I denne boken forteller over 80 sjøfolk om livet til sjøs på 50-, 60- og 70-tallet. Det handler om et strengt føydalsamfunn der skipperen er konge og messegutten slave, og om førstereisen som dro ut i ung alder. Vi får bli med sjøfolkene til kirken, horehus og tatoveringssjapper, og på eventyr i fremmede strøk. Med bildeliste og fakta om båtene.

Boken inneholder bilder fra Bergen på 1950-, 60- og 70-tallet. Alle fotografiene er tatt av Arne Bø, som var en av byens fremste hobbyfotografer på den tiden. Korte tekster utdyper bildenes innhold.

Brødrene Lohne AS har vært et tradisjonsrikt bergensselskap som i hovedsak produserte sølvtøy i alle varianter. Det ble stiftet i 1921 av brødrene Alf og Johan, to ungdommer fra Solheimsviken. De to kunsthåndverkerne startet nærmest på bar bakke, men med masse pågangsmot. Etter noen år åpnet de først én, senere to gull.smed.forretninger i Bergen sentrum. I tillegg ble det produsert en lang rekke klassiske bestikkmodeller som i dag finnes i tusener av norske hjem. Brødrene ble også viden kjent for å lage sølvpokaler i alle størrelser og flotte medaljer, blant annet til skyttere, idrettsutøvere og til byens buekorps. Ved hundreårsjubileet presenteres historien om de to gründerne og deres etterfølgere. Vi får innblikk i opp- og nedturer og små og store hendelser, ikke minst ved hjelp av mangfoldige bilder og illustrasjoner.

Boken om basketballaget fra Bergen som kun etter fire år havnet i eliten og ble der i 30 sesonger på rad. Ved kommentarer og bilder beskriver forfatteren lagets historie fra 1970 og fram til 2002.

Forfatterne har intervjuet over 100 tidligere sjøfolk om livet til sjøs. De forteller om kommunisthets, rasehat, selvmord og ulykker, om gode hjelpere som tante i Vancouver, Velferden og jentene i hver havn. Med tekst og bilder gir boken et tilbakeblikk på denne epoken. Med sjømannsanger, ordforklaringer, kilder og fakta om båtene.

Boka beskriver hvordan skoletida artet seg for elevene i etterkrigstidas Bergen. Den gir en gjennomgang av skoletida, og lar leseren møte både elever og lærere.

På 1980-tallet kom fallskjermene som sikret bedriftsledere millionlønn uansett hvor dårlig jobb de hadde gjort. Så kom sluttpakkene, der lønnstakere ble lokket med penger for å slutte i jobben. I løpet av kort tid ble sluttpakken en måte å manøvrere seg vekk fra Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I mange bransjer forventet også arbeidstakerne sluttpakker ved nedskjæringer. Hva hadde skjedd? Sluttpakkefesten er en lettlest og innsiktsfull dokumentar om en del av norsk samfunnsliv som er lite debattert. Forfatterne har snakket med bedriftsledere, arbeidslivsforskere, økonomer og arbeidstakere om sluttpakken, som nærmest over natten ble en naturlig del av norsk arbeidsliv, men som trolig er med på å endre arbeidslivsvilkårene våre mer dramatisk enn vi er klar over. Per Lindberg har arbeidet i Bergensavisen i en årrekke. Han var nyhetssjef frem til oktober 2009, da han tok sluttpakke. Hans Brundtland har arbeidet i VG, TV 2 og Bergensavisen og dessuten utgitt en rekke bøker. Han tok sluttpakke i Bergensavisen høsten 2009. Henrik Hylland Uhlving er siviløkonom og har arbeidet i ulike norske medieredaksjoner.

"Sjøfolkenes minnealbum" er bok nummer fire i serien om sjøfolks liv, særlig etter 2. verdenskrig. Gjennom korte tekster og hundrevis av unike bilder forteller forfatterne om daglig dont, hyggelige havner, fest og feiring, fotball og fritid. Det gode kameratskapet beskrives, noe som var spesielt viktig hvis skip ble rammet av ulykker. Edvarden Forlag har tidligere utgitt "Vi som dro til sjøs", "Sjøfolkenes hemmeligheter" og "Den store boken om Amerikabåtene". Disse sjømannsbøkene er solgt i mer enn 30 000 eksemplarer. Responsen har vært enestående, noe som skyldes de mange flotte bildene og en usnobbet stil der historiene fortelles rett fra levra. Medias dom "Disse eventyrlige og opplysende bøkene bugner av kunnskap som har gått hus forbi i de forholdsvis tallrike bøkene om skip, redere, tonnasje og rederier." ESPEN SØBYE, Dagbladet "Det er en fantastisk historie forfatterne har å fortelle." VI MENN "Vi som dro til sjøs" is an important documentation from the 1950-70's" NORWAY TIMES på lederplass "Det er få bøker jeg har fått i hende i det nye årstusen jeg har lest på så strak arm som "Vi som dro til sjøs". JON MICHELET, BERGENSAVISEN "Nå har etterkrigstidens sjøfolk fått sitt arbeidsliv dokumentert i en praktfull og omfangsrik bok." LARS HELGE NILSEN, Bergens Tidende

Reiulf Steen. Historien, triumfen og tragediene er spennende og lærerik norgeshistorie, men mest av alt et gripende portrett av et sterkt sammensatt menneske. Knapt noen politiker fra norsk etterkrigstid har engasjert folk like sterkt som karismatikeren og idépolitikeren Reiulf Steen (1933-2014). Få kunne begeistre tilhørere og lesere som ham - og få har klart å bli så omstridt, både i og utenfor eget parti. Reiulf Steen kom fra svært enkle kår, som farløs arbeidersønn i et sterk klassedelt samfunn på Sætre i Hurum. Tross flere tragiske opplevelser i barneårene tok han alt som ungdom spranget inn i rikspolitikken som sekretær og senere formann for AUF. Steen var bare 31 år gammel da han i 1965 ble nestformann i Arbeiderpartiet. Han rykket opp til partiformann som del av det dramatiske landsmøtekompromisset i 1975 - hvor det samtidig ble fastslått at han ikke skulle bli statsminister. Steen ble en for Arbeiderpartiet svært viktig brobygger og reformator, men store personlige problemer og et stadig skarpere motsetningsforhold til Gro Harlem Brundtland utløste hans avgang som partiformann alt i 1981. Internasjonalisten Reiulf Steen forlot Stortinget i 1992 for å bli ambassadør i Chile, men forble en engasjert deltaker i norsk samfunnsdebatt helt frem til 2010-tallet. Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene er en storslått historisk biografi som mange har gledet seg til - og som noen har gruet seg til. Den gir svar på tidligere ubesvarte spørsmål om Reiulf Steen og andre sentrale aktører fra hans periode som partiformann, og gir ny innsikt om Arbeiderpartiets moderne historie.

I denne boka forteller forfatteren om samlivet med Gro Harlem Brundtland gjennom 36 år og om hans rolle som statsministerens ektefelle. Omtaler også hans eget arbeid som ekspert og forsker ved NUPI. Har stikkordregister.

Einar Førde (1943-2004) var ein av dei mest fargerike og skarpskodde politikarane i Noreg etter krigen. Som politikar, minister og kringkastingssjef var han med og endra det norske samfunnet. Førde var frykta for dei bitande replikkane sine og elska for humoren han tok med seg overalt. I denne boka får vi eit levande innblikk i livet hans, frå dei første provokasjonane han sende ut frå barnevogna i Høyanger. Vi følgjer den politiske karrieren hans og vegen nesten heilt til topps i Arbeidarpartiet. Boka kastar nytt lys over mellom anna forholdet til Gro Harlem Brundtland og over Treholt-saka. På 1990-talet var Førde ein uortodoks og framsynt kringkastingssjef, som med stor styrke tok NRK inn i ein ny æra. Denne biografien er skriven i Førdes ånd, full av vittige anekdotar og skarpe analysar.

Etter annen verdenskrig styrte Arbeiderpartiet landet nesten uten avbrudd i 30 år. Utad sto ledelsen alltid samlet, innad var det maktkamp, uenighet og konfrontasjoner. I Noen av oss har snakket sammen... tar forfatter og historiker Hans Olav Lahlum oss bak fasaden til Norges største parti, og forteller historien om alle personskiftene i dets storhetstid. Boken behandler samtlige skifter av statsminister, statsråder og medlemmer av ledelsen i perioden 1945-1975. Hovedfokus settes på to av de aller største fra arbeiderbevegelsens så vel som fra norsk politisk historie: De mangeårige statsministrene og formennene Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Forfatteren tegner et sammensatt og fascinerende bilde av de to både som politikere og mennesker, og kaster også nytt lys over det kompliserte forholdet mellom dem. Boken begynner med Johan Nygaardsvolds avgang som statsminister sommeren 1945, og avsluttes med at en ung Gro Harlem Brundtland kom inn som statsråd og nestformann i Arbeiderpartiet på 1970-tallet. I Noen av oss har snakket sammen... er en veldokumentert bok om en viktig periode i norsk politikk og historie.

Som koffertbærer for Gro Harlem Brundtland, og rådgiver og etter hvert statssekretær ved Statsministerens kontor, har Morten Wetland levd flere tiår i rommene hvor beslutningene ble tatt. Han har jobbet med noen av de siste tiårenes store politiske personligheter, og deler i denne boken sine notater fra et liv tett på makten: Her møter vi Treholt under forhandlingene med russerne om delelinjen i Barentshavet og Jens Evensen i eksil i New York. I USA følger vi amerikansk valgkamp og både Hillary og Bill Clintons kampanjer, mens Al Gore må overbevises om Norges posisjon som hvalfangstnasjon. Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg tar etter tur grep om Norges plass i verden, med Wetland og hans allierte Jonas Gahr Støre to skritt bak - men helst et hode foran begivenhetene. Koffertbæreren åpner dørene til maktens korridorer og gir unik innsikt i mange av de seneste tiårenes viktigste politiske beslutninger, i et miljø med sterke personligheter, hvor seieren i kampen om posisjoner ofte kan veie like tungt som resultatet.

NRK-reporter Lunde forteller her historiene bak og omkring innslag som ble sendt i NRK radio og TV i løpet av hans opphold i Afrika i tidsrommet 1973-1990. Han tar bl.a. for seg maktkampen i og rundt Brundtlandskommisjonen, gisselsaken med legen Christina og lar oss også møte Afrikas ville dyr. Med litteraturliste.

Forfatteren er nå pensjonist etter 40 år i utenrikstjenesten. Han arbeidet blant annet med miljø- og utviklingsspørsmål helt fra Brundtland-kommisjonens dager. I boken forteller han om interessante opplevelser og begivenheter, noen av dem dramatiske, og om spennende personer han har møtt. Hensikten med boken er et ønske om å gi et innblikk i en diplomats hverdag - hva en diplomat «egentlig» gjør - og å alminneliggjøre tjenesten, rett forstått. Det er forfatterens egne fortellinger, sett fra hans ståsted. Andre kan ha opplevd og beskrevet begivenheter omtalt i boken på sin måte. Bruddet i de diplomatiske forbindelsene mellom Kenya og Norge, en dramatisk begivenhet i nyere norsk historie, er bredt omtalt i boken. «Barna må ut» er en annen nervepirrende historie. Det er også «nerve» i fortellingen: «Tre diplomater (alle menn) i samme seng - samtidig!» Forfatteren håper at fortellingen kan inspirere unge mennesker til å velge en karriere i utenrikstjenesten.

Er Kjell Bækkelund i slekt med Hans Wilhelm Steinfeld? Var Carl I.Hagen og Gro Harlem Brundtland barndomskammerater? Eller har disse personene i det hele tatt noe Felles? Ja! De har vært flittige bidragsytere til Floskelboken stappfull som den er av lite gjennomtenkte utsagn og saftige uttrykk fra politikere, kjendiser og andre. Boken er en orgie i radbrekking av det norske språk; norskfagets svar på bankkrisen. Her finnes verbale brølere begått under mikrofonelle hold-ups, og hvorfor bruker gamle, kjente ordtak når du kan lage dine egne? Hvis du er ansatt i NRK, trenger du ikke boken. Du kan sansynligvis alle flosklene utenat allerede. Er du ansatt i næringsradio, da kan du flosklene uten at du selv vet det. Har du midlertidig adresse på Løvbakken, bør du sjekke dine egne utsagn før du anlegger injuriesøksmål. ADVARSEL: Boken må ikke medbringes i fosamlinger der det finnes norsklektorer og andre selvoppnevnte beskyttere av det norske språk.

Denne minneboken er et streiftog gjennom kong Olavs lange liv; hans oppvekst, familieforhold, representasjon i inn- og utland og hans lange virke som monark. Boken inneholder statsminister Gro Harlem Brundtlands minneord og Erik Byes minnedikt "Olav Såmann". Rikt illustrert i farger og sort/hv.

June finner en flaskepost på stranda i Lofoten når hun plukker søppel. I den er det et kort med bilde av flamingoer som flyr over innsjøen Nakuru i Afrika. Flamingoen Frans sitter fast i søppel når flokken hans skal fly til et nytt sted å bo. Den dagen June og Frans møtes i Afrika skjer det store ting, og begge har ett ønske; å rydde naturen for plast, rot og skrot. Klarer de å få flere med, og hvordan går det med Frans som kom bort fra moren sin? Forord av Gro Harlem Brundtland: Vi får plasten inn i oss gjennom maten vi spiser. Slik kan vi ikke la det fortsette. Politikken må endres. Vi må alle føle et ansvar, små som store.

This book is an outcome of the symposium "Towards Earth Friendly Use of Resources and Energy," organized by the Nagoya University Center of Excellence Program "From Earth System Science to Basic and Clinical Environmental Studies" and presents papers by four eminent researchers. 1) Syukuro Manabe, who was honored in 2008 by the Earth Hall of Fame Kyoto, together with Ms. Maathai and Ms. Brundtland, describes the mechanisms of extreme weather, drought, and flood that were caused by climate change due to CO2 emissions. 2) Ernst Ulrich von Weizsacker, co-chair of the Club of Rome, describes "Factor 4 and 5" concepts such as technological progress and redesigning socioeconomic systems, e.g. taxation, and stresses the importance of humanity. 3) Hans-Peter Durr, ex-president of the Max Planck Physics Institute as a successor of Heisenberg, explains the mechanism of a living Earth sustained by accumulated energy resources provided by the sun. He clarifies a point on preserving the dynamic stability of minerals and life on Earth. 4) Shohei Yonemoto, a well-known political scientist focusing on sustainability, explains environmental politics and why the IPCC and UNFCCC framework were established based on precaution principles. He puts forward a new concept called futurology, which considers population and food problems from a Malthusian standpoint and incorporates them into issues such as climate change and natural disasters. This book is written and based on a very simple but concrete idea and provides the readers with a chance to consider the shape of future Earth.

Vårt lille Norges rolle i global politikk og internasjonale organisasjoner har fått mye oppmerksomhet de siste fire tiårene. Fra fredsmegling og humanitære operasjoner, til klimaforhandlinger og nedrustningsinitiativer, har vi gjort oss gjeldene i vektklasser godt over de hvor et lite europeisk land naturlig ville høre hjemme. Hvorfor og hvordan norske diplomater og politikere fikk sine roller i FN og andre internasjonale fora har derfor interesse i og utenfor vårt land. Få, om noen, er bedre skikket til å skrive om de områder innen praktisk norsk utenrikspolitikk hvor vi har hatt størst innflytelse enn ambassadør Bjørn Skogmo. Som sentral rådgiver, taleskriver og utsending for både utenriksministre og statsministre fra 1970 tallet fram til vår tid har han en nærhet til politikkens utforming og utøvelse som gjør hans vurderinger og beskrivelser særlig verdifulle. Skogmo forteller fra oppvekst i Namdalen, studietid og en periode som ambassadesekretær i Ankara før han ble sekretær for utenriksminister Knut Frydenlund - som utviklet visjonen om en bedre organisert verden - og medarbeider for Thorvald Stoltenberg, som førte den videre. Han var spesialrådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland, FN-ambassadør i Genève, ansvarlig på embetsnivå for utviklingspolitikk og Norges ambassadør i Paris. Hans fortelling gir et unikt innblikk ikke bare i en norsk utenrikspolitisk ekspansjon, men også omkring hvordan utenrikspolitikken fikk bredde og forankring utenfor den tradisjonelle krets av diplomater. Men et levende språk og mange verdifulle anekdoter tegnes bildet av en utenrikspolitikk med vekt på samarbeid og konfliktforebygging som skiftende regjeringer har utviklet og som Norge kan være stolt av. JAN EGELAND Generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere statssekretær og undergeneralsekretær i FN.