Hva betyr rehabilitering for brukere, pårørende, tjenesteytere, ledere og beslutningstakere? Hvilke prinsipper må ligge til grunn for handling dersom brukerne skal få relevant og god bistand i sin individuelle prosess? Denne boken handler om den menneskelige og mellommenneskelige rehabiliteringsprosessen som mange med en funksjonsnedsettelse gjennomgår for å kunne delta i samfunnet på egne premisser. Boken tar utgangspunkt i definisjonen av habilitering og rehabilitering som er nedfelt i Rehabiliteringsforskriften, og utdyper og diskuterer elementene i denne.

Boken gir innsikt i bakgrunnen for ordningen og hva den går ut på

Individuell plan er et lovpålagt virkemiddel som skal hjelpe mennesker med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Forfatterne hevder at individuell plan, praktisert på brukernes premisser er et godt hjelpemiddel mot ulemper som følge av et oppsplittet og fragmentert bistandsapparat, og den gir brukeren muligheten til å ta styring over eget liv. Boken bygger på erfaringer fra brukere av individuell plan samt fra pårørende og fagfolk som har deltatt i eller fulgt utviklingen av ordningen på nært hold.

Vi møter helt vanlige ungdommer med særdeles uvanlige erfaringer. Unge mennesker med psykiske og rusrelaterte problemer som hver dag kjemper en kamp for å bli anerkjent. Boken gir et nært bilde av hverdagslivet og selvforståelsen til personer med psykiske og rusrelaterte problemer, eller dobbeltdiagnose. Den synliggjør hvordan deres hverdag preges av utallige kortidskontakter med mange ukjente mennesker i et uoversiktlig, oppsplittet og utilgjengelig bistandsapparat. "Jeg vet at jeg ikke trenger å være perfekt, og egentlig har jeg ikke lyst til å være perfekt heller. Det er ingen som er perfekte, men det synes jeg er viktig at hjelpeapparatet presiserer." Sitatet stammer fra en av de 17 ungdommene i tjueårene som denne boken bygger på. De er helt vanlige mennesker, men de har særdeles uvanlige erfaringer. De definerer seg som rusmisbrukere, men sier at rusbruken bare er en del av dem, og de ber om å bli anerkjent og respektert som likeverdige samfunnsborgere. Boken viser imidlertid hvordan mennesker som misbruker rusmidler kategoriseres som annerledes enn såkalte vanlige mennesker, og den viser deres kamp mot kategoriene.

Målgruppen for boka er først og fremst studenter og lærere på utdanning innen rehabilitering, men også tjenesteytere fra alle instanser som kan være aktuelle i en slik prosess

Boken setter fokus på tjenester og ytelser som etter Sosialtjenesteloven er aktuelle for familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Å få et funksjonshemmet barn innebærer en dramatisk endring i livssituasjonen for familiene. Hvordan hjelpeapparatet møter foreldrene, og behovet for bedre samordning og koordinering av tjenestene behandles i boka. Tjenestene som omtales er avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Bruk av individuell plan vies et eget kapittel.

Boka drøfter sentrale skatte- og avgiftsmessige spørsmål som oppstår i Norge i forbindelse med skatteyteres utøvelse av virksomhet, investeringer og arbeid på tvers av landegrensene. Hovedfokus er på intern norsk skatterett og på de begrensninger i norsk beskatningsrett som følger av skatteavtalene og andre internasjonale avtaler som Norge har inngått. Har litteraturliste, lov- og domsregister og stikkordregister.

Dette er en innføringsbok i praksis for studenter i barnehagelærerutdanningen. Som student er det mange temaer å sette seg inn i den første praksisperioden. Med sin praksisnære tverrfaglighet og teoretiske forankring representerer boka en oversikt over sentrale temaer som det er særlig viktig å ha kunnskap om både før man går ut i praksis og mens man er i praksis. Den er skrevet for barnehagelærerstudenter og undervisere, men er også relevant for de som allerede arbeider i barnehagen. I boka får studenten innblikk i praksisnære og profesjonsrelevante temaer. Disse er knyttet til rammeplan for barnehagen og de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Hensikten med boka er blant annet å vise hvordan utdanningsinstitusjon og praksis kan utfylle hverandre. Forfatterne utdyper sentrale pedagogiske begreper som omsorg, lek, samspill, observasjon, danning, didaktisk planlegging, arbeid med barnehagens verdier, foreldresamarbeid, inkludering, samspill med de minste barna, veiledning, barns undring, estetiske opplevelser og bevegelsesglede. Redaktørene av boka er høgskolelektor Mona Halsaunet Frønes og førsteamanuensis Vibeke Glaser. De øvrige bidragsyterne er Kathrine Bjørgen, Eva Stai Brønstad, Hanne Bæverfjord, Camilla Kalvatn Egset, Sølvi Ann Fætten, Marit Heldal, Marit Kanstad, Trude Kristiansen, Elisabeth Walsøe Lehn, Ranveig Lorentzen, Silje Neraas, Kjersti Nissen og Jan Ketil Torgersen. Alle bidragsyterne er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole. «Denne boka gir studenten en opplevelse av sammenheng, og er i mine øyne en helhetlig, praksisnær fagbok som må stå høyt på pensumlista.» Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg.

Dette er den syvende samlingen av Bergen 24 timers tegneseriemaraton. Siden 2016 har tegneseriemaratonet blitt arrangert på butikken Blekk i lille øvregaten (med avbrekk i 2020 pga corona) Studenter fra KMD fakultetet i Bergen, illustratører, dataspillskapere og tegneserieskapere har samlet seg for å lage tegneserier sammen. konseptet er enkelt: fullfør 24 sider med tegneserier på 24 timer. Historiene spenner fra små trefrø som leter etter et tre å vokse opp med. Roboter som er for sent ute til jobb, og laks som drømmer om å få et monster på kroken. Håper boken inspirerer deg til å lage din egen 24 timers tegneserie! Bidragsyterne til Bergen 24t 2023 er: Elin Bjørnå, Ellen Louise Thomassen, Hanne Hauge, Ida Ones, Julia Luzon, Lars Erik Helgemo, Marion Høydal, Mira Foust, Regine Toften Holst, Scott Bodin & Thondiv Ela Calip

Boken Eva Bull Holte og Ubestemt abstrakt følelse presenterer et utvalg av de viktigste modernisme-inspirerte kvinnelige kunstnerne innenfor nyere norsk kunsthistorie. I tillegg til Eva Bull Holte, møter vi Hanne Borchgrevink, Irma Salo Jæger, Aase Texmon Rygh, Mari Slaattelid, Mouche Thomsen og Tone Vigeland. En felles gjennomgangstråd kan sies å være en søken etter en billedproduksjon i rommet mellom figurasjon og abstraksjon og dermed en aktiv dialog med den modernistiske kunstens historie. Ikke minst gir de utvalgte verkene en bred opplevelse av hvordan det billed- og formskapende potensialet i denne tradisjonen langt fra er uttømt når det gjelder å presentere nye sammenhenger. Boken utgies i forbindelse med utstillingen Ubestemt abstrakt følelse ved Haugar kunstmuseum.