Kong Glad flirer videre med sine historier: Her er en ny samling artigheter fra Trøndelag - om både de rappkjeftede og de mer trege trønderne. Og morsomt blir det når kjerringene diskuterer sine ektemenn, eller reiser til Tigerstaden for å gå på musikal og undrende spør: E d'itj Piaf? Og - det e itj nå som e så artig som å flir sjøl!

Her er selvopplevde historier fra Hjallis, underligheter fra Selbu, finfruer fra Byåsen og bønder fra Steinkjer samt en rekke "alltrønderske" vitser.

Med en god porsjon humor forteller Hjallis de mest forunderlige historier om tidenes idrettshelter. Har du f.eks. hørt om den norske seilbåten som tok OL-gullet ved å hive ut ankeret, eller om da Sonia Henie satte seg på purka og rei? Illustrert.

Dette er en av bøkene i serien Norske olympiske mestere. Serien består av 17 bøker, og starter med Oscar Mathisen og slutter med Per Ivar Moe og Knut Knutsen. Jeg har alle bortsett fra nr 12, som dessverre har blitt liggende i fukt og blitt stygg. Hele serien kan kjøpes for kr 500,-, ellers kr 50,- pr bok.

Hjalmar Andersen om de betenkelige sider ved dagens idrett: penger, prestisje og sentralisering.

I en årrekke har de tre vitsegeneralene samlet og fortalt vitser, både norske, finske og svenske. De beste ble utgitt i de tre bøkene fra 1984, -85 og -86. Nå kan leserne igjen få satt sving på lattermusklene. Her er nemlig alle de tre bøkene samlet i ett bind på omlag 300 sider! Aldri før har en så stor vitsebok vært utgitt i Norge. Men her er den altså - frodig illustrert av Inge Grødum.

Omhandler Hjallis skøyte Karriere

Bok i to deler. "Den første delen skildrer verdens eldste internasjonale konkurranseidretter, preget som den er av norske navn fra Axel Paulsen til Hjalmar Andersen. Del to er en moderne lærebok i hurtigløp - og så utrolig det enn lyder, den første i verden i den siste menneskealder".

Dette er historien om skøytemesteren Sverre Farstad og hans to kamerater fra Trondheim som utgjorde Falken-trioen - tidenes mestvinnende klubbtrio av skøyteløpere, uansett land. Boka beskriver hvordan Farstad, Henry Wahl og Hjalmar Andersen («Hjallis») tok steget fra mellomkrigstidens arbeideridrett og oppvekst i den tøffe bydelen Lademoen til heltestatus i skøytegale Norge etter fem års okkupasjon. Sammen med den karismatiske lederen Karl Brechan la de grunnlaget for trøndersk dominans i en rekke idretter etter andre verdenskrig. «Fri som falken», ført i pennen av sønnen Hasse, forteller om temperamentsfulle og individualistiske Sverre Farstad, som var og forble sin egen mann. Kompromissløs både i sport og yrke. Han sluttet på dagen som toppidrettsmann da han hadde nådd sine mål - OL-gull og sammenlagtseier på skøyter. Sverre Farstads unge år var fylt av konkurranser i all slags idrett, og fra 14-årsalderen også med fabrikkarbeid, arbeidsløshet og sjømannsliv. Han markerte seg som journalist i Arbeiderbladet og leder i Leieboerforeningen. Som trener jobbet han før OL i 1956 for en skøyterevolusjon i Norge, men prosjektet endte i brudd med Norges Skøyteforbund.

Johan Brun (1922-) begynte å fotografere rundt 1940, og ble i 1948 ansatt som pressefotograf i Dagbladet. Han ble først kjent for sine sportsbilder, og hans påståtte felling av skøyteløperen Hjalmar Andersen under EM på Bislett i 1951 med en overraskende blits gjorde ham til en av landets første "fotografkjendiser". Brun ble også tidlig kjent for sine illustrerende reportasjebilder, og var i sitt arbeid som pressefotograf i Dagbladet aktivt med på å utvikle bildebruken i avisen. Johan Brun gjorde også i disse årene en serie følsomme portretter av bl.a. Tarjei Vesaas og Alf Prøysen. Gjennom et langt liv med kameraet har Johan Brun nedlagt et mangesidig virke som presse- og reportasjefotograf, men også fremstått som en ypperlig portrettør og bokillustratør. Han er en av våre fremste fotografiske skildrere av natur- og kulturlandskap. Johan Brun er fortsatt en aktiv fotograf, som innehar Statens stipend for eldre fortjente kunstnere.

Et bilde kan ofte fortelle mere enn tusen ord. Av den grunn består denne boka i hovedsak av en serie bilder - fra Hjalmar Andersens barneår til han nærmer seg 75-årsdagen.

Robinson Crusoe blåser av farens påstand om at han bør være fornøyd med sin beskjedne plass i samfunnet. Han rømmer hjemmefra i håp om å tjene seg rik, men veien til lykke og velstand skal vise seg å bli en tornefull affære. Snart kommer første advarsel fra Gud i form av en voldsom storm til sjøs. Da Crusoe til alt hell overlever denne, kommer andre advarsel hvor han blir tatt til fange og solgt som slave. Han frigis, tjener seg snart rik på en plantasje i det frodige Brasil. Da han så velger å investere deler av sin velstand i slavehandel, kommer tredje advarsel i form av et tragisk forlis. Robinson Crusoe er den eneste som overlever og redder seg med nød og neppe i land på det som skal vise seg å være en ubebodd og faretruende øy. Robinson Crusoe regnes i dag som verdenslitteraturens første realistiske roman, en nyvin.ning som ikke bare gjorde Daniel Defoe verdensberømt, men som også skapte «robinsonaden» som fortellergrep, en viktig inspirasjon for bl.a. Jonathan Swift, Robert Louis Stevenson og Jules Verne. For dagens lesere er boken en viktig påminnelse om vårt sårbare livsgrunnlag. Kanskje er Robinson Crusoe ganske enkelt en kulturhistorisk nødvendighetsartikkel, eller et kildeskrift om vår sivilisasjon, som vi ustanselig må vende tilbake til for å hente inspirasjon til diskusjonen om oss selv og vår egen samtid og fremtid. Første komplette utgave på norsk.