Denne boken tar for seg styring, organisering og ledelse i barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer. Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført. Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser har boken en ambisjon om å identifisere og analysere barnehagens ledelses-, organiserings- og styringsordninger i nye rammebetingelser. Den presenterer organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin virksomhet. Boken henvender seg til studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen, barnehagemyndighetene og eiere. Forfatterne er alle statsvitere og ansatt ved Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen.

Hva har det å si at offentlige beslutninger treffes i gråsonen mellom ulike forvaltningsnivåer? For politikerne og forvaltningen kan dette skape samordningsproblemer, mens for innbyggerne kan det være vanskelig å lokalisere politiske beslutninger, plassere og utkreve ansvar. Som svar på utviklingen har de offentlige styringsinstitusjonene utformet en forvaltningspolitikk for økt styringskapasitet og en demokratipolitikk for økt styringsrepresentativitet. Boken forener en forvaltningsforskningstradisjon med en demokratiforskningstradisjon i den hensikt å forstå konsekvensene av offentlig institusjonsutforming både for myndigheter og innbyggere. Artiklene i boken belyser et hittil lite utforsket felt flernivåstyring innenfor nasjonalstaten og bygger i hovedsak på empiriske studier av aktuelle norske forhold. Forfatterne tar for seg tema som blant annet NAV-reformen, endringer innenfor skolefeltet og kommunale selskapsdannelser. Flernivåstyring og demokrati er aktuell for studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskapelige fag som statsvitenskap, organisasjonsteori, offentlig politikk og administrasjon. Bidragsyterne i boken tilhører forskningsgruppen Demokrati, forvaltning og velferd ved Rokkansenteret, og alle baserer sine bidrag på forskning utført innenfor forskningsgruppen. Ingrid Helgøy er forskningsleder ved Rokkansenteret. Hennes forskningsområder er utdanningspolitikk, velferdspolitikk, forvaltningspolitikk og institusjonell endring. Jacob Aars er forsker I ved Rokkansenteret. Hans forskning omfatter tema som politisk rekruttering og deltakelse, forholdet mellom styringsnivåene samt politikk innenfor en bykontekst.

Boken brukes i pensum for barnehagelærerutdanningen.

Anerkjennelse er en grunnleggende betingelse for menneskers forhold til hverandre og til seg selv. I arbeidet med barn og unge i pedagogiske institusjoner er anerkjennelse ansett som et svært sentralt fenomen. Antologiens teoretiske utgangspunkt er Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen. Forfatterne er opptatt av hvordan anerkjennelse som fenomen kan gi en utvidet innsikt i anerkjennende prosesser - ikke bare i de nære relasjoner, men også knyttet til institusjonelle praksiser samt verdier og normer i samfunnet for øvrig. Dermed må vilkår for anerkjennelse ses i sammenheng med både politikk og kulturelt landskap. De ulike kapitlene viser hvordan anerkjennelse, men også krenkelse trer frem i praksis og utgjør en del av den pedagogiske virksomheten. Denne andreutgaven er oppdatert i tråd med nyere forskning og litteratur innenfor tematikken. Dette er en bok for studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningen, og for alle andre som interesserer seg for praksis i barnehage, skole og høyskole. Redaktørene Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot har med seg bidragsyterne Åse Nylenna Akslen, Margareth Eilifsen, Gunn Irene Heggvold, Patrick Kermit, Anne Karin Rudjord Unneland og Brit Skrove.

Nynorsk på nytt er ei bok om nynorskdidaktikk for lærarstudentar og lærarar i grunnskule og vidaregåande skule. I boka presenterer forfattarane forsking og forsøk innanfor opplæringa for elevar med nynorsk som sidemål, og drøftar ulike tiltak som kan vere med på å skape eit språkvennleg miljø i klasserommet og samfunnet. Dei tek også for seg korleis læraren kan legge opp undervisninga slik at det blir meir moro og mindre mas i nynorskundervisninga. Her får læraren tips og råd om korleis ein kan skape motivasjon for emnet, både gjennom gode diskusjonar med elevar og foreldre og gjennom leikorienterte aktivitetar som kan gje stort læringsutbytte. Ideane er retta mot arbeid med nynorsk som sidemål, men kan brukast i all slags språklæring. I denne andre utgåva av boka er mykje av det lesarane har sett pris på i første utgåva, framleis med. I tillegg er det eit eige kapittel om nynorsk grammatikk og språkføring, til hjelp for studentar og lærarar som vil bli betre til både å skrive nynorsk sjølve og til å rettleie elevane sine i skrivinga. Vidare er nyare forsking, forsøk og tiltak sett i lys av fagfornyinga, slik at heile boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Norunn Askeland er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg, Ingrid Ertzeid er universitetslektor ved Universitetet i Agder, og Cecilie Falck-Ytter arbeider som lektor ved Solvang skole i Asker.

Barndomspsykologi - Små barn i en ny tid er et unikt bidrag til et fagfelt preget av raske endringer. Gjennom utforskning av nye trender i internasjonal forskning og en tverrfaglig tilnærming utfordrer Sommer våre antakelser og vår forutinntatthet om barndommen i det moderne samfunnet. Han tar et kritisk oppgjør med en rekke barne- og familiepsykologiske teorier og utfordrer de tradisjonelle paradigmene på fagfeltet. For å forstå hva et barn er, må man forstå barndommen. Forfatteren retter derfor søkelyset mot kultur, hverdagsliv, barnets sosiale kompetanse, moderne barndom og barns utvikling og gir leseren ny og verdifull innsikt i utviklings- og barndomspsykologi. Bokens tverrfaglige profil gjør den aktuell for studenter som skal tilegne seg kunnskap om teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning, nærmere bestemt: grunnskole- og barnehagelærstudenter sosialfag- og barnevernspedagogstudenter spesialpedagogstudenter psykologi-, sosiologi- og antropologistudenter Dion Sommer er professor i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, Aarhus Universitet, Danmark. Han er forfatter av atskillige publikasjoner, utgitt på en rekke språk, om tidens barndom, familie samt ny utviklingspsykologi. Han er også en hyppig foreleser på internasjonale konferanser, med forskningsformidling og foredragsvirksomhet i både inn- og utland. Dette er en banebrytende bok med et overbevisende nytt paradigme av stor verdi for barnehagelærerutdanningen. Professor Ingrid Pramling Samuelsson, International Journal of Early Childhood Fagbokforlaget har tidligere oversatt og gitt ut Sommers bok Barn i senmoderniteten (2012).

Skolens oppgave er ikke bare å sikre elever et målbart læringsutbytte. Skolen er også et sted der mennesker skal leve sammen og utvikle seg. Ett av fire kompetanseområder som er lagt til grunn for Fagfornyelsen er kompetanse i å kommunisere, samhandle og å delta. Det relasjonelle aspektet inngår som en sentral del i dette. I en årrekke har professor emeritus Ingrid Helleve forsket på og formidlet relasjonens betydning i lærerutdanning og i lærerprofesjonen. Dette mangfoldet av perspektiver gjenspeiles i denne antologien hvor relasjonsperspektivet er det sammenbindende elementet. Aslaug Grov Almås er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Brita Bjørkelo er professor ved Politihøgskolen og ved Oslo Nye Høgskole, Dag Roness er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og Marit Ulvik er professor ved Universitetet i Bergen.

Boken retter søkelyset mot stille og tilbaketrukne barn og ungdommer som ofte blir borte i en hektisk barnehage- og skolehverdag. Lund presenterer erfaringer fra samarbeid med pedagoger, foreldre og hjelpeapparat. Hun viser til konkrete tiltak som fremmer og hemmer godt samarbeid om og med barn og unge med innagerende atferd. Det stille atferdsproblemets utfordringer blir drøftet mot nyere forskning og teoretiske perspektiver inspirert av sosialpsykologien og eksistensfilosofien. Ingrid Lund er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har bred erfaring fra skole og psykiatri.

På skolen skal elever tilegne seg fagkunnskap, utvikle seg som mennesker og utrustes for en fremtid ingen kjenner. Det innebærer å måtte tilegne seg ny kunnskap i ulike former. Denne fagfellevurderte antologien slår et slag for lærelyst og for det å skape interesse for læring. Budskapet er rettet mot lærerstudenter og alle som arbeider innenfor utdanningssystemet, også beslutningstakere. I en tid da økonomisk vekst er en sentral drivkraft i skoleutvikling, gir boken stemme til elever, lærere og lærerutdannere som er opptatt av at skolen skal fremme menneskelig vekst og humanistiske verdier uten at dette skal ses som middel for noe annet. Elever går på skole i mange og viktige år. Skolen må derfor også ha betydning i deres liv her og nå. Den må derfor gi rom for mangfold og for læring som appellerer til hele mennesket, ikke bare til det kognitive og det som kan måles. For å takle en ukjent fremtid er det ikke nok å kunne reprodusere tidligere kunnskap eller å gjøre som en blir fortalt. Da trengs selvstendig tenkende individer med kreativitet og forestillingsevne. Dette er viktige forutsetninger for å videreføre og utvikle demokratiet og for å utdanne til medborgerskap. Høyoppløst bilde Bla-i-bok Marit Ulvik er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen, men har nå gjennom mange år undervist innenfor lærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes er knyttet til danning og profesjonell utvikling. Dette inkluderer blant annet forskning på lærerutdanning, lærerutdannere, nye lærere og veiledning. I tillegg har Ulvik vært opptatt av undervisningens estetiske dimensjon og har i den sammenheng utforsket læreres og elevers perspektiv på skolen. Ingrid Helleve er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Helleve har lang fartstid som grunnskolelærer på alle trinn. Gjennom en 10-årsperiode var hun rektor på to grunnskoler før hun ble ansatt som lærerutdanner ved UiB. Hennes forskningsfokus er rettet mot læreres utfordringer og muligheter gjennom digitalisering av skolen og profesjonell utvikling for lærere og lærerutdannere. Helleve har også forsket på interkuturell pedagogikk og vurdering. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han har mange års erfaring med undervisning i pedagogikk og i forskningsmetode, både på bachelor- og masternivå og i ulike lærerutdanningsprogrammer. Hans forskningsinteresser er knyttet til motivasjon for å bli lærer og til profesjonell utvikling. I dette arbeidet har han forsket på og med lærere og lærerstudenter. Han har også engasjert seg og forsket på elevers lærelyst og motivasjon.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Vi elsker å sy våre egne klær, og denne lidenskapen ønsker vi å dele med deg. Noe av det gøyeste vi vet er å sy nye og skikkelig fine klær av brukte tekstiler. Bli med og snu vårt miljøfarlige klesforbruk til noe mye bedre og mer bærekraftig! Fæbrik Syboka inneholder alt du trenger for å sy de fineste plagg. Du lærer alle teknikkene du trenger, og du får mønstre og steg-for-steg-oppskrifter på bluser, kjoler, jakker, jumpsuit, bukser, sett, skjørt og vesker. Fæbrik holder deg i hånda hele veien - enten du vil prøve deg på den nybegynnervennlige Jennyjakka eller den litt mer avanserte Bergtunbuksa. Du lærer også å tilpasse mønstrene så plagget sitter perfekt på din kropp, du får inspirasjon til å hacke mønstrene til dine drømmeplagg og vi i Fæbrik deler våre beste triks for å skaffe brukte tekstiler slik at også du kan bli en miljøvennlig syer. Dette er en ren hyllest til kreativitet og skaperkraft! Syboka er ideell for deg som er interessert i klær, håndverk og miljø. Velkommen inn i vårt univers av miljøvennlig klesdesign, mestringsfølelse og skaperglede! Viva la syrevolusjon! 17 oppskrifter og mønsterark i størrelsene XXS-XXXL Lær alle triksene for å bli en miljøvennlig syer!

Sykepleiepensum

I en fragmentert flerkulturell verden har pedagogikk en spesiell oppgave. Pedagogikk kan bidra til at mennesker ser hva som er meningsfullt i livet, og hvordan de kan delta konstruktivt i fellesskapet. Hovedbudskapet i denne boken er at interkulturell pedagogikk må være en motkraft til en monokulturell praksis i skole og i barnehage. Intensjonen er å bidra til å endre udemokratiske praksiser som assimilering, segregering og radikalisering. Gjennom teoretiske perspektiver og praktiske eksempler søker denne antologien å drøfte verdier som er grunnleggende i all pedagogisk virksomhet: likeverd, subjektivering, intersubjektivitet, dialog og inkludering. Interkulturell pedagogikk kan derfor bidra til å sette et kritisk søkelys på menneskets eksistensmuligheter og til å hjelpe barn og unge til å se seg selv som unike mennesker som kan bidra til konstruktive forandringer i verden. Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis kan muligens symboliseres gjennom bildet av en blomstereng slik forsiden viser. Blomstene representerer det gode og vakre i menneskelig mangfold. Hageeiere bruker disse blomstene for å slippe å klippe plenen. Overført til vår sammenheng minner blomsterengen oss om verdien av å ta vare på det menneskelige mangfoldet for å motarbeide standardisering med ekskluderende konsekvenser. Det interkulturelle pedagogiske perspektivet legger dermed et stort ansvar på pedagoger for å endre en monokulturell praksis. Frédérique Brossard Børhaug er førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen. Som sitt spesialfelt har hun interkulturell pedagogikk, med et særlig fokus på antirasistisk pedagogikk (doktoravhandling), kapabilitetstilnærmingen (The Human Development and Capability Approach), Gert Biestas tenkning om subjektet og Emmanuel Lévinas etikk. Hun arbeider også med bruk av etiske dilemmaer i interkulturell undervisning og den didaktiske metoden Values and Knowledge Education. Ingrid Helleve er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun underviser studenter på PPU, Lektorprogrammet og Veilederstudiet. Helleve har jobbet som lærer og rektor på to skoler før hun ble lærerutdanner. I tillegg til mangfold er Helleve også engasjert i forskningsområder som IKT og læring, utdanningsprofesjonalitet for lærere og lærerutdannere og vurdering. Hun er medredaktør for bøkene Førstereisen og Den digitale lærergenerasjonen.

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Hvordan skal helsearbeidere forholde seg til andre sykdomsforklaringer og forventninger til behandling enn de vi er vant til? Hvilken betydning har en persons kultur og tro for hans eller hennes møte med vårt behandlingsapparat? Hva er det som gjør møter mellom kulturer vanskelig - men også så spennende? Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn prøver å gi svar på disse og andre spørsmål, og har som mål å gi helsearbeidere hjelp til å sette seg inn i ulike pasientgruppers tenkesett og bakgrunn. På den måten blir det lettere å stille relevante spørsmål til disse pasientene på en god måte, og å håndtere situasjoner som kulturforskjeller fører med seg. Forfatteren gir praktiske råd om hvordan du kan møte pasientenes behov. Denne fjerde og reviderte utgaven gir en innføring i interkulturelt helsearbeid, både relatert til praktiske aspekter ved arbeidet, etikk, kommunikasjon og samhandling, og den gir en grundig presentasjon av pasientgrupper med forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn. Boken vil forhåpentligvis inspirere helsearbeidere til å våge seg inn i etniske minoritetskulturers spennende verden.

Design dine egne klær av gjenbrukstekstiler! Stadig flere kaster seg på sybølgen og ønsker å lære mer om søm, gjenbruk og redesign. Å sy selv er morsomt, lettvint og bærekraftig. Denne boka gir deg all inspirasjonen du trenger for å komme i gang. Gjennom enkle og visuelle oppskrifter viser forfatterne hvordan du kan lage moderne plagg av gamle tekstiler. Her er oppskrifter alle kan klare, på blant annet jakker, gensere, skjørt og bukser, og morsomme småting som hårbånd og totebag. Boka har trinn for trinn-beskrivelser og mønsterark. Du får også gode tips til hvordan du reparerer og tar vare på klærne dine. Med denne boka blir du raskt hekta på søm, og du vil oppleve hvor gøy det er å lage bærekraftige plagg du også vil føle deg kul med.

Kunstpedagogisk utviklingsarbeid kan bidra til å øke kompetansen om kunst og bruken av kunstfaglige uttrykksformer. Boken Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen viser hvordan man kan skape engasjement i personalet og gi plass til kunstfaglige aktiviteter i barnehagen. Et barnehagepersonale som arbeider med kunstuttrykk selv, vil være bedre i stand til å møte og tilrettelegge for barns kunstneriske uttrykk og for barns lek. I boken viser forfatterne hvordan man kan gjennomføre utviklingsprosesser alene og sammen med andre i barnehagen. Målgruppen for boken er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen som ønsker inspirasjon til å starte egne kunstpedagogiske utviklingsarbeider. Bokens redaktører er Inger-Lisa Møen, førstelektor i musikk, og Elin Thoresen, førsteamanuensis i drama. De arbeider begge i barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Andre bidragsytere i boken er: Anette Sofie Bernsen, Ingvard Bråten, Åse Kvalbein, Grete Skjeggestad Meyer, Ruth Hol Mjanger og Ingrid Skarprud.

Denne boka handler om hvordan man arbeider med de yngste barna i barnehagen. Dette er en gruppe som iblant blir oversett, til tross for at de utgjør halvparten av alle barna i barnehagens virksomhet. Disse barna har til dels andre omsorgsbehov, andre måter å lære på og andre måter å leke på enn eldre barn. For de ansatte innebærer det større krav og nye utfordringer. Boka har tre overordnede tema: - omsorg, empati og danning - undervisning og barnehagens innhold - forutsetninger for lek og læring Kapitlene er illustrert med situasjonsbeskrivelser fra barnehagen, både konkrete eksempler og presentasjon av forskningsstudier. Innholdet bygger på ny forskning og er tilpasset sentrale spørsmål i arbeidet med de yngste barna. Boka retter seg mot vordende barnehagelærere og ansatte i barnehagen. Den kan leses både for sin egen del og for drøfting i utdanningssammenheng eller blant kolleger. Ingrid Pramling Samuelsson er knyttet til Göteborgs universitet som professor i pedagogikk, med tidlig alder som spesiale. Agneta Jonsson er lektor i barne- og ungdomsvitenskap ved Högskolan i Kristianstad. Både de og de øvrige forfatterne er på forskjellig vis aktive bidragsytere innen forskningen på småbarnsfeltet.