Forfatterne vektlegger profesjonalitet i miljøarbeid og viser hva dette kan være. Ulike rammer som har betydning for utøvelse av miljøarbeid gjennomgås, og forfatterne viser arbeidsmodellen steg for steg, godt illustrert med eksempler.Denne utgaven er oppdatert i forhold til nyere lovgivning og ny litteratur, og forfatterne tydeliggjør brukermedvirkningen og at profesjonelt miljøarbeid ikke bare gjelder tiltaksarbeid.

dette er en viktig bok for studenter i vernepleie og vernepleiere som vil være faglig oppdatert.

20. oktober 1933. Det er så merkelig. Når jeg går ut av kontoret hans etter å ha fyrt i ovnen, tenker jeg ikke på annet enn Peter Edholm. Og jeg går tilbake. Jeg setter meg i den høyrygga skinnstolen. Han legger arbeidet til side. Blikket hviler på meg. Nå? sier han. Hva har jeg å snakke med en prest om? DET VAR IKKE HUSHJELP 16-årige Liisa drømte om å bli. Hun ville gå middelskolen og komme seg ut i verdenen. men hadde hun noe valg? Oppholdet på prestegården viser seg å bli ganske annerledes enn hun trodde. Presten tilbyr å undervise henne. Hva er det egentlig som skjer mellom dem? Romanen handler også om hvordan en ung, uerfaren prest fra østlandet opplever møtet med menneskene og miljøet i en nordlandsbygd på 30-tallet. Hvor vanskelig det er å være et forbilde for sognebarna, når ikke bare kvinnene, men også selve bibelen slår fast at størst av alt er kjærligheten!

Statens overtakelse av sykehusene i 2002 er en av de største reformene i norsk samfunnsliv noensinne. 100 000 ansatte fikk nye arbeidsgivere, og milliardverdier ble flyttet mellom fylkeskommuner og stat. Sykehusene er samlet i store helseforetak. Medieoppslagene og de mange politiske debattene vitner om en reform som setter spor etter seg. Er reformen på rett vei? Denne boka gir en samfunnsvitenskapelig analyse av endringene i organiseringen av spesialisthelsetjenesten. Den retter oppmerksomheten mot forholdet mellom Stortinget, den sentrale helseforvaltningen og de nye helseforetakene og stiller spørsmålet om hva staten har oppnådd som eier. Ut fra et historisk perspektiv på reformen skisseres det avslutningsvis flere framtidsbilder for den videre utvikling av sykehussektoren. Boka er basert på bidrag fra forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning, Rogalandsforskning, Nordlandsforskning, Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, SINTEF Helse i Trondheim, Høgskolen i Agder og Institutt for statsvitenskap og Institutt for helseledelse og helseøkonomi, begge Universitetet i Oslo. Ståle Opedal er cand.polit og seniorforsker ved Rogalandsforskning, mens Inger Marie Stigen er cand.polit. og forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Redaktørene har de senere år samarbeidet om flere omfattende studier av reformer i sykehussektoren.

VK1 Arbeidsmaskiner Håland: Bransjelære Nordlad/Sollerud: Arbedismaskiner Brennholt: Transmisjon Pihler (red.): Hydraulikk Ødegård: Elektro Skjerve: Sveising Fellestitler for VK1 Arbeidsmaskiner og VK1 Anleggsmaskinfører Vegerstøl: Motorer Bjørki: Vedlikehold VK1 Anleggsmaskinfører Bergland: Bransjelære med kalkulasjon Kristiansen: Arbeidsstikking og planlegging av anleggsdrift Brunvatne: Helse, miljø og sikkerhet Hajem: Geoteknikk Øyna: Sprenging Finckenhagen/Skeimo: Hjullastere Hildebrandt: Gravemaskiner Guttormsen: Bulldosere Olsen: Gravelastere Bjørkli: Rammestyrte dumpere Hauge: Hydraulikk

Spesialpedagogikk i barnehagen presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode forhold for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivået. Den første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk. Den andre delen beskriver utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Målgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning. Redaktøren er Bente I. Borthne Hvidsten, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. De andre bidragsyterne er Nina Carson, Clas Jostein Claussen, Elisabeth Daae, Margaret Klepstad Færevaag, Elinor Hasli, Rune Sarromaa Hausstätter, Ellinor Hjelmervik, Elisabeth Holme, Bente Lilljan Lind Kassah, Alexander Kwesi Kassah, Kari Engan Laberg, Solveig-Alma Halaas Lyster, Gro CC Løhaugen, Inge Nordhaug, Bodil Nordøen, Sonja Helgesen Ofte, Margareth Sandvik, Kjerstin Sjursen, Jon Skranes, Knut Slåtta, Helene Torsteinson, Ingrid Wiig, Gunvor B. Wilhelmsen, Elin Eriksen Ødegaard og Margun Øverland. Redaktør Bente I. Borthne Hvidsten er høgskolelektor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet ved høgskolen fra 2008 og er fagansvarlig for videreutdanningskursene «Tilpasset opplæring» og «Spesialpedagogikk for barn og unge», som hun kombinerer med en doktorutdanning i profesjonspraksis ved Universitetet i Nordland.

Da nazistene angrep Sovjetunionen i 1941 ble mange russiske soldater og sivile tatt til fange. Nærmere 100 000 russiske krigsfanger havnet i tyske fangeleire i Norge og var god arbeidskraft for nazistene. Under slavelignende forhold jobbet de på industri-, samferdsels- og forsvarsanlegg over hele landet. De bygde Nordlandsbanen, flyplasser på Kjevik, Bardufoss og Gardermoen - og E6 gjennom Nordland. Mange nordmenn engasjerte seg i russerfangenes skjebne. Noen forsøkte å hjelpe og satte egne liv på spill - andre hadde helt andre motiver og anga russere på flukt. Russerfangene og deres betydning for Norge er et glemt kapittel i norsk etterkrigshistorie, også fra politisk hold. Flere tusen av dem døde i Norge og ble gravlagt på militært område, mens andre ble sendt rett i hendene på Stalin. Et betydelig ansvar for disse sovjetiske krigsfangene ligger på norske myndigheters hender - et ansvar ingen snakker høyt om.

Serien Blålys gir unge lesere spennende kriminalmysterier å løse, der Hanne Kristin Rohde får brukt all sin erfaring og kunnskap fra mange år som etterforsker i politiet. Astrid skal på juleferie til farmors hjemby Brønnøysund i Nord-Norge. Der farmor egentlig bor når hun ikke flytter inn på Nordberg for å holde Astrids pappa litt i ørene. Selveste julenatten forsvinner et kors fra kirken i byen. En dyrebar skatt som allerede er reddet ut fra to kirkebranner. Farmor er opprørt. Det samme er alle andre på stedet. Da Astrid og farmor er ute og går tur, oppdager de at flere skulpturer er herjet med. Snart viser det seg at en rekke kunstverk er vandalisert rundt om i Nordland kulturpark. Den eller de som står bak ugjerningene, har lagt ut en kode. Astrid trygler pappa om å få invitere Yusuf nordover til dem i romjula. Snart dukker Yusuf opp og de to vennene er langt inni kodeknekking. Sammen med nye venner i Brønnøysund kommer de snart på sporet av noe høyst uventet.

En forsvunnet bratsjist og et sjokkran av en pengetransport danner opptakten til en høydramatisk Aron Ask-roman Førstebratsjisten i Oslofilharmonien er forsvunnet, og privatetterforsker Aron Ask får i oppdrag å finne henne. Utenfor Majorstuhuset havner Ask og hans kollega Charlotte tilfeldigvis midt i et sjokkran av en pengetransport. Disse to tilsynelatende enkeltstående hendelsene danner opptakten til Asks mest kompliserte og vidtfavnende sak til nå. Den sender ham ut i det dypeste av Østmarka, til den gråsvarte delen av pengemarkedet, mot kjernen av Bártoks musikk, og inn i de dunkleste avkroker i et kråkeslott i Homansbyen."En fortrinnlig kriminalroman" - Aftenposten"Prikkfri krim" - Dagbladet

Island var et av de siste områdene i verden som fikk fastboende befolkning, da særlig av nordmenn og keltere som oppdaget øya og bosatte seg der i vikingtida. De eldste islandske kildene omtaler svært mange innvandrere fra det nordlige Norge, det vil si fra middelalderens Hålogaland og Namdalen. Dette området har likevel vært oversett i tidligere historiske framstillinger, og det tradisjonelle synet er at det nesten bare var vestlendinger som reiste ut. Landnåm fra nord har som siktemål å rette opp denne skjevheten. Det er nemlig ingen tvil om at folk fra nord spilte en vesentlig rolle i bygginga av det nye samfunnet på Island. I denne boka får leseren fortellinga om alle de 37 kjente familiene som reiste over fra dette området i «landnåmstida» (ca. 870-930 e.Kr.). De fleste var norrøne høvdinger og bønder, men noen hadde også samisk bakgrunn. Boka kartlegger nøye hvilke steder utvandrerne kom fra, deres bakgrunn og hvor på Island de bosatte seg. Men hvorfor forlot alle disse menneskene heimstedene sine, og hva søkte de egentlig på Island? I forfatterens leting etter svar på disse spørsmålene, avdekkes mange dramatiske fortellinger. Boka er rikt illustrert fra både Norge og Island. Alf Ragnar Nielssen er tidligere professor i eldre tids historie ved Nord Universitet (Bodø). Han har også hatt bistilling som professor II ved Lofotr Vikingmuseum.

Med små tankevekkende tekster og store panoramabilder får vi en liten reise i Nordland fylke. Kanskje kjente du deg igjen i noen av situasjonene, eller så fikk du en ide til å oppleve noe nytt.

Denne boken tar ikke bare for seg Nordlandsbankens 100-årige historie, men er vel så mye en beskrivelse av næringslivets utvikling i Nordland.