Musikk i perspektiv 2 er ei vidareføring av Musikk i perspektiv 1. Framstillinga av musikken på 1900-talet er inndelt i fire store delar. Første del omfattar tida frå omkring 1875 til den første verdskrigen, andre del mellomkrigstida og den andre verdskrigen, medan tredje del strekkjer seg frå 1945 til 1975. Fjerde del tek for seg perioden frå 1975 og fram til i dag. Forfattarane skriv om endringar i populærmusikk og jazz saman med endringane i kunstmusikken. Skal vi sjå musikken i perspektiv, bør vi plassere omtalen av all musikk der han høyrer heime i tid, slik at vi kan sjå alle sjangrane i lys av same samtid og i forhold til samtidige historiske prosessar. Boka dekkjer læreplanen i faget musikk i perspektiv 2 i programområdet musikk, dans og drama i den vidaregåande skolen. Hans Jacob Tronshaug har musikkvitskap hovudfag og musikkvitskapleg doktorgrad. Han underviser ved Nord-Østerdal videregående skole og er dessutan organist. Svein Tørnquist har musikkvitskap hovudfag og underviser i musikk og historie ved Stord vidaregåande skule.

Musikkhistorien kan beskrives som en håndverkshistorie der den ene generasjonen komponister overfører formverk og komposisjonsteknikker til neste generasjon. En slik framstilling kan vi kalle en «indre stilhistorie». Men kunstnerne vil alltid forsøke å skape det uttrykket som best kommuniserer med samtidens mennesker. Derfor peker forfatterne i denne boka på noen ytre faktorer som kan ha påvirket den musikkhistoriske utviklingen, for eksempel politiske maktforhold, økonomiske forhold, filosofiske tanker, idéhistoriske strømninger osv. I all kunst gjelder følgende: Redskapene arver man fra fortiden, uttrykk og innhold preges av samtiden. Forfatterne har prøvd å favne begge disse dimensjonene. Musikk i perspektiv 1 kan forhåpentligvis være en inspirasjonskilde til å reflektere videre over og fordype seg i de aspektene som har vært med på å utvikle en kunstform som faktisk er livsviktig for mange av oss. Hans Jacob Tronshaug har musikkvitenskap hovedfag og musikkvitenskapelig doktorgrad. Han underviser ved Nord-Østerdal videregående skole og er dessuten organist. ?Svein Tørnquist har musikkvitenskap hovedfag og underviser i musikk og historie ved Stord vidaregåande skule.

Pilegrimer befolket veiene i Europa i middelalderen. Hver morgen tok de bena fatt for å komme nærmere helligdommene som var deres mål. I en reiseskildring på bare noen få sider forteller den islandske pilegrimen Nikolas Bergsson om sin vandring mot Jerusalem i 1150-årene. I denne boka våkner fortellingen hans til liv. Hva slags Europa var det Nikolas reiste gjennom? Historieprofessorene Hans Jacob Orning og Svein Harald Gullbekk sykler i Nikolas' fotspor. De passerer storslagne katedraler og beskjedne sognekirker, de går på romerske veier, de reiser gjennom tette tyske skoger, langs den mektige Rhinen og sliter seg over høye fjell i Alpene og Appenninene. Men mye har forandret seg siden Nikolas reiste gjennom de samme landskapene for nesten tusen år siden. Hva var gjenkjennelig, og hva var ukjent for en kirkens mann fra Ultima Thule? Nikolas var en pilegrim som søkte Gud. Hvorfor reiser vi i dag - og hva er hellig for oss? Denne boka er en dialog mellom dagens og middelalderens reisende - en rik fortelling om reise, religion, steder og hendelser som gir liv til en formativ periode i europeisk historie.

8. Utgave

This book reflects the maritime law as found in the Nordic countries, and gives a broad introduction to a modern and updated maritime law system. This book is based on the Norwegian book "Sjørett" (8th ed., Oslo 2016), which is the standard Scandinavian textbook on maritime law. The presentation gives a broad introduction to a modern and updated maritime law system. All the relevant court decisions in Scandinavia are reported. There are also extensive references to relevant Scandinavian legal literature, including journal articles and theses, having a bearing on maritime law. Thor Falkanger and Hans Jacob Bull are professors emeriti at the Scandinavian Institute of Maritime Law, University of Oslo, which is the leading institution for maritime law in the Nordic countries. Lasse Brautaset is an attorney with Northern Shipowners' Defence Club in Norway.

Rogaland, år 846 etter Kristus: En helt spesiell kongssønn fødes. Han skulle bli "Den svarte vikingen" - den mektigste landnåmsmannen på Island. Mørkhudet og med mongolske ansiktstrekk stod han i spissen for en internasjonal fangstøkonomi. Han hadde hundrevis av slaver under seg. Kristne slaver fra Skottland og Irland. Men vi vet nesten ingenting om Geirmund Heljarskinn, det finnes ingen saga om ham, og ettertiden har forsøkt å glemme ham. Hvorfor? 1100 år senere tar en fjern slektning av Geirmund, forfatteren Bergsveinn Birgisson, fatt i spørsmålet om hvordan livet til Geirmund var og hvorfor han måtte glemmes. Gamle fragmenter, moderne genetikk og informasjon hentet på reiser til fjerne steder er satt sammen til en pulserende skildring av en rå og poetisk fortid. Sjelden har vikingtiden vært levendegjort på denne måten. Bergsveinn Birgisson ble i 2012 nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Svar på brev frå Helga. Den svarte vikingen ble nominert til Brageprisen for beste sakprosa da den kom og er solgt til mange land. Terningkast seks: «Obligatorisk for alle som er det aller minste interessert i saga og vikingtid.» Maria Å. Rø, Adresseavisen «Besnærende som en kriminalroman» Hans Jacob Orning, Klassekampen «Et mesterstykke!» Mona Ringvej, Aftenposten

"Norvegr - Norges historie" er et nyskrevet og engasjerende historieverk om Norge. De fire praktbøkene handler om menneskene - mangfoldet og fellesskapene de har dannet opp gjennom tidene. Verket får oss til å forstå samtiden og hvordan det norske samfunnet er blitt slik det framstår i dag. I større grad enn tidligere vektlegges vanlige menneskers betydning for historien. Verket er skrevet av en ny generasjon historikere og for en ny generasjon lesere og designet av Norges hittil mest suksessrike formgivere: Per Spook og Snøhetta.

Forsikringsrett gir en innføring i hovedprinsippene i forsikringsretten, og da først og fremst forsikringsavtaleretten. Boken legger hovedvekten på de rettsreglene som gjelder for forsikringsavtaler mellom et forsikringsselskap og en forsikringstager. Disse reglene finnes i første rekke i forsikringsavtaleloven med tilhørende rettspraksis og nemndspraksis, og loven angir dermed langt på vei den innholdsmessige rammen for boken. En fremstilling av forsikringsavtaleretten som bare var forankret i forsikringsavtaleloven ville likevel blitt for snever. Forsikringsvilkårene utgjør en sentral del av avtaleforholdet, og boken benytter derfor et stort antall klausuler fra ulike forsikringsbransjevilkår for å illustrere samspillet mellom lov og avtale. Boken gir også en kortfattet innføring i det offentligrettslige rammeverket som gjelder for forsikringsselskapene og deres virksomhet.

«Den tjeneste yter jeg deg best som jeg gjør frivillig», sa den norske stormannen Erling Skjalgsson til kong Olav (den hellige). Hva sier dette oss om den lydighet kongemakten i praksis kunne gjøre krav på i det førstatlige samfunnet i Norge tidlig på 1000-tallet? En engelsk dommer på 1700-tallet skriver om hvordan han ble rørt til tårer av sin egen verdig framførte dødsdom over en ung jente. Hvordan kom lovens majestet til å bli en slik styrende kraft i det engelske samfunnet? Og hva har dette å gjøre med at England lå på en øy? I denne boka diskuterer de to historikerne Hans Jacob Orning og Kai Østberg selve begrepet politisk kultur fra forskjellige synsvinkler. Deretter bruker de begrepet i analyser av fortidige samfunn med utgangspunkt i tre temaer: deltakelse, lov og vold. Middelaldersamfunnet brukes som eksempel på en politisk kultur som er radikalt annerledes vår, mens den politiske kulturen i tidlig nytid analyseres som en forløper til den moderne. De nære og individuelle øyeblikksbildene settes i relasjon til store samfunnsstrukturer og lange linjer i den historiske utvikling. Ut fra hvert sitt ståsted gir forfatterne uvante perspektiver på de siste tusen års norsk og europeisk historie og viser hvor tett innvevd vi alle er i fortid og nåtid.

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring.

"Sjørett" gir en fremstilling av hovedprinsippene i sjøretten, med hovedfokus på den privatrettslige sjøretten. Den tar utgangspunkt i den fellesnordiske sjøloven, som igjen bygger på sentrale sjørettslige konvensjoner og legger vekt på de mange standardkontraktene som finnes på området. Håndboken er utstyrt med omfattende lov-, forskrifts- og standarddokumentregister, domsregister og stikkordregister. Boken vil ha interesse i hele Norden for jurister og andre som arbeider innen feltet. Forfatterne er professorer i rettsvitenskap ved Nordisk Institutt for Sjørett, Universitetet i Oslo. Boken distribueres via nettbokhandel: www.audiatur.no, epost kontakt@audiatur.no

Biografi om teatermannen ført i pennen av hans datter. Hans Jakob Nilsen (1897-1957) vokste opp i Fredrikstad og utdannet seg til sivilingeniør, men scenen preget hans liv og han arbeidet som skuespiller, iscenesetter og senere teatersjef. Har personregister. Illustrert.

Boka bygger på bibeltekster som uttrykker velprøvd livserfaring på hele spekteret av menneskelige gjøremål og de uttrykker skaperverkets dypeste hemmeligheter. En bok til oppmuntring, livsglede og fordypning og en ideell gavebok. Inneholder 150 storslåtte naturbilder. Hans Jacob Finstad er utdannet teolog og har i over 20 år vært en lidenskapelig naturfotograf. Ut fra sin imponerende samling med storslåtte bilder og sin teologiske innsikt, har han evnet å koble tekst og bilder på en måte som gir tekstene nye assosiasjoner. Forord av biskop Gunnar Stålsett.

Struktur Boka behandler verden og Norge i hver sin hoveddel, men hver del følger samme kronologiske og tematiske inndeling. Verden og Norge kan derfor leses parallelt eller hver for seg, alt etter hva slags undervisning det legges opp til. Etter hvert kapittel er det sammendrag, differensierte oppgaver og kilder. Sammenhengene og det unike ved menneskene Mennesker i tid 1 åpner historien på flere måter for elevene. Både hovedlinjene i fortiden og det unike ved menneskene og deres handlinger er vektlagt. Historiske personer som elevene lærer å kjenne gjennom stoffet, konkretiserer lange linjer og sammenhenger. Utsyn mellom epokene og innsyn i fortellingene Hovedlinjene i europeisk historie har globale utsyn i egne bolker, for eksempel mellom antikken og middelalderen og mellom middelalderen og nytida. Slik får elevene får et komparativt perspektiv på Europas historie Kilder og metode Et viktig mål i læreplanen er å gjøre elevene i stand til å bruke kilder og å lese andres framstillinger på en kritisk måte. Boka har en egen del om kilder og metode og mange ulike kildeoppgaver i hvert kapittel. Hovedforfatter Hans Jacob Orning er førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Volda. Orning er hovedforfatter og har skrevet verket sammen med fire andre historikere.