Nesten tre tiår etter ulykka får fredelegebilistar ferda si truga av ein svart Mercedes. Den nyslåtte 18-åringen Lovall, som enno er for ung til ikkje å forstå seg på ting, set seg føre å finne ut kven, eller kva, som sit bak rattet i den ulykkessvangre bilen. Med denne inderlege, essayistiske, jamvel gotiske romanen bryt Gunstein Bakke nye vegar til våre førestellingar både om kva biltrafikken eigentleg er og gjer med oss, og om kva ein roman kan vere. Han syner korleis vi er råka like mykje av trafikk som av kjærleik og, i farta, av sjølve språket.

Mørker mørke mørkt krystallar frå 1994 blir av mange rekna som ei av dei viktigaste bøkene i Ann Jäderlunds forfattarskap. Ho kom midt i ein serie av bøker som utmerkjer seg ved tilsynelatande strenge ytre former. Den trokeiske rytmen ber alt som blir sagt gjennom heile boka, og gestaltar tydeleg tid og rom, steg og nærvær. Denne karakteristiske rytmen er blitt brukt av Jäderlund seinare i forfattarskapen i ulike former. Boka er ordna som ein gang gjennom årstidene, frå ein vinter til den neste, der mellom anna tre, lauv, vatn, geit, fugl og menneske blir skildra og omskrivne i seriar, der små endringar i perspektiv og stadige gjenkomstar utvidar både tida og rommet. Gjendikta av Gunstein Bakke og Gunnar Wærness.

Surrealistisk klassikar. «Ein av dei mest originale, gledelege og visjonære romanane i det 20. hundreåret», har den britiske forfattaren Ali Smith uttalt om Leonora Carringtons meisterverk «The Hearing Trumpet» frå 1974. Romanen byrjar med at 92-årige Marian Leatherby blir tvinga på pleieheim av sonen og svigerdottera. Her blir ho dradd inn i ein labyrint av underlege og etter kvart livsfarlege hendingar. På veggen i matsalen heng eit måleri av ei mystisk abbedisse, som blunkar til henne. Når Marian får tak i ei bok om abbedissa sitt liv, blir vi med fleire hundre år tilbake i tid til eit oppdrag for å bringe den heilage gralen attende til sin rettmessige eigar, gudinna Venus. «Høyreluren» er ei vilt fabulerande, humoristisk og satirisk forteljing, eit sprudlande, feministisk manifest og ein kommentar til det mannsdominerte samfunnet si rovdrift på naturen. Boka er omsett frå engelsk av Gunstein Bakke. Susanne Christensen har skrive eit etterord. «Denne boka er så inspirerande [...] Eg elskar fridomen og humoren i boka og at ho skaper sine eigne lover.» - Björk «Denne vesle boka gjorde eit kraftfullt inntrykk på meg.» - Olga Tokarczuk

Moskva 1860. Groruddalen 1979. Mexico 2013. Julia Pastrana -- «apekvinnen», «bjørnekvinnen» -- ble født i 1834 i Sinaloa, Mexico, med en lidelse som medførte forstørret kjeveparti og ekstrem behåring. Fordi hun øyeblikkelig ble en sensasjon, tok delstatsguvernøren henne inn i sin husholdning, og siden ble hun en del av den voksende industrien knyttet til «freak shows». En amerikansk impresario, Theodore Lent, giftet seg med henne og lot henne opptre for betalende publikum verden rundt. I 1860 er ekteparet kommet til Moskva. Julia skal snart føde, men kan fortsatt oppleves daglig på sirkus Salomanskij, for folks nysgjerrighet når stadig nye høyder: Vil avkommet være runnet av ham -- et menneske -- eller av henne, hun som ingen riktig vet hva er? Mot slutten av 1970-årene har en lettere forhutlet type bosatt seg i en rønne inne på ei søppelfylling i Groruddalen. På en av sine vandringer kommer han over en utstoppet kvinnekropp som han husker fra noen år tilbake, da hun var en attraksjon på Lunds tivoli. Han tar henne med hjem og bruker henne som samtalepartner. Journalisten Kira reiser til Sinaloa i forbindelse med overleveringen av Julia Pastranas levninger til den meksikanske stat i 2013. Også Kira er havende, med et mørkets avkom; et resultat av en overfallsvoldtekt. Kira har trosset omgivelsenes forventninger og vil bære barnet frem, en avgjørelse som forvandler reisen til Julias hjemtrakter til noe langt mer enn et oppdrag. «Havende» er en fabulerende, klinisk og øm roman om fødsel og død, overskridelse og abnormitet, fortalt gjennom historien til tre individer som av ulike årsaker har havnet på utsiden av sin tid.

"Verden var full av ansikter, ikke minst fordi en del av dem hun så omkring seg, ikke utelukkende var seg selv, men gikk og bar på andre ansikter, latente eller i full blomst, enten det gjaldt gamle foreldre som lå eller hadde ligget på sykehjemmet, barnet de selv en gang hadde vært, eller i noen ungdommers tilfelle, foreldre på hennes egen alder, folk hun hadde kjent siden skoletiden. De var overalt, mange av dem, en sverm eller en sky, for de gikk igjen i hverandre, lot seg aldri viske ut. " Det er sensommeren 2019, noen måneder før Aust-Agder fylke med et pennestrøk opphører å eksistere. I utkanten av Arendal skal den tidligere birøkteren og bonden Mikkel Ro i en hel uke dele hus med sitt barnebarn Melissa mens moren hennes er på kurs i skjønnhetspleie. Samtidig er en ny jente i ferd med å innta nabohuset. Mikkel har spredt sine gener etter beste evne og har seks og et halvt barn. Det halve barnet er Rancine, som hele sitt liv har fått erfare at språk ikke bare er makt, men også vold, og som klorer seg fast i en stilling som pleieassistent ved et sykehjem i de indre bygdene. "Austalgi" er en roman om nye og utdøende livsformer i et fylke som ikke gjorde så mye ut av seg mens det fantes, men som her får sin svanesang i en sanselig og overraskende språkdrakt.

" "De tørre trærne ligner luftveier. Elde i treverk arter seg som porøsitet. Iblant kan en løfte dem rett fra rot og bære dem, lette som mannekenger." " " "Noe tretypisk finnes som har med spredning å gjøre, utbredelse i luft, klamring i jord. Den disiplinerte optimeringen. Trærne spenner seg og vrir og holder. De strekker seg og løfter et plan, en vifte, oppretter seg selv som en transportåre mellom himmel og jord. Treets formidlingspraksis er enestående: en hals som synger og svelger i begge ender." " Gunstein Bakke (f. 1968) debuterte i 2000 med romanen Kontoret, og i 2005 kom romanen Den indre olding. Bakkes tredje roman, Maud og Aud. Ein roman om trafikk (2011) fikk strålende kritikker, og ble nominert til Brageprisen, P2-lytternes romanpris, årets beste nynorskbok i avisa Dag og Tid og Sørlandets litteraturpris. i 2012 kom forfatterens første diktsamling, Murskueteknikkane, ut og nå altså også, i anledning Møllebyen Litteraturfestival, Bok av tre, som er et bestillingsverk. Bakke har også gjendiktet verk av Juliana Spahr, Mahmoud Darwish og Willy Kyrklund.

I Iliadens tredje song ser Helena ned på kampane frå Trojas bymur, og må peike ut dei greske krigarane. Denne scena har sidan blitt omtala som murskuet, og i dramaet inneber eit murskue at eit eller fleire vitne fortel om kva som går føre seg utanfor scena. Slik skriv desse dikta seg ut av det kjende, ut av det overbelyste og inn mot det som beveger seg i skuggane av det vi er vande med å sjå etter. Denne rike og komplekse samlinga er Gunstein Bakkes første. Dikta kretsar mellom anna rundt ein fars dødsleie og historia til det tidlegare sanatoriet Landeskogen, og opnar ei verd av minne frå ulike stader og tider.

I hjørnet står faxmaskinen med en munn som overgår Mona Lisas. Telefonen på skrivebordet kan når som helst bryte ut i lyd. Døren til korridoren er aldri helt igjen, heller aldri vidåpen. Iblant kommer forskere til syne i åpningen, og det skjer at de kommer inn på kontoret, der jeg-fortelleren fyller en sekretærfunksjon. Han innretter seg stort sett etter begivenhetene, men arbeidsmoralen hans kan nok likevel fortone seg tvilsom. Daglig leder er utilpass med lokalene, sier rett ut at det er på tide med nye. Dette synet deles ikke av fortelleren. Han gjør seg sine tanker, og omgivelsene blir et springbrett for assosiasjoner og refleksjonsmønstre hvor andre deler av hans liv begynner å tre frem. Etter hvert som arbeidstiden tar slutt og han beveger seg ut av kontoret, begynner et annet arbeid. Da aner man at kontoret er en kontrollerbar sone i et liv der risikoen er høy, men hvor det likevel ikke er noe alternativ å sky den. Debutanten Gunstein Bakkes (f. 1968) roman Kontoret er en subtil studie i et sinn på bristepunktet, utført med en usedvanlig sikker beherskelse av så vel språklige som kompositoriske virkemidler.

«Pusten strekker sin arm inn i brystet, to never åpner og lukker seg. Og der på gulvet ligger et barn og holder den.Som en kopp. Som ikke må sprekke. Se, det er et øre. Hør, det blør.» Alt springer ut av hånden. Den gror opp av albuen som et tre, med fingrene viftende, krafsende, gripende ut mot verden. Hånden setter et avtrykk i våt leire, den finner en penn og lar verden begynne i et ord: «hånd». «Håndbok» er en overraskende og mangfoldig samling som løfter det nære og kjente over i noe underlig, komplekst og storartet.

Original roman fra kritikerroste Gunstein Bakke .I dag så jeg Mollak i byen, men dette skal du få slippe å høre, du som ennå ikke er kommet hjem fra de døde.. Slik åpner Den indre olding, en norsk dødebok som også er en refleksjon og spekulasjon over det å skape. Et søskenpar har flyttet sammen på landet i et hus hvor mange har levd før, men hvor ikke alle er borte. Hun, Regine, er maler og medium, mens han, Matthias, har hoppet av fra bylivet og bedriver en slags eksperimentell gammelmodighet. Så en dag kommer Mollak tilbake, mannen som en gang førte Regine inn i spiritismen og siden skadet henne stygt. Hva vil han nå? Og hvordan stiller den indre olding seg til hevn? Dette er en original historie om offer, om søskenskap og spøkelser. Om å vente frem livet og hente frem de døde. Den er skrevet i en rytmisk og mettet, tidvis selvunderminerende prosa med en helt egen humor.

Festivalen Lyse Netter avholdes for første gang på Alby, Jeløya i Moss 8.-10. juni. Til anledningen har vi satt sammen en antologi med nyskrevne og nyoversatte dikt, prosa og billedkunst som lanseres lørdag 9. juni. Årets bidragsytere: Sindre Andersen, Gunstein Bakke, Hans Petter Blad, Brødet & Eselet, Andreas Vermehren Holm (DK), Silvana Imam (S), Monica Isakstuen, Victoria Kielland, Anna Kleiva, Roskva Koritzinsky, Casper Andre Lugg, Stinne Storm (DK), Torgrim Wahl Sund og Monica Aasprong.

Eit hovudverk i nyare skandinavisk romankunst! «Eg skriv til dykk frå ei anna verd.» Med desse orda opnar Andrzej Tichy sin mest ambisiøse roman hittil. Omgrepet kairos er, i antikkens tidsoppfatning, ein kriseaugneblink, eit kritisk punkt mellom to hendingar, i motsetnad til kronos, den lineære tida. Tichy utforskar kritiske punkt i historia til det 20. og 21. hundreåret. Romanen er ein kollasj av skjebnar, stemmer og bilete som går på tvers av den lineære tida; gjennom sitatmosaikk og skiftande forteljarspor undersøkjer han krisa og valden, opprøret og avmakta, håpet og fortvilinga, utopien og dystopien. I Kairos' vev av stemmer og bilete gnissar både 1900-talet, samtida og framtida mot kvarandre: 30-talsdepresjonen, Peter Weiss' møte med Karin Boye, Bernward Vesper og 68-rørsla, den arabiske våren og ein Jeanne d'Arc-skikkelse som rører seg mellom ulike stader. Kairos er ein treffande sivilisasjonskritikk som verkar eksplosiv og utfordrande. Omsett av Gunstein Bakke.

Poesien til CD Wright er mørk, sexy og lada. Den har ein fot i det narrative, og ofte kan vi ane eit forløp, skimte ein situasjon - men like fort kan vi miste fotfestet og til dømes undre på kvar "ho" og "han" eigentleg befinn seg. Dette er dikt som borer seg djupt ned i eksistensen til eit plan der vald og erotikk ikkje enkelt lèt seg skilje, og der mytologi kan oppstå. For første gong på norsk. Gjendikta av Gunstein Bakke.

Vakker barndomsskildring i latinamerikansk perle Norsk-argentinske Norah Lange høyrer til blant pionerane i den latinamerikanske litteraturen, og var ei av svært få kvinner knytt til den argentinske avantgarden på 1920- og 30-talet. Notatbok frå ein barndom kom ut for første gong i 1937, og er blitt kalla ei av dei vakraste, mest lysande barndomsskildringane i den latinamerikanske litteraturen. Norah Lange samlar her sine stillferdige barndomsminne som med sin sterke visualitet får preg av eit fotoalbum. Ho gir oss nære og klare bilete av Norah og søstrene hennar, av nabolaga i Mendoza og Buenos Aires, og av dei mange karakterane og rituala som prega barndommen deira. Bokas små kapittel blir til stemningsfulle og poetiske miniatyrportrett av både personar og stader. Frå spansk ved Gunstein Bakke.

Eit stadig foranderleg bygg. Den svenske poeten Björner Torsson har gjennom 50 år stått støtt på ein plass heilt for seg sjølv. Med dobbeltutgivinga av samlingane «I skuggen av ein hare» (2001) og «Hüzun eller Den samanleggberre nasen» (2012) blir han utgitt på norsk for første gong. Torssons dikt er i stadig rørsle, med høg energi og ein heilt eigen logikk og sans for absurditetar og det skapande potensialet i språket. Dei er leikande, opprørske og burleske samstundes som det ofte finst ein tydeleg understraum av melankoli og sorg i dei. Å lese den arkitektutdanna Björner Torsson kan vere som å vere inne i eit bygg av Hans Escher («men dette går då ikkje an!»), før ein i neste augneblink snarare må tenke på Kurt Schwitters' Merzbau. Vi ser nærmast dikt bli til framfor nasen på oss: først presist oppbygde gjennom sterk sanselegdom, innfall og uventa bilde - i neste augneblink rivne ned eller korrigerte gjennom avbrot og distraksjonar. Dei skal alltid vidare. Til saman utgjer dei eit byggverk som, nettopp fordi det nektar å stivne i ei form, står støtt på ein plass heilt for seg sjølv. Gjendikta frå svensk av Gunstein Bakke. Etterord ved poeten Dan Gustavsson.

Den 21. juli vart det samla inn pengar på AUFs sommarleir på Utøya til støtte for deisvoltramma i Somalia. Dagen etter vart Noreg forandra, men svolten forandra seg ikkje. Denne utgjevinga er eit dugnadsarbeid for åminnast og vidareføre engasjementet til dei som vart myrda. Overskotet av salet går via RØDE KORS til akutt og langsiktig naudhjelpsarbeid på Afrikas Horn. Tekstane er nesten utan unntak skrivne i august 2011, på kort avstand frå terrorens gru. Deltakarar: Kristine Næss | Paal-Helge Haugen | Kjersti Bronken Senderud | Pedro Carmona-Alvarez | Einar Økland | Wael Philip Gallab | Mette Karlsvik | Dag Skogheim | Jon Fosse | Heidi Marie Kriznik | Thomas J.R. Marthinsen | Monica Aasprong | Jon Michelet | Eldrid Lunden | Ann Jäderlund | Karl Ove Knausgård | Terje Dragseth | Lars R. Engebretsen | Beate Grimsrud | Aasne Linnestå | Nils Henrik Smith | Elyas Poorgholam | Jan Roar Leikvoll | Gunnar Wærness | Gunstein Bakke (red.) | Eirik Ingebrigtsen (red.)

«Arabisk apokalypse» regnes som Etel Adnans litterære hovedverk og ble skrevet i 1976, som en reaksjon på den begynnende borgerkrigen i Libanon. Boka utkom på fransk i 1980, og på engelsk i Adnans egen gjendiktning ni år senere, rett før den femten år lange borgerkrigen kom til en ende. Sola spiller en sentral rolle i diktene og antar tidvis antropomorfe trekk. Her møter vi ikke bare ord. Symboler, tall og kalligrafiske tegn peker på språkets grenser og begrensninger, men åpner også opp nye rom for forståelse. Man kunne si at den stakkato rytmen, bruddene og det fragmentariske uttrykket gir form til krigens og katastrofens indre systemer. Sola i Arabisk apokalypse skifter imidlertid stadig farge, posisjon og rolle, alt ettersom hvem som observerer, fra hvilken posisjon. Gjendiktet fra fransk av Ida M. Andenæs og Gunstein Bakke Etterord ved Ida M. Andenæs Design: Eller med a

Vagant er et tidsskrift for litteratur, kunst, film, ideer og samtidsdebatt, og utgir fire omfangsrike numre i året. Ambisjonen er å koble litteraturen, kunsten og leserne på samtidens akutte spørsmål. I tillegg til papirutgaven oppdateres derfor nettsidene hyppig med blogginnlegg og andre aktuelle tekster. Bidragsytere: Stig Larsson | Stig Sæterbakken | Elfride Jelinek | Ingvild H. Rishøi | Øystein Vidnes | Jeppe Brixvold | Eivind Buene | Gunstein Bakke | Cathrine Grøndahl | Trude Kleven | Anders Karlin | Louise Billgert | Ingvild Krogvig | Kjartan Slettemark | Morten Claussen | Bas Jan Ader | Audun Vinger | Rune Lykkeberg | Cornelius Jakhelln | Therese Tungen

Den 16. juli fyller Dag Solstad 80 år. I den anledning har Forlaget Oktober invitert til et festskrift med bidrag fra forfatterkollegaer. 50 år er gått siden forrige festskrift, som ble laget til Dag Solstads 30-årsdag i 1971. Bidragsyterne i denne nye boken er: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Espen Haavardsholm, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jon Fosse, Gunstein Bakke, Maria Navarro Skaranger, Per Petterson, Edvard Hoem, Tove Nilsen, Alf van der Hagen, Hanne Ørstavik, Rune Christiansen, Trude Marstein, Marit Tusvik, Espen Søbye, Terje Holtet Larsen, Hans Petter Blad, Einar Økland og Jan Erik Vold.