Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle? I dag forstår vi arbeidet med traumatiserte på en litt annen måte enn for bare få år siden. Moderne traumebehandling innebærer å kunne roe og regulere nervesystemet, trene på å være til stede her og nå, arbeide med å integrere de følelsene som aldri ble anerkjent eller tålt, og å arbeide med den overlevelsestrategien personen har utviklet. Det er forfatternes ambisjon å vise hva som er god traumebehandling i dag. De ulike kapitlene bygger på undervisningen som erfarne og faglig engasjerte psykologer utviklet innenfor rammen av «Tryggere Traumeterapeuter» (TT), RVTS Østs traumefokuserte kompetanseprogram for spesialisthelsetjenesten. «Traumebehandling» retter seg spesielt mot behandling av mennesker med komplekse traumelidelser og dissosiasjon og kan ses som en videreføring av «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006). Trine Anstorp er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) og spesialist i klinisk psykologi. Gjennom klinisk praksis, forskning og undervisning har hun bidratt til å utvikle et aktivt fagmiljø når det gjelder forståelse og behandling av komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Kirsten Benum er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk psykologi. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013). De øvrige bidragsyterne fra TT-programmet er Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund, Ingunn Holbæk, Ragnhild Kjøsnes, Katinka Thorne Salvesen, Torunn Støren, Ragnhild Utgarden og Judith van der Weele. I tillegg bidrar Janina Fisher, Gro Fersnes, Dag Nordanger og Anne Strand (tidligere pasient som skriver under psevdonym).

Finnes det gull i tomme tanker og i ingenting? De fleste vil benekte det, men i solens rike har tomme tanker beriket mestere i kampkunst og forskjellige kunstformer i århundrer. I Kraften i tomme tanker tas du med på en reise, via japansk kultur, moderne vitenskap og anekdoter, inn i den tomme tankens rike. Du kan lese om hvordan små valg krever like mye energi som store, at du bør bli en monotasker i stedet for en multitasker, og om du skal få gjort mer, bør du gjøre mindre. Tenk deg om før du handler er et råd vi hører ofte, men i Kraften i tomme tanker får du vite hvor bra det å ikke tenke kan være for livet ditt, både mentalt, fysisk og kreativt. I århundrer har japansk kunst og kampkunst søkt måter å foredle mennesket på, og essensen finnes i begrepet mushin. Mushin betyr tom tanke og er høyeste nivå man kan nå innen zenbuddhisme og kampkunst. Den tomme tanken var også en svært viktig del av samuraienes liv. Den skjerpede tilstanden kunne skille mellom seier eller død på slagmarken. Det ligger gull i tomme tanker, men om du prøver, vil du fort oppdage hvor vanskelig det er å gjøre noe så enkelt som å ikke tenke. Ingunn Kyrkjebø har vært gravende journalist, reporter, programleder og regissør i over 25 år. Hun har arbeidet både i NRK og TV2. Interessen for Japan startet allerede da hun som 19-åring studerte kunstfag og lærte raku, keramikkunst som er nært knyttet til den japanske te-seremonien. Ingunn har også trent kampkunst i flere år og har svart belte i karate.

In the 5th-7th centuries AD, members of the female population in Scandinavia frequently wore a costume adorned with conspicuous items of jewellery. Many of the items, such as brooches and clasps, were dress-accessories used to fasten these garments. Some of them, moreover, were popular over an extended area of Europe, and have been found in Scandinavia, Anglo-Saxon England and on the Continent alike. This book provides an analysis of more than 1,800 such items of jewellery from Scandinavia. It explores the contextual and geographical distribution through time of four major types of dress-accessory: cruciform brooches, relief brooches, wrist-clasps and conical brooches. Detailed analysis reveals distribution patterns and variations that provide new insights into the multifaceted reality of the Scandinavian pre-Viking period. The author argues that in a time characterized by social stress and upheaval, women played an important role in the negotiation of identities through the use of costume adorned with dress-accessories. These negotiations were part of a continuous, complex and ever-changing discourse of identity, in which different dimensions of multiple identities were generated, articulated and transformed. In some instances, a common identity is manifest even at a date which precedes by several centuries the unification of much the same areas into single medieval kingdoms, while social and political conditions could equally trigger either the material expression or the disappearance of shared identities at local, regional, and even pan-European levels. This book also offers a more nuanced view of ethnic groupings during the 5th-7th centuries by examining the inter-connectedness of the flexible and mobile 'warrior nations' of the Migration Period, and the territorially rooted, often historically documented 'peoples', who are reflected in the practices of female dress.

Boken handler om sjelens vei og tegnene man kan oppleve ved bevissthetens oppvåkning som kan være vondt og smertefullt. Sjel er essensen i personlig utvikling. Det handler om å lytte til intuisjon og ta veivalg i livet. Ofte er det en utløsende hendelse som åpner opp for mulighet til å velge sjelens vei inn i det virkelige liv. I prosessen åpner bevisstheten seg, og livet kan bli en menngsfull reise.

Original og fargerik bildebok om Linn som har mange rare og fine ord inni i seg. Men det er ikke alltid at ordene kommer ut. Linn har lange fletter, et varmt hjerte og to snublestrømper. Enkelte dager er Linn så glad at føttene hennes vil hoppe opp i luften. Andre dager er hun trist og sint, og kan hyle slik at de voksne må holde seg for ørene. Linn er ofte stille. Da tenker hun på mange viktige ting, f.eks. hvorfor Linn er Linn. Dette er noe så sjeldent som en "eksistensiell" bildebok. Det er ingen sammenhengende fortelling i tradisjonell forstand. Den handler om å være tilstede i sin egen kropp og å sette ord på følelser.

Sjukdom grip inn i dagleglivet, skaper nytt ansvar og kan føre til nye samfunnsmessige ordningar. Boka fortel om korleis sjukeomsorga i Nord-Norge har utvikla seg i eit samspel mellom heimane, dei offentlege ordningane og den frivillige innsatsen. Ho byggjer på omfattande kjeldestudiar, og legg fram nytt og ofte overraskande stoff om ei side ved fortida som både er nær og ukjent. Personane sjølve kjem til orde: Dei sjuke i gamme, stue eller fiskarbåt, familiar og naboar, legdsfolk og distriktslegar, foreiningskvinner og søstre på institusjonane i tuberkulosetida. Gjennom landsdelsperspektivet blir spenningar mellom lokale og sentrale interesser tydelege. Boka er kulturhistorie og sosialhistorie skriven for lesarar i heile landet, på eit område som fangar stadig større interesse internasjonalt. Ho er rikt illustrert med historiske fotografi. Ingunn Elstad er sjukepleiar og magister i filosofi, og arbeider ved Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Torunn Hamran er sjukepleiar og cand.polit. i samfunnsvitskap, og arbeider ved Universitetet i Tromsø.

De diakonale institusjonene ble startet som uavhengige institusjoner forankret i kristen omsorgstradisjon og som del av sivilsamfunnet. Inspirert av den barmhjertige samaritan forsøkte de å løse industrisamfunnets største problem: Hvordan ta vare på de som blir syke eller faller utenfor? For å løse problemet ble de iherdige innovatører innenfor helse og sosialsektoren - og fikk ekstra kraft av at medarbeiderne ofte fulgte et kall. 150 år senere er diakonale institusjoner i høy grad blitt standariserte tjenesteleverandører til velferdsstaten. De leverer tjenester på anbud i sekulære samfunn med en professjonell stab. Er det fremdeles rom for en trosbasert identitet og har institusjonene overskudd til å levere innovative tjenester?

Prosadikt basert på erfaringene til et ungt jeg når besteforeldrene dør. Debutanten blander mentale landskap med naturens landskap: «Dette minnet skal miste alle blader og bli til jord». «Imponerende. Skoglund markerer seg sterkt med en samling prosadikt som starter der livet slutter. Samlingen har mange svarthumoristiske og sviende fulltreffere. Med hver ny lesning øker beundringen for forfatterens særegne begavelse, der det krystallklare og det irrasjonelle møtes i konkrete beskrivelser og paradoksale formuleringer. En mer enn godkjent debut.» Arne Hugo Stølan, VG (5) «Her finnes det uvanlig mange vakre og presise enkeltsetninger. I de beste diktene får nummenheten et sanselig uttrykk. Ofte dreier det seg om besteforeldrenes liv etter døden, der jeg-et ser for seg at de «stiger sakte inn i jordmassen»: Bestemor er borte og skal vokse opp / som trær, blåse som løv forbi gamle kjente. Andre steder er det som om forfatteren hilser direkte til Tor Ulven: «Naturen i oss vil ikke huske / mennesket.» Ingunn Økland, Aftenposten «Skoglund skriver kresent og disiplinert, kjølig og kontrollert, uten å gripe til de store faktene og føleriene.» Sindre Ekrheim, Bergens Tidende «Skoglund skriv reflektert, nært og ærleg om død og forsvinning.» Oddmund Hagen, Dag og tid «Sikt mot månen / selv om du ikke treffer / lander du alltid / blant stjernene.» Det er digtet, som fortællerens lillesøster lægger i sin mormors kiste, og det er også sådan det føles at læse norske Skoglunds prosadigt.» Birte Strandby, Bogvægten (Danmark) «I Skoglunds stemningsfulle poesi stilles spørsmål om hvordan fortrenge uten å glemme.» Kjersti Juul, Vårt land «Skoglund skriver presise, sanselige og usentimentale dikt om besteforeldrenes død.» Cathrine Strøm, Bergen offentlige bibliotek «Våkne som en del av naturen er ikke en debut som brøyter seg fram. Desto bedre grunn er det for å stanse opp ved den.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «Det er noe svært rørende ved denne boken. Samtidig handler den om å modnes i kunnskapen om at alt er forgjengelig, rette seg opp i ryggen og leve videre.» Magne Olav Aarsand Brevik, Ytringen «Følsomt og intelligent portrett av et sorgarbeid. Stort sett er Våkne som en del av naturen et svært vellykket debutarbeid.» Fartein Horgar, Adresseavisen «Skoglund har et fint motto for sin bok med kortprosatekster: "Jeg skriver dette rakt ned mot jorden." At tekstene er 'jordvendt' betyr her to ting: det handler om døden, og om naturen.» Henning Howlid Wærp, Nordnorsk Magasin

Mathias Syversen er en optimistisk gutt på ni år fra Veitvet i Groruddalen i Oslo. Her bor han sammen med familien sin. Han har en storesøster, Amalie Syversen som er en ihuga Liverpool supporter er ofte slem mot Mathias og han har en storebror. Perfekte Lars Erik Syversen som er Manchester City supporter drømmer om å bli brannmann. Mathias selv er stor Manchester United supporter. Duncan Edwards er hans store forbilde etter å fått høre historier fra sin bestefar. Mathias drømmer om å spille for Manchester United.....problemet?...Mathias kan ikke spille fotball. Når han bestemmer seg for å begynne med fotball blir han latterliggjort og mobbet fra elever, lærere, bøllen i området og egen familie. Bestefaren tar han med på en reise til Manchester og Old Trafford hvor han får se en Manchester United kamp. Bestefaren trener selv Mathias god i fotball og han får spille for Veitvet Fotball juniorlag. Kallenavnet på banen gir han navnet "Lynet fra Veitvet". Veitvet deltar i Norway Cup hvor Mathias leder dem til semifinale seier mot regjerende dobbeltmesterne Peqininos fra Brasil. Midt under kampen skjer det en tragedie i familien som gjør at Mathias vil slutte med fotball. Familie og venner gjør alt de kan for å få han til å endre mening. Mathias må vinne sin viktigste kamp hittil...motivasjonen for å løpe ut på banen igjen. Tillegg møter man på artige karakterer. Mamma Ingunn som ikke kan fordra fotball, Pappa Jarle en snekker som tar alle oppgaver seriøst. Vennen Atle som bare skal være morsom, trener og lege Wilson, nemesisen og bølla Jonny som er den tøffe i området og en saftgal saftblander Terje som gir sin kunnskap om saft.

En selvbiografisk roman om kjærlighetens enorme styrke og sårbarhet Märta og Henrik Tikkanen levde sammen i nesten tretti år. To kunstnere under samme tak, to mennesker som elsket hverandre lidenskapelig, men som hadde store vansker med å få hverdagen til å fungere. Han tilhører en annen tid med sine stadige krav om oppmerksomhet og en hyperaktiv kreativitet som bare flasken kan dempe. Hun er en heltidsarbeidende firebarnsmor med en drøm om to mennesker som står side om side, en kvinne som tar nettene til hjelp for å gi uttrykk for alt som brenner inne i henne. Begge har i skjønnlitteraturen skrevet om den andre og om samlivet, Märta blant annet i Århundrets kjærlighetssaga og Rødhette. I denne boken gir hun en åpenhjertig skildring av deres ofte kaotiske tilværelse. Boken er et sterkt vitnesbyrd om kjærlighetens enorme styrke . og sårbarhet. Boken er illustrert med tegninger av Henrik Tikkanen. Gyldendal har utgitt en lang rekke av Märta Tikkanens bøker. I 1979 fikk hun «Nordiske kvinners litteraturpris» for diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga.

Den foreliggende antologien har som bærende prinsipp en rent tematisk inndeling: Kunsten, Tiden, Kjærligheten, Vår tid, Krig og nasjonalisme, Ensomheten osv., slik det fremgår av innholdsfortegnelsen. Dette betyr altså at en og samme dikter, som for eksempel den engelske romantiker John Keats, er representert både i temagruppen Kunsten, med sin berømte Ode til en gresk vase, i gruppen Årstidene med Ode til en nattergal og i gruppen Ensomheten med sin Ode om tungsinnet. Den tematiske inndelingen betyr videre at så fullstendig ulike diktertemperamenter som Keats og for eksempel Nietzsche møtes i gruppen Ensomheten. Hvorfor denne antologi? Hensikten har vært å gi noen glimt av den store europeiske poesitradisjonen som med sin mangefasetterte, ofte motsetningsfylte tankedybde og sine skjønnhetsutrykk synes å komme stadig mer i skyggen av en vanskelig tilgjengelig modernisme, særlig i en tid hvor .kunstbegrepet er blitt et tabu i toneangivende deler av litteraturmiljøet.(Ingunn Økland). Svært ofte savner en også den indignasjon som tente en Shelly, en Hugo, eller nærmere oss, en Ferreira, se diktet Generalen dro inn i byen.

Ikke bare sorg etter at nære er gått bort, men også hvordan og i hvilken grad man skal forholde seg til sorgen, er tema i denne boken som inneholder prosadikt basert på erfaringene til et ungt jeg når besteforeldrene dør. Debutanten blander vakkert mentale landskap med naturens landskap: «Dette minnet skal miste alle blader og bli til jord». «Imponerende. Debutanten Tommy Skoglund markerer seg sterkt med en samling prosadikt som starter der livet slutter. Skoglund imponerer med sin språkbeherskelse og stilistiske presisjon. [...] Samlingen har mange svarthumoristiske og sviende fulltreffere. Dette er tekster som skal leses flere ganger. De kan synes korte og tilknappede til å begynne med. Men med hver ny lesning øker beundringen for forfatterens særegne begavelse, der det krystallklare og det irrasjonelle møtes i konkrete beskrivelser og paradoksale formuleringer. En mer enn godkjent debut.» Arne Hugo Stølan, Vg (terningkast 5) «Tommy Skoglund skriv reflektert, nært og ærleg om død og forsvinning [...] Skoglund nærmar seg døden både gjennom logikken og filosofien. Logikken eller matematikken ligg i komposisjonen: seks avdelingar med åtte dikt i kvar, nummererte med romartal og med eit kvadratisk/rektangulært oppsett på sidene som fører tanken mot kister eller sarkofagar. Det er reint, ryddig og oversiktlig, klinisk kontrollert innanfor gitte rammer. Det er ein måte å takle døden på slik at han er på armlengds avstand.» Oddmund Hagen, Dag og tid «Å skrive distinkte korttekster eller dikt som kretser om besteforeldrenes og egen død, kan være en krevende øvelse. Debutanten Tommy Skoglund skriver imidlertid kresent og disiplinert, kjølig og kontrollert, uten å gripe til de store faktene og føleriene.» Sindre Ekrheim, Bergens Tidende «Forfatteren har selv designet et magisk omslag, der fjerne eneboliger med hvitt og sterkt vinduslys dukker frem bak en snødekt granskog. [...] Her finnes det uvanlig mange vakre og presise enkeltsetninger. I de beste diktene får nummenheten et sanselig uttrykk. Det er talentfulle tekster holdt i en ettertenksom stil. Ofte dreier det seg om besteforeldrenes liv etter døden, der jeg-et ser for seg at de «stiger sakte inn i jordmassen»: Bestemor er borte og skal vokse opp / som trær, blåse som løv forbi gamle kjente. Andre steder er det som om forfatteren hilser direkte til Tor Ulven: «Naturen i oss vil ikke huske / mennesket.» Ingunn Økland, Aftenposten «Våkne som en del av naturen er ikke en debut som brøyter seg fram. Desto bedre grunn er det for å stanse opp ved den.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «I Skoglunds stemningsfulle poesi stilles spørsmål om hvordan fortrenge uten å glemme.» Kjersti Juul, Vårt land

Kjartan Hatløy har dei siste åra stått stadig tydelegare fram som ein av våre viktigaste naturlyrikarar. I Hatløys dikting er det kosmiske dimensjonar over sjølv dei minste og mest kvardagslege ting: klukkinga i den vesle bekken, lyset frå kniven på kjøkkenbenken, det svarte glimtet i kråkas auge, kattens langsame steg over tunet. Kvar rørsle er ei stor hending, kvar minste eksistens eit mirakel, og mennesket får halda seg i bakgrunnen. For riket er vårt, men jorda er berre til låns. Med denne boka ligg alle Kjartan Hatløys elleve diktsamlingar føre i eitt band. «En stor ro og uforstyrrelighet hviler over Kjartan Hatløys tekster ... Hva skal vi kalle det? Visdomslitteratur? ... Sjelden har jeg sett veier, bekker og elveløp skildret slik.» TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2016, om Den kvite vegen «Lågmælt og likevel høgtidsstemt er denne boka, full av livsglede og takksemd, ei varmande bok» EMIL OTTO SYVERTSEN, FÆDRELANDSVENNEN, om Den kvite vegen [terningkast 6] «ein utidssvarande buddhist som gjer skrifta si til audmjuk meditasjon over alt som finst og bærer tilværets grunnleggjande krefter i seg» HADLE OFTEDAL ANDERSEN, KLASSEKAMPEN, om Mi meinings hus «en samling lyse, livsbekreftende dikt som løfter all slags prosaisk kjøkkenutstyr til uante høyder» INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN, om Kjøkkendikt

Klesvask er allment og hverdagslig og rene klær har stor betydning for vårt velvære. Klesvask har også stor betydning for miljøet rundt oss, direkte gjennom bruk av vann, energi, kjemikalier og spredning av mikrofibre, og indirekte gjennom klærnes levetid. Klesvasken får store konsekvenser fordi vi er så mange som vasker og bruker klær, og fordi vi vasker så ofte. Denne boken vil bidra til at klesvask både blir lettere og mindre miljøbelastende. Boken er skrevet for å leses, eller for å stå i hyllen over vaskemaskinen som oppslagsbok. Den er skrevet for å passe gutter og jenter som flytter hjemmefra og dermed får ansvar for vask og vedlikehold av egne klær, eller for alle som har lyst til å bli flinkere til noe de har gjort lenge. Boken er skrevet med privat klesstell i tankene, men vil også være relevant for profesjoner med ansvar for andres klær.

Denne grunnboken gir en praksisnær innføring i teorier og forskning om læring, utvikling, motivasjon og sosialisering. Den gir et solid grunnlag for lærerstudenter og andre som skal ha god innsikt i hvordan man støtter og fremmer barn og unges læring, utvikling og livskvalitet. Boken har seks deler: Sosialiseringsprosesser Utvikling av grunnleggende ferdigheter Læring Motivasjon og selvoppfatning Pedagogiske ressurser Barn og unge i vanskelige livssituasjoner Boken er aktuell som pensum i pedagogikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk og psykologi. Den vil også være verdifull for lærere i skole og barnehage, og for andre som arbeider med barn og unge, som helsesykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. Ragnheidur Karlsdottir og Øyvind Kvello er professorer ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Ingunn Dahler Hybertsen er førsteamanuensis i pedagogikk og prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU.

I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. Blant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. Boken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. Vibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter. Ingunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS. May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.