Dette er en innføringsbok i praksis for studenter i barnehagelærerutdanningen. Som student er det mange temaer å sette seg inn i den første praksisperioden. Med sin praksisnære tverrfaglighet og teoretiske forankring representerer boka en oversikt over sentrale temaer som det er særlig viktig å ha kunnskap om både før man går ut i praksis og mens man er i praksis. Den er skrevet for barnehagelærerstudenter og undervisere, men er også relevant for de som allerede arbeider i barnehagen. I boka får studenten innblikk i praksisnære og profesjonsrelevante temaer. Disse er knyttet til rammeplan for barnehagen og de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Hensikten med boka er blant annet å vise hvordan utdanningsinstitusjon og praksis kan utfylle hverandre. Forfatterne utdyper sentrale pedagogiske begreper som omsorg, lek, samspill, observasjon, danning, didaktisk planlegging, arbeid med barnehagens verdier, foreldresamarbeid, inkludering, samspill med de minste barna, veiledning, barns undring, estetiske opplevelser og bevegelsesglede. Redaktørene av boka er høgskolelektor Mona Halsaunet Frønes og førsteamanuensis Vibeke Glaser. De øvrige bidragsyterne er Kathrine Bjørgen, Eva Stai Brønstad, Hanne Bæverfjord, Camilla Kalvatn Egset, Sølvi Ann Fætten, Marit Heldal, Marit Kanstad, Trude Kristiansen, Elisabeth Walsøe Lehn, Ranveig Lorentzen, Silje Neraas, Kjersti Nissen og Jan Ketil Torgersen. Alle bidragsyterne er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole. «Denne boka gir studenten en opplevelse av sammenheng, og er i mine øyne en helhetlig, praksisnær fagbok som må stå høyt på pensumlista.» Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg.

Barnehagefolk har en unik mulighet til å oppdage barnehagebarns signaler om at de ikke har det bra, og sørge for at de får hjelp i tide. Barnehagefolk ønsker å se, men vet ikke alltid hva de skal se etter eller hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn. Med denne boken ønsker forfatteren å bidra til barnehagelærerstudenters og barnehagepersonalets videre kunnskapsbygging gjennom ulike faglige og juridisk innganger. På den måten får barnehagefolk et handlingsrepertoar som kan brukes helt fra den første bekymringen oppstår, og videre i barnehagens arbeid med barnet, foreldrene og barnevernet. Barndommen kommer ikke i reprise. Barn vokser ikke av seg skader forårsaket av dårlige omsorgsbetingelser - tvert imot kan slik skader sette varige spor. Barnehagens samfunnsmandat tilsier at barnehagefolk må opptre som barnas advokater, føre ordet for dem, forhandle og handle. Barna skal slippe å bære byrdene alene, og de skal oppleve at hjelp finnes. «Barnevern for barnehagefolk» er skrevet for barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre yrkesgrupper i norske barnehager. «Forfatteren er en utmerket formidler. Hun veileder leserne på et fagfelt som er utfordrende i sin kompleksitet, med respekt for det sårbare barnet og alle som omgås det.» Ingeborg Tveter Thoresen, Første steg

Religioner, mangfold og etikk i barnehagen tar opp fagstoff i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanninga. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Ingeborg Tveter Thoresen skriver i første del om barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag. Hva samfunnet vil med barnehagen i dagens samfunn, er formulert i barnehagens samfunnsmandat slik det er formulert i barnehageloven. Barnehagen som samfunnsinstitusjon er betydningsfull for hundretusener av små barn og deres foresatte, og barnehagens ansatte møter i økende grad et kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Tveter Thoresens bidrag gir god hjelp til å møte de utfordringer og dilemmaer som barnehagens personale står overfor i den forbindelse. Økt kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold krever innsikt og kunnskap om verdier, verdiforankring i endring og mangfold av religioner og livssyn i dagens Norge. Geir Winje skriver om høytidsmarkering som arbeidsmåte i bokas andre del. Hensikten med denne arbeidsmåten er å synliggjøre barns religions- og livssynstilhørighet på en måte som gir barn større kjennskap til hverandre. Boka gir både en innføring i arbeidsmåten og konkrete forslag til gjennomføring. Boka inneholder også oversikter over de viktigste religioner og livssyn i Norge. Forhold som barns religiøse identitet, religioners og livssyns forståelse av barn og barndom, og religioners og livssyns etikk drøftes i lys av barnehagens mandat og verdigrunnlag. Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz skriver i ett kapittel om barn i vanskelige livssituasjoner.

Dette er en nyutdannet barnehagelærers historie: personlig, engasjert og ærlig. Kjell Gustumhaugen går inn i barnehagen med et sterkt ønske om å sette barna først. Han møter raskt en innarbeidet hverdag med sterke tradisjoner og solide rutiner. Han møter ildsjeler, og han møter folk som drømte om noe annet. Han møter skjebner og han møter barn som berører og setter dype spor. Og han møter en barnehagehverdag som er langt fra det bildet som tegnes på barnehagelærerutdanningen. Etter ti år i kommunikasjonsbransjen var Kjell Gustumhaugen klar for forandring og bestemte seg for å sette seg på skolebenken. Han tok fatt på tre års utdanning som barnehagelærer. Etter noen år startet han i jobben som pedagogisk leder i en barnehage i Oslo, med ansvaret for 18 små tre- og fireåringer. Han begynner friskt med et sterkt ønske om å endre, men er uforberedt på alle de fastlåste rutinene. Klarer han å endre dem? Bør han det? Fungerer barnehagehverdagen egentlig godt som den er? Eller er barnehagen et oppbevaringssted for de små menneskene, fylt med misnøye, sykemeldinger og budsjettkutt som gjør endring umulig? Dette er en viktig bok, frisk og ærlig i formen, kritisk og spørrende i innhold. Den bør leses av alle som utdanner seg til barnehagelærere, alle som jobber i barnehage og alle som interesserer seg for hverdagen mellom åtte og fire i barnehagen. "I en tid med en rekke antologier for barnehagelærerutdanningene er det befriende å lese den foreliggende boka, ikke bare pga at det er en usedvanlig god tekst, godt komponert, men fordi det er en sammenhengende framstilling om et engasjerende tema: Barnehagen sett innenfra av en reflekterende barnehagelærer, som er ny i faget." (Ingeborg Tveter Thoresen, Første steg 4/13)

Kompendium for pedagogikk del 2 av 2 for lektorprogrammet på UiO PROF4045

Kompendium på PROF1015

Maleren Kåre Tveter ville blitt 100 år i 2022. Denne boken er en feiring av hans liv og kunstnerskap. I tillegg til gjengivelse av 40 av hans verk fra Svalbard, møter vi også, gjennom intervjuer og sitater, kunstsamlere (inkl. HKH Dronning Sonja) og samtidskunstnere (Ingeborg Stana, Martine Poppe, Håvard Homstvedt, Ørnulf Opdahl, Lars Morell, Petter Buhagen, Erle Kyllingmark, og Janicke Schønning). Boken har fokus på bærekraft og sårbar natur, presentert gjennom Svalbard-fokus i bildeutvalg. Vi møter også klimaforskere som jobber på og med Svalbard og Arktis. I samtaler og intervjuer med alle involverte, reflekteres det over naturens rolle i kunsten.Samtidskunstnere, samlere og forskere gir et nytt blikk på Tveters arbeider ved å sette hans arbeid inn i ny kontekst: Dagens miljøutfordringer i Arktis. Kåre Tveter var en svært folkekjær kunstner - denne boken har en bred appell også ut over kunstkjennere. Tekstene i boken er på to språk: norsk og engelsk.

Kjønnslikestilling, som Norge nå eksporterer ut i verden på linje med fisk og olje, har ikke lang fartstid i Norge. Da Norge fikk en egen grunnlov i 1814, var det så selvsagt at kvinner ikke hadde stemmerett at man ikke trengte å presisere det. I 1913 fikk kvinner stemmerett på linje med menn. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Og hva har skjedd i de hundre årene etterpå, som gjør at Norge i dag kalles et likestillingsland? Norsk likestillingshistorie gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. Denne versjonen av boken er uten bilder og i et hendigere format - for å gjøre boken mer anvendelig. De tre forfatterne er kulturforsker Hilde Danielsen, historiker Eirinn Larsen og filosof Ingeborg W. Owesen. «La meg slå fast med en gang: Dette er et både etterlengtet og imponerende verk.» - Beret Bråten i Tidsskrift for kjønnsforskning «En perle for øyet og et overflødighetshorn for tankene.» - Charlotte Myrbråten i Aftenposten

Denne andre utgaven av Bare søk! er skrevet for bachelorstudenter innen sykepleie og helsefagene. Forfatteren gir en praktisk veiledning i hvordan studentene, trinn for trinn, kan gjennomføre en litteraturstudie: søke opp vitenskapelige artikler, systematisere funnene og finne hovedtendensene i forskningen. Forfatteren viser også hvordan studentene kan skrive en litteraturstudie. Boka er beriket med praktiske råd og talende eksempler. Sentrale spørsmål som framheves i Bare søk! er: Hvordan gjennomføre søk i databasen CINAHL? Hvordan systematisere funnene av litteratursøk? Hva kjennetegner en vitenskapelig artikkel? Hva består elementene i IMRaD-strukturen av? Hvordan skrive en litteraturstudie? Viktige forbedringer i den nye utgaven: Eksemplene er forenklet og tilpasset bachelorutdanningen. Boka viser til CINAHL som database for søkene. Strukturen i boka bygger på IMRaD-modellen. Denne andre utgave av Bare søk! er et nyttig supplement til bøkene Bare skriv! (2010) og Bare fortell! (2013)