This book presents a unique collection of 50 methods for exploring the actions, relationships and material contents of wardrobes. Organised as a practical guide to gathering information about people and their clothing beyond the point of purchase, it includes visual, tactile and verbal methods and others which involve making together, loitering and a session in the gym. With contributions from four continents from both in- and outside academic circles, this book and the real lives of wearers of clothes that are its focus, create a powerful new narrative of a more diverse, resourceful, emancipatory and holistic fashion and clothing system. Kate Fletcher is a Research Professor at University of the Arts London exploring design for sustainability in fashion. Research Professor Ingun Grimstad Klepp works at Consumption Research Norway, sifo at Oslo and Akershus University College with consumption of clothing.

Ull er en del av vår norske folkesjel. Dette varme gullet som spinnes, strikkes og veves og forvandles til fantastiske produkter. "Alle" vet at Sydpolen ble erobret på grunn av Amundsens ull under, og "alle" vet at ull under er ensbetydende med en lykkelig barndom. Takket være vinteridoler som Vegard Ulvang og Kari Traa har ull under fått en renessanse. I "Ren ull" følger vi veien fra sau til produkter. Her er historien om kvalitet, norsk industri, nostalgi og tradisjoner og moderne design. Her avlives også myter - for moderne ull verken klør eller krymper. Utgangspunktet er norske sauer, men i et globalisert samfunn har ullen tatt noen omveier som de færreste vet om eller tenker over. Så la deg overraske og forføre inn i en verden som slett ikke bare angår kvinner.

"Strikk med norsk ull" er en unik bok om mangfoldet av norskprodusert garn. Boken viser sammenhengen fra sau til sokk, fra gård til garn og genser, og er en hyllest til råvarens betydning for det ferdige produktet. Med over 30 oppskrifter viser boken eksempler på hvordan norskprodusert garn kan utnyttes og komme til sin rett i ferdig strikkede, og noen heklede, plagg og ting. Boken er skrevet av Ingunn Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. Klepp er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Tobiasson er utdannet journalist og var i mange år redaktør av motemagasinet Tique. Hun har skrevet flere strikkebøker, blant annet med Arne & Carlos, Jenny Skavlan og Jan Thomas. Sammen har de to forfatterne tidligere skrevet boken "Ren ull".

Acta Humaniora er en serie doktoravhandlinger som er forsvart ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Serien utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med fakultetet. Bøkene lagres elektronisk og produseres på bestilling.

Boka handler om arbeidet med klesvask i Norge i tida fra 1860 og fram til i dag. Den legger hovedvekten på tida etter andre verdenskrig og ser bl.a. på økninga i vaskemengden, arbeidsdeling og rasjonalisering. Har litteraturliste.

Til tross for at halvparten av norske kvinner strikker, er det få som kjenner historien til teknikken og tradisjonene. To av landets mest kunnskapsrike forfattere innen klær og mote, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, tar i denne boken for seg norsk strikkehistorie fra den spede begynnelse på 1600-tallet, frem til i dag. Her blir strikkingens betydning for den måten vi går kledd forklart, og teknikken, produktene, og ikke minst blir de som har laget de ikoniske norske mønstrene løftet frem.

Lettfiks handler om hvordan du kan få klær til å vare, dels gjennom tilpasning, omsøm og reparasjon, dels ved å forhindre unødig slitasje og dels ved å gjenbruke og resirkulere klær i eget hushold. Boken gir innblikk i hvordan du kan gi klærne flere liv i egen garderobe ved å endre på klærne eller endre på hva vi bruker dem til. Vi ønsker å gi kunnskap og inspirasjon til alle som vil redusere miljøbelastningen fra eget klesforbruk. Boken vil også gjøre det mulig å forstå debatten omkring klær og miljø bedre, og den forteller historien bak teknikker og ideer og hvem som løfter dem frem i dag. Lettfiks er skrevet for menn og kvinner i alle aldre med eller uten symaskin og ti tommeltotter, men med det til felles at de ønsker å ha klær som passer sitt og planetens liv. Boken er mer enn en vanlig opplæring i reparasjon. Den viser hvordan du effektivt kan utnytte den kunn.skapen du allerede har eller skaffe deg mer. Den gir innblikk i hvordan det å ta vare på klær til siste trevl er en viktig og særdeles aktuell del av historien om klær og tekstiler. Lettfiks er den tredje boken i en trilogi som i tillegg består av Lettstelt og Lettkledd. Til sammen gir bøkene kunnskap og inspirasjon til et bærekraftig klesforbruk.

Klesvask er allment og hverdagslig og rene klær har stor betydning for vårt velvære. Klesvask har også stor betydning for miljøet rundt oss, direkte gjennom bruk av vann, energi, kjemikalier og spredning av mikrofibre, og indirekte gjennom klærnes levetid. Klesvasken får store konsekvenser fordi vi er så mange som vasker og bruker klær, og fordi vi vasker så ofte. Denne boken vil bidra til at klesvask både blir lettere og mindre miljøbelastende. Boken er skrevet for å leses, eller for å stå i hyllen over vaskemaskinen som oppslagsbok. Den er skrevet for å passe gutter og jenter som flytter hjemmefra og dermed får ansvar for vask og vedlikehold av egne klær, eller for alle som har lyst til å bli flinkere til noe de har gjort lenge. Boken er skrevet med privat klesstell i tankene, men vil også være relevant for profesjoner med ansvar for andres klær.

Lettkledd er en bok om klær og miljø. Den handler om hvordan vi både kan forstå debatter rundt klær, miljø og klima bedre og alltid selv kan ha gode klær tilgjengelig, uten å belaste kloden unødvendig. Den er skrevet for unge og gamle, menn og kvinner med ulike klesvaner og livsstil, men med det til felles at de ønsker å ha klær som passer sine og planetens liv. Det viktigste vi alle kan gjøre for å redusere miljøbelastningene, er å kjøpe færre nye klær. Da må de klærne vi kjøper være i bedre kvalitet. Men hva er det? Kvalitet har både med klærne å gjøre, deres tekniske egenskaper og hvordan vi tenker om og bruker dem. Hva som passer og hva det passer til. Lettkledd er bok to i en triologi som til sammen vil gi kunnskap om klær og miljø samtidig som de inspirerer til bærekraftig klesforbruk.

Bunad og Jesus, Erna og Finnmark! Les samtale med forfattar Thorvald Steen, som snakkar om røyndomslitteraturen, om mor si og sin eigen sjukdom. Temaartiklar om bunad og folkedrakt ved ekspertane Anne Kristin Moe, Håkan Liby, Ingun Grimstad Klepp og Lizette Gradén. Kva slags rom for nytolking finst i bruken av bunadane i dag, spør dei. Ebba Boye har snakka med forbrukarkoordinator Anders Nikolay Kvam i Finanstilsynet, som er uroa over veksten i forbrukslåna. Halvor Moxnes jaktar på Jesus, og kven han eigentleg var: Korleis speglar kulturen og kyrkjelivet i samtida bileta av Jesus, spør han. Og korleis er det eigentleg å vere sensitiv, undrar filmskapar Sturla Pilskog. Kvar nyttårsdag benkar Jørgen Norheim seg framfor TV-en for å høyre statsministerens tale. Han spør: Kva funksjon har statsministertalane, og kva er det Erna eigentleg prøver å seie oss? «Ein gong tenkte eg at pynt var noko dillete og unyttig. Så endra eg meining», skriv Katrine Sele. Saman med fotograf Oddleiv Apneseth tek ho med lesarane på besøk til Rosa sin skjønnheitssalong på Vassenden i Jølster. Overraskande mange nordmenn har aldri vore i det nordlegaste fylket vårt, Finnmark. Vil du ikkje prøve, spør Aina Basso. Og som om ikkje det skulle vere nok: Flu Hartberg teiknar vidare på folket på Nakkeskotseter.

Anne Jorunn Kydland Lysdahl: Sang for Norden - studenterskandinavismen rundt 1850 (8. november 2001) Kathinka Evers: Har forskere ansvar? Vitenskapsetikk som politisk utfordring (15. november 2001) Nils Petter Gleditsch: Fra krig om olje til krig om vann? (22. november 2001) Elsbeth Wessel: Ingeborg Bachmann og kjærlighetens anarki (29. november 2001) Elisabeth Eide: Anna Jacobsen - en kvinnelig misjonær i Kina (6. desember 2001) Ann Helene Bolstad Skjelbred: Skal du på julebord i år? En førjulstradisjon i historisk perspektiv (13. desember 2001) Einar Thomassen: Jesu hemmelige ord - Thomasevangeliet og andre apokryfe evangelier (20. desember 2001) Ola Stafseng: Ellen Key og Barnets århundre (27. desember 2001) Rolf Nyboe Nettum: Christen Pram, Norges første romanforfatter (3. januar 2002) Ingun Grimstad Klepp: Jeans og den «lille sorte» - Hvorfor yndlingsklær er mer miljøvennlige enn andre klær (10. januar 2002) Pål Aas: Kjemiske og biologiske våpen - hvor farlige er de? (17. januar 2002) Henning Hagerup: Langt mer enn fire grep - Alf Prøysens bruk av litterære genre (24. januar 2002) Sigurd Sandmo: En hovedstad for spedalske. Bergens berømte leprahistorie (31. januar 2002) Dagne Groven Myhren: Til hygge og harme. Folkemusikk-programmenes barndom i norsk radio (7. februar 2002) Thomas Chr. Wyller: Monarki eller republikk? (14. februar 2002)

Rent vs urent og jakten på det ekte er tema for tidsskriftet Personaes 12. utgave. I Vesten i dag er vi i den priviligerte situasjon at vi kan "flørte med fattigdommen" gjennom å ikle oss fillete og utslitte bukser, men hva skjer hvis vi plutselig ikke har råd til noe annet? Vil det være like in da? Sannsynligheten for at svaret er negativt, er nok større enn vi liker å tenke på. At noe ser slitt og gjerne litt skittent ut, er greit eller endatil forbundet med status i en overflodskultur, men det kan fort snus til sin motsats dersom det skulle bli nedgangstider. Dette er noe som flere av artikkelforfatterne i siste nummer av Personae er inne på, blant annet Bår Stensvik, som forteller fra sin oppvekst på 80-tallet at mora hans til hans fortvilelse "lappa buksene hans preventivt" (!), og det i en tid da buksene nettopp skulle være fulle av flekker og revner. I dag er ferdigslitte dongeribukser en veritabel industri; det produseres vel nærmest ikke lenger jeans som ikke er slitt allerede i utgangspunktet. Kleskonsumet i verden er enormt; hvor stort det er har dannet utganspunktet for kunstprosjektet "Personnes", en enorm opphopning av brukte og gjerne skitne klær, signert Christian Boltanski, som Sissel Gunnerød skriver om i artikkelen "Mellom rent og urent". Det samme er Ingunn Grimstad Klepp inne på i sin tekst om prosjektet "Textile Waste" - som problematiserer hvilke belastninger tekstilforbruket påfører miljøet.

Dette er tredje bok i trilogien om De fire og han som gjør galt verre.

Månen lurer på kvifor han ikkje er meir lik sola. Når sola er framme er alle glade og leiker, men når han kjem stilnar leiken. Sola meiner til og med at ingen ville merke det om han forsvann. Månen legg ei plan for å vise at han er like god som sola.

Boken Konstruksjonsmekanikk for bachelor er en lærebok i statikk og fasthetslære for bachelorstudier i konstruksjonsfag. Den er spesielt egnet innenfor områdene bygg- og offshorekonstruksjoner. Boken kan også brukes som grunnbok i statikk og fasthetslære i maskinfag. Den krever ingen forkunnskaper. I videregående statikk og fasthetslære blir følgende tema behandlet: Den matematiske sammenhengen mellom belastning, skjærkraft, bøyemoment og nedbøying Beregning av statisk bestemte og ubestemte konstruksjoner ved hjelp av energimetoder (enhetslastmetoden) Spenning og tøyningsanalyse Matrisestatikken og bruken av denne pa enkle rammer med og uten ledd i bjelkenes endepunkter Innledning til elementmetoden tilpasset bachelorstudiets matematikk-kunnskap. Boken inneholder mange eksempler og øvingsoppgaver, og er egnet for selvstudium. Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for teknologi og realfag i Grimstad. Tom Viggo Nilsen er førstelektor og underviser i konstruksjonsfag bachelor pa bygglinjen og koordinerer også masterprogrammet for konstruksjonsanalyse og design. Professor Tom Lassen underviser pa masternivå og har utmatting av stålkonstruksjoner som spesialfelt. Begge forfatterne har bred praktisk erfaring fra konstruksjonsanalyse i offshoreindustrien.