Med lettfattelige setninger og et tema som identitet, skjeler forfatter Hilde Matre Larsen til klassikere innenfor brukslitteraturen for de minste. Mari Kanstad Johnsens renskårne tegninger gir de samme assosiasjonene. Men Gutt og Jente later som er noe ganske annet enn syttitallets pedagogiske bildebøker. Perspektivet er kompromissløst, barnlig og lekent. Og alt er mulig for Gutt og Jente.

Hei, og velkommen til Barnas Superjulebok! Dette er den ultimate juleboka fra årets julekalender på NRK Barne-TV. Her er alt du trenger å vite om julen, og litt mer: Hvorfor vi pynter juletreet, hvorfor englene finnes, hva som er forskjellen på fjøsnissen og julenissen og hvorfor alle snakker om Betlehemsstjerna i jula. Og alt det rare de trodde på i gamle dager. Oddgeir stikker innom for å hjelpe deg med å holde styr på rare voksne, og Gaute Superkatt lusker rundt på bondegården og snakker med dyrene. Og hvis du vil gjøre den lange ventetiden fram til julaften litt kortere, så er det bare å sette i gang med å lage alle de fine juletingene du får oppskriften på i denne boka.

Når vi opplever store begivenheter i livet, trenger mange av oss hjelp til å finne de riktige ordene. Diktene i Barn er ment å gi denne hjelpen. Her finner du dikt og sanger som kan brukes på flere måter - hilse barnet velkommen under en navnefest eller annen en høytidelig anledning, til å lese i ro og mak, til ettertanke og samtale. Diktene i Barn beskriver ventetiden, fødselsøyeblikket, den nyfødte og foreldrerollen, og noen er dype og vakre, andre morsomme og direkte. I boka bidrar blant annet Halldis Moren Vesaas, Gro Dahle, Jan Erik Vold, André Bjerke, Tone Hødnebø, Sylvia Plath, Herman Wildenvey, Arild Nyquist, Alf Prøysen og Tove Ditlevsen. Redaktør Hilde Matre Larsen har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie og nordisk barne- og ungdomslitteratur. Hun har i flere år jobbet med litteraturformidling, som anmelder og skrevet barnebøker.

Fantorangen finner ikke kosedyret Eddie. Han leter gjennom alt rotet. Når han finner Eddie, lærer Eddie Fantorangen å rydde.

«Glubb gurgle glubb. Jenny har blitt spylt ned i do. Nå fyker hun med hodet først gjennom kloakkrøret, fortere og fortere, nedover, nedover! Jenny holder pusten. Hvordan skal dette ende? Og HVOR skal dette ende? For hvor slutter kloakkrørene? Blir hun skutt ut i sjøen? Hva skal hun gjøre da? Hun har jo ikke lært seg å svømme!» * Sjørøver-Jenny er en ny stjerne på himmelen blant heltinner fra barnelitteraturen som Alice, Pippi og Lille My. * Særlig for deg mellom 5 - 9 år #skolestart #sjørøvere #promp #busemenn #luftballong #bankran #gåplanken

Kuraffen, Elgøyen og Orangufanten må hjelpe ei bortkommen stjerne å finne veien hjem. Samtidig som du kan bli med dem opp i verdensrommet, kan du lære å telle til ti.

Av og til kan det være vanskelig å finne de riktige ordene som beskriver det vi opplever og føler - denne boka gir den hjelpen. Diktene i Ungdom kretser om ulike tema: det å stå ved et veiskille i livet, i overgangen fra barn til voksen spørsmål og svar toleranse og tro empati og engasjement foreldre og forventningspress. Noen av diktene er alvorlige, engasjerte og høytidelige. Andre er humoristiske og underholdende. I boka bidrar blant annet Jens Bjørneboe, Kristine Næss, Nordahl Grieg, Gro Dahle, Arnulf Øverland, Rudyard Kipling, Inger Hagerup, Trond Viggo Torgersen, og D.H. Lawrence. Redaktør Hilde Matre Larsen har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie og nordisk barne- og ungdomslitteratur. Hun har i flere år jobbet med litteraturformidling, som anmelder og skrevet barnebøker.

Som forelder behøver man ikke være perfekt. Tvert imot er det en viktig del av oppdragelsen å introdusere barnet for en uperfekt verden. God nok hjelper deg blant annet til å forstå hvordan du sier «nei», hvordan du gjennomskuer «dårlig» oppførsel for å finne ut hva som egentlig foregår, hvordan du oppfordrer et barn til å vise godhet og hvordan du håndterer pubertetens humørsvingninger og dysterhet. God nok er skrevet i en oppmuntrende og humoristisk tone og er basert på årevis med erfaring. Denne boka er skrevet av The School of Life, en global organisasjon som er forpliktet til følelsesmessig opplæring og velferd. Den fokuserer på å levere psykoterapi, i tillegg til å trekke veksler på kulturen mer generelt, for å belyse emner som har med følelser å gjøre. Den behandler enkeltpersoner, par, familier, organisasjoner, utgir bøker, lager filmer og driver ti sentre rundt om verden. For mer informasjon, gå til: theschooloflife.com. Boka er oversatt av Hilde Matre Larsen.

Hva skjer med et foreldreløst barn som blir tatt inn under Adolf Hitlers vinger? Da Pierrot blir foreldreløs, må han flytte fra hjemmet sitt i Paris og begynne et nytt liv hos tanten Beatrix, som er hushjelp i en rik husholdning høyt oppe i de tyske fjellene. Det er ikke vanlige tider. Året er 1935, og andre verdenskrig nærmer seg med stormskritt. Og det er ingen vanlig husholdning heller, for stedet er Berghof, Adolf Hitlers landsted. Snart blir Pierrot tatt under Hitlers vinger, og kastes ut i en ny verden som stadig blir farligere: en verden preget av frykt, hemmeligheter og forræderi, en verden han kanskje aldri vil klare å unnslippe. Sterk roman fra forfatteren av bestselgeren Gutten i den stripete pyjamasen. En bok som er vanskelig å legge fra seg, og umulig å glemme. «For å forstå akkurat hvor bra denne boken er, må du lese den selv. (...) Gutten på toppen av fjellet er rett og slett en klassiker.» HILDE MATRE LARSEN, MAGASINET BOK

Den 14. utgaven av Solørboka, som kom ut før jul i 2005, er utseendemessig svært forskjellig fra tidligere utgaver. Den nye utgaven er fargerik, og stoffet presenteres på en spennende måte. Men om boka skiller seg meget klart ut fra de 13 tidligere utgavene, er den laget over samme lest, og har tatt vare på fine tradisjoner. Fortsatt er Solørboka først og fremst ei årbok for lokal litteratur og historie. Det er Trysil-forlaget som har utgiveransvaret for Solørboka nå, etter en avtale som ble inngått med Solør Litterære Forum i fjor. Den kommer imidlertid fortsatt ut i Solørforlagets navn og med Solørforlagets ISBN-nummer. Thorbjørn Bakken i Trysil-forlaget er ny redaktør. Han synes det er meget interessant å arbeide med dette prosjektet fordi det i Solør er et så rikt litterært miljø. Mange dyktige bidragsytere med tilknytning til de tre kommunene har levert stoff til boka eller har kommet med tips og ideer. I tillegg er det laget reportasjer og intervjuer, og det er kjøpt inn både bilder og tegninger for å illustrere situasjoner som beskrives. Bakken vil særlig framheve tegneren Hilde Aaseth i Stange. Trysil-forlaget har nyttiggjort seg hennes streker i mange sammenhenger, og hun vil være en fast leverandør til Solørboka framover. Men hun er ikke den eneste illustratøren: Naturmaleren Kjell Strømsmoens akvarell til tekst av Sven R.Gjems er en pryd. Innholdet i Solørboka 2005 spenner vidt, fra Bjørn Frangs beretninger fra Finnskogen i gamle dager til Aase og Roar Moe som satser stort både ved Dæsbekken og på Grundsetmart'n. Her er dikt, fotografier og tegninger. Blant dem som har levert dikt, er 81 år gamle Amund Lindberget, som tidligere i år ble hedret med æresmedlemskap i Hedmark Forfatterlag. Bjørnar Sømoen tar oss med til Dan Andersson hjemtrakter, mens Britt Karin Larsen forteller livaktig om minner fra et danselokale. At Dagfinn Grønosets bestefar var fra Grue visste du kanskje ikke? Kanskje heller ikke at det var en Grue-mann som i sin tid eide garder der Trysil-forlaget i dag holder til? I Solørboka får du vite det meste om dette og mye mer. For eksempel: I bøkene bor din tvillingsjel (Sven R. Gjems om Sigrid Undset med mer...), Historien skriver vi sjøl (Merete Wiger), Ord og uttrykk fra Finnskogen (Tove Ulberget), Utopier, om grønne bølger og røde slagord (Terje Haugdal), Når krisen er størst er nøden nærmest, et tann-drama fra virkeligheten (Roy Enger). I år er det 10 år siden storflommen herjet i Solør, i det alt vesentlige i Åsnes og Grue. Dette markeres på behørig vis. Thorbjørn Bakken mener at selv om flomjubileet for lengst er nevnt i aviser og andre medier, så hører stoffet helt klart hjemme også i ei årbok, med tanke på ettertiden. Dessuten er noe av det som står i boka, skrevet ut fra andre innfallsvinkler enn de vi kjenner... Noe som er helt nytt, og foreløpig nærmest et eksperiment, er "Bok i boka". Bakerst i den nye Solørboka er det en illustrert artikkel som går over mange sider og utdyper et tema. Den er levert av Beate Østre Monge, og handler om barndomsminner som hennes tante Aase Østby, født Nyheim, (1925 - 1992) skrev ned. Hennes røtter er i Solør og andre steder i sørfylket.

Serien Blålys gir unge lesere spennende kriminalmysterier å løse, der Hanne Kristin Rohde får brukt all sin erfaring og kunnskap fra mange år som etterforsker i politiet. Astrid skal på juleferie til farmors hjemby Brønnøysund i Nord-Norge. Der farmor egentlig bor når hun ikke flytter inn på Nordberg for å holde Astrids pappa litt i ørene. Selveste julenatten forsvinner et kors fra kirken i byen. En dyrebar skatt som allerede er reddet ut fra to kirkebranner. Farmor er opprørt. Det samme er alle andre på stedet. Da Astrid og farmor er ute og går tur, oppdager de at flere skulpturer er herjet med. Snart viser det seg at en rekke kunstverk er vandalisert rundt om i Nordland kulturpark. Den eller de som står bak ugjerningene, har lagt ut en kode. Astrid trygler pappa om å få invitere Yusuf nordover til dem i romjula. Snart dukker Yusuf opp og de to vennene er langt inni kodeknekking. Sammen med nye venner i Brønnøysund kommer de snart på sporet av noe høyst uventet.

Kurt Narvesen (f. 1948) er forfatter, gjendikter og oversetter. Han debuterte som lyriker i 1975 og er i dag en av våre fremste gjendiktere, med blant annet Walt Whitmans Gresstrå i to bind som siste utgivelse. Her foreligger hans samlede dikt. Karriere I De andre - Corso Ginsberg Pound Alf Larsen Gunnar Reiss-Andersen jeg arbeidet meg gjennom dem som gjennom enorme grafikkbiennaler hvor skjeggete vakter innbød til tyveri hvor opphavsmennene selv gren i krokene vel vitende hvem de var Ja jeg kom skjelvende ut av hver avdeling sto på fortauet prøvde å tømme lommene for alt jeg hadde ribbet med meg det lyktes dårlig noe hengte seg i ørene mine noe krøp opp i støvelskaftene noe satt meg i halsen Jeg gikk hjem og tenkte over saken lenger enn godt var tenkte jeg imens døde Pound i Venezia jeg gikk ut for å delta i sørgetoget men det var bare meg der og jeg visste jeg måtte få tatt dette svennebrevet så fort som mulig jeg begynte å gå i sandaler festet ørene til Bachs toccata og fuge og arbeidet ellers så godt jeg kunne Så her er jeg jeg vakler enda ser meg omkring: det er ikke så farlig nå i noen avdelinger plystrer jeg for å holde motet oppe i andre er jeg ubekymret konverserer med krokene kollegialt muntert og går min vei med en sigar mellom leppene

Hvis jeg bare venter lenge nok er en kjærlighetshistorie på flere måter, men mest av alt handler den om kjærlighet til seg selv. Amanda har nylig fylt 15 år, da hennes første kjærlighet ikke lengre kan være kjæresten hennes. Etter et år med sorg og håp om hverandre, gir hun forholdet en siste sjanse. Hun åpner seg opp, men han står på sitt. Det er slutt. En dag blir kjærlighetssorgen for vond å holde ut, og Amanda kaster opp middagen for første gang. Hun skulle bare gjøre det for en liten periode, til lårene hadde blitt smalere og magen litt flatere. Når hun etter hvert forsøker å slutte, viser det seg at det ikke var så lett som hun hadde tenkt. Basert på hendelser i sitt eget liv, binder forfatteren sammen en dagsaktuell, viktig og inspirerende historie. Hun setter fokus på en psykisk lidelse som er vanligere enn man skulle tro, men som likevel ofte er forbundet med skam og en myte om at man aldri kan bli frisk. Det vil Amanda Lund gjøre noe med. «Å lese denne boken tar meg tilbake til tiden som ung, og hvor vondt det var å føle at ingen så meg. Samtidig gir den håp og kraft til ønsket om å få det bedre, og viser hvordan sårbarheten som en gang gjorde så vondt kan bli en styrke til å hjelpe både andre og seg selv.» - ELIN HEITMANN, ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser #ikkevent

Marte har forlatt overfallsmannen livløs i veikanten. Overbevist om at hun vil bli satt i fengsel og henrettet, velger hun nærmeste utvei - flukt. Planen er å reise til Christiania og skaffe seg post som guvernante, men først må hun komme seg til Bodø. Karoline er fra seg av frykt da hun oppdager at søsteren er borte. Hun må holde det hemmelig for moren, som ikke vil tåle en slik påkjenning, og tyr til kjæresten sin for å finne råd. "Stille hektet Marte haspen av døra til vedskjulet og åpnet den så sakte at knirkingen knapt var hørbar. Noen tomme striesekker var gode å ha. Hun rigget seg til bak en stabel med ved. Hun var så fryktelig trøtt! Hun måtte hvile. Kanskje forsøke å sove litt, så hun fikk krefter til å fortsette. Hun hadde liten tid, før hun måtte gi seg videre. Innen kvelden kom, burde hun være langt unna. Hun skulle aldri komme tilbake hit, visste hun."