Hvordan er de norske regionene tilpasset det 21. århundres utfordringer? Vil dagens regioner være i stand til å møte fremtidige utfordringer som klimaendringer og migrasjon? Vil globalisering og internasjonal konkurranse viske ut eller framheve regionale økonomiske fortrinn og ulemper? Vil fraflytting fra distriktene, urbanisering og økt mobilitet viske ut gamle identifikasjonsmønstre? Vil det være plass og behov for regional forvaltning med folkevalgt styring - et samordnende nivå mellom det nasjonale og det lokale? Spørsmål om regionalisering og regionenes rolle reiser en viktig debatt om hvordan vi skal ordne oss i hverdagsliv, næringsliv og politikk i årene framover. Samtidig er det usikkert hvor stort handlingsrommet blir, siden drivkreftene bak regionenes utvikling noen ganger kan virke ustoppelige og upåvirkelige. Regionale utviklingsprosesser kan engasjere næringsliv, politikere og sivilsamfunn til å dra sammen mot en felles visjon, men flyttemønstre og internasjonale konjunkturer kan ofte stikke kjepper i hjulene. Fylkeskommunen har flere tiårs historie som folkevalgt regional myndighet, men forsøkene på reform nylig rant i stor grad ut i sanden. Mange mener at identitetsbygging og "branding" er viktig, både for å skape vekst og tilflytting og for å styrke oppslutningen om det folkevalgte nivået. Men identiteter krysser ofte regionale grenser, og kan ha opphav i historiske trender det ikke er lett å gå på tvers av. Denne boka forsøker å se disse problemstillingene i sammenheng. Den retter et faglig søkelys på regionene som næringsmessige, økonomiske og identitetsmessige regioner, og forsøker å knytte ulike innfallsvinkler sammen til et bilde av den regionale utviklingen i årene fremover. Gro Sandkjær Hanssen, Jan Erling Klausen og Ove Langeland er forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Demokratiske byrom undersøker sammenhengene mellom fysiske byrom og et velfungerende demokrati. Hvilke egenskaper gjør offentlige byrom mer eller mindre «demokratiske», og hva betyr dette for byutviklingsstrategier og planlegging? Byrommene har alltid vært «demokratisk viktige». De har vært steder hvor det politiske liv har utfoldet seg - gjennom taler, meningsutveksling, demonstrasjoner, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media, i virtuelle offentlige og «halvoffentlige» rom, mener mange at det fysiske offentlige rommet har en helt spesiell viktighet for demokratiets helse og fortjener økt oppmerksomhet. Utviklingen av medborgerskap krever at vi utvikler toleranse og aksept for annerledestenkende, og byrommene har derfor en viktig funksjon for å skape samhørighet og inkludering i dagens bysamfunn. Kompakt byutvikling er sett på som den ideale modellen for bærekraftig byutvikling. Kritikere har påpekt at økt fortetting setter eksisterende byrom under press. Norske planmyndigheter, private utbyggere, urbanister av ulikt slag og byene selv har derfor blitt mer opptatt av byromskvaliteter som premiss for byutvikling. I denne boka drøftes byromsstrategiene og planleggingen, kvalitetene ved og bruken av byrom i et demokratisk perspektiv. Boka bidrar med ny kunnskap om hvordan demokratiske kvaliteter vektlegges i utviklingen av offentlige byrom, og hvordan styringen og bruken av byrommene skjer. Bokens redaktører er Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein. Øvrige bidragsytere er Jonny Aspen, Sverre Bjerkeset, Marina Hiller Fosshaugen, Siv Ruud Grønningen, Inger Marie Lid, Stian Lied, Don Mitchell, Melissa Murphy, Ingvild Mæhle, Hanna Thuestad, Inger-Lise Saglie og Beata Sirowy.

Boken gir en grunnleggende innsikt i det politiske systemet og i institusjoner som er knyttet til demokrati og valg på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Organiseringen danner rammer som profesjonsutøverne jobber innenfor. Boka tar opp spørsmål knyttet til profesjonsutøvernes handlingsrom på sosial- og velferdsfaglige områder. Forfatterne diskuterer maktutøvelse og sentrale endringsprosesser, som økt brukerinvolvering og profesjonsutøvernes forhold til offentligheten gjennom media. I denne fjerde utgaven finner du et nytt kapittel om samhandling i forvaltningen, med vekt på den vanskelige avveiingen mellom profesjonenes spesialisering og kravet om samordning av innsats omkring tiltak og den enkelte bruker. Hele boka er oppdatert og aktualisert med ny litteratur, nye forskningsresultater og nytt tallmateriale. Boka er en innføring i stats- og kommunalkunnskap og retter seg spesielt mot studenter i sosialfagutdanningene (sosialt arbeid og barnevern) og i velferdsstudiene. De tre forfatterne har alle erfaring fra å undervise på relevante utdanninger.

Nesten ikke brukt, 4.utg.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Utgangspunktet er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det at barnehagelæreren undrer seg sammen med barna, at barnehagelæreren og barna stiller spørsmål til hverandre, diskuterer og argumenterer, er et viktig grunnlag for matematikklæring i barnehagen. I denne reviderte utgaven er det flere nye konkrete forslag til matematikkaktiviteter. Aktivitetene er prøvd ut i praksis med studenter, barn og personale ved barnehager. Det er repetisjonsoppgaver, undringsoppgaver og eksempler fra eksamensoppgaver etter hvert kapittel. Matematikk for barnehagelærere, 3. utgave, er vesentlig omarbeidet for å imøtekomme de endringer som er skjedd både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagens virksomhet. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Etter råd fra mange studenter inneholder denne utgaven en fasit til utvalgte oppgaver.