Boka framstiller historia til Fjell kommune. Ho gjer eit inntrykk av korleis natur- og samfunnstilhøva i kommunen har utvikla seg frå eldre tider fram til rundt 1700. Boka omhandlar planteliv og vegetasjonshistorie, kommunens historie frå eldre steinalder til 1700, stadnamn i Fjell og gir hovudtrekk av den geologiske utviklinga. Har person- og stadnamnregister.

Årets leseopplevelse for dyrevenner i alle aldre: FIRBENTE FORTELLINGER . kjæledyrhistorier med sjarmgaranti Vil du bli med inn i dyrenes verden? Firbente fortellinger er boken som samler de beste dyrehistoriene fra hele Norge: Katten som adopterte en fugl, den heltmodige grisen, apen som forelsket seg i et ekorn (!), hunden som svelget en stor kniv og katten som tisser på potte. Dette er noen av de 100 historiene som Lise Askvik (red.) har samlet denne høsten. Firbente fortellinger tar oss med inn i dyrenes verden hvor våre hårete venner overrasker, underholder og rører oss. En leser skriver til forlaget: .Boken er mottatt og den falt i veldig god smak. 10-åringen har omtrent lest den ut allerede (mellom lekser og spilletime og slikt ...) Tusen takk!. Firbente fortellinger - en idé til årets julegave? Boken leveres med sjarmgaranti til alle som har, har hatt eller som ønsker seg et kjæledyr! 160 sider med bilder og illustrasjoner i fine farger.

EN ANNERLEDES OG NYSKAPENDE TEATERBOK! 8 samtidsdrama på et brett! Dramaer av Kari Bunæs, Ingeborg Eliassen, Angela Hagen, Erling Kittelsen, Kari Saanum, Einar Schwenke, Lene E. Westerås og Liv Aakvik Samtidsdramaets fortellinger og diskurser bør være nerven i ethvert moderne teater. Dette er boken som tar samtidsdramaet på pulsen i en samlet framstilling. Sceneskrift har et essay om dramaturgens arbeid av Halldis Hoaas, latt en av landets meste erfarne teaterfotografer, Leif Gabrielsen fortelle oss om tekstene gjennom sine linser, og fått de to gründerne i Generator, Liv Aakvik og Kari Saanum til å samtale om prosjektets ideer. I tillegg er det en teaterhistoriske innledning av bokens redaktør, Jens Harald Eilertsen. Men det er de åtte nye samtidsdrama som er bokens sentrale innhold. Dette er teatertekster som i flere år har vært under utvikling av Generator. Generator ble grunnlagt i 2005 av scenekunstforfatterne Liv Aakvik og Kari Saanum, og er et forum for scenekunstnere som vil jobbe praktisk med utforskning og utvikling av nye scenetekster. Sceneskrift har underteksten 21. Februar 2009. Det var den dagen utdrag av åtte nye skuespill ble oppført på Det Åpne Teater i Oslo, med påfølgende diskusjon om hvert enkelt stykke, samt en lengre debatt om samtidsdramaet i dag. Boka fanger relasjonene mellom skuespillere, regissører, dramatikere og publikum og dette er en unik teaterbok i så henseende. Denne dagen var en maratonseanse i samtidsdrama - for publikum og teaterfrelste. Hele dagen ble dokumentert av fotograf Leif Gabrielsen. Nettopp det å dokumentere drama visuelt er viktig. Gjennom skuespillernes frosne uttrykk på fotoet, kan vi både tolke og forstå fortellingen / dramaet som utspiller seg på scene. En teaterbok for alle som er nysgjerrig på framtidens dramatikk.

Media er eit bindeledd mellom enkeltmenneske og samfunnet og knyter oss til verda utanfor. Men på kva måtar bruker vi media, og korleis tolkar vi den mangfaldige og fragmenterte informasjonen dei gir oss? Og kva betyr media for samfunnsutviklinga? Dette er nokre av problemstillingane som blir tatt opp i denne innføringsboka i medievitskap. Etter å ha gitt ei oversikt over korleis media har utvikla seg, tar forfattarane for seg ulike typar innhald, bruksmønster og forskingperspektiv. Boka dekker heile mediefeltet og skildrar viktige trendar i dagens medielandskap, som konvergens, digitalisering, sosiale medium og informasjonsoverflod. Ture Schwebs er professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking på Høgskulen på Vestlandet. Brita Ytre-Arne er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen. Helge Østbye er professor emeritus ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen.

Denne boken har som overordnet perspektiv at markedsføring dreier seg om verdibasert forventningsledelse som resulterer i verdiskaping der kundene er viktige deltagere. Gjennomgående temaer i boken er derfor forventninger, verdier og kunden som verdiskaper. I stadig større grad skaper kundene produktene og tjenestene sammen med bedriften. En sentral oppgave for markedsførere blir derfor ikke bare å se på kundens rolle som kjøper, men også som bruker av produktet. Ulikt andre innføringsbøker i markedsføring benytter denne boken verdibasert forventningsledelse som et gjennomgående perspektiv. Den skiller seg også fra andre innføringsbøker fordi den i større grad tar opp og knytter sammen temaer som strategi, innovasjon, etikk og samfunnsansvar. Boken er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom en rekke av landets ledende eksperter innenfor markedsføring, strategi, innovasjon og etikk.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

I Sokrates' fotspor er en filosofi- og vitenskapshistorie særlig beregnet på examen philosophicum. Forfatteren, selv en erfaren underviser, har skrevet en bok som nettopp er sokratisk i sin tilnærming: Åpen, spørrende og ikke-autoritær. Det har blitt en klar og lettfattelig fremstilling, preget av formidlingsglede og stor faglig innsikt. Denne tredje utgaven av boka blir ført nærmere vår egen tid med blant annet to nye kapitler, et om Hannah Arendt og et om Martha Nussbaum. Bakerst i boka finnes et fyldig sammendrag av hvert kapittel - velegnet som opp summering og repetisjon.

Metodebok for mediefag er en innføring i sentrale forskningsmetoder i mediefaget. Boka handler om studiet av nye og tradisjonelle medier. Forfatterne tar utgangspunkt i at metodekunnskaper er nødvendige både for å gjennomføre egne forskningsprosjekter og for å forstå og ha et kritisk forhold til funn og teorier som presenteres i den medievitenskapelige litteraturen. Kildekritikk, tekst- og diskursanalyse, kvalitativt intervju og observasjon, spørreskjema og kvantitativ innholdsanalyse er blant metodene som behandles i boka. Forfatterne diskuterer også et utvalg vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. I denne fjerde utgaven av boka har sosiale medier fått større plass. Boka er skrevet for studenter i ulike mediefag, og egner seg i tillegg godt for studenter innenfor tilgrensende fagområder som kulturfag, journalistikk, informasjon og markedsføring. Alle forfatterne er ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Helge Østbye, professor Knut Helland, professor Karl Knapskog, universitetslektor Leif Ove Larsen, professor Hallvard Moe, professor

Operativ psykologi er en unik norsk fagbok som presenterer nyere norsk og internasjonal forskning om betydningen av menneskelige faktorer i operative situasjoner der liv, helse eller grunnleggende verdier er truet. De siste årenes terroranslag, jordskjelvtragedier og flodbølgekatastrofer illustrerer hvor viktig oppdatert kunnskap om menneskers evne til å forebygge og håndtere kritiske situasjoner er, både i militære og sivile sammenhenger. Denne boken gir en oversikt over hvordan psykologiske grunnfenomener kan komme til å påvirke samspill og problemløsning i innsatsgrupper og organisasjoner som skal løse krevende oppgaver under tidspress og usikkerhet. Den operative psykologien omfatter nivåene fra grunnleggende psykologisk teori og metode via seleksjon, trening og utdanning til gjennomføring av operasjoner. Ledere og innsatspersonell kan påvirkes av en rekke miljømessige og psykologiske belastninger som vil influere deres evne til å bearbeide informasjon, samhandle med andre og fatte beslutninger i krevende situasjoner. Boken er redigert av Jarle Eid (dr.psychol.) og Bjørn Helge Johnsen (dr.psychol.). Jarle Eid er professor ved Universitetet i Bergen i tillegg til å ha en militær stilling i Sjøforsvaret. Bjørn Helge Johnsen er professor ved Universitetet i Bergen.

Dialog er en samtale preget av gjensidig åpenhet og velvilje. Som dialogpartnere strekker vi oss mot et felles mål. Stadig flere av oss innser at vi trenger god dialog for å møte de utfordringene vi står overfor. Den gode samtalen handler først og fremst om dialog i praksis, men er også en innføring i dialogens teori og filosofi. Helge Svare ser nærmere på dialogiske idealer som oppriktighet, årvåkenhet, målbevissthet, undring, respekt og kunsten å lytte. Boka er skrevet for alle som er opptatt av å styrke dialogen. Den gir inspirasjon, motivasjon og konkret veiledning.

Boken Operativ psykologi 2: Anvendte aspekter har som hensikt å presentere flere nye tematiske og anvendte aspekter som supplerer og utfyller grunnboken Operativ psykologi. Denne nye boken er i likhet med den første rettet mot operative miljøer «blålysetater» som politi, brann, redning og helse, frivillige organisasjoner, samt andre offentlige og private virksomheter som jobber under tidspress og usikkerhet. Vi tror boken også vil være av interesse for dem som ønsker å forstå og få mer kunnskap om samfunnssikkerhet, ulykker, kritiske hendelser og dramatiske situasjoner som ofte omtales i mediene. I boken kan du lese mer om risikoanalyse, teamtrening, forhandlingsteknikker, effekten av ernæring og fysisk kapasitet, sikkerhetsklima, overlevelse i ekstreme omgivelser, terrorisme, stressmestring, destruktiv ledelse, tillit og moralsk skade. Operativ psykologi 2: Anvendte aspekter er organisert som et operasjonshjul der vi følger en tidslinje fra rekruttering til forberedelser og trening, deretter over til gjennomføring av operasjoner og til sist tilbakeføring til (operativ) tjeneste. Vi er takknemlige for den velvilje og profesjonalitet vi har blitt møtt med av operativt personell som har delt sine erfaringer og lært oss mye om betydningen av operativt arbeid. Vi har derfor valgt å tilegne denne boken dem som står i første linje, og de mange som daglig er involvert i operative innsatser her hjemme og i utlandet. Boken er redigert av professor Bjørn Helge Johnsen (dr.psychol.) og professor Jarle Eid (dr.psychol.) ved Universitetet i Bergen. Begge har lang erfaring fra forskning, kriseberedskap og innsats i operative sammenhenger.

Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få. I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål: - Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte? - Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler? - Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning? - Kan nikab eller hijab forbys? - Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn? - Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion? Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner. I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken. «Sett under ett gir Religionspolitikk både en nyttig innføring i noen av de viktigste dilemmaene vi står overfor på tros- og livssynsfeltet, et bredt antall analytiske verktøy for å drøfte disse dilemmaene og en tydelig utfordring til byråkratene og politikerne som er satt til å bygge grunnmuren for norsk religions- og livssynspolitikk de kommende årene.» Helge Årsheim, Teologisk tidsskrift « ... en let tilgængelig introduktion til det religionspolitiske felt.» «Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke»

Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten

Sykepleiepensum

Hvilke mennesker bruker hvilke medier? Hva bruker folk mediene til? Og husker de hva de leser i avisen og hva de så på tv i går? Virker reklamen? Det er spørsmål som interesserer folk som jobber i medie- og reklamebransjen. Blir man påvirket av politisk propaganda? Blir man voldelig av å se voldsfilm? Er det bra at små barn ser på TV? Det er spørsmål som interesserer politikere, kulturkritikere, pedagoger og foreldre. Medieforskningen beskjeftiger seg med begge typer spørsmål. Og har lang tradisjon for å gjøre det. Medier og brukere handler om disse spørsmålene og denne forskningstradisjonen, om forholdet mellom mediene og deres publikum og om hvordan medieforskerne har beskrevet det gjennom tidene. Boken gir en generell introduksjon til sentrale teoridannelser på feltet og til de viktigste, eldre så vel som nyere, metoder som anvendes når medieforskerne undersøker folks mediebruk. Redaktør: Barbara Gentikow, førsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen Forfattere: Barbara Gentikow, førsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen Helge Østbye, professor ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen