Mellom havet og byen, det sjette bandet i serien Fjell bygdebok, handlar om samfunnsutviklinga i Fjell gjennom 200 år, frå 1700 til 1910. Dei rike ressursane i havet og den nære bymarknaden gav livsgrunnlag for eit folk som voks frå om lag 900 i 1700 til det firedoble i 1910. Vi følger fjellsokningane gjennom dramatiske krigsår og tider med epidemiar, men også i kvardagen på gardsbruka, på havet og i byen. Trass i hyppig og nær kontakt med bergensarane, vart innbyggarane på øyane i vest vurderte lågt av byfolk og embetsmenn. På 1800-talet vart den stereotypiske havstrilen meisla ut av Welhaven og andre forfattarar. Store endringar skjedde i perioden. Helse- og butilhøva vart betre, skulevesenet innført og demokratiske organ voks fram. Fram mot 1900 auka endringstakten, med utskiftingar på gardane, modernisering av sjø.bruket, etablering av dampskipsruter og handelsstader og utvandring til Amerika. Samfunnsutviklinga i Fjell var eit resultat av nasjonale og internasjonale straumdrag, men fekk også særeigne trekk. Gjennom ei rekke historier får lesaren kjennskap til korleis folk i Fjell levde og på kva måte dei møtte endringane som skjedde.

Dette bandet av Fjell bygdebok handlar om gardar og folk i den nordlege delen av dagens Fjell kommune. Gardane er: Eide, Kårtveit, Pollen, Angeltveit, Landro, Solsvika, Misje, Turøyna, Vindnes, Ågotnes, Spjeld og Fjæreide. I tekst og bilete lèt gards- og slektshistoria oss møta strilar i Fjell som synlege einskildpersonar i ein heil historisk samanheng og over lang tid. Vi får lesa om menneske i kamp for utkomet, det vera seg på jakt med stuttorven etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, eller på jakt etter fisk og sild med garn og snøre, ridande i færingen på kvite bølgjer mellom båar og skjer. Vi møter også menneske i finstas og festhumør. Mang ein lesar vil finna slektningar i dei omfattande slektssogene for kvar av dei 12 gardane. Her kjem ein smakebit frå historia til Misje, fortalt av Olai Kristoffersen (f. 1902): «Mor var av husmannsslekt. Me hadde ikkje meir jord enn det som var på tunet, men me fekk lov til å bruka ein haug med nakne berg sør på øya. Me rodde ut på øyane og samla mold som me bar opp og fylte på berget. Seinare skar me tang. Så sette me poteter, dekte til med tang og la ei tynt lag med mold oppå».

I november 1907 må det ha kokt i fjorden då nær 400 springarar vart jaga inn i Bildøysundet «ved udkastning af sten og sand, pladsken i vandet med aarene, huien og skrigen». Slaget vart skildra i Norsk Fiskeritidende same året. Springarane vart avstengde porsjonsvis, harpunerte og trekte på land etter kvart som salet skreid fram. Kvalfangsten har gjennom hundreåra vore viktig for folket på fleire av gardane på Sotra. Dette kan vi lesa meir om i kapittelet om Bildøyna i denne boka. Band IV av Fjell bygdebok handlar om tolv gardar i den austlege delen av Fjell kommune og folket som har budd der: Knappskog, Geitanger, Morland (medrekna Morlandsstøa), Kolltveit, Bildøyna, Straume, Foldnes, Anglavika, Vågo, Rennedalen, Knarrvika og Arefjord (medrekna Valen). Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilar i Fjell i tekst og bilete, som synlege einskildpersonar i ein historisk samanheng og over lang tid. Vi les om menneske i kamp for utkomet - med stuttorven på utkikk etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, i færingen på leit etter fisk og sild, på torget i Bergen med varer til sals og i arbeid ved maskinane i fabrikksalane. Vi møter også folk i finstas og festhumør. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei tolv gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

Dette bandet av Fjell bygdebok handlar om gardar og folk frå Trengereid i sør til Dyrøyna i nord. I tekst og bilete lèt gards- og slektshistoria oss møta strilar i Fjell som synlege einskildpersonar i ein heil historisk samanheng og over lang tid. Vi får lesa om menneske i kamp for utkomet, det vera seg på jakt med stuttorven etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane eller på jakt etter fisk og sild med garn og snøre, ridande i færingen på kvite bølgjer mellom båar og skjer. Vi møter også menneske i finstas og festhumør. Mang ein lesar vil finna slektningar i dei omfattande slektssogene for kvar av dei 20 gardane. Her er ein smakebit frå historia til Løno, lengst vest i havet: «For ein del år sidan vart det funne ei steinøks [...] sør for steingarden som er lagt opp over eidet mellom Lønevågen og Sandkeilo. [...] I steinalderen sto sjøen fleire meter over eidet, som den gongen var eit sund. Det er rimeleg å tru at folk som heldt til lenger inne i landet, ofte fann vegen hit ut på fiske- og veideturar. Kan henda skriv steinøksa seg frå ei slik ferd. Steinaldermannen låg i sundet og bala med eitkvart og brått mista han øksa over ripa. Så ein dag nokre tusen år seinare vart øksa gjenfunnen og levert inn til Bergen Museum, og her ligg ho no.»

Nærare byen, det sjuande bandet i serien Fjell bygdebok, tek for seg samfunnsutviklinga i Fjell i perioden frå 1910 til 2019. I denne perioden gjekk levekåra og folke.kulturen i Fjell gjennom enorme endringar. Tidleg på 1900-talet levde fjellsokningar flest framleis som fiskarbønder, men utbygging av industri og moderne kommunikasjonar gav nye impulsar som omskapte gardar og grender på øyane vest for Bergen. Fjell-samfunnet har i mange hundreår vore prega av naboskapen til Vestlandets største by, men på 1900- og 2000-talet rykte bysamfunnet nærare på mange vis. Den store utbygginga av Fjell festning i krigsåra kom som følgje av okkupasjonsmakta sitt behov for å beskytta byen militært. Med opninga av Sotrabrua i 1971 vart Fjell ein del av bu- og arbeidsmarknaden i Stor-Bergen, samtidig som oljealderen gav nye arbeidsplassar på Sotra. Folketalet, særleg nærast brua, auka dramatisk. På Straume, som tidlegare var ei lita grend, voks det fram eit urbant sentrum med kjøpesenter og .bustadblokker. Nærleiken til Bergen har sett sine spor i Fjell-historia gjennom dei siste 110 åra, men også nasjonale og internasjonale straumdrag har gjort seg gjeldande. I denne boka vil vi prøva å få fram dei store linjene, samtidig som vi skildrar liv og lagnad til enkelt.menneske.

Band V av Fjell bygdebok handlar om sytten gardar i den sør-austlege delen av Fjell kommune, og folket som har budd der: Brattholmen, Snekkevika, Gavlen, Ebbesvika, Nordre og Søre Ekrhovda, Li, Liaskjeret, Nordre og Søre Bjorøyna, Haganes, Tellnes, Dala, Dalseidet og Søre, Midtre og Nordre Fjell. Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilane i Fjell i tekst og bilete, som synlege einskildpersonar i ein historisksamanheng og over lang tid. Vi les om menneske i kamp for utkomet - med stuttorven på utkikketter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, i færingen på leit etter fisk og sild, og på torget i Bergenmed varer til sals. Vi møter også folk i finstas og festhumør. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei sytten gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

Band II-V av serien Fjell bygdebok utgjer til saman gards- og slektshistoria for heile Fjell kommune til ca. 1970. Kvar av dei fire bøkene tek for seg eit geografisk område: Band II dekkjer vestsida av Sotra og øyane ut mot havet. Gardane nord i kommunen er omtalt i band III. Band IV omfattar dei austlege områda, mellom anna det meste av Litlesotra. I band V finn ein gardane i søraust, medrekna Bjorøyna og dei tre Fjell-gardane. Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilane i Fjell i tekst og bilete. Vi les om menneske i kamp for utkomet. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei seksti gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

«Det grå riket kalte han strilelandet, men det ble ikke grått i hans gjengivelse, det ble fargerikt og levende, og bok etter bok skrev han om menneskene og landet ute ved kysten - bøker som var sterkt preget av det grundige kjenskapet forfatteren hadde til emnet og av hans kjærlighet til det værhårde øylandet og til dem som bodde der. Sikkert har hans forfatterskap i stor utstrekning bidratt til å gjøre øygarden kjent, og hans i beste forstand folkelige bøker er blitt spredt over hele landet.» (Morgenavisen 1947) Journalisten og forfattaren Johan C.W. Juuhl (1866-1947) var fødd og oppvaksen i Brattholmen i Fjell, i skjeringspunktet mellom by- og strilekultur. Seinare budde og arbeidde han i Bergen. Med boka Havstriler, som kom ut i 1912, debuterte Juuhl som skjønnlitterær forfattar. Både i denne og bøkene som kom seinare, la han handlinga til øyane vestom Bergen. Han vart snart den viktigaste formidlaren av kulturen og landskapet på den ytste delen av strilelandet. Det grå riket er eit utval tekstar frå bøkene og artiklane Juuhl skreiv. Hundre år etter utgjevinga av Havstriler, og sytti år etter at den siste boka til Juuhl kom ut, vert nokre av forteljingane hans tilgjengelege på nytt. Halvor Skurtveit har skrive ein innleiande artikkel om bakgrunnen til Juuhl og forfattarskapen hans.

Psykologien er rik på synspunkter og kontroverser, og nye diskusjoner har gamle røtter. Ofte er fortiden det beste middelet for å finne ut hva ulike angrepsmåter til psykologiske fremstillinger kan føre til. Historien til et levende fag er ikke «bare» historie. Denne boken gir en innføring i psykologiske retninger og grunnspørsmål, slik de har vært behandlet i vestlig psykologi gjennom et par tusen år, med særlig vekt på fremveksten av den nye, vitenskapelige psykologien. Egne kapitler er viet temaer som fakultetspsykologi og anvendt psykologi, forskningsmetodenes historie og skandinavisk psykologi. Historien bringes up to date ved å beskrive bakgrunnen for den «kognitive revolusjon» og ulike motreaksjoner mot den naturvitenskapelige tilnærmingen. En psykologihistorie er en innføringsbok skrevet som et supplement til vanlige tekster i generell psykologi, og den egner seg som grunnbok i psykologiens historie for studenter på ulike trinn av studiet – og for fagfolk med interesse for psykologiens utvikling. Den nye utgaven er oppdatert og supplert med nye illustrasjoner og oversikter. Karl Halvor Teigen er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo og adjunct research scientist ved Simula Research Laboratory. Han har arbeidet ved universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo, hvor han har undervist i kognitiv psykologi, beslutningspsykologi og psykologiens historie.

Bibelen - og ikke minst Det nye testamentet - har spilt en sentral rolle i vår kultur i mer enn tusen år. I denne boka forteller den inter- nasjonalt anerkjente teologen Halvor Moxnes den spennende historien om hvordan Det nye testamentet ble til og hvordan tekstene er blitt lest og brukt fram til i dag.

Dette kommentarheftet er skrevet til boka En psykologihistorie av Karl Halvor Teigen. I heftet blir stoffet i læreboka gjennomgått. Det er ment som et supplement til læreboka og en støtte i arbeidet med pensumlitteraturen. Det er en forutsetning at læreboka brukes samtidig med kommentarheftet. Det er utarbeidet kommentarhefter i følgende emner: - Generell psykologi (Innføring i psykologi og Psykologiens historie) - Forskningsmetoder I - Sosialpsykologi