsket felt flernivåstyring innenfor nasjonalstaten og bygger i hovedsak på empiriske studier av aktuelle norske forhold. Forfatterne tar for seg tema som blant annet NAV-reformen, endringer innenfor skolefeltet og kommunale selskapsdannelser. Flernivåstyring og demokrati er aktuell for studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskapelige fag som statsvitenskap, organisasjonsteori, offentlig politikk og administrasjon. Bidragsyterne i boken tilhører forskningsgruppen Demokrati, forvaltning og velferd ved Rokkansenteret, og alle baserer sine bidrag på forskning utført innenfor forskningsgruppen. Ingrid Helgøy er forskningsleder ved Rokkansenteret. Hennes forskningsområder er utdanningspolitikk, velferdspolitikk, forvaltningspolitikk og institusjonell endring. Jacob Aars er forsker I ved Rokkansenteret. Hans forskning omfatter tema som politisk rekruttering og deltakelse, forholdet mellom styringsnivåene samt politikk innenfor en bykontekst.

4. utgave 3 opplag 2019

Forvaltning og politikk, 4 utgave, 3. Opplag (2019), av Tom Christensen, Morten Egeberg, Per Lægreid og Jacob Aars.

Målene med NAV-reformen var å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, bedre brukertilpasning og en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Hvordan gikk det? Denne boka er en analyse av NAV-reformen, og bygger på forskningen som er gjort gjennom evalueringen som fulgte reformen, som begge forfatterne deltok i. Boka tar for seg disse spørsmålene: Hva ville politikerne med reformen? Hva ble resultatene? Hva kan forklare utfallet? Hvordan vil det gå framover? Hva kan vi lære av NAV-reformen? Boka presenterer reformen, drøfter organisatorisk design som virkemiddel, hva man ville oppnå gjennom reformen, og tilblivelsesprosessen. Deretter tar forfatterne for seg resultatene, spesielt når det gjelder brukerservice, arbeidslivsdeltakelse og effektivitet. På spørsmålet om hvorfor det gikk som det gikk, studeres både organisasjonsløsningen og iverksettingen. Til sist diskuterer de hva NAV-reformen forteller oss om mulighetene til å endre politikkfelt gjennom organisatorisk reform.

"Boken gir oss en lang rekke svært innsiktsfulle og tankevekkende tekster [ ... ] Forskere, studenter og andre forvaltningsansatte vil ha stor nytte av å lese den." - Professor Jacob Aars, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift Denne boken gir et sjeldent innblikk i departementenes indre liv. Boken tar opp spørsmål som hittil har vært lite belyst i akademisk litteratur og kun delvis omtalt i det offentlige ordskiftet. Hvorfor er dyktige byråkrater med integritet så viktig for gode samfunn? Hvilke særlige utfordringer står departementsansatte overfor i vår tid, og med dagens mediebilde? Hvordan kan de forene tilsynelatende motstridende hensyn, som lojalitet og faglighet? Hvordan kan de ta ansvar for både egen profesjon, egen sektor og helheten i statlig politikk og forvaltning? Hvordan sikre reform, og unngå tilbakeslag? Hvilket selvstendig ansvar har den enkelte departementsansatte i alt dette? Forfatterne spenner fra fremtredende akademikere til personer med betydelig realkompetanse fra arbeid i eller rundt regjeringskontorene. Tekstene gir et unikt innsyn i arbeidet i det sentrale embetsverk i Norge og hvordan det kan forbedres. Alle som søker ny kunnskap om arbeidet i regjeringskontorene, vil ha glede av denne boken. Bokens redaktører: Fridthjof Søgaard, Kristine Offerdal og Kjell Inge Bjerga. Bidragsytere: Kjell Inge Bjerga, Eivind Dale, Fredrik Bøckman Finstad, Eva Hildrum, Frithjof Jacobsen, Kjersti Cristina Klæboe, Einar Lie, Kristine Offerdal, Jørn Rattsø, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Fredrik Sejersted, Hilde Singsaas, Eivind Smith, Fridthjof Søgaard, Rune Jørgen Sørensen, Rolf Tamnes og Carlo Thomsen.

Dette heftet tar for seg nytte og fallgruver ved brukerundersøkelser. Metodikk og spørsmålsutforming er tatt inn som vedlegg i boka. Spørreundersøkelser er brukbare redskaper til å gi politikerne informasjon om hva befolkningen mener mellom valgene, først og fremst fordi de sørger for representativ og lik deltakelse. Med litteraturliste.

Utvidede folkehøringer er en konkret metode som i korthet går ut på å trekke et representativt utvalg av befolkningen med til en samling der man får drøftet et sett problemstillinger og spørsmål omkring et tema. Det er fullt mulig å gjennomføre folkehøringer med relativt begrensede ressurser, og det er nyttig derigjennom å trekke folk ut av hverdagen. Dette heftet tar for seg folkehøringer som metode. Med litteraturliste.

Offentlig forvaltning er hjertet i den politiske styringskjeden, og forvaltningens rolle i forberedelse og gjennomføring av politiske vedtak er avgjørende for et velfungerende samfunn. Denne boken presenterer forvaltningens oppbygging, historiske røtter, teoretiske grunnlag og diskuterer de uunngåelige spenningene mellom politikk og administrasjon. Den viser de komplekse relasjonene mellom byråkrati, rettsstat og demokratisk styring, drøfter forvaltningens rolle som både nøytral aktør og potensiell maktfaktor, og utfordrer leseren til å reflektere over hvordan forvaltningen kan påvirke, forme og til og med beskytte det demokratiske systemet. Boken retter seg mot studenter i statsvitenskap, offentlig administrasjon og andre studier hvor politikk og forvaltning er sentrale tema. Anne Lise Fimreite og Jacob Aars er professorer ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen.

Aarstidernes gartner, Frank van Beek, har lært Søren Ejlersen og Jacob Dietz noget, som næsten er magi. Det gør nemlig noget særligt ved én at dyrke sin egen køkkenhave og spise høsten. Man kommer nærmere noget oprindeligt – og man kommer til at spise usædvanlig godt. Aarstidernes køkkenhave er en grundbog i, hvordan du dyrker din egen køkkenhave med klare anvisninger til 90 forskellige grøntsager, urter og bær, som du kan dyrke i haven, drivhuset og på altanen. Bogen er skrevet med muld på fingrene af en professionel og to amatører, som har hevet en fuldstændigt overdådig høst hjem. Den er spækket med uvurderlige tips til og dyrekøbte erfaringer om, hvordan du får styr på ukrudtet, kommer overens med snegle, bliver god til jord og får de grønneste fingre. Bogen giver dig overblik over sorter, dyrkningsmetoder, kompost, og hvordan du kan lykkes i din have uden brug af kemikalier og kunstgødning. Desuden finder du over 60 af Aarstidernes opskrifter, så du kan tilberede enkle, rustikke og grønne måltider af din høst.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Inneholder korte betraktninger over søndagens tekster med samtalespørsmål. Boka er først og fremst beregnet på bibelstudium i misjonsforeninger, men kan også brukes i vanlige bibelgrupper, til andakt i hjemmene osv. Har oversikt over tekstene for helligdager og offentlige fridager som ikke faller på en søndag.

Artiklane av Idar Stegane, Johannes Gjeråker og Jan Inge Sørbø byggjer på innlegg som dei tre heldt på Sande-seminaret i Fjaler i høver forfattarens 90-årsdag i 1996. Den andre hovudbolken av årboka femner om tekstar som er meir biograiske, med opplysningar om Jakob Sande sine år i Nordfjord, Fredrikstad og Oslo. Terje Aarset har i fleire år samla opplysningar om "Det lyser i stille grender", både opphav, tonesetjingar og bruk.

Symra er vårblomen som varslar sommar. Diktsamlinga Symra, som Ivar Aasen gav ut anonymt i 1863, bar òg bod om ein nasjonal sommar i åndslivet og ein ny litteratur i den språkforma Aasen skapte, nynorsken. Symra er ei klassisk bok i norsk litteratur. Symra handlar om landet, historia, tradisjonen, årstidene og menneskelivet. Her er dikt om naturen, arbeid, kjærleik, klokskap, sanning, tilgjersle, tru og von. Dikta skulle syngjast, og mange var dikta til kjende tonar. Den mest kjende songen i Symra er Mellom bakkar og berg , ein av dei få songane nordmenn flest kan utanboks, og av mange rekna som vår andre nasjonalsong. I denne nye utgåva ved Terje Aarset er det i tillegg ei rekkje tekster som kastar lys over Symra som litteratur, om språket og musikken, om dei ulike utgåvene som er komne sidan 1863, om Aasen-dikt i omsetjing, om Jakob Kobberstad, som stod for notetillegget i 1875-utgåva, om Aasen i songbøkene og Aasen-dikting på plate. Boka er rikt illustrert og har ny notesats, for fyrste gong på over hundre år.

Harry har reist til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker. Langt på vei har han greid det, men ikke helt. Han har hjulpet den eldre filmskuespilleren Lucille unna et narkotikakartell hun skylder én million dollar. Hun har gitt ham husly, selskap og en skreddersydd dress. I Oslo er to jenter forsvunnet og drept. Én av de mistenkte er en kjent eiendomsbaron. Katrine Bratt vil kontakte landets fremste spesialist på seriemord, men for sjefene i Politiet er et samarbeid med Harry Hole uaktuelt. Den mistenkte eiendomsbaronen vil derimot hyre ham som privatetterforsker. Harry takker nei, men det er før kartellet tar Lucille som gissel. Løser han saken, skal han få en bonus som dekker Lucilles gjeld. Hjemme i Norge samler Harry et lag bestående av en kokainselgende barndomsvenn, en korrupt politimann og en kreftsyk psykolog. Kartellet har gitt dem ti dager. Klokka tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo. «... suveren spenningsmester ... «Blodmåne» er en Harry Hole-krim av beste klasse. Jo Nesbø forvirrer leseren så grundig at det i seg selv står til terningkast seks.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Eventyrlig krim. Plottet er så vilt og corny at det er et mirakel at Jo Nesbø haler det i land. (...) Nesbøs styrke som krimforfatter er nettopp at han drar på, både i språk, typer og plott. Han har en kjapphet, energi og selvsikkerhet som gjør dette til eventyrlig krim. Ren underholdning selvsagt, uttenkt og utspekulert.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Så har han gjort det igjen. Harry Hole den 13. er mer Harry Hole enn noen gang. Og aldri har han vært råere. (...) En bauta innen sjangeren.» Arild Rønsen, Nettavisen «Et moderne folkeeventyr. «Blodmåne» er den 13. romanen i Jo Nesbøs serie om Harry Hole. Det viser seg å være et lykketall for mange av deres tilhengere. (...) Intrigene i disse bøkene er også bedre enn i de fleste andre. De er mer utspekulert strukturerte, uten å bli uoversiktlige. Jo Nesbø har en sans for detaljer som, i tillegg til å være underholdende i seg selv, gjør handlingene spesielle.» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Det er fremdeles mye morsommere å lese Jo Nesbø enn noen annen norsk krimforfatter. Jo Nesbø er en finurlig plottmaker, og finter ut leseren gang på gang (...) Strukturen i «Blodmåne» er med andre ord solid, samtidig som fargene er sterke inntil det glorete. (...) Drøyt er det, alt sammen, men jøye meg så effektivt. Det fordreide universet yrer av liv og røre fra første side, og man blar nærmest tvangsmessig videre. (...) Om dette bare er mer av det samme, hva så? Skal Bruce Springsteen begynne med reggae?» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Alt er relativt, men dette er den lyseste boka om Hole på lenge. (...) Det er en snert, finesse, idérikdom og plotthåndverk i Nesbø som stiller ham i en særstilling blant krimkolleger. (...) Selve «mordvåpenet» er så utspekulert at neppe andre enn Nesbø hadde klart å pønske ut det. Den vil nok ende høyt rangert i oversikter over internasjonal krimhistories mest originale drapsmetoder.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det er vanskelig å finne opp krim-kruttet på nytt, men Gud bedre meg som det smeller! Harry Hole er endelig tilbake etter tre års pause, og det er ikke et eneste kjedelig sekund når drapsgåten skal løses i rekordfart i «Blodmåne». Jo Nesbø er spinnvill.» Pernille Huseby, Romsdals Budstikke (Terningkast 5) «Jo Nesbøs nye Harry Hole-bok har et driv som forlanger ferdiglesing.» Leif Ekle, NRK «Jo Nesbø og Harry Hole i storform! Med sitt strålende språklige driv, evne til å gjøre handlinga stadig vanskeligere å nøste opp i og med sitt sedvanlige finterepertoar, muligens inspirert av Harry Hestad, så spiller Nesbø Harry Hole så god som bare Harry kan være på sitt beste.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «Jo Nesbø skriver så uhyggen kryper inn i hjernen til leseren, slik morderens parasitter kryper inn i ofrene. (...) Joda, Jo Nesbø har gjort det igjen.» Atle Nielsen, BOK365 (Terningkast 5) Anmeldersitater fra Danmark «... en barsk historie med en suveren beherskelse av krimmens sjangerkonvensjoner.» Jyllands-Posten «Blodmåne befester atter Nesbø som Nordens beste krimforfatter.» Politiken «Her briljerer Nesbø enda en gang med sin stilsikre balansekunst mellom det hardtslående spenningsrelaterte, det menneskelig nære og det samfunns- og hverdagsrelevante.» Berlingske

Det har vært flere nestenulykker før Erling segner om på gaten og dør. Alene i det store huset sitter Evy, hans kone gjennom førtifem år. Det er noe som ikke stemmer med ektemannens dødsfall. Gjenstander forsvinner fra huset, de voksne barna holder ting skjult for henne, og kjellerdøren som alltid er låst, står plutselig på klem. En gammel venn fra Erlings ungdomstid dukker opp etter mange år og har noe å fortelle. Hadde noen ønske om å skade Erling? Kan han ha blitt drept? Og vil den som var ute etter ham, nå gå etter Evy? «Hun slår til så det suser. Dette er en bok som leses i ett jafs, og som godt kan bli Floods virkelige gjennombrudd, også internasjonalt.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 6) «For tredje gang viser Helene Flood at en krimroman kan være så mye mer enn en krimroman. «Enken» er et mesterlig familiedrama som tilfeldigvis handler om en forbrytelse. (...) Dette er en ypperlig krimgåte og en troverdig psykologisk thriller om familiens skjulte lag. Derfor er «Enken» en roman som bør begeistre langt utenfor gruppen av tradisjonelle krimentusiaster.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad (Terningkast 6) «Flood er god. Kjempegod. (...) «Enken» har den litterære sikkerheten og bevegelige roen som kjennetegner Helene Flood. (...) Hun er bare veldig god - og ganske nådeløs.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Helene Flood med ny, sterk krimroman. «Enken» viser Floods talent for å veve sammen krimplott med et psykologisk interessant portrett. (...) «Enken» befester Floods styrker som krimforfatter.» Emilio Sanhueza, Aftenposten «Helene Floods nye roman Enken er et klassisk psykologisk drama som vil glede enhver tilhenger av blodløs krim. (...) I Enken viser hun hvilken smart konstruktør av lavmælt psykologisk spenning hun er. Hun behersker alle disse trinnene som holder leseren fast ved boksidene, de små avsløringene som kommer dryppvis, replikkene som åpner nye sannheter.» Turid Larsen, Dagsavisen «... psykologisk thriller av ypperste merke. Helene Flood mister aldri tråden, heller ikke i den konkrete handlinga. Og vil du vite hvem som er den mest sannsynlige skurken? Da må du vente til de to-tre siste sidene i denne oppsiktsvekkende gode thrilleren.» Arild Rønsen, Nettavisen