En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelduft. "Magnhild" er en chick lit-roman for deg som hater chick lit. "En skarp, morsom og tankevekkende debutroman!" Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (6'er)

Syn og Segn 1/2021 er ute. Denne gongen med eit temanummer om norske tabu. Lars-Henrik Paarup Michelsen skriv om det han kallar dei tre store tabua i den norske klimapolitikken. Dette er dei debattane norske politikarar ikkje vågar å ta av frykt for å skape dårleg stemning. Michelsen skriv at alvoret i klimaendringane er underkommunisert, at debatten om når norsk oljeproduksjon skal ta slutt blir latterleggjort og at diskusjonen om dei livsstilsendringane nordmenn må gjere for at landet skal kunne nå klimamåla i Paris-avtalen blir stempla som moralisering. Filosofen og omsetjaren Lars Holm-Hansen skriv om kvifor han har bestemt seg for å omsetje Martin Heideggers svarte hefte til norsk gi dei ut på sitt eige forlag Existenz. Dei svarte hefta er Heideggers notathefte frå åra 1931-1959. I desse hefta trer samanhengen mellom Heideggers filosofi, hans nasjonalsosialisme og hans antisemittiske haldningar fram. Den tyske journalisten Alva Gehrmann skrive om Norden for tysk presse gjennom meir enn ti år. I Syn og Segn fortel ho om dei tabua ho har observert i dei ulike nordiske landa. Gehrmann skildrar også korleis ho, i selskap med forfattaren Morten Strøksnes ombord i ein bitteliten båt på Vestfjorden, lærte på den harde måten kvifor det er eit tabu å ikkje ta den norske naturen på alvor. Syn og Segn 1/2021 er den første utgåva med Astrid Sverresdotter Dypvik som redaktør. Kristina Leganger Iversen er blitt Syn og Segns huspoet og skal skrive eit nytt dikt til kvar utgjeving. Leganger debuterer som huspoet med diktet «Eg visste kva eg gjorde». Elles inneheld bladet ein tekst der forfattaren Guri Idsø Viken går inn i den brennbare debatten om historiske fakta i fiksjonsfilm som seinast feide inn over landet i samband med serien «Atlantic Crossing». Viken slår eit slag for det som ikkje er sant og skriv om kvifor og på kva måte sanning kan vere meir enn verkelegheita. Filosofen Jon Hellesnes skriv om kvifor han ikkje ser nokon grunn til å gle seg ove

Forskerfrøboka handler om hvordan personalet i barnehagen kan ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet, stimulere barns interesser og legge til rette for opplevelser i naturen. Boka inneholder fagstoff om naturen og arbeidsmåter i naturfag, og den inneholder mange praktiske eksempler og forslag til aktiviteter. Tradisjonelle temaer som økologi, lys, lyd, luft og vann blir behandlet. I tillegg er det en enkel innføring i geologi gjennom et steinprosjekt tilpasset arbeid i barnehagen. I det daglige pedagogiske arbeidet vektlegges bruk av natur og nærmiljø for å fremme blant annet barns kreativitet, språkutvikling og medvirkning. I denne reviderte utgaven er økologikapitlet utvidet med temaer om fugler og småkryp og hvordan dette kan behandles i barnehagen. I tillegg er det foretatt mindre oppdateringer i de andre kapitlene. Forskerfrøboka er aktuell som pensumbok for barnehagelærerstudenter og andre som vil bli kjent med hva naturfag i barnehagen kan være. Guri Langholm (red.) og Kari Holter er førstelektorer i naturfag ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og arbeider også med barnehagesatsingene ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Kari Synnes er høgskolelektor i naturfag ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Inger Hilmo er pensjonert førstelektor ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Anne Lea er pensjonert førsteamanuensis i naturfag ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.

Brukt i faget NHB, Barnehagelærer

Måltider i barnehagen er en god anledning til hygge og sosialt samvær, men også en arena for læring. Det er mye et barn trenger å lære om mat og smak. Da er det viktig at personalet i barnehagen både er nysgjerrig på mat og er kjent med barns spiseutvikling og kosthold. Når barn bruker sansene sine for å undersøke og bli kjent med smaker og konsistenser, gir det også god grobunn for å utvikle språk og lære å kjenne nye matord. Mat og måltider inngår i barnehagens pedagogiske arbeid på linje med de andre fagområdene i rammeplanen. I denne reviderte utgaven av Matglede i barnehagen er den didaktiske tilnærmingen til matfag forsterket. Med personalet som gode rollemodeller og tilretteleggere kan barna være aktive deltakere i å utforske og bli kjent med ny mat, utvikle praktiske mat- og måltidsferdigheter og delta i måltids- og matlagingsfellesskap. I tillegg er det lagt mer vekt på hvordan mat og måltider kan være bærekraftige, og på dyrking av matvekster i (by)barnehagen. Boka er nært tilknyttet praksis og har mange forslag til aktiviteter for lek og utforsking med mat og smak. Målgruppen for Matglede i barnehagen er barnehagelærerstudenter, ansatte i barnehagen og ellers andre som har ansvar for å tilby mat til barn i barnehagen. Guri Langholm er førstelektor på Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet på barnehagelærerutdanningen ved Storbyuniversitetet – OsloMet. Elly Herikstad Tuset er universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved Storbyuniversitetet – OsloMet. Hun har tidligere arbeidet flere år i barnehage. Forfatterne har sammen holdt en rekke kurs innenfor temaet mat i barnehagen.

Bærekraftig utvikling tar opp den historiske bakgrunnen for, den tematiske bredden i og de pedagogiske mulighetene for arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen. Boka tar spesielt for seg hvordan barn kan medvirke i aktiviteter knyttet til naturglede, reduksjon av forbruk, solidaritet og rettferdighet. Bokas målgruppe er studenter ved barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Olav Kasin (redaktør) er universitetslektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning. Arne Sveinson Haugen er pensjonert (2017) førsteamanuensis ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning. Guri Langholm er førstelektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning, og forsker ved Naturfagsenteret (UiO). Marianne Presthus Heggen er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for idrett, kosthald og naturfag. Bushra Fatima Syed er universitetslektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning.

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

EU fremstilles ofte som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt hvor bare de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt: EU er et politisk og administrativt system der statene inngår Denne boken gir en grundig innføring i hvordan EUs flernivåstruktur er bygget opp, hvordan sammenvevingen av ulike styringsnivå påvirker utformingen av EUs politikk og politiske system - samt hvordan Norges samarbeid med EU er organisert, og hvilke faktorer som former Norges befatning med EU. I første del av boken forklarer forfatterne hvordan EU virker, gjennom å se på ulike caser som følger saksgangen på administrativt og politisk nivå, med spesielt fokus på samspillet mellom europeisk og nasjonalt nivå. I andre del presenteres EUs sentrale institusjoner: Ministerrådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet, EU-domstolen, samt EU-institusjoner som Den europeiske sentralbanken og EU-byråene. Boken retter seg mot alle som ønsker en grundig, velskrevet innføring i hvordan EU er organisert og fungerer i praksis. "Alt i alt er dette et både vellykket og betimelig prosjekt; en lærebok som absolutt fortjener en plass på pensumlistene i innføringskurs om EU ved våre universiteter og høgskoler. Jeg ser heller ikke bort fra at den også kan få (og fortjener) en skandinavisk leserkrets." Knut H. Mikalsen, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere håndterer en økt rettsliggjøring av skoleverket. Ved å belyse samspillet mellom rettslig regulering og profesjonelt skjønn i styring og ledelse av skolen, synliggjør forfatterne hvordan rettslige normer får konsekvenser for skolens pedagogiske praksis. Målet er å bidra med kunnskap som kan hjelpe ledere i skoleverket til å forme en kunnskapsbasert praksis til beste for elever, lærere og samfunnet. Forfatterne presenterer resultater fra det tverrfaglige forskningsprosjektet «Skolelederes faglige skjønn i håndteringen av rettslige standarder» med bidrag fra pedagoger, jurister og rettssosiologer. Boken retter seg mot alle som er opptatt av rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen rettsregler har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Den er også aktuell for utdanning av skoleledere og for ledere i praksisfeltet. Kristian Andenæs er professor emeritus i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Helga Aune, Jeffrey Brooks Hall, Camilla Herlofsen, Vibeke Norheim Holm, Håkan Hydén, Henning Jakhelln, Stine Jeppesen, Berit Karseth, Kersti Kelder, Ulf Leo, Sven Nilsen, Eli Ottesen, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Guri Skedsmo, Trond Welstad (UiO) og Per Wickenberg.

Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre, slik det blant annet er konkretisert i Ludvigsen-utvalgets innstilling (Stortingsmelding nr. 28 2015 2016). Nyere forskning viser at dagens og morgendagens rektorer må utforme en skole som både vektlegger elevenes dybdelæring og som styrker deres sosiale kompetanse. Tilsvarende må rektorene vare kyndige i å lede lærernes kollektive profesjonsutvikling, være i stand til åsamhandle strategisk med aktorer i skolens omgivelser og utøve ledelse i samspill med sine lederkolleger. Kompleksiteten i de styringssignalene som rektorene står overfor, krever betydelig profesjonelt skjonn. Denne boken gir et tilsvar pa disse utfordringene innenfor moderne skoleledelse. Bokens to redaktorer er Marit Aas og Jan Merok Paulsen. Marit Aas er forsteamanuensis og har vært leder for rektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo siden 2009. Jan Merok Paulsen er førsteamanuensis i ledelsesfag ved Hogskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hvor han har ansvar for rektorutdanningen og interne lederutviklingsprogrammer for kommuner. Bidragsytere: -Hedvig Abrahamsen -Brit Bolken Ballangrud -Ide Katrine Birkeland -Christian Brandmo -Trond Buland -Anders Dysvik -Anne Berit Emstad -Cathrine Filstad -Tore Hillestad -Kjell B. Hjertø -Eirik J. Irgens -Bard Kuvaas -Sølvi Mausethagen -Tine Sophie Prøitz -Guri Skedsmo -Siw Skrøvset

Arkin er en ensom og engstelig gutt som alltid har følt seg annerledes. Men han er også smart og underlig talentfull i tegning. Det er åtte måneder siden han mistet moren sin, og tomrommet hun etterlot seg holder på å sluke ham hel. Men alt forandres den dagen en mystisk, gammel vaktmester på skolen etterlater en enda mer mystisk gåte til ham. Og idet han løser gåten åpner det seg en magisk verden... Arkin - Lysets vokter er en vakker portalfantasy der drømmer blir virkelige, der ensomhet og savn redder liv, og der den minste personen kan kaste den lengste skyggen! Hvis han våger! Bokserien er besettende, vakker, rørende, varm og underfundig. Ja, alle ingredienser som et ordentlig epos skal inneha! Arkin - Lysets vokter: Hemmeligheten er den første boken av fire, i serien om Arkin. H. L. Phoenix (1982) har alltid elsket å tegne, finne på historier og skape ting.  Og han påpeker at med en illustrert bokserie så kan han gjøre alle tre tingene i samme prosjekt!  Han har en utrettelig lidenskap, og det er å skape historier som inneholder magi, fantasi og episke hendelser. Og kanskje spesielt det å skape en annen verden enn den vi lever i.  «Jeg elsker kampen mellom det gode og det onde, særlig når den viktigste kampen foregår i oss selv ...» sier forfatteren H. L. Phoenix.  Sagt om Arkin - Lysets vokter: «En magisk og nydelig fortalt historie full av spenning og mysterier, og ikke minst håp. Tegneserien setter fokus på flere tema barn i dag kan oppleve, alt formidlet gjennom noen av de vakreste illustrasjonene jeg så langt har opplevd ...». Elin Brend Bjørhei - VG «Tegneserieskaper H. L. Phoenix dveler ved sorgen i stemningsfulle bilder med stor dybde.». Guri Fjeldberg - Aftenposten

Humoristisk og alvorlig roman om en familie og en autist.

Ungjenta og einebarnet Giovanna får livet snudd på hovudet den dagen ho overhøyrer far sin, som ho elskar så høgt, seie at han synest ho er stygg. Denne vesle augneblinken er starten på den første av mange oppdagingar Giovanna gjer, som får grunnmuren i den trygge heimen til å smuldre. Foreldra er ikkje dei ho trur dei er, og ho lærer på den harde måten kva det vil seie å vere vaksen. Elena Ferrante er ein av vår tids største forfattarar. Med Napoli-kvartetten gjekk ho tett på kvinners liv og vilkår i det 20. hundreåret og skildra vennskap på ein måte som manglar sidestykke i litteraturhistoria. I «Dei vaksnes løgnaktige liv» er handlinga lagd til eit middelklassemiljø i Napoli i 1990-åra. Ferrante legg opp til eit stort og tett familiedrama om oppvekst, identitet og klasse, om seksualitet, utruskap og kunsten å balansere sanning og løgn. FRÅ MELDINGAR: «Nytt mesterverk av Ferrante» Ole Jacob Hoel, Adressa «Ferrante overgår seg selv» Jon Rognlien, Dabladet «Ferrante leverer igjen» Guri Hjeltnes, VG «Ferrante har stålgrep om handverket slik at det glir lett for lesaren. Motstanden ligg i folka på sidene, ikkje i komposisjonen eller omsetjinga.» Vidar Kvalshaug, Bok365 «[Ferrante] har en helt sjelden evne til å fortelle noe menneskelig interessant i en form som suger leseren med seg som i det mest heseblesende actiondrama.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen «Magnetisk medrivende» Leif Ekle, NRK «Litterær kløkt og opprørsk glede [...] Historia er høgst levande.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Få kan som Ferrante skildre skam, fortviling, sinne og begjær - «Dei vaksnes løgnaktige liv» er stinn av dei flauaste, nedrigaste, såraste livserfaringane, og vik aldri unna å setje ord på dei.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Oppvakning av dimensjonar i Elena Ferrantes nye roman. [...] Ein kjenner att den språklege råskapen, klarleiken og ordrikdomen frå tidlegare utgjevingar.» Sofie Braut, Sta