I sin 12. diktsamling for voksne fortsetter Hanne Bramness sin undersøkelse av håpets vilkår. Under diktene ligger en fortelling om oppbrudd og forandring. Den tangerer fortellinger fra historien, og både den og muligheten for forskjellige framtider påvirker øyeblikket på måter vi bare kan ane. Å finne et språk for anelsen, for det som kanskje finnes, er diktets oppgave. Men hva om de antennene som er til rådighet er formet i ei tid som er forbi, er utdaterte fordi verden har forandret seg på en dramatisk måte? Dette er politiske dikt, dikt om mørke sider av historien, også den personlige. Det er dikt som lytter etter nesten umerkelige inntrykk, ting som er glemt eller skjult som på flere måter kan være vanskelig å oppdage, men som kan gi forståelse og håp.

Boka inneholder tidløse, meditative dikt som ofte er preget av svart humor. Sammen med forfatterens tegninger utgjør de ei samling som inneholder alle de elementene som har gjort Cohen verdenskjent som ordkunstner.

Skal man tolke vår kompliserte epoke, nytter det ikke bare med følelser. Man må også ha en klar tanke og bred orientering. "I sin tid" er skrevet ut fra en slik erkjennelse. Dette er samtidsdikt på et høyt intellektuelt nivå.

Diktene handlerom vårt forhold til tid, om tvangen som styrer våre liv og øyeblikkene med frihet fra denne tvangen - øyeblikk av hengivelse, innsikt og sannhet. I et lysende språk stiller diktene spørsmål ved autoritære strukturer, og om vi vet forskjellen på det vi elsker og det vi bør elske?

Dette er en pocket-utgivelse som inneholder to av de tidligere bøkene til Hanne Bramness: Det står ulver i din drøm. Dikt i utvalg (2008) og Uten film i kameraet (2010)

Tittelen på dette diktutvalget fra begynnelsen av forfatterskapet t.o.m Salt på øyet (2006), er fra et dikt i samlingen Nattens kontinent fra 1992 Utvalget inneholder også en del dikt som ikke tidligere har vært publisert på norsk (fordi forfatteren har bodd i England og gitt ut dikt skrevet på engelsk). Det er også lagt ved en cd i boka hvor forfatteren leser diktsamlingen Salt på øyet. "Det er et flot rum hos Hanne Bramness, både ytre og indre, en veldig spændvidde. Hun har alltid skrevet digte, der var stramme i deres form. Til at begynde med korte og ligefrem minimalistiske digte, men langsomt er de blevet længere og mer fortættede, ligesom udsynet og indsigten har vokset," skriver den danske poeten Pia Tafdrup i sitt etterord.

En fascinerende fortelling, fortalt med et utsøkt vakkert språk. "Jeg er Lynette Rhys, og jeg blir tolv år i vår. Min søster Winnie og jeg leier et værelse hos en dame her i byen. Vi er ikke foreldreløse, men moren vår har ikke anledning til å ha oss hos seg i London, fordi hun arbeider så mye og er alene med vår bror, fordi faren vår kjemper mot tyskerne i Frankrike." Lynette vokser opp i Argentina. På solsiden. Så kommer krigen. Livet hennes blir totalt forandret. I fire år må hun ta ansvaret for seg selv og to yngre søstre. Hun er sterk. Det må være håpet om at en gang ... som holder henne gående. Og viljen. Den sterke viljen, og motet, som også redder andre.

Hanne Bramnes (1959) debuterte i 1983 med "Korrespondanse". Dette er hennes tredje samling. Hun har også gjendiktet Denise Levertov, William Blake og japanske kjærlighetsdikt.

Dikt om utvikling, om samspillet mellom mor og barn, kjærlighetsdikt og naturdikt.

Boka inneholder dikt for barn og andre.

Hva foregår mellom veggene i et hus? Forstår vi hva som møter oss der? Hanne Bramness' nye samling med prosadikt handler om hus, om liv som ble levd eller leves der: Hjemlige hus, hus i eksil, erobrernes hus og ammestua, hus for slag og for omsorg. Hvert av diktene forteller en historie, slik hvert hus gjør. Noen åpner seg villig, andre stiller døra på gløtt. Noen blir vi stående på utsida av. Men alle har noe tiltrekkende, noe avgjørende ved seg. Ofte er det vanskelig å virkelig se de stedene vi tror vi kjenner best. Vi kan heller ikke være så sikre på hva som er kjent. Plutselig går du inn i et fremmed hus og føler deg hjemme der. Og noe i det hjemlige kan virke ufritt, kanskje skremmende. I denne boka forsøker forfatteren å gjenkalle lukter og lyder og fange opp og tyde nærværet av det som sitter i veggene.

Salt på øyet reflekterer over hukommelsen og måter vi manipulerer hukommelsen på. Hva er sant og hva er løgn? Hva har vi fortalt oss selv så mange ganger at grensene mellom sannhet og løgn viskes ut. Vi skaper våre fortellinger ut ifra hva som føles sant, men det er ikke alltid like lett å vite eller formulere hva vi føler. Det finnes mange usynlige og undertrykte bevegelser, og nettopp disse bevegelsene er det Hanne Bramness ønsker å antyde for leseren. Hun vil ha oss til å se både det som har vært og det som er. Men slik hørselen skjermer oss for høy- og lavfrekvente lyder finnes det begrensninger for synet. Og vi trenger glemselen også, for å tåle avstand og tap. Diktene er elegiske, men ikke uten ironi, humor og fortellerglede. Samme år som Salt på øyet kom ut, ble forfatteren tildelt Dobloug-prisen for sitt forfatterskap.

Vakre dikt. Tankestimulerende. De vekker leseren. Vonde dikt. Den virkelige kjærligheten byr på kontraster. Det gjør også denne diktsamlingen. Den er akkurat som menneskene. Sammensatt. KYSSET Du fikk treet til å rødme, la munnen mot det, blodet reiste seg som en bølge, skyllet ut i de ytterste årringene, barken sved.

I sitt essay "I det dubbla ljuset" skriver den svenske poeten og kunstneren Lennart Sjögren om denne diktsamlingen: "Hanne Bramness' egen röst tränger sig varsamt genom det almänna, inte som en påståelighet men som en närvaro där känslans omedelbara värme och en intellektuell distans balanserar varann. Et dubbelseende som förenar motsatserna och i den skapar en total närvaro." Boka inneholder både dikt og prosadikt, og er mer fortellende og meditativ enn tidligere verk. Forfatteren forsøker å fange inn sanselige reaksjoner på avgjørende konkrete hendelser, og antyder også bevegelsene bak det tilsynelatende.

Tittelen gir assosiasjoner til brevveksling og til samsvar/forbindelse. Til en leser, elsker, til oss alle.