Psykiatrisk sykepleie inneholder praksiskunnskap og beskriver konkret og omfattende sykepleierens samarbeid med psykiatriske pasienter både i og utenfor institusjon. Sykepleie i forhold til voldsproblemer er gitt stor plass. Stoffvalg og presentasjon er lagt nær opp tilsykepleierens hverdag.

Forfatteren går in i skjæringspunktet mellom teori og praksis og gir referanserammer for teoribegrepet og for innholdet av praksisbegrepet. Videre gjennomgås forholdet teori/praksis. Boken har en praktisk tilnærming og er tilrettelagt med tanke på undervisning. Den vil være et godt hjelpemiddel for sykepleiere og studenter som vil arbeide grundig og systematisk med dette emnet.

Föreliggande bok är en grundbok i ämnet psykiatrisk omvårdnad. Den vänder sig i första hand till sjuksköterskestuderande, men kan även läsas av alla sjuksköterskor som kommer i kontakt med psykiatriska patienter. Boken ger både teoretiska och praktiska kunskaper. Sjuksköterskans samarbete med psykiatriska patienter, såväl inom som utanför institutioner, beskrivs konkret och detaljerat. Flera av de situationer och uppgifter som sjuksköterskan konfronteras med i omvårdnaden av människor med psykiska sjukdomar, belyses. Boken innehåller kunskap som utvecklats av sjuksköterskor i deras interaktion med patienten.<br>Denna tredje upplaga har uppdaterats i enlighet med ny kunskap och aktuella arbetsformer. Omvårdnad i samband med våldsproblem har ägnats större utrymme än i tidigare upplagor.<br>

De fleste fremstår som ny. Noen av dem er litt slitt. Jeg selger helst alle samlet for 1500,-. Men det er også mulighet for å kjøpe færre, selger ikke en og en.

Veit du at grammar og glamour har eit felles opphav? Eller veit du noko om grunnlaget for ordklassedelinga vår, dei fem fasane i retorikken, eller dei ulike argumenta for at elevane bør læra seg grammatikk? Ein grunnskulelærar i norsk skal, ifølgje rammeplanane for lærarutdanningane, «ha brei kunnskap om språket som system og språket i bruk». Læraren har dessutan eit særskilt ansvar for elevane sine språklege kunnskapar og ferdigheiter. Språk i skolen introduserer grunnleggjande språklege emne for grunnskulelærarstudenten og norsklæraren: grammatikk, tekstlingvistikk og retorikk. Fagstoffet vert formidla med kunnskap, entusiasme og underhaldande døme. Her er fagkunnskapen brei, vinklinga didaktisk og banda til Kunnskapsløftet tydelege. Denne tredje utgåva av Språk i skolen er revidert og oppdatert. Det vert særleg lagt vekt på korleis elevar kan nytta eigen språkkompetanse for å utvikla eit metaspråkleg medvit som etter kvart kan koplast med grammatisk terminologi. Boka har kapittel på både nynorsk og bokmål, og gjer slik studentane kjende med fagspråk på begge målformer. Ingvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho arbeider med språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og eit synkront perspektiv, og har mellom anna skrive om norrøn omsett litteratur, nynorskdidaktikk, sjangrar og forteljarstemmer. Rolf Theil (fødd 1946) er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Mellom spesialområda hans er lingvistisk feltarbeid, fonologi, morfologi, semantikk og kognitiv grammatikk. Theil har gjennom meir enn førtifem år skrive bøker og artiklar om språk og språktilhøve i Afrika, Asia og Europa - inkludert norsk, samisk, romani og romanes. Bernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser i norsk språk og forskar på eldre språk og litteratur og norskdidaktikk. Ingebjørg Tonne (fødd 1966) er professor i nordisk språk / norsk som andrespråk ved Senter for fleirspråklegheit (MultiLing), Universitetet i Oslo. Ho er mellom anna oppteken av kontrastiv grammatikk og relevansen av grammatikk for lese- og skriveopplæring og språkutvikling. Ho var med i læreplangruppa for norsk i samband med Fagfornyinga 2020.

Hvordan skape motivasjon for og kunnskap om grammatikk i skolen? Denne boka gir gode råd til lærerstudenten og læreren. "Språkdidaktikk" tar for seg sentrale emner vordende norsklærere støter på når de skal formidle grammatikk til elever. Solide fagpersoner fra lærerutdanningen gir her interessante innfallsvinkler til sentrale tema i språkundervisningen: 1. "Grammatikk?" av Frøydis Hertzberg 2. "Elevteksten ? et grammatisk utstillingsvindu" av Mette E Nergård og Ingebjørg Tonne 3. "Andrespråkeleven og målspråket" av Grethe Hilditch og Finn Aarsæther 4. "'Stjålen skrivefrihet?' ? om argumenterende skriving på ungdomstrinnet" av Anne Kristine Øgreid 5. "Om grammatikk og fagspråk" av Eva Maagerø 6. "Språket som speil for Halims utvikling ? en gjennomgang av romanen Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri" av Mette E Nergård 7. "Flerspråklighet og kodeveksling" av Finn Aarsæther 8. "Grammatikk og skriveutvikling ? didaktiske eksempler" av Ingebjørg Tonne og Laila Sakshaug 9. "Synleg og meir nynorsk = betre nynorsk. Utvikling av literacy på norsk, bokmål og nynorsk, for alle elevar på barne- og ungdomstrinnet" av Synnøve Skjong og Inger Vederhus 10. "Gøy med grammatikk. Dataspill i grammatikkopplæringen" av Kristin Hagen og Janne Bondi Johannessen Boken er skrevet særlig for studenter i lærerutdanningen og norsklærere i grunn- og videregående skole.

Veit du at grammar og glamour har eit felles opphav? Eller veit du noko om grunnlaget for ordklassedelinga vår, dei fem fasane i retorikken, eller dei ulike argumenta for at elevane bør læra seg grammatikk? Ein grunnskulelærar i norsk skal, ifølgje rammeplanane for lærarutdanningane, «ha brei kunnskap om språket som system og språket i bruk». Læraren har dessutan eit særskilt ansvar for elevane sine språklege kunnskapar og ferdigheiter. Språk i skolen introduserer grunnleggjande språklege emne for grunnskulelærarstudenten og norsklæraren: grammatikk, tekstlingvistikk og retorikk. Fagstoffet vert formidla med kunnskap, entusiasme og underhaldande døme. Her er fagkunnskapen brei, vinklinga didaktisk og banda til Kunnskapsløftet tydelege. Denne andreutgåva av Språk i skolen er revidert og oppdatert, mellom anna med eit nyskrive kapittel om skrift og tale. Nytt er også ein bolk med oppgåver og løysingsforslag. Boka har kapittel på både nynorsk og bokmål, og gjer slik studentane kjende med fagspråk på begge målformer. Ingvil Brügger Budal (fødd 1975) er førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen. Ho arbeider med språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv, og har mellom anna skrive om norrøn omsett litteratur, nynorskdidaktikk, sjangrar og forteljarstemmer. Rolf Theil (fødd 1946) er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Mellom spesialområda hans er lingvistisk feltarbeid, kognitiv grammatikk og sosiolingvistikk. Bernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser i norsk språk og forskar på eldre språk og litteratur og norskdidaktikk. Ingebjørg Tonne (fødd 1966) er professor i nordisk språk/norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Ho er mellom anna oppteken av kontrastiv grammatikk og relevansen av grammatikk for lese- og skriveopplæring og språkutvikling.

Mye forskning på vold i nære relasjoner handler om vold mot kvinner og barn. I denne boken er oppmerksomheten rettet mot menn som utsettes for partnervold fra kvinner. Fordi partnervold mot menn er lite studert i kvalitativ forskningssammenheng, vies stor plass til mennenes fortellinger om den fysiske og psykiske volden som er utøvd mot dem. Forfatteren undersøker hvordan mennene forteller om partnervolden, om det er forskjell på vold som utøves mot kvinner og den som utøves mot menn, om omgivelsene ser hva som skjer, og hva mennene velger å gjøre med sin situasjon. Studien er et bidrag til maskulinitetsforskning og analyserer hva som skjer når det oppstår brudd med de tradisjonelle forestillingene om kjønn. Tove Ingebjørg Fjell (f. 1961) er professor i kulturvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Jakten på gode fortellinger er en viktig drivkraft bak barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn til litteraturens verden. Hvordan påvirker den nye teknologien utformingen, formidlingen og opplevelsen av av fortellinger? Denne boken gir oversikt over et nytt, stort landskap og presenterer ny kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok, og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Og dataspillets stadige oppgaver som skal løses, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på. Hva skjer med litteraturen når den beveger seg mellom mediene? Hva gjør slike forflytninger med den litterære opplevelsen? Denne boka beveger seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet for å utforske slike spørsmål. Boka åpner med en oversikt over hvordan barn og unge møter litteratur på nye plattformer. Andre del av boka presenterer studier av kjente barnelitterære tekster som gjenoppstår i andre medier. I tredje del går forfatterne motsatt vei og spør hvordan medieerfaringer reflekteres i litteraturen. Til slutt samles trådene i tre kapitler som presenterer nye blikk på den litterære opplevelsen, og hvordan leserne og forlagene endrer sin praksis i et nytt litterært landskap. Boka henvender seg til lærere, bibliotekarer, lærerutdannere og andre som formidler litteratur til barn og unge. Bokas redaktør er Elise Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Forfatterteamet har lang erfaring fra lærerutdanning, litteratur- og medieforskning: Agnes Margrethe Bjorvand, Hanne Kiil, Silje Hærnes Linhart, Ingebjørg Mjør, Kjersti Lersbryggen Mørk, Lisa Nagel, Åse Marie Ommundsen, Lin Prøitz, Astri Ramsfjell, Anne Skaret, Trine Solstad og Kristin Ørjasæter. RESSURSIDER MED OPPGAVER OG NYTTIGE VEIER FRA BOKA UT I VERDEN FINNER DU HER: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/jakten-pa-fortellinger-barne-og-ungdomslitteratur-pa-tvers-av-medier/

Dette er et praktisk læremiddel i norsk språklydlære som kombinerer fonetikk og logopedi. Forfatteren sammenligner språklyder på norsk, engelsk, tysk og fransk og inneholder øvelser for artikulasjonstrening. Den er skrevet for spesialpedagoger, språklærere, foreldre og utlendinger som skal lære norsk.

Aktivitetsavpassing - For en bedre hverdag med ME Noen sykdommer gir et lavt energinivå. Da er det vanskelig å få kreftene til å strekke til hele dagen. Aktivitetsavpassing er en mestringsmetode som handler om å avpasse aktivitetene til sykdommen. Dermed bruker man ikke opp reservene, men bygger tvert imot opp kreftene. Aktivitetsavpassing anbefales av en rekke forskere. Metoden kan gjennomføres på forskjellige måter og i mange forskjellige situasjoner. Alt dette gjennomgås i denne boka, og det er konkrete forslag til hvordan man får det til i praksis. «Aktivitetsavpassing» er i første omgang beregnet på personer med ME, men de fleste av kapitlene er så allmenne at de også kan brukes av folk med andre sykdommer som gir lavt energinivå. «Aktivitetsavpassing» er lettlest og er skrevet slik at man kan lese den i små porsjoner. I tillegg inneholder boka råd for alle alvorsgrader av sykdommen og de fleste aldersgrupper.

Sangboken inneholder tekst og noter til sangene fra tv-serien Jul i Blåfjell. Du finner både Blålokk, Mamsen og Lillegutt, Skremmetrall, Det er jul og mange flere.

Ledelse er et mangfoldig fag. Forfatterne har i denne boken valgt å fokusere på den menneskelige dimensjonen i ledelse. Det betyr at de stiller spørsmål som: Hvordan kan mennesket forbedre seg? Hvorfor er det viktig for en leder å kjenne seg selv? Hvordan bli kjent med seg selv gjennom personlighetstester? Hvordan er menneskesyn med på å prege måter å lede mennesker på? Hvordan kan du best motivere medarbeidere? Hvordan kan du forbedre din kommunikasjon med andre? Hvorfor er det viktig å arbeide med verdier på arbeidsplassen? Hvordan bygge gode team? Forfatterne har erfaring som ledere i privat og offentlig sektor.

Denne nye omsetjinga av soga om Fridtjov den frøkne er basert på ei av dei opphavlege norrøne handskriftene og førd i pennen av Jon Fosse. Soga handlar om Fridtjov frå Framnes og hans kjærleik til Ingebjørg, dottera til kong Bele. Etter at kongen døde, kjem Fridtjov og brørne til Ingebjørg i krangel. Brørne er i mot eit bryllaup mellom Ingebjørg og Fridtjov. Dei driv Fridtjov frå garden og gifter etter kvart systera bort til den mange tiår eldre kong Ring. Men Fridtjov er klok og får til slutt både Ingebjørg og kong Ring sitt store rike. Dette er ei underhaldande og lettlesen soga, som samstundes gir godt innsyn i både tru, skikkar og mentalitet i vikingtida. Soga er i dag omsett til dei fleste europeiske språka, og den er i dag i langt større grad kjend i utlandet enn den er i Noreg. Denne nye omsetjinga skal bidra til å gjere soga kjent igjen i heimlandet Noreg, og den bør finst i alle norske heim.