Barnehage- og skoleeiere har en gjensidig og lovfestet plikt til å samarbeide for å skape kontinuitet for barna i overgangen fra barnehage til skole og SFO. For å lykkes med overgangsarbeidet må det tilrettelegges for kulturmøter hvor ansatte i skole og barnehage treffes for å utveksle kunnskap og erfaringer. I overgangen fra barnehage til skole skal barn møte en skole som er forberedt og klar for å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har lagt. Skolen skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer og møte barna der de er i sin utvikling. Det er ikke barna som skal være skoleklare, men skolen som bør være barneklar. Språk, lesing og skriving fungerer som den «røde tråden» i overgangsarbeidet. Innholdet viser til praktiske eksempler, tiltak og arbeidsmåter som kan bidra til trygghet, oversikt og sammenheng. Hvert kapittel har ulike spørsmål som kan brukes i arbeid med barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Boken er relevant for alle som har en rolle i overgangsarbeidet. Det gjelder skole- og barnehageeiere, ansatte og ledere i barnehage og skole, og studenter i barnehage- og lærerutdanningen som snart selv skal jobbe med de eldste barna i barnehagen eller de yngste barna i skolen.

Barns utforsking av bokstaver og skrift er synliggjort i rammeplanen som blant annet løfter fram at personalet skal støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket. Det er derfor viktig at de ansatte i barnehagen har kunnskap om hvordan barn lærer språk. I dette heftet får du vite hvordan du kan legge til rette for at alle barn skal få oppleve mestring, samtidig som barna får utfordringer de kan strekke seg etter. For de yngste bør det å bade i språk være en naturlig del av den daglige omsorgen, for det er i de nære relasjonene gode språkbad finner sted. Omgivelser som stimulerer og aktiviserer er bra for alle barn, men spesielt er det vesentlig for barn som er flerspråklige eller for barn som har språkvansker. Det finnes mange måter å bade i språk på, men hvordan ser egentlig språksåpa ut? Og hvordan virker denne språksåpa? Oppskrift på ei god språksåpe: Mange nysgjerrige og lekende barn Engasjerte, observante og kunnskapsrike voksne Alle voksne benevner det de gjør Noen deler kreativitet Inne- og uterom som inviterer til språklig aktivitet Stor tilgang på materiell og litteratur Mye tid til i fortelling, dialog og aktiv deltakelse Utallige møter med nye og spennende ord

2. utgave

18 forfattarar og skribentar fekk stikkordet «Sunnfjord» og vart utfordra til å skrive ein personleg tekst. Resultatet vart ei fargerik samling forteljingar om alt frå det heilt nære og personlege til sprelsk galskap, humor - og ein liten dose grøss og gru. Her finn du historier om kjærleik og sakn, famlande første kyss og svik. Om røter og oppvekst, om å reise og å komme heim. Og sjølvsagt må ein ete fysst. Bidragsytarane kjem frå Sunnfjord, har flytta til Sunnfjord eller kjenner seg på ulikt vis knytte til distriktet. Nokre av røystene er nye, andre er prislønte og har skrive bøker nok til å fylle ei bokhylle på eiga hand. Bli med på ei mangfaldig, underhaldande og litt nostalgisk reise i Sunnfjord! Bidragsytarar: Gunnar Garfors, Heidi Hattestein, Terje Hellesen, Agnete Haaland, Marita Liabø, Idun Losnegård, Eldrid Lunden, Vidar Nupen, Hans Sande, Katrine Sele, Gunnar Staalesen, Rune Timberlid, Jorunn Torsheim, Fridtjov Urdal, Maria Tryti Vennerød, Sissel Værøyvik, Ole Johannes Øvretveit, og Ronny Brede Aase.

Nytt Samtiden ute nå! Leder: EU er et annet sted Henrik Thune: Frykten for de andres frihet Martin Sandbu: Krise? Hvilken krise? Kate Hansen Bundt: Eurokalypse Torger Larsen: Fra finanskrise til massearbeidsløshet Simen Ekern: Demokrati på italiensk Torgrim Eggen: Spis deg dum Heidi Helene Sveen: De berettigede barna Tom Revlov: Å finne sin plass Jan-Paul Brekke: Angrepet på det moderne Norge Jens-Martin Eriksen: Breivik og den politiske volden

Vi løfter med denne boken frem 46 kvinner i offentligheten: Dette er kvinner som tør å utsette seg for oppmerksomheten man får ved å si sin mening. For kvinner er oppmerksomheten oftere enn for menn rettet mot hvordan de ser ut og hvordan de sier noe, mer enn mot hva de faktisk sier. Denne boken er vår girlpowerbok. Denne boken er svar på tiltale. En del av tekstene er tidligere publisert i en rekke kronikkspalter det siste halvannet året, noen av tekstene er skrevet for denne boken. Du finner tekster av disse kvinnene: Bente Aasjord. Regina Alexandrova. Elisabeth Vik Aspaker. Vigdis Bendiktsen. Kirsti Bergstø. Sandra Borch. Trude Borch. Maria Bock. Evgenia Egorova. Grete Ellingsen. Edda Falk. Anne Berit Figenschau. Camilla Fors. Anki Gerhardsen. Anne Grenersen. Gyrid Gunnes. Trine Hamran. Ida Norheim-Hagtun. Christina Henriksen. Heidi Holmgren. Anne Husebekk. Kriss Rokkan Iversen. Tone Angell Jensen. Gøril Johansen. Aili Keskitalo. Runa Haug Khoury. Christin Kristoffersen. Gerd Kristiansen. Tove Karoline Knutsen. Eliana Lakis Silje Ask Lundberg. Caroline Meier. Torill Olsen. Trine Lise Olsen. Nasra Omar. Ragni Løkholm Ramberg. Marion A. Ravna. Marit Rein. Maret Anne Sara. Line Miriam Sandberg. Kari Helene Skog. Kristin Josefine Solstad. Silje Charlotte Solstad. Inger Johanne Sæterbakk. Maria Utsi. Marthe Valle.

Alf Prøysen er en av våre mest folkekjære kunstnere. Vi synger visene hans, de blir brukt i programmer på TV og i radio, og de blir spilt inn på nytt av nye artister. Vi finner ham dessuten igjen i skolens lesebøker, på konserter, i opplesninger og i kabareter, og Prøysens barnetimer sendes stadig i reprise. Det har likevel vært skrevet forholdsvis lite om ham. Denne boka retter opp i dette. Gjennom artikler, intervjuer, brev og originale tekster får vi et sammensatt og mangfoldig bilde av dikteren og mennesket Alf Prøysen. Brevsamlingen fra Prøysens korrespondanse med den svenske visesangeren Carl Anton er aldri tidligere blitt publisert og gir et interessant innblikk i Prøysens personlighet. Knut Imerslund (red.) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Hedmark. Han har tidligere redigert Alf Prøysen - idylliker eller opprører (1995) og Å, du gode sparegrisen min. Prøysenårbok 2002, og han har i flere år vært redaktør for Prøysenvennen. Øvrige bidragsytere er Velle Espeland, Erling Fossen, Henning Hagerup, Knut Hauge, Magne Lindholm, Heidi Marie Olsen, Elin Prøysen, Ove Røsbak, Aksel Sandemose, Vidar Sandbeck, Geir Vestad, Jan Erik Vold og Einar Økland.

Hva gjør egentlig en kontaktlærer? Mange grunnskolelærerstudenter opplever overgangen fra å være student til å bli kontaktlærer som spennende og utfordrende, men også skummel og uoversiktlig. Målet med denne boka har vært å gjøre denne overgangen litt lettere, og med det gjøre «praksissjokket» litt mindre. Forfatteren er selv lærer, og i boka tar hun oss med inn hverdagen sin og presenterer og forklarer alle sider ved det å være kontaktlærer. Hun går gjennom plikter og forventninger, tar oss med på ulike møter og inn i alle relasjonene, og diskuterer utfordringer og gleder. Boka gir et virkelighetsnært bilde av hvordan lærerjobben ser ut fra innsiden. Boka er skrevet for grunnskolelærerstudenter og ferske lærere. Heidi Granberg er utdannet lærer fra Høgskolen i Vestfold. Hun har tatt tilleggsutdanning i samfunnsfag, og høsten 2021 fullfører hun sin mastergrad i utdanningsledelse ved Universitetet Oslo. Fra 2002 til 2018 jobbet hun som kontaktlærer i Østre Toten kommune. Siden 2018 har hun jobbet som kontaktlærer ved Slemdal skole i Oslo. Ved siden av jobben som kontaktlærer har hun et stort engasjement for lærerrollen. De siste årene har hun skrevet mange kronikker og debattinnlegg om sin arbeidshverdag samt gjestet flere radioprogram i NRK og andre podkaster.

Formålet med denne boken er å gi sykepleierstudenter konkrete og praktiske råd i arbeidet med å skrive en god bacheloroppgave i sykepleie. Bacheloroppgaven skal gjenspeile at studenten har god forståelse av sykepleiefaget og sin egen yrkesrolle. Studenten skal vise at han eller hun forstår hvordan teori og forskning kan benyttes for å belyse, begrunne og drøfte sykepleiefaglige problemstillinger. Det inkluderer bruk av vitenskapelige metoder og formulering av en akademisk tekst. Det er lagt vekt på å gjøre teksten kortfattet og praktisk. Vi håper og tror at praktiske råd om hva som kan trekke karakteren opp eller ned i de ulike delene av oppgaven, kan lette arbeidet og gi bedre tid og mer overskudd til å fordype seg i det som er oppgavens tema eller problemstilling. Det kan bidra til mindre usikkerhet og frustrasjon og gjøre arbeidet med oppgaven morsommere og mer interessant. Og kanskje kan denne fagfordypningen på slutten av studiet gi ekstra motivasjon til å begynne på yrkeskarrieren som sykepleier. Boken er skrevet for bachelorstudenter i sykepleie, men kan også egne seg som en innføring for studenter som skal skrive en masteroppgave. Randi Grønseth har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo, og lang erfaring fra praksis i barneavdeling i sykehus og som høgskolelektor ved videreutdanning i barnesykepleie. Hun er nå fagredaktør i sykepleieredaksjonen i Gyldendal Akademisk. Grønseth er også forfatter og medredaktør av bøkene Pediatri og pediatrisk sykepleie (Fagbokforlaget) og Klinisk sykepleie (Gyldendal Akademisk). Heidi Jerpseth har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo og doktorgrad fra Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk. Jerpseth har lang erfaring som høgskolelektor og førsteamanuensis ved bachelorstudiet, videreutdanning og masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Hun har gjennom årene veiledet mange studenter i arbeidet med å skrive bacheloroppgave i sykepleie.

Kommunene i Norge står midt i en omstillingsprosess hvor intensjonen er at innbyggerne som har behov for helse- og omsorgstjenester skal bo hjemme så lenge som mulig. I denne boken viser forfatterne hvordan organisasjonsstruktur og organisasjonskultur preger ansattes samhandling med pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Den virkeligheten som ansatte møter i dagens hjemmetjeneste, er et resultat av mange reformer som har kommet fordi samfunnet har endret seg, og på grunn av endringer i folkehelse og sykdomsutvikling. Boken tar blant annet for seg følgende: Den multisyke pasienten Helhetlig pasientforløp i hjemmet Tidsmiljø i hjemmetjenesten Frivillighet i hjemmetjenesten Velferdsteknologi Kompetanse, fagutvikling og innovasjon i hjemmetjenesten. Boken vil være nyttig for bachelorstudenter, masterstudenter og ansatte i høyskole- og universitetssektoren og alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Solrun Holm er sykepleier. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i studier av profesjonspraksis fra Nord universitet. Hun har arbeidet i mange år i universitets- og høgskolesektoren, men i dag arbeider hun som FoU-leder i Åpen omsorg i Vestvågøy. Heidi Wiik er vernepleier. Hun har jobbet i over tyve år i kommunehelsetjenesten og har disse årene hovedsakelig arbeidet som leder – både innenfor tjenester til personer med utviklingshemming, tradisjonell hjemmesykepleie og på sykehjem for personer med demens. Hun arbeider i dag som IKT-koordinator i Vestvågøy.

I mange sammenhenger nedvurderes samtalens makt. Ytringer som «nå har vi snakket nok, nå må vi handle» kan gi et inntrykk av at kommunikasjon er annenrangs til handling, og at hvis vi virkelig skal hjelpe noen med deres helseproblemer eller sosiale utfordringer, så må vi «gjøre» noe, ikke bare snakke med dem. Denne boken er å anse som et oppgjør med en slik forståelse. Boken gir en lett tilgjengelig og praksisorientert beskrivelse av hvordan den profesjonelle hjelperen med samtalen som «verktøy» kan hjelpe mennesker i ulike faser og konstellasjoner i livet (barn og ungdom, eldre, foreldre, par, nettverk og grupper). Den redegjør for relevante kommunikasjonsteorier som danner utgangspunkt for de mellommenneskelige møtene, og viser på en konkret måte hvordan relasjonelle samtaler kan gjennomføres. Samtaler i relasjonelt arbeid er nyttig både for erfarne hjelpere og for studenter ved helse- og sosialfaglige utdanninger som sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og familieterapi. Lennart Lorås og Jacob Cilius Vinsten Christiansen er bokens redaktører. Øyvind Kvello har skrevet forordet. Øvrige forfattere er Sigurd Riste Andersen, Anne Grasaasen, Øyvind Reehorst Kalsås, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Aina Helen Løberg, Hans Christian Michaelsen, Ingunn Barmen Tysnes og Haldor Øvreeide.