Boken inneholder mer enn 200 gamle og nye norske dikt og regler - fra Henrik Wergeland til Arild Nyquist.

Fosse i dialog med Wergelands dikt Då Jon Fosse i 2011 flytta inn i Grotten hadde han ikkje lese meir av Henrik Wergeland enn litteraturintesserte nordmenn flest. Han gjekk i gang med å lese meir både om og av den tidlegare Grottebuaren. Fosse vart imponert over kor uhorveleg mykje Wergeland hadde skrive og feste seg særleg ved lyrikken hans. Fosse las og noterte sitat og anna i margen attmed dikta til Wergeland. Desse notata er utgangspunktet for denne samlinga. Jon Fosse har skrive eigne dikt ut frå det han har teke med seg frå Wergelands lyrikk. Dette er skrift over skrift. Det er noko frå Wergeland i alle dikta som her er samla, hulter til bulter, frå fleire dikt i eitt dikt, mykje i eit dikt, lite eller nesten ingenting i eit anna.

Camilla Collett (1813-1895) har ofte blitt stående i skyggen av mennene i sin egen samtid. Men hun var ikke bare lillesøsteren til Henrik Wergeland og hennes liv ble ikke alene preget av den ulykkelige forelskelsen i Johann Sebastian Welhaven. Collett var fremfor alt Norges første feminist. I Camilla - Norges første feminist gir Kristin Ørjasæter en bred presentasjon av Colletts forfatterskap og hennes samtid, og trekker linjer fra Collett til våre dagers feminisme. Ved å gi en fremstilling av Camilla Collett ønsker forfatteren å gi et bilde av den tiden hvor kvinnesaken vokste frem. De temaene som Camilla Collett var opptatt av, speilte hennes forhold til den europeiske debatten som foregikk på 1800-tallet. Og den formen for kvinnesak hun utviklet, viser hvilke muligheter kvinnene hadde og hvilke midler de kunne ta i bruk for å bli hørt offentlig. Det kan synes som et paradoks at kvinnene i dag tyr til de samme midlene, selv om deres tilgang til offentligheten er mye mer opplagt enn den gang. Det er Colletts feminisme som står i fokus av Ørjasæters bok, og med engasjement og refleksjon overbeviser forfatteren oss om at den fortsatt er aktuell. Anmeldelser"Så god er denne analysen av de enkelte verkene at leseren sitter igjen med en kvinneskikkelse av de sjeldne i norsk litteratur." Jon Terje Grønli, Gjengangeren Les hele anmeldelsen "Kristin Ørjasæter har skrevet en tilgjengelig og oversiktlig introduksjon til Camilla Collets samlede forfatterskap" Benedicte Treider, Aftenposten Les hele anmeldelsen

bli med på en annerledes tur gjennom Oslos gater med forfatter Erik Fosnes Hansen som litterær veiviser. Han tar oss med i sporene etter Hamsun, Undset, Saabye Christensen, Kjærstad og andre forfattere som har elsket og hatet byen, og som har beskrevet den i romaner, skuespill og dikt. Oslo-folk snakker gjerne om omgiv elsene når de skal berømme sin egen by; de fremhever Marka og fjorden. Fosnes Hansen vil heller skrive om det urbane Oslo. Han leter etter skatter på Vår Frelsers gravlund, han besøker Oskar Braatens østkant, han følger Johan Borgens Lillelord fra Skillebekk til Grünerløkka, han støter ustanselig på Henrik Wergeland, og finner nye litterære helter i Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei. Og hvem var nå egentlig Tante Ulrikke? Denne boken gir deg et nytt blikk på den lille storbyen, og inspirerer både til byvandring og til lesning.

«Skabelsen, Mennesket og Messias» er den unge teologen Henrik Wergelands grensesprengende forsøk - på vers - på å vise hvordan menneskene ble skapt, hvordan de har levd sitt liv på jorda og hvordan Jesus gjennom sin død vinner over prester og tyranner slik at menneskene kan leve i samsvar med den åndskraft som tok bolig i dem da det første mennesket ble skapt. Her er hva andre har sagt om dette storverket i norsk litteratur: «Det eneste som er naaet du i videre kredse, er ryktet om, at det skal være et ulæseligt uhyre af et arbeide, og hvad man kjender af det, er hovedsagelig de smagløsheder og absurditeter, som Welhaven i sin tid plukkede du og serverede under sin polemikk med forfatteren. Neppe har nogen anden folkekjær digters hovedværk oplevet en mærkeligere skjæbne.» Hans Jæger i Illustreret norsk litteraturhistorie, bind II, 1896 «'Et Verdensdigt': navnet er ikke for stort for verket. At det indeholder naturens og menneskehetens historie, er endda ikke avgjørende, det kunde blit det tillærte, utsat paa verslinjer. Men det blev noget andet og mer, digteren har oplevet sit emne. Han er ufærdig, umoden om man vil; men han har iagttat eller ant - i den yttre verden og menneskesindet - mer end de fleste 'modne'; der findes ikke i hele hans forfatterskap, og knapt nok i den norske litteratur, et verk som spænder saa vidt og fanger saa meget ind som 'Skabelsen, Mennesket og Messias'.» Fredrik Paasche i Norges litteratur, bind III, 1923 «Alle som har skrevet om «Skabelsen, Mennesket og Messias» har vært enige om at det er første del, «Skabelsen», som rager høyeste som diktning. Her er det mest fantasi, mest bildesyner, mest språklig kraft. Men det er å gjøre vold mot verkets helhet å neglisjere det politiske opprørsstoffet i «Mennesket». Her konkretiseres åndens søken mot sitt opphav - Gud - i folkenes kamp for sosial og politisk frihet. Å isolere «Skabelsen» fra resten verket er å ufarliggjøre det.» Willy Dahl i Norges litteratur, bind I, 1981

Henrik Wergelands liv (1808.1845) hører utvilsomt til blant de mest fantastiske som er levd på norsk jord. Kun 37 år gammel rakk han å bli, og likevel virker det som mannen må ha levd en evighet. Det rommet møter med mennesker fra alle sjikt av datidens samfunn: tjenestekvinnen Eventyr-Sara med to neser av tre . en til hverdags, den andre til helg; omstreifere som keiser Doff eller jomfru Maria Catharina von Kolbrandt; barndomsvennen og bondesønnen Hans Tønsager; studievenner og svirebrødre; erkerivaler som Welhaven eller prokurator Praem; den ulykkelige forelskelsen Hulda Malthe; det forunderlige forholdet til kong Carl Johan . og mange, mange flere.Like fascinerende er det å få innblikk i alt Wergeland rakk å engasjere seg i utenom diktningen: folkeopplysning, bondestorting, sedelighet, språkdebatt, folkemusikk og -kultur, jødesak, Christianias fattigkvarterer, forholdet til kongehus og regjering . og mye mer. Ettertiden har i stor grad levd med et idealisert bilde av Wergeland. Han er i den grad nasjonalhelt at han blir borte for oss som menneske. Yngvar Ustvedt gir i denne boken et mer nyansert og sannferdig bilde av mannen og dikteren. Stor vekt er lagt på å skildre Wergelands samtid så realistisk som mulig, og Ustvedt er spesielt opptatt av å forstå Wergeland i lys av hans familie. Mye nytt stoff som bryter med det idealiserte bildet, blir presentert . ikke for å sverte ham eller gjøre ham mindre, men men tvert om for å gjøre ham mer levende og nær.Ustvedt makter i denne biografien å samle Wergelands historie til en svært levende og engasjerende beretning, uten at det på noen måte går på bekostning av detaljrikdom og etterrettelighet. . Jeg vet ingen bedre ros å gi enn at dette er en biografi i den solide, angelsaksiske tradisjon: grundig dokumentert, forstandig illustrert, avveiet i vurderingene, godt skrevet på et rikt, variert og levende norsk .... Per Egil Hegge, Aftenposten

Utgått bibliotekbok i god stand

Boka er en oppfølger til boka "Slipp meg" (2006), og tar for seg Wergelands liv og diktning. Del 1 tar for seg Wergelands liv fra fødsel til død. Del 2 inneholder et utvalg av Wergelands egne dikt. Del 3 er bygd opp som et leksikon med oppslagsord som forklarer og utdyper vanskelige ord og begreper knyttet til Wergelands tid, liv og diktning.

En gate er en gate. Men en gate er også alltid en hel verden. Alle husene, hver med sin historie. Menneskene som flytter inn, bryter opp eller blir værende. Byen og virkeligheten rundt, som på forskjellig vis fletter seg inn og ut av gatens liv opp gjennom historien. I sin nye bok har Bodil Stenseth for første gang på norsk skrevet historien om en gate, i all sin rikdom - og lar oss på den måten møte historien om Oslo og om det moderne Norge på en helt ny måte. I dag er Wergelandsveien en av Oslos paradegater, med nøkkelbeliggenhet ved Slottsparken og noen av byens mest kjente bygg - som Kunstnernes Hus, Litteraturhuset og Grotten - på adresselisten. I boken tar Stenseth oss med tilbake til begynnelsen, da området ved Wergelandsveien ennå bare var noen spredte småhus et godt stykke utenfor sentrum. Hun viser hvordan det moderne Oslo langsomt vokser fram, hvordan borgerskapet flytter inn og hvordan institusjonene etter hvert preger gaten. Underveis tar hun med oss inn i husene, banker på dørene og lar oss treffe enkeltmenneskene som på forskjellige tidpunkt har bodd i Wergelandsveien, fra Henrik Wergeland og Anne Cath. Vestly til den anonyme vaktmester Johansen på Kunstnernes Hus eller den mislykkede doktor Gunder Nilsen Kjølstad, som var overbevist om at han hadde oppfunnet en ortopedisk maskin som skulle helbrede mennesker som var blitt skjeve av for mye viljestyrke.

Dagne Groven Myhren: Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland (26. august 1995) Christian Fr. Borchgrevink: JA til alternativ medisin? (2. september 1995) Siri Sande: Norsk arkeologisk forskning i Hellas (9. september 1995) Anton Brøgger: Hvordan kan skader på arvestoffet være årsak til kreftsykdom? (16. september 1995) Harald Næss: Norges-arven i USA (23. september 1995) Ove Kr. Sundberg: Paul Hindemith og nazismen (7. oktober 1995) Roar Eide: Hjalmar Christensen - Forfatter, forsker, kulturkritiker (14. oktober 1995) Per Morten Kind: Barn som forskere (21. oktober 1995) Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad - Kulturvilje og kristentro (4. november 1995) Finn Jor: Søren Kierkegaard - Filosofi med livet som innsats (11. november 1995) Tor Brustad: Wilhelm Conrad Röntgen. 100 år siden hans store oppdagelse (18. november 1995) Reidar Huseby: Kulturbrevet 1945 - anerkjent ihjel? (2. desember 1995) Noralf Rye: Vann - en livsviktig, men truet ressurs (9. desember 1995) Jan Terje Faarlund: Grammatikk - ikkje berre pugg (16. desember 1995) Tore Rem: Charles Dickens' julefortellinger (23. desember 1995)

Boken inneholder mer enn 200 gamle og nye norske dikt og regler - fra Henrik Wergeland til Arild Nyquist.

Etter at Walt Wirherman begynte å bli kjent her i Norge ble han sammenliknet med Henrik Wergeland. De står hverandre nær i følelser og form. Begge var omstridt i levende live og etter. De er også like i sin historiske stilling. Der Wergeland sto i portalen inn i vår nyere historie, gjorde Wirherman dette i sitt lands litteratur. De to hovedbolkene i Amerikansk historie fram mot birgerkrigen hvor litteraturen blir blir båret av borgerklassen i de gamle bygdene på Østkysten. I tradisjon var de ennå europeere og de ville være det. Men Amerika skiftet karakter og blei sitt eget. Vilt, fantastisk, eventyrlig og rått.

Nestekjærlighet, glede, livsmot og undring fra Henrik Wergeland til Lillebjørn Nilsen -- den store boken om tro, håp og kjærlighet. Dette er en bok det er hyggelig å ta frem gang på gang, år etter år, for alle som har lyst til å ta vare på, formidle og videreføre våre tradisjoner, og som danner grunnlag for vår felles kulturarv og identitet. En perfekt gave til dåpsbarnet!Storslagen familiebok om de store merkedagene og høytidene kjent gjennom norsk kultur og tradisjon. Her er det lesestoff om jul og påske, om livets begynnelse, om barnedåp og om kjente helgener, de vakreste godnattsangene og dikt og salmer som er fine å synge med barn. Les om da Lillebror og Knerten var på juletrefest, om hvordan det var på påskedag i Bråkmakergata og om hvordan livene til kjente helgener som Lucia, Frans av Assissi, Jeanne d.Arc og St Nikolaus artet seg.I tillegg til Anne-Cath. Vestly og Astrid Lindgren er barnelitteraturens store forfattere som Torbjørn Egner, Alf Prøysen, Tove Jansson og Tor Åge Bringsværd representert. Her er også tekster av blant annet H.C. Andersen, Asbjørnsen og Moe, Selma Lagerlöf og Leo Tolstoj.

En praktutgave som samler vår rike lyrikktradisjon. Denne boken inneholder nærmere 2000 gamle og nye norske dikt og regler - fra Henrik Wergeland til Arild Nyquist. Hovedillustratør er Harald Nordberg.

Vakker gåvebok med kjende og kjære dikt om norsk natur «Inn i naturen» er ei samling med 101 vakre, rørande humoristiske og overraskande dikt frå norsk natur. Boka inneheld klassikarar frå Henrik Wergeland, Hans Børli og Halldis Moren Vesaas så vel som nyare dikt av poetar som Mona Høvring, Øyvind Rimbereid og Kjartan Hatløy. Vi følgjer naturen gjennom dei ulike årstidene, frå den grøne våren gjennom den varme sommaren og den raudgule hausten til den frosne vinteren. Julie Holdal Hansen og Eirik Vassenden har valt ut dikta. Vassenden skrive forord til boka.