For første gang på over tretti år foreligger et nyskrevet norsk oversiktsverk om religion og mytologi i vikingtiden, eller norrøn tid. Forfatter er religionshistoriker Gro Steinsland, vår fremste forsker innen norrøn religion. Her kan man lese om hedendommens guder, gudinner og andre mytiske skikkelser, og om vikingtidens verdensbilde, om forholdet mellom religion og samfunn i det førkristne Norden, om herskermaktens mytologi og ritualer. Og ikke minst kan man lese om det forfatteren kaller hellige handlinger: om hvordan religionen faktisk ble utøvet, om riter og kultus. Her står offertradisjonene rundt blotet og den særlige formen for kultpraksis (eller magi) som kalles seid sentralt. Boka gir også en kort forskningshistorie og en oversikt over hvilke kilder man har å forholde seg til på området. Fremstillingen er basert på de nyeste forskningsresultatene og trekker veksler på en rekke fagfelt som beskjeftiger seg med vikingtiden. Boka er gjennomillustrert i farger og kan leses sammenhengende eller brukes som oppslagsverk.

På siste del av 900-tallet ble den tradisjonelle norrøne religionen, hedendommen, utfordret av kristendommen her i Norge. Dette er en bok om det religionsskiftet som fulgte og om den rollen den sakrale, eller hellige, kongen spilte i dette skiftet. Religionshistoriker Gro Steinsland utforsker hva som egentlig foregikk da folk i Norden la den gamle åsatrua bak seg og ble kristne. Religionshistorisk er hedendom og kristendom grunnforskjellige som typer. Gjennom analyser av litterære kilder og gjenstandsmateriale prøver forfatteren å komme nærmere en forklaring på hvordan skiftet fra hedensk tro og kultus til kristen religion egentlig kunne foregå. Boken viser at forestillingene om den hellige kongen utgjør et tangeringspunkt, eller en form for "tankebro", mellom hedendom og kristendom. Tradisjoner, ideer og kultus rundt den sakrale kongen var det som til syvende og sist førte nordboerne fra hedensk vikingtid til kristen middelalder. På denne måten blir boken også en religionshistorisk mentalitetshistorie, der forfatteren nærmer seg religion som ideologi og mentalitet, som kulturens verdens- og livsforklaring, uttrykt i fortellinger, myter, symboler og ritualer. Det er for øvrig lagt vekt på å plassere religionsskiftet og herskermakten i Norge innenfor en bred kontekst og perspektivet er utpreget tverrfaglig. Nærlesning av tekster, for eksempel fra Snorres Heimskringla, har også fått bred plass i fremstillingen.

Fra krigerske vikinghøvdinger til milde martyrkonger. Fra blot til helgenkult og fra Dovrefjell til Nidarosdomen. Hva kan våre fargerike myter og legender fra vikingtiden og middelalderen fortelle oss om de store forvandlingene i tiden? Kristendommen avløste hedendommen, og samfunnet vårt endret seg dramatisk. Der mange guder og mange høvdinger hadde styrt, overtok den eneste rette Gud og med ham én konge, som samlet landet og innførte en sterk stat. Mytene og fortellingene fra denne tiden speiler ikke bare endringene, de er aktivt med på å skape dem. Det viser denne boka som er en vandring i det norrøne og det middelalderske myteuniverset. Kjente og kjære myter gjenfortelles og vi ser på myter som bekrefter samfunnet slik det er, men også på de spennende mot-mytene, som gjør opprør med det bestående og kanskje innevarsler en ny tid. Gro Steinsland er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved CAS, Senter forgrunnforskning (CAS). Hun er vår fremste forsker innen norrøn religion og mytologi og har både vikingtid og middelalder som spesiale.

I Den eldre Edda blir dei norrøne gudane og heltane skildra i knappe og ofte gåtefulle vers. Mellom dei mest kjende gudekvada finn vi Håvamål, Voluspå, Skirnesmål, Balders draumar og Trymskvida. I kjempekvada får vi høyre om Nivlungane og Sigurd Fåvnesbane. Den yngre Edda vart skriven kring 1220, og Snorre har gjort levande mytar og namn som Odin, Tor, Midgardsormen, Brage, Frøya, Ragnarok og Helheim.

Bli med på en vandring i de gamle farene langs Kongeveien og Pilegrimsleden over Dovrefjell, sammen med en av Norges ledende historikere. Underveis finner spor etter jegere, pilegrimer og konger, bønder og diktere og talløse andre. Forfatteren henter fram mytene og fortellingene som er knyttet til sporene av mennesker i fjellet, og undersøker hva de kan bety. På Dovrefjell skal urtidskongen Nor ha samlet landet og gjort det til Norge. Her ble Harald Hårfagre oppfostret i en grotte, og her møtte han kvinnen i fjellet. I tekst og bilder er denne boken en storartet framstilling av et område som går som en rød tråd gjennom hele norgeshistorien. Om forfatteren: Gro Steinsland er vår fremste forsker innen norrøn religion og mytologi og har både vikingtid og middelalder som spesiale. Hun har utgitt bl.a. Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi (1991), Eros og død i norrøne myter (1997), Voluspå (1999), Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder (2000), Norrøn religion. Myter, riter, samfunn (2005) og Mytene som skapte Norge. Myter og makt vikingtid til middelalder (2012). Sagt om boken: "En gjennomillustrert og velskrevet bok i nasjonsbyggingens tjeneste." Jan-Erik Ebbestad Hansen, Aftenposten "Dovrefjell i tusen år er eit imponerande verk. Forfattaren maktar på meisterleg vis å syna oss korleis Dovrefjell har vore eit fellesskapssymbol i over tusen år. Framstillinga er rik på detaljar, men forfattaren misser aldri det store overblikket. Ho lukkast også i å fletta det lokale saman med det nasjonale, og slik sett blir boka både lokalsoge og noregssoge." Terje Larsen, Dag og Tid "Storverk: Framifrå om korleis historia om det norske folk er vikla inn i mytestoff. ... ei særs interessant bok, ei bok som fortel ei for meg ukjent noregshistorie." Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen Bokmagasinet "Dette er en uvurdelig bok. Den er utstyrt med et vell av flotte fotografier." Kjell Moe, Kulturspeilet

Fornnordisk religion är ett grundligt översiktsverk om nordisk religion och mytologi under vikingatiden. Här behandlas bland mycket annat den förkristna mytologiska föreställningsvärlden med dess skapelse- och undergångsmyter samt de vanligaste gestalterna i den nordiska gudakretsen och andra ofta förekommande mytiska figurer. Hur var förhållandet mellan religion och samhälle under nordisk forntid? Hur starkt var den härskande maktens ritualer knutna till det religiösa livet? Gro Steinsland svarar på dessa frågor och ger läsaren därmed ett nytt spännande perspektiv på tiden för övergången mellan fornnordisk religion och kristendom. Fornnordisk religion ger också en kort översikt över forskningshistoria i ämnet, bland annat behandlas hur man förhåller sig till källkritiska problem. Steinslands framställning ger en modern, bred och mångsidig bild av vikingatiden eftersom den utgår från källor även utanför traditionell religionshistoria, bland annat läggs stor vikt vid arkeologiska och filologiska fynd. Översättning Malin Ericson

I denne doktoravhandlingen tematiseres fenomenet "hellig bryllup", slik det ble praktisert før kristendommen, i norrøn tid.

Boka tek lesaren med til eit utval heilagstader, frå kyrkjeruinane i Gamlebyen i Oslo og Søsterkyrkjene på Hadeland i sør til fallossteinen på Dønna og helleristningsfeltet i Alta i nord; dei ulike kyrkjebygga, bautasteinane, gravhaugane og helleristningane markerer kultus, tru og historie. I dag er det slike heilagstader ein ofte oppsøkjer på reise i vårt eige land, og her får du bakgrunnshistoria for kvifor nettopp desse stadene har blitt så viktige for vår historie og kultur. Med litteraturliste.

This book analyses the Nordic pre-Christian ideology of rulership, and its confrontation with, survival into and adaptation to the European Christian ideals during the transition from the Viking to the Middle Ages from the ninth to the thirteenth century.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Utgangspunktet er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det at barnehagelæreren undrer seg sammen med barna, at barnehagelæreren og barna stiller spørsmål til hverandre, diskuterer og argumenterer, er et viktig grunnlag for matematikklæring i barnehagen. I denne reviderte utgaven er det flere nye konkrete forslag til matematikkaktiviteter. Aktivitetene er prøvd ut i praksis med studenter, barn og personale ved barnehager. Det er repetisjonsoppgaver, undringsoppgaver og eksempler fra eksamensoppgaver etter hvert kapittel. Matematikk for barnehagelærere, 3. utgave, er vesentlig omarbeidet for å imøtekomme de endringer som er skjedd både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagens virksomhet. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Etter råd fra mange studenter inneholder denne utgaven en fasit til utvalgte oppgaver.

Boken gir en grunnleggende innsikt i det politiske systemet og i institusjoner som er knyttet til demokrati og valg på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Organiseringen danner rammer som profesjonsutøverne jobber innenfor. Boka tar opp spørsmål knyttet til profesjonsutøvernes handlingsrom på sosial- og velferdsfaglige områder. Forfatterne diskuterer maktutøvelse og sentrale endringsprosesser, som økt brukerinvolvering og profesjonsutøvernes forhold til offentligheten gjennom media. I denne fjerde utgaven finner du et nytt kapittel om samhandling i forvaltningen, med vekt på den vanskelige avveiingen mellom profesjonenes spesialisering og kravet om samordning av innsats omkring tiltak og den enkelte bruker. Hele boka er oppdatert og aktualisert med ny litteratur, nye forskningsresultater og nytt tallmateriale. Boka er en innføring i stats- og kommunalkunnskap og retter seg spesielt mot studenter i sosialfagutdanningene (sosialt arbeid og barnevern) og i velferdsstudiene. De tre forfatterne har alle erfaring fra å undervise på relevante utdanninger.