Rapportsjangeren roper ikke på opp.merksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne - vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». Rapportenes lave status stemmer imidler.tid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskaps.baserte» demokratiet. På tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. Bidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsen.utvalget; Gjørv.kommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikke.lesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-.forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn. Bokens redaktør er Kristian Bjørkdahl. Bidragsyerne er Svein Østerud, Hilde Reinertsen, Desmond McNeill, Silje Maria Tellmann, Erlend A. T. Hermansen, Göran Sundqvist, Steven Yearley, Asunción Lera St. Clair, Kjersti Fløttum, Des Gasper, James Painter, Johan L. Tønnesson, Kristian Bjørkdahl, Ole Jacob Madsen, Kristin Asdal, Aud Solbjørg Skulstad, Barbara Czarniawska og Simon Neby.

En forskningsbasert fagbok om kommunikasjon i sykepleie og andre helsefag. Personorientert kommunikasjon innebærer å lytte aktivt og forstå hva den andre personlig opplever som viktigst for egen del. Det kan være noe ganske annet enn man forestiller seg. Forfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis, og belyser et bredt spekter av kommunikasjonsferdigheter, fra aktiv lytting til motiverende veiledning og samarbeid i team. Hvordan skape en god relasjon og stimulere mestring? Hvordan skape tillit, styrke brukermedvirkning og legge til rette for samvalg? Hvordan skape en kultur for samarbeid og pasientsikkerhet? Boken har egne kapitler om etisk refleksjon og kommunikasjon med barn og med eldre. I tillegg gis grunnleggende innføring i kommunikasjons- og relasjonsteorier.

Hvordan kan barn delta aktivt i arbeidet med å skape gode overganger når de slutter i barnehagen for å begynne på SFO og skolen? Spørsmålet er sentralt i denne boka, der hovedanliggendet er å trekke fram betydningen av å se overgangen som en prosess hvor barn selv er aktive bidragsytere. Barn møter både SFO og skolen med bakgrunn i sine tidligere erfaringer, og det er barnehagelæreres, grunnskolelæreres og SFO-ansattes ansvar å legge til rette for at barna får overføre sin kompetanse i møte med nye miljø. Dette krever reelt samarbeid på tvers av de institusjonelle grensene. Barns erfaringer og opplevelser må gjøres gjeldende, og samarbeidet må inkludere samhandling og dialog. Boka retter seg mot barnehagelærerstudenter i bachelor- og masterutdanning og mot ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning. Anmeldt: Hilde Dehnæs Hogsnes er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitet i Sørøst-Norge.

Innføringen av fagfornyelsen har ført til økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene. Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk, og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning. Bokas målgruppe er lærerstudenter og lærere. | Bidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø og Hilde Sollid, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.

Forfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis; fra sosialkontoret, omsorgsboligen, barnevernkontoret, hjemmebesøk, terapitimen og ungdomshjemmet. Ved hjelp av praksiseksempler behandles en rekke kommunikasjonsferdigheter som gode hjelpere bør beherske og som kan gjøre det lettere å mestre de mange ulike situasjonene som oppstår i hverdagen.

Introducing English Grammar describes and explains English grammar in light of current usage. It is aimed at students of English in teacher education and students who take an introductory course in English grammar at college/university level in Norway. The third edition of Introducing English Grammar has been revised and updated, but retains the key points of the previous edition: alerting learners to the close ties between grammatical form, meaning and communicative function providing learners with good tools for improving their English giving practical advice through Notes for learners introducing learners to grammatical terminology so that they can make use of grammar notes from dictionaries and other sources making learners familiar with the basic clause structure of English comparing English with Norwegian in order to address specific learner problems and increase the students' language awareness presenting ways of creating coherent texts that are adapted to context and purpose providing exercises focusing on practical as well as analytical skills, including the use of English-language corpora The book has an accompanying website with a key to the exercises at Magne Dypedahl is Senior Lecturer in English at the University College of Southeast Norway. Hilde Hasselgård is Professor of English Language at the University of Oslo.

Kjønnslikestilling, som Norge nå eksporterer ut i verden på linje med fisk og olje, har ikke lang fartstid i Norge. Da Norge fikk en egen grunnlov i 1814, var det så selvsagt at kvinner ikke hadde stemmerett at man ikke trengte å presisere det. I 1913 fikk kvinner stemmerett på linje med menn. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Og hva har skjedd i de hundre årene etterpå, som gjør at Norge i dag kalles et likestillingsland? Norsk likestillingshistorie gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. Denne versjonen av boken er uten bilder og i et hendigere format - for å gjøre boken mer anvendelig. De tre forfatterne er kulturforsker Hilde Danielsen, historiker Eirinn Larsen og filosof Ingeborg W. Owesen. «La meg slå fast med en gang: Dette er et både etterlengtet og imponerende verk.» - Beret Bråten i Tidsskrift for kjønnsforskning «En perle for øyet og et overflødighetshorn for tankene.» - Charlotte Myrbråten i Aftenposten

For 70 000 år siden fantes det en art, bestående av spredte bestander på noen hundre individer, som stort sett levde fredelig i et hjørne av Afrika. I dag teller arten 9 milliarder, og er i ferd med å forandre planeten fundamentalt. Arten det er snakk om er oss. Det vi gjør mot jorda registreres på en geologisk tidsskala, over hundretusenvis av år. Så omfattende er utslippene av klimagasser og reduksjonen av naturmangfoldet vi har stått for i løpet av et ørlite øyeblikk i klodens lange historie. Dag O. Hessen tar derfor bladet fra munnen. Med utgangspunkt i forskning, ikke skremselspropaganda, viser han hvordan det står til med natur og klima - og hvor ille det kan gå. Det store risikomomentet er ulike tilbakekoblingsmekanismer som medfører at forandringene kan forsterkes. Samtidig er også den menneskelige kulturen i konstant endring. Kanskje står vi også her foran et vippepunkt i dag? Vil vi klare å snu utviklingen tidsnok til å avverge de verste scenariene? Denne boka er en kraftfull appell om at vi må gjøre mer - og at vi må gjøre det raskere. "Ryddig og kunnskapsrikt, engasjert og skremmende om vippepunkter i klima og artsmangfold. [...] Dag O. Hessen er en av våre dyktigste populærvitenskapelige forfattere og en engasjert .formidler. Han skriver godt og sympatisk om vanskelig forskning. [...] Hessen er en nøktern optimist og tror på menneskehetens overlevelse, men selv en nøktern og vitenskapelig beskrivelse av situasjonen kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en leser som virkelig tar fakta inn over seg." - Hilde Østby, Aftenposten "Historien er fortalt i mange internasjonale utgivelser de siste årene. Dag O. Hessens fortjeneste er at han gir et bedre bilde av vekselvirkningen mellom klimaendringer og artsutryddelse, uten å ende i rein dystopi. [...] Til forskjell fra dem framstår Hessen besluttsom, fattet, i utholdende og vitensbasert motstand mot den fossilbaserte politikkens retning. Det er stadig kortere tid igjen." -