I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J.J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener. Gjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig. Biesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget. Norsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen) Gert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia. Han er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA. Biesta har tilbakelagt mange utgivelser innen pedagogisk filosofi samt teori og filosofi om forskning på pedagogikk og samfunn, og er spesielt interessert i spørsmål knyttet til demokrati og demokratisering. Nyere bøker er Beyond Learning: Democratic Education for a Human Future (Paradigm Publishers 2006), i 2008 tildelt kritikerprisen (Critics' Choice Book Award) fra American Educational Studies Association, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (2010), Jacques Rancière: Education, truth, emancipation (sammen med Charles Bingham, Continuum 2010, i 2011 tildelt prisen «AERA Division B Outstanding Book Award»), og Learning Democracy in School and Society (Sense Publishers 2011). The Beautiful Risk of Education ble utgitt på engelsk i 2014 hos Paradigm Publishers og fikk samme år prisen «AERA Division B Outstanding Book Award».

Pedagogisk utdanning vektlegger profesjonalisering og praksisinnretning, forskning på egen praksis, forskningsforankring i både teoretisk og praktisk virksomhet og samhandling mellom blant annet praktikere, fagpedagoger og forskere. Boken tar med dette sikte på å bidra til forståelse av pedagogikk som praksisfelt, teorifelt og forskningsfelt og deres relasjoner, samt danne et grunnlag for opparbeidelse av en spesifikk kompetanse som basis for å handle, tenke og forske på en pedagogisk begrunnet måte. Som forutsetning for dette presenteres en trekantmodell med tre grunnleggende kunnskapsformer for pedagogikk: pedagogisk handling, pedagogikk og pedagogikkvitenskap. I trekantmodellen bygges pedagogikkvitenskap opp med vitenskapelige strukturer som premissgrunnlag for utarbeidelse av pedagogisk kunnskap, fremfor politiske grunnstrukturer. De tre kunnskapsformene presenteres systematisk i hver sin del av boken. Fortellinger fra praksis tjener som tillegg til teorikapitlene og strekker seg fra barnehage til små-, mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og helt opp til videregående skole. Herner Sæverot er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen hvor han er vitenskapelig leder for forskningsgruppen PedLab. Han er utdannet allmennlærer og har dr.philos.-graden i pedagogikk. Han har mangeårig erfaring som allmennlærer og klassestyrer i grunnskolen og har publisert mange vitenskapelige artikler og bøker, både nasjonalt og internasjonalt. Sæverot er sjefredaktør for tidsskriftet Nordic Studies in Education.

Den russisk-amerikanske forfatteren og entomologen Vladimir Nabokov (1899-1977) er særlig kjent for romanen Lolita (1955). Resepsjonen av denne romanen har så langt oversett den pedagogiske tematikken. Nabokov, moral og pedagogikk argumenterer imidlertid for at Lolita, og andre romaner av Nabokov, har pedagogisk relevans og at denne utvalgte litteraturen kan lære oss noe om oppdragelse og danning som den pedagogiske teorien enten abstraherer og fremmedgjør eller helt og holdent overser.

Bildung og Gud søker å forstå det tyske begrepet Bildung på en annerledes måte enn det som er tradisjonelt. Essayet dreier perspektivet bort fra både kultivering, hvor subjektet skal forholde seg til kulturen, fortrinnsvis på en kritisk måte, og identitetsutvikling. Derimot dreier Bildung seg i dette essayet om etikk. Bildung og Gud går historisk til verks, og innleder med en gjennomgang av den tyske tradisjonen for Bildung, med Goethe og Hegel i spissen. Dernest går essayet inn på to viktige vendinger innen den vestlige filosofitradisjonen. Først ut er Kierkegaard, som bygger mye av sin kritikk på Hegel. Dernest trekkes Levinas inn i diskusjonen. Kierkegaards og Levinas' hovedproblem kan oppsummeres gjennom følgende spørsmål: Hvordan etablere en etikk som går utover essens og allmenngyldighet? Hvordan skal vi komme oss ut av en etikk som er basert på system? Det er i dette lyset at Gud blir en viktig kategori. Videre blir Gud et grunnlag for kjærlighetens gjerninger, ansvar og rettferdighet. I denne sammenhengen prøver Bildung og Gud å besvare en rekke spørsmål. Hvilken rolle spiller Gud i forhold til ansvar og rettferdighet? Hvordan kan vi assosiere Gud med Bildung? I siste avsnitt rettes en kritikk mot vårt velferdssamfunn, fordi det baserer sine etiske verdier på fornuft og rasjonalisme. Kort sagt kan velferdssamfunnet ha vendt ryggen til Gud.

Indirekte kommunikasjon og pedagogikk argumenterer for at humor, bedrag, forførelse og andre indirekte kommunikasjonsformer kan være pedagogisk fruktbare med hensyn til områder som ikke har faste svar, eksempelvis eksistensielle og etiske forhold. Et av argumentene i boken tilsier at indirekte kommunikasjon kan føre til at elevene åpner seg mot nye og annerledes eksistensmåter. Videre har den indirekte kommunikasjonsformen den fordelen at den unngår enhver form for moralisering, som gjerne reduserer elevene til tjenere av en forutbestemt fornuft. Derimot åpner den indirekte kommunikasjonen for selvstendige valg, hvor hver enkelt mottaker eller elev gis medinnflytelse i forhold til sitt eget liv. Derfor argumenterer Indirekte kommunikasjon og pedagogikk for at lærere til tider må kommunisere på indirekte vis, i stedet for å fremstå som moraliserende. Indirekte kommunikasjon og pedagogikk går også nærmere inn på at en feilaktig bruk av indirekte kommunikasjon kan såre elevene enormt. For at denne kommunikasjonsformen skal være oppbyggelig med hensyn til elevenes liv, må den brukes på en tillitsfull og vennlig måte.

«L.M. Heimdal var i tjueårene da hun ble funnet livløs i nærheten av et telt et sted på Vestlandet. Hun holdt rundt en eske med begge armene som om noen hadde plassert den der. På lokket av esken sto det 'Dødspolstret liv', og oppi esken lå diktene til denne diktsamlingen.» Dette er et utdrag fra forordet som tyder på at vi har å gjøre med en intrikat lyrisk fortelling. Gjennom diktene avdekkes hemmeligheter i en kontrastfull tilværelse - hvor humor og alvor, mystikk og klarhet, liv og død, beskyttelse og sårbarhet griper inn i hverandre.

Fagfornyinga legg vekt på læring for ei framtid som endrar seg raskt. Djupnelæring og utvikling av dømekraft står sentralt, og både kjende og ukjende situasjonar må inn i undervisninga. Det gjer at eit nytt spørsmål dukkar opp i læringssamanheng: Er det mogleg å lære og trene på noko som enno ikkje er kjent? Å fange augeblikk, improvisere, bevisstgjere eigne erfaringar og bruke oppdukkande situasjonar som potensial for læring i undervisninga er måtar å gjere dette på, og i denne boka er det mange døme på at uføreseielege hendingar kan vere ei kjelde til nye læringsprosessar. Forfattarane drøftar også korleis ein pedagogisk kan møte eksistensielle truslar som truar livskvaliteten og fridommen vår, til dømes krig, pandemiar, klimaendringar og alvorlege forvrengingar av sanninga. Det handlar om å skape eit trygt læringsmiljø i ei uføreseieleg verd. Eit hovudpoeng i denne boka er at ein lærar som har ein beredskap på førehand, vil kunne takle ukjende situasjonar betre enn ein lærar som ikkje har ein beredskapsplan for uføreseielege situasjonar. HERNER SÆVEROT er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Han er utdanna allmennlærar og har undervisningserfaring frå grunnskulen, i lærarutdanninga og i profesjonsretta pedagogikk. GLENN-EGIL TORGERSEN er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han har doktorgrad i psykologi frå NTNU. Han er utdanna allmennlærar og har undervisningserfaring frå grunnskulen, i lærarutdanninga og i profesjonsretta pedagogikk.

In recent decades, a growing body of educational scholarship has called into question deeply embedded assumptions about the nature, value and consequences of reason. Education and the Limits of Reason extends this critical conversation, arguing that in seeking to investigate the meaning and significance of reason in human lives, sources other than non-fiction educational or philosophical texts can be helpful.Drawing on the work of Dostoevsky, Tolstoy and Nabokov, the authors demonstrate that literature can allow us to see how reason is understood and expressed, contested and compromised - by distinctive individuals, under particular circumstances, in complex and varied relations with others. Novels, plays and short stories can take us into the workings of a rational or irrational mind and show how the inner world of cognitive activity is shaped by external events. Perhaps most importantly, literature can prompt us to ask searching questions of ourselves; it can unsettle and disturb, and in so doing can make an important contribution to our educational formation.An original and thought provoking work, Education and the Limits of Reason offers a fresh perspective on classic texts by Dostoevsky, Tolstoy and Nabokov, and encourages readers to reconsider conventional views of teaching and learning. This book will appeal to a wide range of academics, researchers and postgraduate students in the fields of education, literature and philosophy.

In recent decades, a growing body of educational scholarship has called into question deeply embedded assumptions about the nature, value and consequences of reason. Education and the Limits of Reason extends this critical conversation, arguing that in seeking to investigate the meaning and significance of reason in human lives, sources other than non-fiction educational or philosophical texts can be helpful.Drawing on the work of Dostoevsky, Tolstoy and Nabokov, the authors demonstrate that literature can allow us to see how reason is understood and expressed, contested and compromised - by distinctive individuals, under particular circumstances, in complex and varied relations with others. Novels, plays and short stories can take us into the workings of a rational or irrational mind and show how the inner world of cognitive activity is shaped by external events. Perhaps most importantly, literature can prompt us to ask searching questions of ourselves; it can unsettle and disturb, and in so doing can make an important contribution to our educational formation.An original and thought provoking work, Education and the Limits of Reason offers a fresh perspective on classic texts by Dostoevsky, Tolstoy and Nabokov, and encourages readers to reconsider conventional views of teaching and learning. This book will appeal to a wide range of academics, researchers and postgraduate students in the fields of education, literature and philosophy.

Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare. En pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres. Hvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon. Hvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis. Bokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.

Det sies at vi lever i en tid preget av mangfold og forandring. På mange måter er dette en rimelig beskrivelse av tiden vi lever i. Samtidig er en slik forståelse av vår samfunnsmessige og kulturelle situasjon ikke helt dekkende. Parallelt med raske endringer og økende mangfold synes det å være etablert et statisk enfold hvor en type teknisk-økonomisk rasjonalitet legger en klam hånd over stadig fl ere livsområder. Under dette regimet forstås "nytte" stort sett som "matnytte". Det er behov for en fornyet kritikk av den snevre nyttetenkningens herredømme. Denne bokens prosjekt er imidlertid ikke å grave seg ned i velkjente skyttergraver. Tvert imot. Ved å utfordre den snevre nyttetenkningens nytte på høyst mangfoldig vis, og med utgangspunkt i ulike fag- og forskningstradisjoner innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, bidrar forfatterne i denne boken konstruktivt til en debatt om verdien av "det unyttige". Redaktør av boken er Øivind Varkøy. Bidragsytere er Dag Østerberg, Einar Øverenget, Sigrid Røyseng, Pål Veiden, Bernt Gustavsson, Herner Sæverot, Gunnar Breivik, Gunn Engelsrud/Øyvind Førland Standal, Håkon Bleken, Gjertrud Pedersen, Magnus Andersson, Olaf Eggestad og Arnfinn Haram.

While existential issues perhaps concern people the most, today’s education is not as preoccupied with such issues. Instead, education is becoming more uniform and streamlined; more and more one-sidedly directed towards what is useful. The purpose of this book is to focus on education’s existential dimension. Such a focus requires at least three things. Firstly, we need to justify why it is necessary to reconnect with existentialism in education. Secondly, we need to undergo an examination of the quality of existential education, so that we can have a basis as to what kind of educational interests teachers should have. Thirdly, we need to gain knowledge about how teachers may teach in light of existential matters. However, to teach in light of existence is highly paradoxical in that existence cannot be forced on someone, but is rather a subjective matter. Teaching which is non-ironical or too direct can thus be very problematic concerning existential issues. The reason being that there is no objective truth in terms of existence. There is only a matter of subjective or existential truth, which is only true for the single individual. Therefore, the book suggests that the approach teachers’ take must be discrete and indirect so as to create room for students to take responsibility for their subjective truth. Such an indirect pedagogy is not a programme, but rather a form of existential education. The overall aim of the book is, by way of introducing and developing the concept of indirect pedagogy, to extend and reinvent the language of teaching.

Mitt liv har varit en resa från ett utanförskap till någon som blivit välkomnad in. Den här boken är en berättelse om den resan. I den här boken som kanske är en sorts självbiografi finns 30 år av bilder och texter från ett liv med böcker, scenföreställningar, filmer, tv-serier och en oavbruten offentlighet. De allra flesta bilderna är tagna av fotografen Stellan Herner. I 30 år har vi varit ett sorts par. I den här boken visar han vad han såg. I mina första shower hade jag alltid med mig en väska eller ryggsäck in på scenen. Som om jag inte tillhörde utan bara råkat passera förbi och inte skulle stanna. Som en tillfällig gäst. Bara på besök.

From rough frontier soldier to capable politician, Alexander Oswald Brodie earned a reputation as a solid, honorable character in American history. Brodie's most noteworthy claim to fame was his service as a Rough Rider alongside future president Theodore Roosevelt, who considered Brodie a lifelong friend. He later delved into politics, governing Arizona as it transformed from a lawless peripheral territory to the forty-eighth state in the Union. The stories of Brodie's personal life, from the tragic deaths of his young wife and daughter, to the happiness he found later on, take shape to make this a biography that authentically illustrates how Brodie became the man he was. By interweaving personal history with the greater story of national heritage, biographer Charles Herner crafts a tale that is both relevant and intriguing.For any historian interested in the evolution of the American West, Brodie's story will give a personal account of some of the region's most important episodes. As a young man, Alexander Brodie spent time at various forts throughout the West, responding to the demands of each different region. He later settled in Arizona, which he adopted as his homeland. He initiated the formation of the first cavalry troop that rode with Theodore Roosevelt that became known as the Rough Riders, sparking a beneficial friendship with the future president. Later, as governor of Arizona, Brodie managed the territory's unruly political system, earning the respect of comrades and opponents.Teacher and historian Charles Herner describes the life and accomplishments of Alexander Brodie, an intriguing figure whose accomplishments merit a careful study. Herner guides his reader through this man's life, highlighting not only the most historically noteworthy events, but also those formative moments that shaped Brodie's character.

Markedskommunikasjon er i en lang rekke internasjonale fagbøker den første norske siden Helgesen utkom med sin siste utgave i 2004. Markedskommunikasjon som fagfelt og som profesjon er i en endringstid. Digital teknologi og nye mediekanaler åpner for spennende, kreative budskap i nye mediekanaler og i nye situasjoner, men gjør det også mer krevende å holde oversikten. Til tross for mange endringer er det imidlertid veldig mye som ikke er endret. Målet med markedskommunikasjon er å oppnå effekter. Alle disse effektene, enten det er kjennskap, kunnskap, holdninger eller atferd, kan kun oppnås gjennom å påvirke mennesker, eller deres hjerner. Og disse hjernene har ikke endret seg på grunn av vår tids digitale transformasjon. De er et produkt av millioner av år med evolusjon, og de siste 10 15 årene er i det perspektivet bare en liten «dråpe i havet». Markedskommunikasjon balanserer disse to, tilsynelatende motstridende, trekkene ved markedskommunikasjon. Forfatterne gir i denne boken et oppdatert bilde av markedskommunikasjon, samtidig som de lengre linjene trekkes: - Om hvordan og hvorfor markedskommunikasjon virker. - Ved å gi deg teoretisk og analytisk innsikt til å tolke muligheter i markedskommunikasjon, både i dag og i de nærmeste årene. - Gjennom avveiingen mellom hva som er teoretisk etablert, testet og anerkjent i akademisk forskning, og hva som er teknologisk mulig i praksisfeltet. Mange lærebøker i markedskommunikasjon handler like mye om markedsføring og forbrukeratferd og/eller om merkevareledelse, som om markedskommunikasjon. Denne boken handler kun om markedskommunikasjon, med unntak av noe forbrukeratferd og generell markedsføring for pedagogisk å kunne klargjøre poenger. Denne boken henvender seg til alle som studerer, jobber med eller er interessert i markedskommunikasjon. Lars Erling Olsen er professor i markedsføring og instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Adrian Peretz er førsteamanuensis og faglig studieleder for bachelorstudiet i markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.

Hva er egentlig feminisme? Hva er feminismens rolle i dag? Hva vil det si å være feminist? Alle feminister ønsker likestilling mellom kjønnene, men de er ikke nødvendigvis enige i spørsmål om hijab, likelønn, porno og permisjon. «hva er FEMINISME» er en oversiktlig, kritisk og engasjerende introduksjon til et mangfoldig fenomen. Forfatteren viser hvordan kjønnsurettferdighet arter seg og hvordan feminister forklarer den. Hun tar for seg de viktigste feministiske retningene og diskuterer dem i lys av aktuelle politiske tema. Feminismen har revolusjonert kvinners stilling i moderne demokratier, men mange kamper gjenstår. Hvordan skal fremtidens feminister lykkes? Cathrine Holst staker ut veier videre. Denne 2. utgaven av boken er oppdatert og inneholder blant annet en diskusjon av feminismens fjerde bølge. Kan vi egentlig snakke om en fjerde bølge? Fra noen anmeldelsene av 1. utgave: «Det er blitt ei imponerende bok der Holst med letthet og språklig klarhet trekker leseren med seg gjennom historisk utvikling, teoretiske begreper og politisk debatt.» Terje A. Olsen, Tidsskrift for kjønnsforskning «Holst har levert en gjennomtenkt, velskrevet og overbevisende historie om hvorfor det ble som det ble. Den er (...) til å bli klok av.» Helga Hernes, Sosiologisk tidsskrift «Holst lykkes langt på vei å fremstille feminismen og kvinnebevegelsen som noe uensartet og mangslungent (...) hva er FEMINISME er etter min oppfatning en leseverdig og nødvendig bok.» Siri Øyslebø Sørensen, Tidsskrift for samfunnsforskning «Allerede i åpningskapitlet `Kjønnsanalyse¿, tar Holst leseren med på en tankevekkende rundreise i statistikkens verden, et briljant bevis på at kvinner i kjølvannet av 1970-årene har erobret nye intellektuelle områder, og i dag kan tilby viten vi gjerne skulle hatt for 40 år siden. Dette gjelder for så vidt hele den korte, gjennomtenkte og balanserte fremstillingen.» IdaLou Larsen, Prosa «For dem som er sultne på kunnskap om hva feminisme er, er Holsts bok en praktisk og forståelig innføring. For dem som kan mer, er den en nyttig oversikt over historien og de siste årenes feministiske strømninger og viktige debatter.» Kaia Storvik, Dagsavisen «Dette er moderne feministisk historiefortelling.» Martine Aurdal, Dagbladet «Cathrine Holst (...) skriver lett, godt og klokt om hva feminisme er, har vært og kan være i fremtiden. Og hun får sagt utrolig mye på rundt 150 sider.» Hilde Bondevik, Salongen.no «På elegant vis klarer hun å både gi et bredt bilde og å ta et tydelig standpunkt. Hun viser hvordan man kan argumentere for og imot de fleste satte synspunkter, men glir på ingen måte ut i relativisme.» Julie Eliassen Brannfjell, Bokmerker.org «Holst (...) viser kor fruktbart det kan vere å vere skulert i begge disiplinane (sosiologi og filosofi), og å vite at dei er ulike. Resultatet er ein udogmatisk presentasjon av kva feminisme kan vere.» Oddgeir Osland, Forskerforum «Forfatteren lykkes langt på vei i å gi et oversiktlig bilde av hvor kompleks og sammensatt feminismen er.» Miriam Lund Knapstad, Aftenposten «Bokas styrke er blant annet viljen til å koble teori og praksis tett sammen i omtalen av aktuelle saker.» Susanne Christensen, Klassekampen

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist