Veien til interkulturell kompetanse er beregnet på alle som ønsker å kommunisere bedre, enten det er i arbeidslivet, i utdanningssammenheng eller privat. lnterkulturell kompetanse er nyttig nesten uansett hvem man kommuniserer med. Det er viktig å erkjenne at uavhengig av nasjonal bakgrunn og etnisk tilhørighet kan forskjeller i tankesett og kommunikasjonsstiler føre til misforståelser. Med utgangspunkt i fagfeltet interkulturell kommunikasjon viser forfatterne ved hjelp av eksempler, anekdoter og teori hvordan forskjellige faktorer kan påvirke kommunikasjonen mellom mennesker som tenker eller kommuniserer forskjellig. Boka gir med dette et godt grunnlag for å reflektere over kommunikasjon generelt og å videreutvikle egen interkulturell kompetanse. Magne Dypedahl og Henrik Bøhn er forskere og forelesere i interkulturell kommunikasjon og engelsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De har lang pedagogisk erfaring og er mye brukt som foredragsholdere om interkulturell kompetanse for en rekke forskjellige yrkesgrupper.

Veien til interkulturell kompetanse er beregnet på alle som ønsker å kommunisere bedre, både i yrkeslivet og privat. Med utgangspunkt i fagfeltet interkulturell kommunikasjon viser forfatterne gjennom eksempler, anekdoter og enkel teori hvordan forskjellige faktorer kan påvirke kommunikasjon mellom mennesker som har ulik bakgrunn. Boken gir et godt grunnlag for å reflektere over hvordan man kommuniserer, og for å utvikle interkulturell kompetanse. Slik kompetanse er etterspurt av ansatte i helsevesenet, politiet, forsvaret, barnehage- og skolesektoren, NAV, næringslivet og en rekke andre institusjoner og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Boken kan brukes i etterutdanning og som supplement til annen pensumlitteratur innenfor de fleste høyere utdanninger. Magne Dypedahl er førstelektor ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Henrik Bøhn er høyskolelektor ved Høgskolen i Østfold.

A Brief History of Foreign Language Teaching

Zum Jubilaumsjahr der Freien Volksbuhne (1889-1989) wird in dieser buhnengeschichtlichen Untersuchung ein Bogen von der Urauffuhrung, uber die Eroffnungsvorstellung des Vereins bis hin zu aktuellen Inszenierungen im AIDS-Zeitalter gespannt. Weitere Schwerpunkte dieser Chronik, der eine ausfuhrliche Einfuhrung in die Dramaturgie der -Gespenster- vorangeht, sind u.a. der jahrelange Zensurstreit, Max Reinhardts Eroffnung seiner -Kammerspiele- und die Ibsen-Rezeption im Dritten Reich. Dem Autor ist es gelungen, neue Informationen zu erhalten und Erkenntnisse zu verarbeiten, die bis heute noch in keiner Weise Eingang in die Ibsen-Literatur gefunden haben."

Dette er fortellingen om Henrik Angells liv. Det er et underlig liv og en underlig skjebne. Han er den tredje mannen på sokkel rundt Holmenkollbakken. De to andre er Fritjolf Nansen og Kong Olav. Hans innsats for skisporten står ikke tilbake for de to andres. Men det er glemt. Han var offiser, og forsvarssaken var hans lidenskap. Like sterkt som han brant for de små undertrykte folkene på Balkan, i Slesvig og Alsac, hatet han Tyskland. Som deprimert ung mann kjøpte han seg en velociped og syklet til Monte Carlo og tilbake. Tyngst var det å komme til Moss. Han hadde ikke syklet før.Han er vår ukjente skipioner. Han var først over Hardangervidda, før Nansens mer berømte tur. Men han fikk ikke bli med Nansen over Grønland. Han innførte skisporten i Frankrike og Montenegro. Hos det lille Balkan-folket er han fortsatt helt. Emblemet til den nasjonale skiforeningen er et bilde av ham. Han er vårt første IOC-medlem.I en alder av 57 år vervet han seg til Fremmedlegionen for å sloss mot tyskerne i 1. verdenskrig. Som takk fikk han sparken som oberst og regimentssjef. Han var med ved Verdun og senere i borgerkrigen i Nord-Russland. Der ble han lemlestet. På slutten av livet samarbeidet han med Fritz Wedel Jarlsberg for å etablere en norsk koloni i Marokko. Det mislyktes.Dette er en bok om en turbulent og merkelig skjebne, med uventede brudd og kast, alltid midt i historien, omgitt av konger og statsministere, skiløpere og bønder. Av de tre mennene i Holmenkollen er det han som er glemt, i Norge, men han er husket ute. Han forsvarer sin plass.

Denne boka handler om Henrik Ibsens forhold til sin familie og til fødebyen Skien, med vekt på hans barndom og oppvekst. Det har vært en gjengs oppfatning at det var synd på Henrik Ibsen i barndommen. Dikterens far var angivelig en alkoholiker som hadde et konfliktfylt forhold til eldstesønnen. Det hevdes også at faren mistet familieformuen fordi han drakk og sløste med penger. Og da pengene forsvant, måtte de flytte til et falleferdig småbruk langt utenfor byen hvor de ble tvunget til å leve som fattige bønder. Fallet nedover den sosiale rangstigen gjorde faren enda mer tørst og hissig, og lille Henrik skammet seg over farens karakterløshet. Jørgen Haave har en alternativ forklaring på Henriks anstrengte forhold til familien. Familien Ibsens fallitt skyldtes ikke fyll og sløseri, men kan forklares med fremveksten av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905. I tillegg står historiene til menneskene som kjente Henrik Ibsen i barndommen, i strid med forestillingen om det stakkars, utstøtte barnet. De forteller om en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet, og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse.

Formålet med boken er å gi bedriftsledere, styrerepresentanter, banker, kreditorutvalg, advokater, revisorer m.fl. bedre innsikt i hvordan man kan etablere beredskap mot kriser og hvordan en krise bør håndteres når den oppstår. Forfatterne ønsker å bidra til at gjeldsforhandlinger og konkurser kan bli betraktet som positive virkemidler i arbeidet med å reetablere bedrifter.

Privilegerede stadsmusikanter kendes i Europa fra det 13. til det 19. århundrede, hvor de havde en vigtig funktion i musiklivet. Bogen giver den første dybtgående skildring af stadsmusikantvæsenet i Danmark, der fik sine grundlæggende impulser fra Tyskland, men udviklede tydelige særtræk i den enevældige periode. I tidsrummet 1660-1800 havde Danmark næsten 30 kongeligt priviligerede stadsmusikantembeder med eneret på at spille for borgere og bønder.<br>Bogen beskriver stadsmusikanternes hverdag og sociale forhold. Den skildrer deres opfattelse, deres instrumenter, repertoire, kompositioner og kunst. Også konkurrenterne, der "gik dem i næringen", belyses. Forfatteren konkluderer, at stadsmusikanterne havde en nøglerolle som formidlere mellem udlandet og Danmark samt mellem land og by. De bidrog til at inddrage Danmark i en fælles europæisk musikkultur.<br><br>Afhandlingen har regional interesse, idet den rummer oplysninger om alle de 30 købstæder i kongeriget, der i perioden 1660-1800 havde kongeligt privilegerede stadsmusikantembeder med eneret på at spille for borgere og bønder. Bilagsdelen rummer fortegnelser over musikere, spilledistrikter, musikinstrumenter, noder m.m. samt giver eksempler på alle vigtige kildetyper. Sammen med udførlige registre bevirker det, at bogen ud over at fremdrage meget nyt stof også fungerer som en håndbog.<br><br>Jens Henrik Koudal er arkivar og seniorforsker på Dansk Folkemindesamling.<br><br>PRESSEN SKREV:<br><br>»Det lykkes Jens Henrik Koudal at kortlægge det kgl. privilegerede professionelle musikliv i Danmark. Han gør også nogle gedigne musikhistoriske fund, der placerer hans disputats fornemt i den internationale forskning(...)og han lægger vægt på at vise, at moderne dansk kan skrives, så det er flydende og farverigt uden at den akademiske præcision sættes over styr.«<br>- Jens Brincker, Berlingske Tidende<br><br>»Henrik Koudals disputats er en fremragende og skelsættende monografi om en central institution i Danmark, som her i landet ikke hidtil har været genstand for omfattende musikvidenskabelige studier«<br>- Mette Müller, Folk og Kultur, Årbog for Dansk Etnologi og Folkemindevidenskab 2000<br><br>»Koudal skriver fængslende om en overset, men med denne bog gennembelyst stykke dansk kulturhistorie.«<br>- Ulrik Langen, Kristeligt Dagblad<br><br>»Denne bog er et klassisk akademisk lærdomsarbejde og en imponerende arbejdspræstation[...]Hver en sten bliver vendt, alle aspekter af det hidtil så underbelyste stadsmusikantvæsen bliver omhyggeligt analyseret. Når man har læst denne velskrevne og omhyggeligt gennemarbejdede bog til ende, tror jeg, man ved det meste af, hvad der er værd at vide om de godt 250 personer, der i de 140 år mellem 1660 og 1800 beklædte et stadsmusikantembede her i landet.«<br>- Thorkild Kjærgaard, Weekendavisen<br><br>»Bogen er veldokumenteret og velskrevet, og selv om de færreste vil læse den i et stræk, er den en guldgrube, som man hele tiden vil vende til...anbefaler hermed bogen på det varmeste.«<br>- Hans Tjalve, Meddelelser fra Center for Historisk Musik

Birket er en af de mest sejlivede danske retsinstitutioner. Den eksisterede fra den tidligste middelalder helt frem til 1919. I denne bog fortælles birkets tidligste historie indtil omkring år 1600, dets udbredelse og udvikling og den lovgivning og retspraksis, der lå til grund for dets virksomhed.<br>Et birk var en retskreds, hvor alle indbyggerne havde samme herskab. De første birker var kongelige, men snart fik udvalgte klostre eller biskoppelige godser kongens tilladelse til at indføre birkeret. Fra midten af 1400-tallet ses et stigende antal adelige birker. Adelen ønskede at være "konge over sin egen landbo" og stræbte efter at fjerne adelsgodset fra den offentlige retssfære og selv overtage den totale myndighed over deres undergivne tjenestefolk og fæstebønder. Birkeretten var af let forståelige grunde et eftertragtet adeligt privilegium. Mere overraskende var også bønderne tilsyneladende glade for deres birkerettigheder. <br>I bogen præsenteres for første gang en kortlægning af samtlige middelalderlige danske birker. Desuden bringes en fortegnelse over de mere end 230 forskellige landbirker, der har eksisteret før 1600.

Boken omhandler Tsjekkia både i fortid og nåtid. Praha, Brno og områder i Bøhmen og Mæhren omtales med generelle opplysninger, historie, kart og severdigheter. Har miniparlør, litteraturliste, adresser og stikkordregister. Illustrert.

Inspirerende om et av våre største nasjonale ikoner Hvem var Henrik Wergeland utover bildet vi har av en snodig, småbebrillet dikter som vi forbinder så sterkt med 17. mai? I 2008 er det 200 år siden han ble født. Denne boken handler om det stormfulle livet hans, om hvordan han forelsket seg hodestups gang på gang og om det ville studentlivet i Christiania han deltok i allerede fra han flyttet på hybel som 13-åring. Vi får innblikk i Wergelands enorme diktunivers og det brennende samfunnsengasjement hans. Han arbeidet for at bønder og fattigfolk skulle få et bedre liv og drev et nitidig arbeid med å avskaffe den rasistiske jødeparagrafen i Grunnloven.Mette Hofsødegård (f.1970) er frilansjournalist. Hun har i mange år anmeldt barnebøker i Dagbladet, og senere i Aftenposten. Hun har tidligere utgitt boken Barndom utenfor Norge. Rune Kippersund (f.1965) er samfunnsplanlegger i Vestfold fylkeskommune.Han er utdannet idéhistoriker med hovedfag om Wergelands politiske tanker.

Det er sommeren 1549. Henrik 8. er død og England er på vei inn i kaos og dyp splittelse. Den radikale protestantismen skaper forvirring i det religiøse liv, landet befinner seg i en håpløs krig mot Skottland og økonomien er i ferd med å kollapse. Til dette kommer sult og magre år i landbruket, og en bondestand som har fått nok av utbytting og griske landeiere. I hele landet vokser et bondeopprør i styrke og omfang. Fribonden Robert Kett samler frustrerte bønder omkring seg i tusentalls, i et opprør som skal bli et av de største i landets historie. På en høyde utenfor Norwich oppretter de en leir og tar over makten i Englands nest største by. Prinsesse Elizabeth, den avdøde kongens yngste datter, har gitt Matthew Shardlake i oppdrag å etterforske mordet på en slektning i Norfolk. Etterforskningen bringer Shardlake fra London og til Norwich, og snart også inn i hjertet av bondeopprøret: Robert Ketts stadig voksende leir på Mousehold Heath. Her utfordrer opprørslederen den rojalistisk trofaste London-advokatens syn på rett og galt, lov og orden. Landet står på randen av borgerkrig, i London forbereder myndighetene seg på krig mot opprørerne - og Shardlakes strategiske evner og moralske kompass stilles på hittil ukjente prøver.

Aldri tidligere er Tudor-England fremstilt mer levende, i en fortelling som samtidig trekker opp tankevekkende paralleller til vår egen tid. Det er sommeren 1549. Henrik 8. er død og England er på vei inn i kaos og dyp splittelse. Den radikale protestantismen skaper forvirring i det religiøse liv, landet befinner seg i en håpløs krig mot Skottland og økonomien er i ferd med å kollapse. Til dette kommer sult og magre år i landbruket, og en bondestand som har fått nok av utbytting og griske landeiere. I hele landet vokser et bondeopprør i styrke og omfang. Fribonden Robert Kett samler frustrerte bønder omkring seg i tusentalls, i et opprør som skal bli et av de største i landets historie. På en høyde utenfor Norwich oppretter de en leir og tar over makten i Englands nest største by. Prinsesse Elizabeth, den avdøde kongens yngste datter, har gitt Matthew Shardlake i oppdrag å etterforske mordet på en slektning i Norfolk. Etterforskningen bringer Shardlake fra London og til Norwich, og snart også inn i hjertet av bondeopprøret: Robert Ketts stadig voksende leir på Mousehold Heath. Her utfordrer opprørslederen den rojalistisk trofaste London-advokatens syn på rett og galt, lov og orden. Landet står på randen av borgerkrig, i London forbereder myndighetene seg på krig mot opprørerne - og Shardlakes strategiske evner og moralske kompass stilles på hittil ukjente prøver.