Boken handler om skjebnen til all flink ungdom. De herskende samfunnsforholdene og den konvensjonelle kjønnsmoralen fører til at ungdommen må gå til grunne. De to unge mennene i boken, Herman Eek og Jarmann er to begavede mennesker som ødelegges av utenforliggende hemninger på deres naturlige trang. Annen del inneholder utdrag av debattene i Den frisinnede studenterforening og forfatterens forsvarstale i højestrett.

Med Anarkiets Bibel (1906) ønsket Hans Jæger å åpne øynene til sin samtid. Gjennom en dialog mellom Gud og Satan analyserer han de kapitalistiske drivkreftene som gjør menneskene ufrie, og skriver fram en litterær utopi. Skal samfunnet ha som mål å dekke menneskenes behov, eller skal behovene dekkes som et biprodukt av den kapitalistiske utviklingen? Hans Jæger mener det siste er umulig og viser hvordan teknologiske nyvinninger ikke virker frigjørende, men tvert om bidrar til større rovdrift på menneskelig arbeid. Anarkiets Bibel er stadig aktuell, og i en tid som preges av økonomiske kriser, er det umulig å forbli uberørt av Jægers analyser. Alle Hans Jægers bøker var ledd i et større ønske om å opplyse og skape samfunnsdebatt. Anarkiets Bibel er et filosofisk hovedverk som tydeliggjør Jægers intellektuelle ståsted. ETTERORD AV HÅKON ØVREÅS

Hans Jægers er kjent som en dyktig sjømann, filosofistudent, stortingsreferent, anarkist og talsmann for fri erotisk utfoldelse, forsvarer for de prostituerte og han var fortært av kjærlighet, alt i alt, bohemens ubestridte leder. Forfatteren har rekonstruert Hans Jægers liv, basert utelukkende på førstehånskildringer, først og fremst på brev og på Jægers kompromissløse selvbiografiske romaner. Mye av materialet kaster et nytt lys over Jægers liv - hans politiske ideer, det tragiske kjærlighetsforholdet til Oda Krogh og den desperate kampen for å overleve i årene etterpå. Har litteraturliste.

Eit kulturhistorisk verk der forfattaren skildrar og drøftar mange emne som er like aktuelle i dag som på 1800-talet: alkoholisme, diktarrolla, utopiske draumar, skandalar, psykopati og sjølvmord. Både kjende og mindre kjende bohemar blir skildra og stor plass blir gitt til ein av dei få legendariske kvinnefigurane i norsk kulturhistorie: Oda Krohg. Boka er og ein biografi om Hans Jæger og skildrar trekantforholdet mellom Oda Krohg, Hans Jæger og Christian Krohg. Med kjelder og personregister. Illustrert.

Boka ble første gang utgitt i 1903, og er tredje og siste bind i en trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser. Trilogien kretser om trekantforholdet mellom Hans Jæger, Cristian Krogh og Oda Krogh og den er både selvbiografisk og selvutleverende.

Dette er andre bind i Hans Jægers selvbiografiske og selvutleverende trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser, Syk Kjærlihet, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, som kretser om trekantforholdet mellom Hans Jæger, Christian Krogh og den tilbedte Oda Krogh. Da Syk Kjærlihet kom ut i 1893 ble den øyeblikkelig forbudt over hele Skandinavia. For å unngå sensuren ble de neste to bindene, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, trykket i 250 nummererte eksemplarer i Frankrike. Men også de ble beslaglagt da de kom ut i 1902 og 1903. Hans Jæger (1854-1910) var forfatter, anarkist og bohemkonge. Han ble et forbilde for mange, blant annet Edvard Munch, August Strindberg og Jens Bjørneboe.

Dette er første bind i Hans Jægers selvbiografiske og selvutleverende trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser, Syk Kjærlihet, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, som kretser om trekantforholdet mellom Hans Jæger, Christian Krogh og den tilbedte Oda Krogh. Da Syk Kjærlihet kom ut i 1893 ble den øyeblikkelig forbudt over hele Skandinavia. For å unngå sensuren ble de neste to bindene, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, trykket i 250 nummererte eksemplarer i Frankrike. Men også de ble beslaglagt da de kom ut i 1902 og 1903. Hans Jæger (1854-1910) var forfatter, anarkist og bohemkonge. Han ble et forbilde for mange, blant annet Edvard Munch, August Strindberg og Jens Bjørneboe.

«Skabelsen, Mennesket og Messias» er den unge teologen Henrik Wergelands grensesprengende forsøk - på vers - på å vise hvordan menneskene ble skapt, hvordan de har levd sitt liv på jorda og hvordan Jesus gjennom sin død vinner over prester og tyranner slik at menneskene kan leve i samsvar med den åndskraft som tok bolig i dem da det første mennesket ble skapt. Her er hva andre har sagt om dette storverket i norsk litteratur: «Det eneste som er naaet du i videre kredse, er ryktet om, at det skal være et ulæseligt uhyre af et arbeide, og hvad man kjender af det, er hovedsagelig de smagløsheder og absurditeter, som Welhaven i sin tid plukkede du og serverede under sin polemikk med forfatteren. Neppe har nogen anden folkekjær digters hovedværk oplevet en mærkeligere skjæbne.» Hans Jæger i Illustreret norsk litteraturhistorie, bind II, 1896 «'Et Verdensdigt': navnet er ikke for stort for verket. At det indeholder naturens og menneskehetens historie, er endda ikke avgjørende, det kunde blit det tillærte, utsat paa verslinjer. Men det blev noget andet og mer, digteren har oplevet sit emne. Han er ufærdig, umoden om man vil; men han har iagttat eller ant - i den yttre verden og menneskesindet - mer end de fleste 'modne'; der findes ikke i hele hans forfatterskap, og knapt nok i den norske litteratur, et verk som spænder saa vidt og fanger saa meget ind som 'Skabelsen, Mennesket og Messias'.» Fredrik Paasche i Norges litteratur, bind III, 1923 «Alle som har skrevet om «Skabelsen, Mennesket og Messias» har vært enige om at det er første del, «Skabelsen», som rager høyeste som diktning. Her er det mest fantasi, mest bildesyner, mest språklig kraft. Men det er å gjøre vold mot verkets helhet å neglisjere det politiske opprørsstoffet i «Mennesket». Her konkretiseres åndens søken mot sitt opphav - Gud - i folkenes kamp for sosial og politisk frihet. Å isolere «Skabelsen» fra resten verket er å ufarliggjøre det.» Willy Dahl i Norges litteratur, bind I, 1981

Det er ingen hemmelighet at Tjøme-dikteren Alf Larsen (1885-1967) hadde et reaksjonært sinn. Men blant hans beundrere, og det var det i etterkrigstiden mange av, har det tjent ham til ære at han i sin voldsomme og veltalende polemikk under og etter krigen hadde front både mot kommunismen og nazismen. I dag er Larsen lite lest, men i årtier var han en profetisk sanger av en naturpoet med dype kilder i den europeiske kulturen, og også kjent for sine oppgjør med tidsånden i sine essays i tidsskriftene Janus og Spektrum. Ryktene om at inspiratoren også bar på et mørke av jødehat har fra tid til annen kommet til overflaten, men det var først da idéhistorikeren Jan Erik Ebbestad Hansen, som selv kjente miljøet rundt Alf Larsen fra studentdagene på 60-tallet, tok turen til Nasjonalbiblioteket for å se igjennom hans etterlatte skrifter under den store Bjørneboe- debatten om Tore Rems biografi i 2010, at han ble oppmerksom på et manuskript med tittelen «Jødeproblemet». Manuskriptet er en samling tekster om jødene som Alf Larsen hadde forfattet over en periode på flere år etter annen verdenskrig, og manuskriptet etterlater ingen tvil om at dikteren var en glødende antisemitt. I tekstene eksellerer han i de fleste former for antisemittiske forestillinger vi kjenner fra gammel og nyere europeiske historie, inklusive holocaust-fornektelse og forbannelser av statens Israel. Det er sjokkerende lesning, men samtidig en nødvendig vekker om jødehatets irrganger. Ebbestad Hansen sporer Larsens antijødiske holdninger tilbake til Rudolf Steiner, men også til en rekke av andre danske og svenske diktere og skribenter i mellomkrigstiden. Mest overraskende er kanskje de tidlige impulsene han finner i kretsen rundt Kristiania-bohemen Hans Jæger. Dermed blir boken ikke bare et møte med norsk litteraturs største antisemitt - med Hans Fredrik Dahls ord - men også et viktig bidrag til å forstå jødehatets norske historie.

Kaj Skagen prøver i denne boka å nærme seg et svar på hva det norske er. Hva er norsk kultur? Norge, vårt Norge er en personlig norgeshistorie. I boken følger Skagen hovedtrekkene i samtidens ånds- eller idéliv bakover i tiden, for å se hvordan disse trekkene ble formet og hvor de stammer fra. Hvilke tanker var det som grep de som anga tonen og hvordan preger dette oss som lever idag og den samtalen og kampen vi fører? Leseren vil lete forgjeves etter mange kjente personer og hendelser i norsk historie, men vil til gjengjeld få høre mange uventede fortellinger fra den veien forfatteren har slått inn på gjennom historien. Skagen sier at margen i det norske er evnen til å forene motsetninger. Den moderne norske nasjonen ble bygget gjennom kompromisset mellom overklasse og underklasse, bønder og byfolk, det nasjonale og det kosmopolitiske. Men det største kompromisset var mellom kristendom og vitenskap. Foreningen av metafysikk og opplysning, fornuft og mystikk, er selve det norske gjennomgangstema fra Wergeland til Bjørneboe. Men i dag er den metafysiske tradisjonen gått under jorden. Det truer kontinuiteten i norsk kultur. Norge, vårt Norge er et kampskrift mot samtidens ensidigheter. Ved siden av å fremstille den norske metafysiske tradisjonen, er boken et generaloppgjør med kulturradikale og kommunistiske foregangsmenn som Georg Brandes, Hans Jæger, Jens Bjørneboe, Georg Johannesen og Dag Solstad, og inneholder brannfakler i samtidsdebatten om selvbestemt abort, transhumanisme, religion og sivilisasjonskrise.

Hylle 117. Bind 1og 2.

ULEST - som ny - første bind i trilogien om bohemens erotiske bekjennelser. Da boken kom ut i 1893 ble den øyeblikkelig forbudt i hele Skandinavia. Nytrykk i original språkdrakt.

ULEST - SOM NY - 2. del i Hans Jægers berømte verk, nytrykk i original språkdrakt, 1989. Par.

ULEST - SOM NY - siste del av Hans Jægers berømte trilogi, nyutgivelse i orig. språk, 1989. Par.

Trilogien "Syk kjærlighet" handler om det dramatiske trekantforholdet mellom Hans Jæger, Oda Lasson og kunstmaler Christian Krohg i 1888. Den første boka kom i 1893 og ble straks beslaglagt. «Syk kjærlighet» ble forbudt i Skandinavia og Finland, og Jæger ble dømt til fengsel og bøter. Bøkene er for første gang skrevet om til moderne bokmål. "Jeg ser og ser på henne og tenker på hva det betyr å være elsket av henne. Men det lar seg ikke fatte, det er for stort, for vidunderlig, for ufattelig."

Trilogien «Syk kjærlighet» handler om det dramatiske trekantforholdet mellom Hans Jæger, Oda Lasson og kunstmaler Christian Krohg i 1888. Den første boka kom i 1893 og ble straks beslaglagt. «Syk kjærlighet» ble forbudt i Skandinavia og Finland, og Jæger ble dømt til fengsel og bøter. Bøkene er for første gang skrevet om til moderne bokmål. «Hun ser på meg med et rart smil. - Jeg er mest glad i deg, fortsetter hun langsomt. Men, jeg gifter meg med ham! - Gifter deg med ham, gjentar jeg og ser på henne, fortsatt glad.»